Hadde du gått for ett barn til eller ikke i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen ble sammen da jeg var 20, han var 33. Jeg hadde alltid sett for meg 3-4 barn, men ble veldig usikker på hvordan dette kom til å bli da jeg møtte en drømmemann så mye eldre enn meg. Han hadde to fra før på 6 og 8 år. Tiden gikk og jeg utdannet meg i mange år, vi giftet oss og kjøpte hus. Da jeg ble 30 fikk vi nr 1, nr 2 kom i fjor da jeg var 32. 

Mannen har nevnt flere ganger siste året at han er fornøyd med de fire han har og synes det er slitsomt nok med to små. Jeg klarer ikke slå tanken helt fra meg da jeg alltid har sett for meg stor familie med mange egne barn.  Hans beste argumentasjon er at han begynner å bli gammel, at tilværelsen vår er perfekt for fire i forhold til huset og bilene osv. At vi må være fornøyd med de to vi har og sikre de best mulig fremtid.

Jeg forstår og skjønner han veldig godt. Jeg er enig i det han sier. Samtidig klarer jeg ikke slå fra meg tanken på i det minste ett barn til. Mamma har fortalt meg mange nok ganger opp igjennom livet om at jeg ikke var planlagt, men at hun plutselig ble gravid på prevansjon. Pappa ønsket ikke flere barn, men der kom jeg. Og selvfølgelig er jeg veldig takknemmelig for det.

Mange tanker.. jeg vil så gjerne gruble litt mer på det selv, men føler mannen har bestemt for OSS. Det er noe i det som føles feil. Hva tenker du?

Anonymkode: f381f...375

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis dere er veldig uenige i dette, så kan en samlivsterapeut kanskje være noe å vurdere? Fordi akkurat dette med barn, uenigheten om hvor mange man vil ha, er det faktisk mange par som skiller seg pga av.. 

Anonymkode: e8f53...40f

[AnonymBruker]

Hva mener du egentlig? Jeg ser poenget til mannen din, også med hus og bil. 4 barn er jo en liten flokk, selv om 2 av de ikke er dine biologiske. Siden han ikke ønsker flere og dere allerede har to barn sammen, så ville jeg i din situasjon lagt ønsket om flere barn på hylla. Her er det motsatt, mannen kunne tenke seg 3, for meg er det helt uaktuelt å få flere enn de 2 vi har. Han har respektert det, da ingen bør "tvinges" til et barn. Det kan være det som tipper lasset også er det verdt å tenke på. 

Anonymkode: 32386...e13

[AnonymBruker]

Han gikk inn i forholdet med ei som var yngre enn han selv, og han visste at du ønsket 3-4 egne barn. 

Jeg synes han er kjip som nå skylder på ting han kunne forutsett allerede for mange år siden. Han er 13 år eldre enn deg, -at han ville bli en eldre pappa visste han allerede da dere møttes.

I tillegg er vel de to eldste barna voksne nå, kjører dere noen gang sammen i en bil? Fe flytter vel snart ut? Og de minste barna kan uansett dele rom.

Jeg ville tatt meg en prat til med han.

Anonymkode: 556d3...5c3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han gikk inn i forholdet med ei som var yngre enn han selv, og han visste at du ønsket 3-4 egne barn. 

Jeg synes han er kjip som nå skylder på ting han kunne forutsett allerede for mange år siden. Han er 13 år eldre enn deg, -at han ville bli en eldre pappa visste han allerede da dere møttes.

I tillegg er vel de to eldste barna voksne nå, kjører dere noen gang sammen i en bil? Fe flytter vel snart ut? Og de minste barna kan uansett dele rom.

Jeg ville tatt meg en prat til med han.

Anonymkode: 556d3...5c3

Du har rett i det første du skriver. De to eldste har flyttet ut begge to, og har egne biler. Er det at vi må ha mye større bil da vi trenger plass til tre bilstoler han tenker på. Jeg har snakket en del med han, men han er bestemt. 

