Datter på snart 12år trives IKKE med sin fars nye familie...

[charita]

Før jeg tømmer meg *ler* vil jeg starte med å si "Hei" til alle ,,, jeg er ny

Suverent med en egen kvinneside hvor vi kan dele meninger og søke råd hos hverandre.

Jeg skal prøve å fortelle kort.

Min datter på snart 12 år er hos pappaen sin annenhver helg. ( Han har ny familie og fått 2 barn på 2 og 4 år.)

Noe mer enn det er vanskelig å få til selv om vi bor 5 min unna med bil mot 2 mil før. Jeg prøvde nå å få henne til å komme dit en dag i uken,, men nei,,, hun VIL IKKE.. Skjønner det godt jeg,, han spør jo ikke og viser ikke interesse for at hun skal komme.. , det merker hun nok,,, så jeg ville ikke tvinge henne.

Etter at han fikk samboer har forholdet til hans datter endret seg drastisk. Hun kommer i siste rekke konstant.

De planla sydentur for ca 2 år siden og det endte med at datteren min ikke fikk bli med alikevel fordi de hadde ikke råd... Han sa han hadde forklart henne om det og at hun kunne bli med neste gang..Gjett om hun var lei seg da !!!!

Ikke får hun noe hun trenger av de heller,, sånn som klær eller sko. Får hun noe en skjelden gang, så er det en film el.

Jeg har ALDRI krevd at han skal kjøpe noe ,, jeg tjener veldig bra så det har ikke noe med det at jeg ikke har råd til å kjøpe det hun trenger. Det er jeg som gir henne lommepenger til ferier og alt. ( hun er ikke bortskjemt og får ikke det hun peker på hos meg )

Syns bare det er "smålig" av han å ikke bidra med noenting, og dårlig gjort ovenfor henne. Alt skal liksom handle om oppdragelse når hun er der,,, går det ikke an å kose seg litt da ?? Det gjør meg så forbannet og såret !!!

Har tatt opp dette 100 ganger med faren, men nei,,, han ser jo ikke dette...

Ikke kommer hun overens med stemoren heller. Masse krangling og datteren min vil helst ikke dra dit. Stemoren snakker nedsettende om meg hvis min datter forsvarer seg verbalt,, herregud,, hun begynner da å bli stor og har egne meninger. " Tror ikke du lærer noen ting av moren din jeg " fikk jeg referert.. En 11 åring finner ikke på sånne ting selv. Ble så rasende da jeg hørte dette at jeg sa til min samboer at hun ikke fikk dra til faren sin om det fortsatte sånn..Det mener jeg ! Det er jo mentalt skadelig å snakke sånn til unger.

Jeg har tatt dette opp med faren fordi jeg syns det er han sin oppgave å irettesette sin sambo. !!

Det er myyyye mer, tror jeg kunne skrevet en bok, men dette er et lite utdrag.

Hva krever dere at fedrene skal stille opp med ???

Er veldig takknemmelig for synspunkter :-)

[Gjest Anonymous]

Betaler han ikke barnebidrag???

[Polly Ester]

Hva har nå barnebidrag med saken å gjøre, gjest?!

Det med sydenturen var ordentlig leit... og leit ellers også selvfølgelig at situasjonen er som den er... din datter er i en alder der aksept er ekstra viktig, og det får hun ikke hos faren sin.

Er enig med deg i at det er uakseptabelt at du blir kritisert overfor datteren din av eksens samboer... hun burde være voksen nok til ikke å snakke nedsettende om deg så jenta hører det (hva hun ellers mener er irrelevant, men hun skal ikke si noe så datteren din hører det, mener jeg)

Har ikke noe annet å komme med enn støtte til deg, råd har jeg ikke...

[Gjest Anonymous]

Uff, dette høres leit ut og jeg føler med deg. Mitt råd vil være at du sier til faren at du vil ha møte med han, hans samboer, deg og din samboer. Det er trossalt de menneskene din datter må forholde seg til. Så kan du saklig legge fram problemene/forslag til løsninger.

Hvis du tjener bra, kan ikke du betale for sydentur? Kan du prøve å få faren til å holde jenta utafor intrigene? Kan du ikke si det på dette møtet?. Kunne de ikke kommet til deg først å fortalt om sydenturen?

[Far til 2]

Jeg har tatt dette opp med faren fordi jeg syns det er han sin oppgave å irettesette sin sambo. !!

Det er myyyye mer, tror jeg kunne skrevet en bok, men dette er et lite utdrag.

Hva krever dere at fedrene skal stille opp med ???

Er veldig takknemmelig for synspunkter :-)

Jeg er helt enig med deg i at det er fars ansvar å ivareta barnets behov for begrenset konflikt når barnet er hos han. Samtidig synes jeg det er possitivt at hans nye samboer/ektefelle tar del i omsorgen rundt barnet. Problemet dere sliter med er vel i all hovedsak HVORDAN ting sies. Det er klart det er sårende for en 12-åring å få sånne kommentarer slengt i ansiktet. Ikke minst fordi barnet helt sikkert er veldig glad i deg og at negative kommentarer i slike sammenhenger virker mot sin hensikt har sansynligvis ikke damen forstått.

