Attføring

[Gjest Anonymous]

Har søkt yrkesrett attføring pga depresjon og angst; som ble utløst av situasjoner på jobb..

Noen som har fått attføring på samme grunnlag?

[Gjest Anonymous]

Nei, men jeg skal kanskje få (håper jeg). På samme grunnlag. Går til psykiater nå.

Følger litt med på denne tråden jeg.

[Gjest Gjesta]

Nei, men jeg kjenner noen som har det. Jeg synes ikke det er gods nok grunn til attføring. Da må angsten være stor iallefall.

[Gjest Anonymous]

Nei' date=' men jeg kjenner noen som har det. Jeg synes ikke det er gods nok grunn til attføring. Da må angsten være stor iallefall.[/quote']

hvor stor da?

[Gjest Gjesta]

Den bør være så stor at den hindrer vedkommende i å føre et normalt liv. Jeg må innrømme at jeg er litt irritert på alle som skal attføring og studere i flere år når de egentlig ikke har så mye mere plager enn resten av oss. Jeg ar også hatt angst og alt det der, men jeg må slite med studielånet, så jeg irriterer meg over alle som skal ha attrføring for ditt og datt!!

[lillesky]

Jeg har fått innvilget yrkesrettet attføring pga. depresjon (sammenheng med jobb bl.a).

Jeg ville MYE heller vært FRISK og med studielån. Men nå som situasjonen er så jævli som den e, så tar jeg i mot den støtten jeg kan få (medisin, psykolog, YA).

Kan hende det er for lett å få attføring, det vet jeg ikke noe om, men det er ikke bare bare å gå igjennom det heller. For å få YA må du utlevere deg til flere personer underveis og sloss med sykdommen.

Jeg vet ikke mye om angst, men depresjon vet jeg hva er! Og det er ikke noe moro i det hele tatt å være 25 år og uten livsmot!

Lykke til, Gjest!

[lillesky]

Apropos YA, så vet jeg om ei som fikk det pga. allergi (frisør). Hun gikk først på skuespillerskole (!!), og etter den utdanninga lurte hun på om hun heller skulle bli politi! DET synes jeg blir feil.

[Gjest Anonymous]

Hvordan har det seg at du får YA til studier når du er under 26 år? (26-årsregelen).

[lillesky]

Hvordan har det seg at du får YA til studier når du er under 26 år? (26-årsregelen).

Jeg må vente et år før jeg kan begynne på utdannelse.

[Gjest gjesten]

Hvordan har det seg at du får YA til studier når du er under 26 år? (26-årsregelen).

Det er jo en del regler, men også unntak. Hver person vurderes individuelt. ....- men min erfaring er at de fleste ikke får yrkesrettet attføring før fylte 26. Pga at dersom du er under 26

er du i en normal utdanningssituasjon

Synes ikke alle reglene er så logiske. Jeg mener; regler må vi ha, må jo ikke være sånn at hvem som helst kan smette gjennom systemet. Men det er så mange som jeg kjenner over 50, og disse har blitt tilbydd attføring.

Jeg fikk beskjed om at dersom jeg hadde hatt en "tung " psykisk sykdom, så hadde jeg fått yrkesrettet attføring før fylte 26. Men nå har jeg jo bare en fysisk sykdom så da må jeg nok smøre meg med tolmodighetspenselen.

Synes det er vanskelig å bare. Jeg har ikke mulighet til å jobbe eller studere slik jeg er fysisk. Det er ikke bare bare å hoppe på et studie dersom man er syk ved studiestart. Man risikerer kanskje å sitte igjen med masse gjeld og ingen utdanning... og en ikke så veldig glad lånekassen på nakken. Men spurte trygdekontoret rett ut om det var best at de betalte meg (for jeg har jo rett på rehabutbet) å så kunne jeg gjøre no nyttig i mens. Eller om de satte mest pris på at jeg lå hjemme under dyne.... de valgte logisk nok det siste :o

Så til trådstarteren: Prøve å sjekke ut hva du har karv på. Ta gjerne en snakke med aetat/trygdekontor og lege. Husk at det bare er du selv som kan kjenne på hvordan du har det

Og helt enig... ville heller være frisk med gjeld...

