"Jeg vil ikke ha deg som pappa mer!"

[AnonymBruker]

Sønnen min på 8 ropte dette til sin pappa i går da pappa var veldig sint på han (etter at han grep inn i en krangel mellom han og lillebror). 

Så utbryter altså gutten dette og jeg kjente jeg ble så utrolig lei meg. Det ble pappaen og.

Det skal sies at pappaen er ofte sint og at det stort sett er han på 8 som får gjennomgå.

Er et slikt utbrudd normalt /noe som kan skje, eller ville dere tenkt at det var av dypere mer alvorlig karakter?

 

Anonymkode: 9f994...adc

[AnonymBruker]

Pappaen må slutte å være så sint hele tiden. 

Anonymkode: 6d3ec...01a

[AnonymBruker]

Jeg sa jeg hatet moren min ofte i oppveksten - sann er det når vi lærer å mestre den emosjonelle side av et helvete av hormoner, sinne osv.  I dag er vi beste venner.  Så nei, ta det med et klype salt. Noen timer seinere har 8 åringen glemte og Pappa er bestevennen igjen. 

Anonymkode: 6567a...e7b

[AnonymBruker]

Velkommen til foreldreverden. Slike uttaleser kan en forvente av barn, og enda mer av ungdom.

Anonymkode: a5914...535

[AnonymBruker]

Kanskje pappa burde ta det til seg? Dersom det er 8 åringen som alltid får gjennomgå og det kanskje ikke alltid er hans feil? 

Anonymkode: 3b9e7...b7b

[Gjest WhisperingWind]

At et barn «hater» foreldrene i rykk og napp er normalt.

At far ofte er sint er verken normalt, sunt eller bra. Han burde ta et cos kurs og kanskje få hjelp i sinnemestring.

[AnonymBruker]

Da bør pappaen finne andre strategier enn sinne. Skjønner godt at 8-åringen roper noe sånt om far ofte er sint på barnet. Du som mor bør også gripe inn når far er sint på barnet.

Ja, jeg skjønner at foreldre kan kjefte på barna innimellom, det kan vi alle gjøre. Men når det skjer ofte er det ikke greit, og det er heller ikke greit å være barn da.

Anonymkode: 8de20...949

[AnonymBruker]

Helt normal uttalelse. Bare å vente på mer, av typen "flytte til besteforeldre" og verre...  Gjerne i forbindelse med utrolig traumatiserende hendelser, som at de ikke får ny vinterjakke i år igjen... 

Men sinne er ikke bra. Det gir usikre og utrygge barn. Som foreldre må man lære seg mestringsstrategier, og klare å si fra på en måte som ikke skremmer barnet. 

Anonymkode: e7204...341

[AnonymBruker]

Hvor ofte er ofte og hvor sint blir han? Føler pappaen her har et problem han må håndtere.

At unger kan si slik i blant er normalt. Hvor mye han mener det når han ikke er sint på faren kommer kanskje litt an på hvor hardt det går ut over han.

Anonymkode: 3f824...5b4

[SoWhat?]

Barn og ungdom kan si det om noe går i mot dem, og når de blir frustrerte fordi foreldre setter grenser. Når det er fordi faren ofte er sint og det i hovedsak går ut over gutten, så er det lurt å tenke over. Barn reagerer veldig på urettferdighet, og det blandet med "ofte sint" er ikke ok! Håper faren ble så lei seg at han tenker over det. 

[AnonymBruker]

Far burde roe ned litt, men det er helt normalt. Sønnen min skulle flytte, få annen mamma osv. Det kunne komme av små ting  

Anonymkode: d239e...9e8

[Tøytigern]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min på 8 ropte dette til sin pappa i går da pappa var veldig sint på han (etter at han grep inn i en krangel mellom han og lillebror). 

Så utbryter altså gutten dette og jeg kjente jeg ble så utrolig lei meg. Det ble pappaen og.

Det skal sies at pappaen er ofte sint og at det stort sett er han på 8 som får gjennomgå.

Er et slikt utbrudd normalt /noe som kan skje, eller ville dere tenkt at det var av dypere mer alvorlig karakter?

 

Anonymkode: 9f994...adc

Det er normalt at unger hyler sånt. Vent til de blir 16...

[Tøytigern]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da bør pappaen finne andre strategier enn sinne. Skjønner godt at 8-åringen roper noe sånt om far ofte er sint på barnet. Du som mor bør også gripe inn når far er sint på barnet.

Ja, jeg skjønner at foreldre kan kjefte på barna innimellom, det kan vi alle gjøre. Men når det skjer ofte er det ikke greit, og det er heller ikke greit å være barn da.