Når det er sagt er det desverre mange av oss som "kan skrive bøker" om et problematisk samarbeid med ex'en for å ivareta barnets behov for samvær/omsorg. Dette går altså begge veier.

Noe av årsaken er at "vi snakker forskjellige språk". Vi snakker forbi hverandre og rundt hverandre. Vi tildekker det opprinelige budskapet og vi er uenige.

Etterhvert som kaoset nærmer seg blir barnets behov mindre viktig. Ønske om å markere seg selv fra de voksnes side overtar enhver fornuftig argumentasjon, noe som muliggjøres av et lovverk som er totalt uegnet til å ivareta barnet.

Jeg foreslår at dere får samtale hos en oppegående mekler med psykolog bakgrunn. Han/hun kan lettere se hvor problemet ligger, fremfor å mekle på en måte som senker konflikten der og da, men ikke tar bort årsaken til konflikten.

[charita]

Betaler han ikke barnebidrag???

Jo,,han gjør det,,,, men det blir vel litt feil tankegang om man skal henge seg opp i bidraget.. Er det ikke en glede å gi noe til barnet sitt da ???!!! Eller syns du det er riktig å handle ut i fra " Jeg betaler bidrag, that`s it,,,"

[charita]

Uff, dette høres leit ut og jeg føler med deg. Mitt råd vil være at du sier til faren at du vil ha møte med han, hans samboer, deg og din samboer. Det er trossalt de menneskene din datter må forholde seg til. Så kan du saklig legge fram problemene/forslag til løsninger.

Hvis du tjener bra, kan ikke du betale for sydentur? Kan du prøve å  få faren til å holde jenta utafor intrigene? Kan du ikke si det på dette møtet?. Kunne de ikke kommet til deg først å fortalt om sydenturen?

Joda, jeg kunne sikkert betalt turen, men det hadde blitt på helt feil grunnlag for meg..Han tjener ikke dårlig selv heller, så problemet er vel det at det ikke passet å ha henne med... Et sted må grensen gå om vi IKKE skal være nødt til å betale fedrene for å ha med seg ungene sine !!!!!

[Gjest tin tin]

Jeg blir så trist, kjenner meg igjenn i din datter...

Syns det virker som dere trenger et møte. Dere voksne imellom. Kan dere ikke ta kontakt med helsesøster å spørre om hvor dere kan få til et møte med en trediepart som kan lede dette møtet slik at dere unngår unødvendig skittkasting og krangling?

Er det ikke familieværnskontoret som tar seg av slike saker??

Det er viktig at dere drar i samme retning, selv om dere er uenige i bagateller. Du bør kanskje snakke hans sak overfor dattera di, slik at hun slipper å bli mere splittet..Så kan du heller snakke med ham så han får muligheten til å ta de rette valgene... tror jeg.

[Gjest helgemamma]

Jeg lurer litt på hvilke holdninger du viser overfor datteren din når det gjelder faren hennes? Du virker ikke særlig begeistret for han, for å si det sånn, og det kan vel ha smittet over på datteren?

Det jeg mener er at man som foreldre skal være veldig forsiktig når man omtaler den andre part, barn snapper opp utrolig mye selv om det ikke sies med ord.

Har du oppmuntret datteren din til å ha mer kontakt med faren? Oppmuntret faren, eller bare "mast" på han?

[Far til 2]

Et sted må grensen gå om vi IKKE skal være nødt til å betale fedrene for å ha med seg ungene sine !!!!!

Den der ble jeg litt provosert av ettersom det finnes både bostedsforeldre og samværsforeldre som strekker strikken litt for langt.

Selv har jeg betalt over 10.000,- pr mnd i flere år for at ikke ex'en skal ta barna å flytte langt av gårde. En slags avgift for at barna og jeg skal få treffe hverandre. Nå har faktisk likningskontoret godtatt bevisene jeg har for denne betalingen slik at jeg har fått skattefradrag for hele beløpet.

Vi må få politikere til å forstå at lovverket må ivareta BARNA fremfor foreldrene. Det er desverre ingenting ved barneloven som ivaretar barnet. Og så lenge vi har en praksis som åpner for økonomisk utpressing (dette skjer fra både bostedsforeldre og samværsforeldre) vil barna bli den skadelidende part.

Jeg er overbevist om at du må komme i dialog med ex'en fremfor å tvinge gjennom straffetiltak. Når dere har fått til en slik dialog har dere bevist for myndighetene og andre forståsegpåere at dere faktisk kan komme til en løsning selv om myndighetene forsøker å ødelegge så godt de kan.

[Gjest Sissi]

Jeg syns du skal legge vekt på hva ungen mener. Hun er såpass stor nå at det SKAL tas på alvor hva hun sier. (og nei, det betyr ikke at hun skal ha bestemme alt selv men at hun skal høres).