Ja jeg er villig å betale ganske mye, det skal være sikkert....

[lillesky]

gjesten: fikk du begynne på utdanning med en gang?

For meg er det egentlig ok å vente et år, pga. sykdommen min, slik at jeg er bedre rustet når jeg skal begynne på utdanning.

[Gjest Anonymous]

Den bør være så stor at den hindrer vedkommende i å føre et normalt liv. Jeg må innrømme at jeg er litt irritert på alle som skal attføring og studere i flere år når de egentlig ikke har så mye mere plager enn resten av oss. Jeg ar også hatt angst og alt det der, men jeg må slite med studielånet, så jeg irriterer meg over alle som skal ha attrføring for ditt og datt!!

Men, du kan da ikke vite hvor hardt rammet andre er av angst..

Dette er da ikke noe man prater om til alt og alle.

Vil tippe de fleste av mine venninner tror jeg er kjempe glad med mye livsmot. Og det er jo ofte sånn folk ser en utad. Slike ting er jo vanskelig å prate om.

Så, du kan jo virkelig ikke mene at de fleste ikke har det noe værre enn dere andre...

[Gjest tr.starteren]

Den bør være så stor at den hindrer vedkommende i å føre et normalt liv. Jeg må innrømme at jeg er litt irritert på alle som skal attføring og studere i flere år når de egentlig ikke har så mye mere plager enn resten av oss. Jeg ar også hatt angst og alt det der, men jeg må slite med studielånet, så jeg irriterer meg over alle som skal ha attrføring for ditt og datt!!

Herregud er det mulig!!! Hvis du tror at noe menneske går inn i det systemet som er ganske så ydmykende uten grunn, så vet du lite! Jeg hadde aldri søkt om det hvis jeg så noen annen mulighet.. Men når jeg har vært sykemeldt et år pga mobbing på jobb og fått en psykisk knekk, med depre. og angst så ble det muligheten. Tro meg; jeg har prøvd å skjerpe meg! Men mitt arbeidsliv er faktisk verd å redde, jeg kan bare ikke lenger være der jeg var. Jeg har aldri opplevd et mer ydmykende system hvor du må utlevere hver lille bit om deg selv, hvor man må kjempe for sine rettingheter og det er faktisk rettigheter vi har når man har vært i arbeidslivet.

Kanskje i dine øyne burde vi som opplever slik gå tilbake til gammel jobb for så å bli ufør fordi vi takler mer!

Du burde få opp øyene, ikke være så fordomsfull for det finnes stort sett en god grunn for at mennesker får hjelp!

[Gjest Anonymous]

Jeg er i samme båt. Har søkt om attføring pga angst. Angst er så mangt, og de fleste mennesker opplever det i løpet av livet. Mer eller mindre. Det finnes ting som framprovoserer angst, og ting som minsker den. De som er så heldig å aldri ha opplevd invalidiserende angst, vet ikke hva de snakker om. Hver og en av oss som sliter mest blir etterhvert klar over egne begrensninger og utfordringer, og det bør bli respektert. Attføring er tross alt et middel for å få folk tilbake i arbeid, og det er vel å foretrekke framfor uførhet!!

Jeg valgte som 18-åring et yrke som etterhvert viste seg å være stikk i strid med mine evner og interesser. Likevel har jeg "fungert" i yrket i 5 år. Dvs angst og tårer så og si hver dag. Det endte med langtidssykemelding. Nå gleder jeg meg til å begynne på en utdanning som gir meg noe! :-)

Lykke til videre med attføring, du som startet diskusjonen! Verdsett den nye muligheten du får, og vær klar over dine rettigheter. Drit i alle misunnelige surpomper som ikke unner deg dette. De burde skamme seg

[Gjest Aurélie]

Den bør være så stor at den hindrer vedkommende i å føre et normalt liv. Jeg må innrømme at jeg er litt irritert på alle som skal attføring og studere i flere år når de egentlig ikke har så mye mere plager enn resten av oss. Jeg ar også hatt angst og alt det der' date=' men jeg må slite med studielånet, så jeg irriterer meg over alle som skal ha attrføring for ditt og datt!![/quote']