Anonymkode: 8de20...949

Mor bør ikke gripe inn og ta fra faren autoriteten, for da blir ungen forvirret over hvem som egentlig bestemmer her, går ut fra at det ikke trenger å høre på far og de blir utrygge på hvilke grenser som gjelder.

Foreldrene bør snakke sammen om hvilke grenser som gjelder når unga ikke hører på, og deretter jobbe på samme lag. Er mor/far uenig i en situasjon, tar den det opp når ungen ikke hører på, så de kan bli enig til en ny situasjon oppstår.

Men ikke begynn å undergrave den andres autoritet.

[AnonymBruker]

Har selv en 7 åring å når han er sint så sier han gjerne at han heller vil bo hos pappaen. Når han er rolig igjen så vil heller bo hos meg. Han har også sagt at han vil ha en ny mamma når han er skikkelig sint,men endrer det når han er rolig igjen.

Anonymkode: 4ddb5...859

[AnonymBruker]

1 time siden, Tøytigern skrev:

Det er normalt at unger hyler sånt. Vent til de blir 16...

Jeg hadde trøblete trassalder, tenåringen er en drøm i forhold 😄

Anonymkode: d239e...9e8

[Tøytigern]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde trøblete trassalder, tenåringen er en drøm i forhold 😄

Anonymkode: d239e...9e8

Jeg pakket koffert i femårsalderen og sa jeg skulle flytte og aldri komme hjem mer. Gikk min vei og var borte helt til det ble mørkt og ganske kaldt ute og jeg ikke visste hvor jeg skulle sove. Gikk hjem og mamma sa "Her er maten din. Jeg passet på den for deg." Jeg ble skrekkelig sur fordi hun ikke hadde tatt på alvor at jeg ville flytte.

 

[AnonymBruker]

Hvor ofte er pappa sint? Hva mener du med at pappa er sint? Er det sint at han er streng med stemmen og ber 8-åringen oppføre seg? Er det sint at han står og brøler til 8-åringen over noe? Mister han besinnelsen etter han har prøvd å snakke med 8-åringen? Jeg syns du er veldig lite konkret om situasjonen. Jeg har vært borti at sint og ofte er noe folk definerer veldig forskjellig utifra egne opplevelser. Mine foreldre var sinte, men de sto flere timer og brølte til oss alle mulige fraser en 8-åring ikke skal høre. 

Utover det, så må jeg bare så gratulerer for å komme til oppdagelse om at dere har barn i huset. Dette er småtterier utover det som dere kommer til å oppleve gjennom årene. På tide å legge de sårede følelsene bort og svar 8-åringen noe som: Åja, men jeg er veldig takknemlig for at du er sønnen min og vil alltid uansett hva ha deg! 

Det verste foreldre gjør i sånne situasjoner er å respondere med fraser om sine egne sårede følelser. Barna må lære at de er elsket uansett hva! At de er verdt noe uansett hva! De må aldri, aldri, aldri tvile på foreldrene sin kjærlighet! 

Anonymkode: 95fe2...1d3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje pappa burde ta det til seg? Dersom det er 8 åringen som alltid får gjennomgå og det kanskje ikke alltid er hans feil? 

Anonymkode: 3b9e7...b7b

Dette! 

Jeg er yngst i min søskenflokk og var alltid den som fikk kjeft av faren vår om storesøsteren min og jeg kranglet, alltid, og det til tross for at det var veldig åpenlyst at hun var den som startet! Ta fatt i dette nå sånn at eldstemann slipper en videre oppvekst som eneste syndebukk!

Anonymkode: 8005e...65b

[AnonymBruker]

I stedet for å umiddelbart starte å være sint på barnet eller barna, bør man separere dem og heller roe seg ned og bruke litt tid på tenke før en begynner å legge all skyld og sinne på den ene. Jeg tror at alle, uansett alder, vil høre mer etter på en som spør, lytter, forstår og gir råd enten kritikk og sinne hele tiden. Det er trossalt helt vanlig at barn krangler, men som den voksne skal en være rollemodell. Er det å lære barnet å løse problemer med å være sint det dere vil eller kan dere prøve å ta det rolig og snakke med det? 

Anonymkode: bb1ad...8f3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

I stedet for å umiddelbart starte å være sint på barnet eller barna, bør man separere dem og heller roe seg ned og bruke litt tid på tenke før en begynner å legge all skyld og sinne på den ene. Jeg tror at alle, uansett alder, vil høre mer etter på en som spør, lytter, forstår og gir råd enten kritikk og sinne hele tiden. Det er trossalt helt vanlig at barn krangler, men som den voksne skal en være rollemodell. Er det å lære barnet å løse problemer med å være sint det dere vil eller kan dere prøve å ta det rolig og snakke med det? 

Anonymkode: bb1ad...8f3

Mente "enn" ikke enten hehe

Anonymkode: bb1ad...8f3