Jeg "straffes" fordi jeg ikke får sove.

[AnonymBruker]

En liten utblåsning her på morgenkvisten. Jeg er gravid i uke 34, og sliter ekstremt med søvnen. Har svangerskapsforgiftning, bekkenløsning, og generelt mye vondt i kroppen. Halsbrann og hyppig tissing gjør ikke akkurat ting bedre, og jeg sover veldig lite om nettene. Jeg ble gravid igjen da eldste var 5mnd, så jeg har gått fra gravidsøvn til ammesøvn og tilbake til gravidsøvn siste halvannet året. Og nå er jeg SÅ sliten, og helt på felgen. Har jobbet fult inntil nylig, men med eskalering av blodtrykket og vann i kroppen ble jeg nå 80% sykemeldt. Mannen har nettopp vært på jobbreise i én måned, så jeg var alene med datteren på 14mnd, med alt det innebærer. Hun våkner hyppig om nettene, og kan enda ikke gå. Så det blir enda mindre søvn, og masse bæring, som ikke gjør underverker for kroppen min. 

Når han er hjemme så tar han nettene, men forventer at jeg står opp hver morgen og ordner med datteren vår, noe jeg også har gjort. De dagene jeg jobber står jeg opp en time før dem, og ordner alt til henne slik at de skal ha minst mulig stress om morgenen. Da trenger han bare å kle på henne, og levere i barnehagen. Denne uken har jeg jobbet to dager, for å ta igjen en dag fra uken før når han var på reise. Mens han har jobbet overtid tre dager, og kommet hjem til legging. Så annet enn nettene, har jeg likevel vært en del alene med henne. Det er ikke et problem i seg selv, men jeg blir jo dårligere av lite avlastning, og så blir det en ond sirkel. De tre dagene jeg ikke jobbet, var likevel fullpakket av lege- og jordmorbesøk, oppfølging hos spesialist, middagslaging, rydding, osv. Så noe søvn på dagtid har det ikke vært tid til. 

Nå er helgen her, og siden jeg uansett er tidlig våken, mener han at jeg kan stå opp med jenten vår, mens han henter seg inn igjen et par timer. Jeg derimot mener vi kan stå opp begge to, og dele på byrden. Så kan han få sove når hun sover luren sin på et par timer(som han uansett pleier å gjøre). For ordens skyld så har jeg tilbudet om å sove om morgenen, mens han står opp med henne, men det er litt dumt å ligge alene på rommet og late som jeg sover. Særlig når halve natten består av å ligge i sengen og glo i taket. Er vi to stk så kan jeg feks lage i stand frokost mens de leker. Datteren vår leker også mye bedre alene hvis vi begge er til stede og prater og gjør ting. Er det bare én av oss så henger hun på som en klegg og man får ikke reise seg fra gulvet omtrent.

Er jeg veldig urimelig? Ser jo at jeg forventer ting på mine premisser, men det er samtidig bare seks uker igjen av svangerskapet, og alt det fører med seg. Kan jeg forvente at han føyer seg litt etter mine ønsker disse ukene? 

Anonymkode: f21dd...e12

[duplexx]

Jeg hadde mistet vettet for lenge siden. Syns ikke du er urimelig overhodet.

Når du er på felgen skal han selvfølgelig hjelpe deg og støtte deg LITT mer enn det han gjør. Jeg hadde vært så skuffa og helt utafor om min mann hadde så mye tid alene og ikke gadd og være til stede eller hjelpe til når jeg ba om det...

[AnonymBruker]

Ja, du er urimelig. 

Anonymkode: 3140c...0c6

[Miewyn77]

Gå til legen å få 100 % sykemelding. Husk at du skal klare å føde en baby som kan komme imorgen for alt du vet. Og snakk med mannen din om at du trenger avlastning nå. Om du er 100 % sykmeldt og legen sier du skal ta det med ro så skjønner sikkert mannen din at det er alvorlig. 

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De dagene jeg jobber står jeg opp en time før dem, og ordner alt til henne slik at de skal ha minst mulig stress om morgenen.

Hva i alle dager bruker du en time på? Hvorfor ikke gjøre det om kvelden? 

 

[AnonymBruker]

Jeg er imponert over at du klarer å holde hodet over vann med hormoner og følelser når du er i så mangel på søvn. Du er en hverdagshelt av de få ❤️

Dine premisser er det eneste jeg kan se som argument. At du har stått i jobb i tillegg er utrolig. Det hadde ikke vært mulighet for deg å sykemeldes ut svangerskapet? Søvnmangel er vanskelig!

