Jeg vil bo her hos dere

[AnonymBruker]

Vi har et barn som støtt og stadig kommer på besøk. Vi sier som regel ja. Noen ganger til 15 minutter, noen ganger lengre. Barnet er ofte sultent og vil ha mat, og vi tenker at det skal vi gi, fordi vi vet økonomien er dårlig hjemme. Hjemme er det også kanskje ikke helt greit mtp stemningen i huset ( alenemor m flere barn og mye kjefting, tror hun sliter litt) og jeg vet det pågår utredning for ADHD hos BUP. Når barnet er her er det rolig og fint, stort sett mesteparten av tiden. Vi har ganske faste rammer og rutiner på alt for våre langt yngre barn (og hunder), noe som jeg ser er trygt og godt for dette nabobarnet som har adoptert oss som «tanter og onkler» 

Den siste tiden har barnet vært helt fra seg hvis vi har vært bortreist og redd for at vi har flyttet.  Og etter at vi sist kom hjem kommer det stadig «jeg vil bo her hos dere, ikke hjemme», jeg vil sove her, ikke hjemme» «jeg skulle ønske du var mammaen min» osv osv

Jeg har liten erfaring med 7 åringer. Er det bare fantasien som tar helt av, eller bør vi være bekymret. Jeg begynner å slite litt med tanken på hvordan h*n har det når hun er hjemme. Ser så sår ut når h*n går og vi må alltid forsikre om at det ikke er lenge til neste  besøk. 

Vil ikke ødelegge noe som jeg vet er positivt for ungen. Særlig ikke et godt forhold til moren. Men den siste tiden har jeg altså vært mer i tvil ang om jeg bør foreta meg noe mer enn å bare være i den rollen jeg er for denne ungen. 

 

Anonymkode: 7c43c...c9c

[Gjest Blondie65]

Hva med å snakke med moren? Vær en god nabo og bli kjent med henne? 

[Gjest Lily_88]

Jeg ville blitt kjent med moren til barnet. Invitere henne på kaffe, bli kjent. Kanskje hun trenger mye hjelp, og kanskje du kan dytte henne i rett retning? For alt vi vet, så har hun det sikkert ganske vanskelig og ikke vet sine arme råd om hvor hun skal henvende seg.

[AnonymBruker]

Hvem sliter ikke LITT som alenemor med fire barn? Du aner ikke. 

Innlegget bærer litt preg av du mener hjemmesituasjon der er dårlig . Men: ALENE med fire?? 

Hjelp til, og gjør dere kan. Grunnen til at det er stabilt hos dere, er at dere har ca 300% flere stillinger enn henne.

nei, ikke meld til bv. Hjelp og støtt der du kan. Håper du aldri befinner deg i en situasjon. Det må være helvete på jord. Så klart hun kjefter mer enn deg. Hun gjør mange ganger så mye som deg.

Anonymkode: 4e16b...002

[AnonymBruker]

Du kan godt snakke med mammaen, men det viktigste er pokker meg å snakke med barnet!! Det prøver definitivt å fortelle deg noe. 

Anonymkode: 09a06...ca0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et barn som støtt og stadig kommer på besøk. Vi sier som regel ja. Noen ganger til 15 minutter, noen ganger lengre. Barnet er ofte sultent og vil ha mat, og vi tenker at det skal vi gi, fordi vi vet økonomien er dårlig hjemme. Hjemme er det også kanskje ikke helt greit mtp stemningen i huset ( alenemor m flere barn og mye kjefting, tror hun sliter litt) og jeg vet det pågår utredning for ADHD hos BUP. Når barnet er her er det rolig og fint, stort sett mesteparten av tiden. Vi har ganske faste rammer og rutiner på alt for våre langt yngre barn (og hunder), noe som jeg ser er trygt og godt for dette nabobarnet som har adoptert oss som «tanter og onkler» 

Den siste tiden har barnet vært helt fra seg hvis vi har vært bortreist og redd for at vi har flyttet.  Og etter at vi sist kom hjem kommer det stadig «jeg vil bo her hos dere, ikke hjemme», jeg vil sove her, ikke hjemme» «jeg skulle ønske du var mammaen min» osv osv

Jeg har liten erfaring med 7 åringer. Er det bare fantasien som tar helt av, eller bør vi være bekymret. Jeg begynner å slite litt med tanken på hvordan h*n har det når hun er hjemme. Ser så sår ut når h*n går og vi må alltid forsikre om at det ikke er lenge til neste  besøk. 

Vil ikke ødelegge noe som jeg vet er positivt for ungen. Særlig ikke et godt forhold til moren. Men den siste tiden har jeg altså vært mer i tvil ang om jeg bør foreta meg noe mer enn å bare være i den rollen jeg er for denne ungen. 

 

Anonymkode: 7c43c...c9c

"Den siste tiden har barnet vært helt fra seg hvis vi har vært bortreist og redd for at vi har flyttet. " Hvordan fikk du vite dette?

Det høres ut som at dette er et barn som er i nød.

Anonymkode: 0d492...0c1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sliter ikke LITT som alenemor med fire barn? Du aner ikke. 