Ts

Anonymkode: f381f...375

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han gikk inn i forholdet med ei som var yngre enn han selv, og han visste at du ønsket 3-4 egne barn. 

Jeg synes han er kjip som nå skylder på ting han kunne forutsett allerede for mange år siden. Han er 13 år eldre enn deg, -at han ville bli en eldre pappa visste han allerede da dere møttes.

I tillegg er vel de to eldste barna voksne nå, kjører dere noen gang sammen i en bil? Fe flytter vel snart ut? Og de minste barna kan uansett dele rom.

Jeg ville tatt meg en prat til med han.

Anonymkode: 556d3...5c3

Jeg kjenner mange som har ønsket seg 3-4 barn og har stoppet på 2 likevel. Man kan endre mening underveis og ting kan bli mer slitsomt en man hadde trodd. Hadde han ikke fått noen barn eller bare 1 barn med ts kunne han ha vært kjip ja, men de har tross alt fått 2. 

Anonymkode: 32386...e13

[Ulrikke]

Jeg møtte en mann med tre barn fra før. Er enebarn selv, og ønsket meg to barn. Mannen ønsket i utgangspunktet ikke flere, men vi møttes på ett barn. 

Fem barn er mange! 😉 Jeg forstår godt at han vil være sikker på å kunne følge opp de han har. Man er fortsatt forelder selv om de er voksne, man vet aldri når de trenger hjelp! 

Jeg vil vel si at du skal la det ligge. Kos deg med de du har! Nå er barnet mitt på ungdomsskolen, jeg er glad for at hun blir større og jeg får mer frihet igjen! Og hun har søsken hun har god kontakt med, det er MYE viktigere enn hvor mange av dem jeg faktisk har født! 

[AnonymBruker]

Hva med å bli besøkshjem for et barn? Tenker at det er en flott ting å hjelpe et barn som allerede er født om man har overskudd til flere enn de man allerede har. Dette trenger ikke være et "problembarn", men et barn som kanskje trenger å få være del av en frisk familie pga sykdom eller andre utfordringer i eget hjem. 

Anonymkode: 0ffeb...373

[AnonymBruker]

Dere har jo fire barn, han har fire EGNE barn. Livet bør ikke bare være perfekt for dere fire, men alle seks. Hvordan ser du for deg tilværelsen om ti år, 20 år? Fire barn, fem barn, seks barn? En perfekt kjernefamilie med tre/fire barn blir det ikke. Akkurat nå har du/dere jo fire? Det er en stor familie. Fremtiden må jo sikres for alle fire, eventuelt fem, seks, ikke bare de minste? 

Barna slutter jo ikke å være en del av familien når de flytter ut. Men siden du nå har to tette, og den minste er ett, har dere noen år på dere å diskutere dette.
Kanskje en attpåklatt om fem år blir perfekt.

Anonymkode: 06c8a...d00

[Gjest Albbas]

Jeg er i ganske lik situasjon faktisk, bare at min mann har ingen fra før. Men likt i fht aldersforskjell osv. Vi har fått nr 2, jeg kunne egentlig tenkt meg 3. Men mannen vil absolutt ikke, han følte nr 2 var på grensa ifht hans alder, og det respekterer jeg. Så her blir det bare 2, og det må jeg bare akseptere.

[Puny]

Kan anbefale foreldrerådets podcast om antall barn. 

[AnonymBruker]

Mannen din får jo snart barnebarn.  

Anonymkode: ac86a...aed

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon mtp tidligere barn, aldersforskjell, etc. Vi har to barn felles, og grunnen til at vi stopper der, er blant annet at vi gjerne vil ha noen år med "bare oss" før eventuelle barnebarn kommer. Fire barn er en del, etterhvert får de kanskje egne subflokker, og da vil vi gjerne ha kapasitet både i form av plass, økonomi og tid til å kunne samle og ta vare på alle sammen.