Anonymkode: 8c9e1...791

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Hva i alle dager bruker du en time på? Hvorfor ikke gjøre det om kvelden? 

 

Dårlig formulert fra min side, jeg står uansett opp en time før dem siden jeg er våken. Da kommer jeg meg tidlig på jobb, og kan hente tidligere i barnehage (hun er fortsatt ganske fersk der). Poenget var at jeg gjør ting klart for dem, slik at han slipper det etter lange netter. Når kvelden kommer så kollapser jeg bare dessverre, har litt mer ork om morgenen. Dette er egentlig ikke et problem når jeg nå skal jobbe så lite. Jeg vil heller slippe alt morgenstell på noen av "fridagene". 

Anonymkode: f21dd...e12

[Gjest WhisperingWind]

Du burde bli 100% sykemeldt å bruke hvert minutt på å hvile mens ungen er i bhg.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, duplexx skrev:

Jeg hadde mistet vettet for lenge siden. Syns ikke du er urimelig overhodet.

Når du er på felgen skal han selvfølgelig hjelpe deg og støtte deg LITT mer enn det han gjør. Jeg hadde vært så skuffa og helt utafor om min mann hadde så mye tid alene og ikke gadd og være til stede eller hjelpe til når jeg ba om det...

Takk for svar. Han er ikke mye alene altså, det er stort sett jobb det går i. Han prioriterer ikke kamerater, trening eller noe sånt. Derfor jeg lurte på om jeg kunne kreve at han tok enda mer støyten hjemme, selv om jeg nå skal være en del sykemeldt på dagtid. Jeg har sagt at han ikke får jobbe mer overtid før termin i hvert fall. 

 

Jeg kan ikke ha full sykemelding helt enda, rett og slett fordi jeg må gjøre meg ferdig på jobb og overlevere til vikaren. Det er tross alt en arbeidsplass jeg skal tilbake til, og greit å gjøre ting litt ryddig hvis man kan. Men selvfølgelig, sklir det helt ut så må jeg bare krype til korset. Føler likevel at det er mer riktig å be mannen trå til mer hjemme for at jeg skal kunne jobbe ferdig, enn å bli sykemeldt fordi jeg ikke får nok avlastning. Siden det bare er snakk om én dag i uken, i noen uker til. 

Anonymkode: f21dd...e12

[Gjest WhisperingWind]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Han er ikke mye alene altså, det er stort sett jobb det går i. Han prioriterer ikke kamerater, trening eller noe sånt. Derfor jeg lurte på om jeg kunne kreve at han tok enda mer støyten hjemme, selv om jeg nå skal være en del sykemeldt på dagtid. Jeg har sagt at han ikke får jobbe mer overtid før termin i hvert fall. 

 

Jeg kan ikke ha full sykemelding helt enda, rett og slett fordi jeg må gjøre meg ferdig på jobb og overlevere til vikaren. Det er tross alt en arbeidsplass jeg skal tilbake til, og greit å gjøre ting litt ryddig hvis man kan. Men selvfølgelig, sklir det helt ut så må jeg bare krype til korset. Føler likevel at det er mer riktig å be mannen trå til mer hjemme for at jeg skal kunne jobbe ferdig, enn å bli sykemeldt fordi jeg ikke får nok avlastning. Siden det bare er snakk om én dag i uken, i noen uker til. 

Anonymkode: f21dd...e12

Jeg synes han allerede ofrer mye og han er i full jobb. Det er faktisk ikke ditt ansvar om vikaren ikke er klar om dette går ut over livskvaliteten din i den grad det gjør. Om du absolutt ikke vil sykemeldes 100% så syns jeg dere kan ansette en barnepasser som kan avlaste dere begge. 

Det er vel så viktig at mannen også får litt hvile og egentid oppi alt om forholdet skal overleve. Det blir ikke mindre jobb når ungen er ute. 

https://www.barnepasseren.no/jeg-trenger-barnevakt/barnevakt-i-oslo

Endret 11. mai 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Jeg synes han allerede ofrer mye og han er i full jobb. Det er faktisk ikke ditt ansvar om vikaren ikke er klar om dette går ut over livskvaliteten din i den grad det gjør. Om du absolutt ikke vil sykemeldes 100% så syns jeg dere kan ansette en barnepasser som kan avlaste dere begge. 

