Bør jeg skal søskenbarna til barna om de ønsker kontakt? Oss foreldre har ikke kontakt

[AnonymBruker]

Søsknene snakker ikke sammen, men barna våre er nå såpass store at de kan ha glede av kontakt, barna på den ene kanten er også såpass store at de kan komme på besøk uten foreldrene (18 og 21 år). 

Vi har vært uten kontakt 5 år nå, men har møtt den ene av barnas kusiner tilfeldig på butikken f eks av og til.

Bør jeg sende en melding til barnas mor, om hun vil spør barna om de kanskje ønske seg kontakt med oss ? Til tross for at foreldrene ikke har kontakt.

Jeg skulle jo ønske det ble en løsning for oss voksne også, men det ser dårlig ut.

Anonymkode: ab806...946

[ErGlad]

Jeg trodde det var snakk om små barn, når jeg trykket meg inn på tråden. Når jeg ser at det er voksne barn, da kan vel de strengt tatt ta sine egne avgjørelser.

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Det ende med at søskenbarna giftet seg med hverandre etter de tok kontakt. Dette er selvom vi er etnisk norske.

Anonymkode: e3efa...13c

[AnonymBruker]

En 21-åring kan ta det valget selv. En 18-åring også. Det spørs vel om de vil ha så stor glede av kontakt med dine noe yngre barn, og om de ikke vil føle seg brukt som et middel for å mykne opp en konflikt de ikke er en del av. I den alderen har man gjerne mer enn nok med eget sosialt liv, å ønske pliktbesøk hos tante og onkel for å bli kjent med fremmede søskenbarn er nok ikke øverst på prioriteringslisten.

Du kan jo invitere dem direkte? 

Anonymkode: 3897b...7cc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i samme situasjon som deg. Det ende med at søskenbarna giftet seg med hverandre etter de tok kontakt. Dette er selvom vi er etnisk norske.

Anonymkode: e3efa...13c

Herregud , barna våre er små ! Skal si du er bekymret.

Anonymkode: ab806...946

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sosialt skrev:

Jeg trodde det var snakk om små barn, når jeg trykket meg inn på tråden. Når jeg ser at det er voksne barn, da kan vel de strengt tatt ta sine egne avgjørelser.

Barna VÅRE er små.

Anonymkode: ab806...946

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør ta kontakt med "barna" direkte hvis du vil ha kontakt med dem. Men jeg ville invitert dem f. eks. på middag ikke på "play date" med søskenbarn som et mye yngre. De er voksne, hvis du vil ha kontakt med dem så behandler du dem som voksne venner. 

Anonymkode: 2c4c2...94e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud , barna våre er små ! Skal si du er bekymret.

Anonymkode: ab806...946

Hva har AB e3efa...13c sagt galt, siden du har en så sterk reaksjon? H*n delte jo bare sin erfaring.

Anonymkode: 16d02...635

[AnonymBruker]

Har litt erfaring fra lignende situasjoner.

Situasjon nr 1: Jeg ble kontaktet av min kusine for noen år siden. Hun er 10 år eldre enn meg. Foreldrene våre mistet kontakt med hverandre på 90-tallet en gang. Jeg var i begynnelsen av 20-årene og hun hadde mann + et barn og var over 30 år når vi traff hverandre igjen. Det var et kjempekoselig møte. Vi er nå gode venner. 

Situasjon nr 2. Da jeg var 15 ble det kontakt mellom min far og hans søster igjen. Da traff jeg hennes datter for første gang. Hun var da 7. Jeg hadde null interesse av henne. Lillesøsteren min på 10 fikk et litt tettere bånd til henne. Vi er alle voksne nå men meg og denne kusinen har ingen særlig kontakt. 

Jeg tenker at om du har små barn og de andre er nesten voksne, så får du be dem på middag og legge opp til at det er dere voksne som ønsker kontakt med dem. Å bruke de små barna deres som påskudd er bare dumt. Aldersforskjellen der er så stor at det ikke kan bli noe «venneskap» mellom kusinene/fetterne før alle er godt voksne. Jeg kan garantere at de har null interesse for dem nå. Hvis foreldrene til disse «barna» ikke prater med dere, så vil de mest sannsynlig ikke ønske noe særlig kontakt pga de tar foreldrenes parti.