Anonymkode: 31e44...3a5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det føles leit, men jeg synes ikke mannen din er teit som vil stoppe på 2/4. Hvis du oppriktig mener at barneønsket ditt er viktigere enn det familielivet dere har nå, både for deg og barna, så kan du bryte ut og få flere barn. Jeg tror dog det vil være totalt feil avgjørelse, men den er din å ta.

Anonymkode: c10cb...011

[SoWhat?]

Du skriver at du ble usikker på antall barn da dere ble sammen pga alderen hans. Dere snakket ikke om det? Hvis han ikke på noe tidspunkt var enig i planer om flere barn, så er han da i sin fulle rett til å ikke ville ha flere. 

Jeg syns overskriften var litt rar. Han er bestemt på at han ikke vil ha flere, og det syns jeg du må respektere, så rart å spørre om en ville satset på ett til som ting er. En må være to som ønsker barn i et forhold, og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan se det fra hans ståsted og slå deg til ro med det? Dere har jo to små.

Han derimot har fire egne barn, og selv om de er voksne, så har han (og du) hatt forpliktelser og ansvar for dem i mange år. Nå "starter han på nytt", og forstår godt at han sier stopp ved de to dere har fått. Du nevner at du ikke var planlagt og "ønsket", men at det gikk bra for dine foreldre uansett. Håper ikke at du tenker at da kan det like godt gå bra for dere? Det er ikke greit. 

[UVB]

Mannen din har ikke bestemt for dere... Han har bestemt for seg selv, som du må respektere. Det er ikke sikkert han hadde ønska flere selv om han ikke han hadde de to fra før av engang! Kan du ikke heller være glad til for at du har hele to barn.

Personlig fatter jeg ikke behovet for så mange flere barn som ender opp med å kreve mer og mer av jordas ressurser som allerede er skjevfordelt nok som det er. 

[AnonymBruker]

Herregud. Du har allerede barn, hvis du ikke hadde noen kunne jeg forstått at det var så viktig for deg men du har allerede barn. Bruk heller mer tid på de du har

Anonymkode: 51511...56d

[AnonymBruker]

Mannen din er nesten 50 år. Han har mer enn nok med å leve til de ungene han alt har er 18. Hva med å tenke litt mindre på deg selv, og litt mer på barna dine?

Anonymkode: 804a6...0a8

[Eplejuice123]

Er enig med flere over her jeg altså. Det er flere enn deg selv å ta hensyn og ta vare på. Mannen din ønsker ikke flere, han vil ta vare på de han har. Dere har 4 barn sammen. Spiller ingen rolle om halvparten lå i din mage, og den andre halvparten ikke. For dere er SAMMEN er dette her. 

[AnonymBruker]

Ikke samme utgangspunkt. Mannen min og jeg er jevngamle og har kun felles barn. Ble sammen når vi var veldig unge og har vært sammen i snart 30 år.

MEN,- jeg er enebarn og har alltid ønsket meg fire barn. Mannen min har ett søsken og syntes derfor at det var perfekt med to barn. Vi diskuterte antall barn mange ganger og jeg sa meg til slutt enig i å stoppe på to barn. 

Dette har jeg angret på siden. Det har vært et tema i mange krangler og diskusjoner. Etter mange år kom mannen plutselig og sa at han nå forsto hvor viktig dette var for meg og at vi godt kunne prøve å få flere barn. For meg ble dette alt for sent. Har bikket 40 år for lengst og helsen er dessverre ikke helt på topp. Hadde ikke hatt mulighet til å følge nye barn opp på samme måte som med de to første. Dessuten er vi som familie kommet over i neste fase. Barna er store/voksne og klarer seg selv og det å begynne på nytt frister ikke. 

Jeg forstår så absolutt mannen din her. Han har gode poenger, og han har jo fire barn. Men som en som ikke helt klarer å slippe tanken om at jeg mangler ett eller to barn, så håper jeg at du tenker godt over dette og forklarer skikkelig til mannen din hvor viktig det er for deg med flere barn.

Lykke til.

Anonymkode: 702dc...d0d