Sosial angst kan være svært alvorlig, det er en "fullverdig" psykisk lidelse som ofte resulterer i isolasjon og alvorlig sosial funksjonshemning. Ergo er det viktig å ha støtteordninger for mennesker som sliter med dette. Vil neppe karakterisere sosial fobi som "ditt og datt"

[Gjest Spacegirl]

Den bør være så stor at den hindrer vedkommende i å føre et normalt liv. Jeg må innrømme at jeg er litt irritert på alle som skal attføring og studere i flere år når de egentlig ikke har så mye mere plager enn resten av oss. Jeg ar også hatt angst og alt det der' date=' men jeg må slite med studielånet, så jeg irriterer meg over alle som skal ha attrføring for ditt og datt!![/quote']

Den der syns jeg var litt unødvendig. Hva vet du om hvilke problemer de som går på YA har? Mange er veldig flinke til å sette på en maske sånn at alt ser bra ut utad, men angst kan faktisk være invalidiserende. Er det ikke bedre at mennesker som sliter får en mulighet til å ta en utdannelse/skifte yrke slik at de får et bedre arbeidsliv, istedet for at de skal prøve å "holde ut" så lenge at de ender som uføre?

[Gjest Anonymous]

Til trådstarter: Du kommer til å få attføring, og det å ryke ut med psykiske problemer etter mobbing og trakassering på jobb er - om ikke akkurat vanlig, så i alle fall ikke uvanlig.

Poenget med attføring er å få folk tilbake i jobb.

Jeg kommer til å få attføring for å fullføre hovedfaget mitt, etter rundt 20 måneder med sykmelding og rehabilitering.

[Gjest Gjesta]

Jada , jeg vet da at det er alvorlig og hemmende og alt det der. Men jeg står fortsatt for at det er mange som får attføring som godt kunne jobbe og betalt utdanningen sin selv. Kriteriene for å få attføring burde være høye og skulle vært vurdert av flere.Skikkleig irriterende for oss andre da som også sliter av og til , men ikke får noe som helst hjelp...

[aline]

foxylady:

hvor stor prosent av alle de som får "unødvendig attføring" kjenner du så godt at de faktisk ville innlemret deg i sine problemer?

med tanke på at du har en såpass kritisk holdning til det, så vær også klar over at sjansen for at alle de du kjenner som er i den situasjonen du snakker om, ikke ville fortalt deg hvor ille de har det uansett hvor gode venner dere var.

at du ser eller hører om mange du ikke SER sliter, bør du som har hatt angst selv vite ta ikke forteller deg NOE om dem og lidelsene.

jeg sliter selv med angst, ikke så ille at jeg trenger å få noen støtte for det annet en vanlig terapi, jeg kommer antagelig alltid til å ha det, altså resten av livet.

angsten har ødelagt fysiske funksjoner i kroppen min som gjør at jeg antagelig alltid vil være ødelagt fysisk på måter jeg ikke ville vært hadde det ikke vært for angsten.

Men du kan banne på at du ikke hadde visst noen ting om det om du så meg på gata!

kollegaene mine vet lite om hvor invalidiserende dette er, venner vet det men SER det ikke, de vet det kun fordi jeg har fortalt det. familien vet det og ser litt, men ikke i nærheten hvor ille det er.

hvordan konkluderer du med at du vet virkeligheten for alle disse du dømmer til å snike seg unna studielån?

hva vet du? om dem?

[lillesky]

Jada ' date=' jeg vet da at det er alvorlig og hemmende og alt det der. Men jeg står fortsatt for at det er mange som får attføring som godt kunne jobbe og betalt utdanningen sin selv. Kriteriene for å få attføring burde være høye og skulle vært vurdert av flere.[/quote']

Alle skal få ha sin mening!

Men hva mener du med dette:

Hjelp til hva?? Jeg er 25 år og har depresjon, og fått innvilget YA. Hadde jeg kunne velge, ville jeg valgt å være frisk og ha studielån som "alle andre".

At vi får "gratis" utdanning er ingen bonus i forhold til sykdommen(e) vi må slite med.

Jeg tror kriteriene for å få YA er høye. Jeg kjenner ikke mange som har fått det.