Det er vel så viktig at mannen også får litt hvile og egentid oppi alt om forholdet skal overleve. Det blir ikke mindre jobb når ungen er ute. 

Takk, er veldig greit å få argumenter begge veier.

Anonymkode: f21dd...e12

[AnonymBruker]

Jeg synes jo det høres ut som han stiller opp en del allerede da, i og med at han tar nettene også selv om han skal på jobb? Her har vi byttet på sovemorgener, bedre at en sover litt enn at begge er oppe tidlig synes vi da. Man må gi og ta hele veien, være et team. 

Anonymkode: b94db...307

[Epictetus]

Du er urimelig.

Du er våken allikevel, da kan du ta de 2-3 morgentimene. Så våkner han 8-9, og så tar du et par-tre timer og gjør akkurat det du vil. Netflix, sove, bok eller tur.

Ditt alternativ:

Barnet blir passet: 5 timer

Foreldrene får hvile: 0 timer

 

Hans ønske:

Barnet blir passet 5 timer

Foreldrene får hvile 5 timer

 

Endret 11. mai 2019 av Epictetus

[AnonymBruker]

Når han er hjemme bør han i utgangspunktet ta 100%, og se på det som en bonus det du bidrar. 

Anonymkode: f59be...75c

[AnonymBruker]

Burde vært sykemeldt 100% med svangerskapsforgifting, det er jo kjempe alvorlig. 

Anonymkode: 6249f...d8d

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 20 mnd og er gravid i uke 30. Mannen min tar alle netter og morgener så lenge han er hjemme. I tillegg må han avlaste på dagen (selv om jeg er sykemeldt 70%). Jeg kan hverken bære barnet, støvsuge eller tømme oppvaskemaskin pga sterke bekkensmerter. En sykemelding betyr at jeg ikke klarer å jobbe. Den er ikke til for at jeg skal kunne gjøre mer husarbeid! 

Anonymkode: b3b9c...3dc

[ViljaH]

Ettersom du klarte ALT mens han var 1 mnd på jobbreise, så synes jeg du skal overlate mest mulig til ham nå i tiden frem mot fødsel så du får hvilt deg mest mulig. Han er jo ikke gravid med plager engang. Så han kan ta natt og morgenstell hver dag, lage middag, kutte overtid, hente i bhg. At han må hvile i helgen handler vel også om overtiden han legger inn på jobb?  Han bør fint klare det du klarte når han var borte. Det vil også åpne øynene hans for den innsatsen du faktisk gjorde.

[AnonymBruker]

Du burde da helt klart være 100% sykemeldt! Tenk på deg selv nå, ingen andre gjør det. Du får ikke noen premie fra jobben for å ha ofret helsen. 

Anonymkode: a39df...5f4

[AnonymBruker]

Du høres litt kontrollfrik ut, kjenner meg litt igjen i deg..

1) full sykmelding asap. Du er ikke uerstattelig på jobben, tro det eller ei

2) ta imot tilbudet fra far om å hvile om morgenen. Ikke stå opp og ordne. Dette greier far og barn fint selv. Du kan stå opp og gi hadet-klem før bhg. Etter det har du hele dagen på å hvile.

Anonymkode: 61e05...10a

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Han er ikke mye alene altså, det er stort sett jobb det går i. Han prioriterer ikke kamerater, trening eller noe sånt. Derfor jeg lurte på om jeg kunne kreve at han tok enda mer støyten hjemme, selv om jeg nå skal være en del sykemeldt på dagtid. Jeg har sagt at han ikke får jobbe mer overtid før termin i hvert fall. 

 

Jeg kan ikke ha full sykemelding helt enda, rett og slett fordi jeg må gjøre meg ferdig på jobb og overlevere til vikaren. Det er tross alt en arbeidsplass jeg skal tilbake til, og greit å gjøre ting litt ryddig hvis man kan. Men selvfølgelig, sklir det helt ut så må jeg bare krype til korset. Føler likevel at det er mer riktig å be mannen trå til mer hjemme for at jeg skal kunne jobbe ferdig, enn å bli sykemeldt fordi jeg ikke får nok avlastning. Siden det bare er snakk om én dag i uken, i noen uker til. 

Anonymkode: f21dd...e12

Skjønner det er kjipt, men det eneste du ikke KAN er å ofre egen og barnets helse. Du er ikke uerstattelig på jobb, du er uerstattelig hjemme! 

Anonymkode: a39df...5f4