Innlegget bærer litt preg av du mener hjemmesituasjon der er dårlig . Men: ALENE med fire?? 

Hjelp til, og gjør dere kan. Grunnen til at det er stabilt hos dere, er at dere har ca 300% flere stillinger enn henne.

nei, ikke meld til bv. Hjelp og støtt der du kan. Håper du aldri befinner deg i en situasjon. Det må være helvete på jord. Så klart hun kjefter mer enn deg. Hun gjør mange ganger så mye som deg.

Anonymkode: 4e16b...002

Men barnet har det jo tydeligvis ikke bra!

Anonymkode: 06bec...e60

[AnonymBruker]

Dette barnet prøver både å fortelle deg noe og å be deg om hjelp. Snakk med det. Og etterpå snakker du med barnevernet. 

Anonymkode: 933af...e67

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

etter at vi sist kom hjem kommer det stadig «jeg vil bo her hos dere, ikke hjemme», jeg vil sove her, ikke hjemme» «jeg skulle ønske du var mammaen min» osv osv

Jeg har liten erfaring med 7 åringer. Er det bare fantasien som tar helt av, eller bør vi være bekymret. Jeg begynner å slite litt med tanken på hvordan h*n har det når hun er hjemme. Ser så sår ut når h*n går og vi må alltid forsikre om at det ikke er lenge til neste  besøk. 

Kan du spørre barnet om hvorfor h'n vil bo hos dere og ikke hjemme?

Kan du spørre barnet om hvorfor h'n vil sove hos dere og ikke hjemme?

Kan du spørre barnet om hvorfor h'n skulle ønske at du var mamman hans/hennes?

Anonymkode: 0d492...0c1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sliter ikke LITT som alenemor med fire barn? Du aner ikke. 

Innlegget bærer litt preg av du mener hjemmesituasjon der er dårlig . Men: ALENE med fire?? 

Hjelp til, og gjør dere kan. Grunnen til at det er stabilt hos dere, er at dere har ca 300% flere stillinger enn henne.

nei, ikke meld til bv. Hjelp og støtt der du kan. Håper du aldri befinner deg i en situasjon. Det må være helvete på jord. Så klart hun kjefter mer enn deg. Hun gjør mange ganger så mye som deg.

Anonymkode: 4e16b...002

Ikke meld til BV sier du. Hvorfor ikke? Hvis den bekymringen kan hjelpe til i en familie med økonomisk hjelp, veiledning eller økonomisk hjelp så vil jo det gjøre situasjonen holdbar for de barna!

Anonymkode: 09a06...ca0

[AnonymBruker]

Hva har du sagt til barnet de gangene barnet har sagt slike ting? (kommer det stadig «jeg vil bo her hos dere, ikke hjemme», jeg vil sove her, ikke hjemme» «jeg skulle ønske du var mammaen min» osv osv)

Anonymkode: 0d492...0c1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan godt snakke med mammaen, men det viktigste er pokker meg å snakke med barnet!! Det prøver definitivt å fortelle deg noe. 

Anonymkode: 09a06...ca0

Det er ikke lurt å fortelle moren om hva barnet har sagt. ( «jeg vil bo her hos dere, ikke hjemme», jeg vil sove her, ikke hjemme» «jeg skulle ønske du var mammaen min» osv osv). Fordi: moren kan da finne på å straffe barnet og i tillegg true barnet til å ikke fortelle ting som barnet trenger å fortelle til ts og som barnet trenger å fortelle til barnevernet.

Anonymkode: 0d492...0c1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan godt snakke med mammaen, men det viktigste er pokker meg å snakke med barnet!! Det prøver definitivt å fortelle deg noe. 

Anonymkode: 09a06...ca0

Jeg er enig i at ts må snakke med barnet. I tillegg må ts kontakte barnevernet synes jeg. 

Anonymkode: 0d492...0c1

[AnonymBruker]

Det må man ta på alvor. Barn er ofte veldig lojale mot foreldrene så her prøver barnet å fortelle deg noe, kanskje uten å måtte si direkte hva det er hjemme som ikke er greit. Hvorfor vil en 7-åring heller sove hos naboer enn å sove hjemme for eksempel? det er ikke vanlig. Jeg er ikke en av de som sier ring barnevernet til hver minste ting men her sier barnet selv at ting ikke er greit og da må man faktisk kontakte barnevernet. Jeg hadde ikke nølt engang hvis jeg var deg.

Anonymkode: 43ea1...4a7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at ts må snakke med barnet. I tillegg må ts kontakte barnevernet synes jeg. 

Anonymkode: 0d492...0c1

Helt enig. Hvis det er noe som ikke er bra hjemme så er det ikke sikkert barnet forteller det direkte. Det er faktisk mer vanlig at de ikke gjør det.

Anonymkode: 43ea1...4a7

[AnonymBruker]

Sånn litt på siden av det du spør om, så kan barn på 7 ha livlig fantasi, men det er vel helst rundt 3-5 års alder at de fleste barn kan fortelle litt overdrevne, dramatiske og elleville ting. Det er da de oppdager løgn, blant annet, samt at ordforrådet ikke alltid strekker til. Et barn på for eksempel litt over 4, har ikke erfaring og ord nok til å forklare at det ble såret av kjeft. Så jeg har opplevd at mine barn har sagt at X slo meg. Når jeg var vitne til hva som skjedde fra avstand og barnet fikk skarp (og berettiget) tilsnakk. 