Jeg vet det, for jeg har vært der selv. Min tante og onkel inviterte meg til en bursdagsfest der de ikke inviterte mine foreldre eller søsken. Mamma og min søster ble veldig lei seg og da følte jeg at det ble galt å gå dit. Etter dette klarte jeg ikke å forholde meg til dem på samme måte og kuttet dem litt ut, pga jeg følte at til syvende og sist så måtte jeg ta mine foreldre sin «side». Barn er veldig trofaste mot foreldrene sine.

Anonymkode: 00ba3...93a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har litt erfaring fra lignende situasjoner.

Situasjon nr 1: Jeg ble kontaktet av min kusine for noen år siden. Hun er 10 år eldre enn meg. Foreldrene våre mistet kontakt med hverandre på 90-tallet en gang. Jeg var i begynnelsen av 20-årene og hun hadde mann + et barn og var over 30 år når vi traff hverandre igjen. Det var et kjempekoselig møte. Vi er nå gode venner. 

Situasjon nr 2. Da jeg var 15 ble det kontakt mellom min far og hans søster igjen. Da traff jeg hennes datter for første gang. Hun var da 7. Jeg hadde null interesse av henne. Lillesøsteren min på 10 fikk et litt tettere bånd til henne. Vi er alle voksne nå men meg og denne kusinen har ingen særlig kontakt. 

Jeg tenker at om du har små barn og de andre er nesten voksne, så får du be dem på middag og legge opp til at det er dere voksne som ønsker kontakt med dem. Å bruke de små barna deres som påskudd er bare dumt. Aldersforskjellen der er så stor at det ikke kan bli noe «venneskap» mellom kusinene/fetterne før alle er godt voksne. Jeg kan garantere at de har null interesse for dem nå. Hvis foreldrene til disse «barna» ikke prater med dere, så vil de mest sannsynlig ikke ønske noe særlig kontakt pga de tar foreldrenes parti.

Jeg vet det, for jeg har vært der selv. Min tante og onkel inviterte meg til en bursdagsfest der de ikke inviterte mine foreldre eller søsken. Mamma og min søster ble veldig lei seg og da følte jeg at det ble galt å gå dit. Etter dette klarte jeg ikke å forholde meg til dem på samme måte og kuttet dem litt ut, pga jeg følte at til syvende og sist så måtte jeg ta mine foreldre sin «side». Barn er veldig trofaste mot foreldrene sine.

Anonymkode: 00ba3...93a

I dette tilfellet har motparten når som helst lov til å ta kontakt med oss for å ordne opp.

Anonymkode: ab806...946

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dette tilfellet har motparten når som helst lov til å ta kontakt med oss for å ordne opp.

Anonymkode: ab806...946

Det har da ingen ting med saken gjøre, det har voksne mennesker alltid. Det at du kaller dem (foreldrene deres) “motpart», sier meg at å kontakte svigerinne bare for å spørre direkte om hvordan hennes voksne barn stiller seg i konflikten, og appellere til egne små barns behov, er en meget dårlig ide. De unge bryr seg sikkert lite og støtter helt sikkert sine foreldre siden det tydeligvis finns klare sider her. 

Hvis du vil omgås disse nevøene/søskenbarna, gjør det hvis de vil. Men ikke dytt barna foran deg, (ungdommen har ikke noe behov for dem), og det bør være for egen del. Og: ved kontakt, la dem som er søsken stå for kontakten. Ikke bland svigerinner inn. 

Anonymkode: 3897b...7cc

[AnonymBruker]

Uff !!! Så flaut. 

Sendte melding til deres mamma og spurte om hun trodde de ønsket kontakt med oss nå. 

Jeg sa at jeg forsto det føltes rart, men at de gjerne kunne legge meg til på snapchat, om de følte en trygghet ved å se litt hvem vi og våre barn er nå, før de bestemmer seg for å ta kontakt. Ingen svar Føler meg så teit. Verste er at det er de som har dritt seg ut og.

Anonymkode: ab806...946

[AnonymBruker]

På 11.5.2019 den 23.22, AnonymBruker skrev:

Barna VÅRE er små.

Anonymkode: ab806...946

«Barna» deres er ikke små når de er 18 og 21 år..... !!!!!!!

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff !!! Så flaut. 

Sendte melding til deres mamma og spurte om hun trodde de ønsket kontakt med oss nå. 

Jeg sa at jeg forsto det føltes rart, men at de gjerne kunne legge meg til på snapchat, om de følte en trygghet ved å se litt hvem vi og våre barn er nå, før de bestemmer seg for å ta kontakt. Ingen svar Føler meg så teit. Verste er at det er de som har dritt seg ut og.