Ut fra det du sier så er ikke forholdet hos faren noe bra for jenta. :o Andre har foreslått at dere voksne møtes og snakker sammen. Jeg tror også at det kan være en idee, men da vil jeg anbefale å gjøre det med en nøytral tilstede. Ellers blir det vel lett bare rot og i værste fall bråk og beskyldninger.

Et barn skal ikke ha det slik du beskriver at din datter opplever tingene. Bottom line er ellers at DU - som hovedomsorgsperson - er ansvarlig for din datters ve og vel, og dermed er den som må ta ansvar i denne situasjonen. Å nekte samvær er drastitsk - men i en del tilfeller er det faktisk til beste for barnet. Kanskje det ville få faren til å innse at han også har et barn fra før????

Lykke til!

[Gjest Mayamor]

Jeg mener at dette er noe som burde vært ordnet opp i mellom far og datter!

Hvorfor skal far være "fremmed" slik at datter ikke tør/orker/vil/kan/etc ta oppgjøret selv?

Støtt opp om barnet til å la far være en like naturlig samtalepartner som deg som er mor.

Mayamor

[BayliZ]

Jeg vet jo ikke hvor mye du faktisk har tatt opp dette med faren, men en meglings partner må nok inn i bildet for at det skal bli et rettferdig bilde av saken.

Når det er sagt så synes jeg du skal lytte til datteren din, og vil hun være hjemme hos deg så la henne få lov til det.

Jeg har et tantebarn som er hos sin far annenhver helg, og ganske så ofte av de helgene ringer hun meg og spør om å være hos meg.

Hun begynner å bli såpass stor at jeg synes det bare er rett at hun skal kunne få ha end el å si selv, uten at det er noen spesiell grunn til det. Man trives jo gjerne best hjemme hos seg selv.

Hun ringer jo selv til han de gangene hun eventuelt føler det er lenge siden hun har sett han, eks i sommerferien og sånn.

Men enn så lenge så er hun der annenhver helg, og hun sier hun gleder seg til å slippe å MÅ dra dit hele helgen. Hun vil helst bare en dag, for det holder synes hun.

Ble langt og kanskje litt ut av sporet, men det jeg vil si er at dere må begge lytte til datteren deres, og gjøre det mest vennlig for henne.

uansett så må dere jo kommunisere sammen for å finne en bedre løsning enn dagens :-)

Lykke til

[charita]

Takker for mange fornuftige svar og gode råd !!!!!

Ser helt klart at et møte må til,, NÅ så fort som mulig.

Og til Helgemamma som skrev følgende: Jeg lurer litt på hvilke holdninger du viser overfor datteren din når det gjelder faren hennes? Du virker ikke særlig begeistret for han, for å si det sånn, og det kan vel ha smittet over på datteren?

Det er ikke lett å "late" som ingenting bestandig overfor barna når du har mest lyst til å banke vett inn i skallen til faren, men selvfølgelig så viser jeg ikke det overfor datteren min. Jeg beskytter henne med nebb og klør .. , og en holdning som viser respekt for hennes far og mange av hans avgjørelser. Men barna må bli hørt og taes på alvor og få aksepter for reaksjoner. Er jeg enig i noen av hennes reaksjoner så sier jeg det til henne, men samtidig om jeg syns hun overreagerer eller er usikker på om hun kanskje har misforstått en situasjon hos faren,,, så sier jeg det også.. Det er viktig å IKKE la barna sitte mellom "barken og veden" og det er viktig å ha god kommunikasjon med sine barn. Det skaper tillit,, som igjen skaper TRYGGHET.

[Gjest Anonymous]

Er du helt sikker på at det ikke er dine holdninger som smitter over på datteren din, slik at hun føler at hun må mislike faren og samboeren hans?

[charita]

Er du helt sikker på at det ikke er dine holdninger som smitter over på datteren din' date=' slik at hun føler at hun må mislike faren og samboeren hans?[/quote']

Har du vansker med å oppfatte hva jeg skriver ???!!!

[charita]

Er du helt sikker på at det ikke er dine holdninger som smitter over på datteren din' date=' slik at hun føler at hun må mislike faren og samboeren hans?[/quote']Har du vansker med å oppfatte hva jeg skriver ??!! Er meget bevisst på å unngå det !!!

[Gjest Anonymous]

Har du vansker med å oppfatte hva jeg skriver ??!! Er meget bevisst på å unngå det !!!

Det kan hende du overfører holdningene dine selv om du ikke er klar over det selv, vet du. Du skriver jo ganske nedlatende om eksen og kona hans, så det er jo ikke så rart om datteren din fanger opp stemningen.

[Caramba]

En jente på 12 år klarer fint å gjøre opp sin egen mening om hvor hun trives eller ikke. Trådstarteren skriver i det første innlegget at jenta ikke VIL til sin far, selv om moren prøver å få henne til å reise dit.

[Gjest Anonymous]

Dere vet like godt som meg at det kan være en mulighet for at datteren tror hun blidgjør moren ved å vise motvilje mot faren. Får håpe det ikke hjelper her.