Mine egne barn har også fortalt i barnehagen at mamma er kjempesint og slo meg i dag (vi forsov oss, og jeg gav omtrent militante ordre til hele husholdningen og fanget en rømling som jeg holdt fast for å ta på sko). 

Nabojenta her (5 år) kom også når vi skulle spise en dag og sa at det vi hadde til middag var noe hun likte og at hun var sulten. Jeg kjenner dem godt, og det er fine foreldre som sitter godt i det. Jeg ville nødig ødelegge hennes apetitt til deres egen middag så jeg forsøkte å si at de kanskje skal spise snart. Barnet gav meg et trist fjes og sa at "Mamma orker ikke handle mat."

Når jeg fortalte dette til moren fikk vi oss en god latter. For hun hadde sagt at hun ikke orket å handle, men de var bedt til grillmat hos naboen på den andre siden litt senere og hadde derfor ikke spist ennå. 

Så barn kan gi svært endimensjinale og veldig dramatisert utgaver av sannheten, i tillegg til å forenkle det de ikke helt klarer å forklare. 

Når dét er sagt.. Så høres ikke dette bra ut, og jeg ville snakket med barnet og moren, og det går også an å snakke med feks lokal helsestasjon generelt, uten å nevne navn om du vil ha mer riktige råd. Altså, rettledning uten å "melde", om du føler det er for drastisk. 

Anonymkode: 67fad...90d

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal kontakte barnevern før du har fått snakket med mor, prøv å bli litt kjent med henne. Inviter på kaffe what ever. 

Melder du til barnevernet er det stor sannsynlighet for at barnet ikke får kommer over til dere lengre, det kan få store følger for dette barnet som tydeligvis er veldig knyttet til dere.  

Anonymkode: d2bb1...b01

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du skal kontakte barnevern før du har fått snakket med mor, prøv å bli litt kjent med henne. Inviter på kaffe what ever. 

Melder du til barnevernet er det stor sannsynlighet for at barnet ikke får kommer over til dere lengre, det kan få store følger for dette barnet som tydeligvis er veldig knyttet til dere.  

Anonymkode: d2bb1...b01

Uansett hvordan mor fremstår vet man aldri hva som skjer innenfor husets fire vegger . Synes det er helt hårreisende å ikke kontakte barnevern når barnet selv prøver å gi beskjed om at ting ikke er greit!

Anonymkode: 43ea1...4a7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva har du sagt til barnet de gangene barnet har sagt slike ting? (kommer det stadig «jeg vil bo her hos dere, ikke hjemme», jeg vil sove her, ikke hjemme» «jeg skulle ønske du var mammaen min» osv osv)

Anonymkode: 0d492...0c1

Ts her,

Her var det mange svar på veldig kort tid! 

Jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan.

Først må jeg bare si at vi har gjort vårt ytterste og gjør fortsatt det vi kan for å være en støtteperson for moren til barnet. Alt fra praktiske ting, til at jeg holder masse kontakt både via både tlf og SMS. Jeg vet hun strever, derfor sier vi ofte ja også mtp at hun kanskje trenger litt «fri» fra det barnet hun finner mest utfordrende. Særlig i helger og ferier f.ex. Men mor er full av skam og redd for å be om hjelp til alt. Jeg gjør mitt ytterste for at hun ikke skal føle seg «underlegen» og forsøker å ikke sette henne i situasjoner jeg tror kan være vanskelig for henne (økonomi f.ex)

2. Jeg vet at barnet var fra seg fordi barnets mor ringte og sa ifra Im det. Vi fikk da snakke med barnet og forsikret om at vi snart var tilbake og at vi ikke hadde planer om å flytte.

3. Det jeg har svart barnet hvis det har sagt at det vil sove her er at det er helt greit, men da må mammen til barnet og jeg avtale det. Hvis ikke blir mamma redd for deg. Når barnet sier h*n vil bo her, har jeg spurt om det ikke er greit å bo hjemme da, og så komme ofte på besøk? Får jajo tja, også flyttes fokuset. Jeg forsøker å være tilgjengelig for dialog. Vi har snakket mye om at man ikle trenger å kjefte f. Ex og at man kan si alt man trenger med vanlig stemme og vanlige ord. 

Skal forsøke å lese svarene her og svare dere som kommer med spørsmål, uten at det blir for utleverende.

Anonymkode: 7c43c...c9c

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Lily_88 said:

Jeg ville blitt kjent med moren til barnet. Invitere henne på kaffe, bli kjent. Kanskje hun trenger mye hjelp, og kanskje du kan dytte henne i rett retning? For alt vi vet, så har hun det sikkert ganske vanskelig og ikke vet sine arme råd om hvor hun skal henvende seg.

Vi føler vi kjenner henne ganske godt allerede. Jeg snakker med henne ukentlig eller flere ganger i uka. 

Anonymkode: 7c43c...c9c