Anonymkode: ab806...946

Jaja, da har du driti på draget da. Når det ikke har vært kontakt på 5 år så er det vel ikke noe savn for noen og du skulle ikke blandet deg inn i noe på dine voksnes barns vegne. 

Anonymkode: e7dde...2f0

[AnonymBruker]

De på 21 og 18 er vel voksne nok til å ta kontakt om de ønsker det.

Anonymkode: 1e527...e1a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Barna» deres er ikke små når de er 18 og 21 år..... !!!!!!!

Jaja, da har du driti på draget da. Når det ikke har vært kontakt på 5 år så er det vel ikke noe savn for noen og du skulle ikke blandet deg inn i noe på dine voksnes barns vegne. 

Anonymkode: e7dde...2f0

Mine barn er ikke voksne da !!!! De er små , barnehage barn.

Anonymkode: ab806...946

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn er ikke voksne da !!!! De er små , barnehage barn.

Anonymkode: ab806...946

Leste gjennom hi nå og ser at flere enn meg har reagert på det samme. Du har ordlagt deg veldig dårlig. Hvis dine barn er barnehagebarn så tror jeg ikke at en på 18 og en på 21 har stor interesse for plutselig kontakt når dere foreldre har driti så på draget ved å ikke være de voksne i situasjon mye tidligere og løst opp i konflikten. 

Anonymkode: e7dde...2f0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste gjennom hi nå og ser at flere enn meg har reagert på det samme. Du har ordlagt deg veldig dårlig. Hvis dine barn er barnehagebarn så tror jeg ikke at en på 18 og en på 21 har stor interesse for plutselig kontakt når dere foreldre har driti så på draget ved å ikke være de voksne i situasjon mye tidligere og løst opp i konflikten. 

Anonymkode: e7dde...2f0

Hjelpes. Det kunne vel de gjort.

Anonymkode: ab806...946

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er problematisk for deg og trist og sårt og alle følelser som følger med. Jeg forstår deg 100% altså for jeg sitter selv i en sorg nå over en familie som ikke har kontakt.

men skjønner du hva en på 18 og 21 har interesse av? Venner, festing, reiser, jobb, skole. De er dessverre ikke interessert i dine barn som er 10-20 år yngre enn dem når dere voksne har driti dere så loddrett ut og ikke løst opp konflikten tidligere. Det kommer aldri til å bli en relasjon mellom de voksne «barna» og dine barn dessverre og dette må du ta innover deg selv om det gjør dritvondt. Dere voksne i familien skulle tatt på dere voksenbuksene for mange mange år siden og løst dette problemet. Enten at dere fikk kontakt og den ble bra, eller at dere kom frem til at dere ikke ønsket kontakt med hverandre og lærte dere til å leve med det og ikke plutselig hadde forventninger om plutselig kontakt. That ship has sailed.

Anonymkode: e7dde...2f0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at dette er problematisk for deg og trist og sårt og alle følelser som følger med. Jeg forstår deg 100% altså for jeg sitter selv i en sorg nå over en familie som ikke har kontakt.

men skjønner du hva en på 18 og 21 har interesse av? Venner, festing, reiser, jobb, skole. De er dessverre ikke interessert i dine barn som er 10-20 år yngre enn dem når dere voksne har driti dere så loddrett ut og ikke løst opp konflikten tidligere. Det kommer aldri til å bli en relasjon mellom de voksne «barna» og dine barn dessverre og dette må du ta innover deg selv om det gjør dritvondt. Dere voksne i familien skulle tatt på dere voksenbuksene for mange mange år siden og løst dette problemet. Enten at dere fikk kontakt og den ble bra, eller at dere kom frem til at dere ikke ønsket kontakt med hverandre og lærte dere til å leve med det og ikke plutselig hadde forventninger om plutselig kontakt. That ship has sailed.

Anonymkode: e7dde...2f0

Ja er jeg som pirker borti dette...

Anonymkode: ab806...946

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja er jeg som pirker borti dette...

Anonymkode: ab806...946

Jeg skjønner ikke svarene dine jeg, om de er sarkastiske eller bare korte for å være korte.. jeg s6nes nå ihvertfall jeg ga deg et bra svar. Men du får lykke til videre.............

Anonymkode: e7dde...2f0