HVA er det som feiler oss som ALDRI har kontakt med de vi vil?

[AnonymBruker]

Noen av oss har rett og slett aldri noen som ringer eller sender melding og jeg vet liksom ikke hva det er.
Men vi bare er alene. Eneste som er på min anropsliste er mamma, ellers er det meldinger fra operatøren eller mail fra ting jeg abonnerer på.
Jeg har møtt folk i livet, men de forblir liksom ikke. De forblir med hverandre.
Og dette er så surt også når jeg liker noen, for jeg føler ikke jeg bør gå for noen med større sosial status enn meg. En dag vil han jo se at jeg ikke har så mange venner. Tror han da kan lure litt på meg og dumpe meg. Da er det best å holde seg unne.

Er det helt umulig å få større sosial status? Det er så farlig likt slik det alltid har vært. 
Jeg er nå en voksen dame og er redd det faktsk er umulig å komme seg ut av dette.

Når noe skjer en gang så er det ikke deg det er noe med, skjer det hele tiden så er det deg, og det tror jeg på. Det er bare at det former liksom en når det skjer fra dag 1 ! Jeg tror det baller på seg enten det er negativt eller postivt. Om du er en folk ønsker å være sammen med fra dag 1, tror du så på det at det kan forbli slik, starter du livet som upopulær så forblir du det fort, for det planer seg liksom etter hann. 

Mannen jeg liker for eksempel, har mange venner. Han er veldig sosial. og det plager meg utrolig mye at jeg ikke når opp til han.
Så er det  det andre store problemet, jeg liker ikke de som jeg føler er like meg. 

Anonymkode: e5efb...1e8

[Nuttery]

Hvis jeg bare ser på min egen situasjon så antar jeg at jeg ikke får mye meldinger og folk generelt tar lite kontakt med meg, fordi jeg er fryktelig dårlig til å ta kontakt med andre.

Sosiale folk tar gjerne mye initiativ selv også, og da blir det til at folk tar kontakt med dem.

[AnonymBruker]

ER mange som ikke bryr om andre har høy sosial status, at de har lite venner/ingen venner. Det de fleste bryr seg om er utstrålingen til et menneske generelt. Er du positiv, ærlig, snakker rett fra levra for det meste, smiler og ler, kreativ, liker finne på ting, har kunnskap fordi du leser bøker og ser på programmer som gjør deg smartere. 

Jeg har aldri hatt mange venner. Men uansett om jeg hadde lite venner, ikke hadde utdanning og ikke fløy over alt i sosiale settinger så hadde jo en masse mannfolk etter meg. 
Om du er en person som utstråler noe fint så driter de fleste mannfolk at du er venneløs, de vil heller se på dette som en fin mulighet til å gjøre livet ditt rikere

Anonymkode: c04e0...ee8

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann som er mer sosial og har flere venner, mens jeg selv er mer som deg. Det virker ikke til å plage mannen, så lenge han får gjøre sin greie. Men han synes det er rart at jeg ikke har flere venner. Problemet er at jeg er vokst opp med å ikke være foretrukket og det har lært meg at folk vil sikkert ikke omgås meg noe mer enn på avstand, for eksempel som kollega. Har veldig dårlig selvtillit på det å være en venn for noen, og etterhvert får man lite øvelse i å være det også så det føles litt skummelt. Er det sånn for deg også? Jeg kan se at jeg har avvist endel invitasjoner, og jeg har tilpasset meg en selvstendig levemåte som kanskje holder folk på avstand. Jeg spør aldri kollegaer om de skal på pause for eksempel, bare går ned til kantina og setter meg et sted. Tar lite initiativ fordi jeg antar at de ikke verdsetter tid med meg. Det er ikke noe jeg tenker på, men har blitt en automatikk i, jeg tenker ikke på å involvere andre/ blir ikke sosialt rettet. Kanskje du også er slik og dermed støter folk fra deg? Jeg tror nemlig ikke det er noe "galt" med deg, alle mennesker kan få venner og kjærester. Noen gang er er det faktisk utrolig hvordan enkelte slitsomme mennesker har mange venner, bare fordi de er så utadvendte og masete😂😅

 

Anonymkode: bb154...249