Mobbing på barneskolen og årene etter på...

[AnonymBruker]

Jeg beklager dersom det blir litt røff ordbruk for dette, men jeg håper jeg er tilgitt for det.

Også til saken

Da jeg gikk på barneskolen ble jeg mobbet av både lærere og medelever. De åra fra 2. til 6. klasse var et sant helvete. Dette er for ca 25 år siden. Jeg hadde det rett og slett jævlig de årene. Det var jeg alene, mot 12 andre som var mot meg. Til og med både rektor og lærere var mot meg. Husker da min mor snakket med både lærere og rektor om det dette her så fikk hun til svar at det var jeg som var problem, det var jeg som skulle blande meg med mobberne osv.

Hadde jeg ikke hatt foreldre som hjalp meg og støttet meg så hadde alt gått i dass med både skole, utdannelse, lappen, osv osv.

Jeg må legge til at det var noen få som ikke mobbet meg (maks tre stk.) som ikke gjorde det. Det var tre jenter, men gjorde de noe og tok de meg i forsvar? Svaret er NEI, de ble bare stående på utsiden og gjorde ingenting. Om det var noe de gjorde med hensikt eller ikke vet jeg ikke, men uansett så var det ikke noe hjelp å få der i fra akkurat.

Også i dag møtte jeg en av de som mobbet meg mest. Praten gikk bra en stund, men da vi begynte å snakke om at vii skulle snart ha jubelieum og sammenkomst....tente jeg på alle pluggende. Det var som hele f**n-skapet kom tilbake igjen, og all trakasseringen kom frem.

Jeg fortalte at det å fiere seks år med helvete var ingenting og feire.

Men så kommer jeg vil engetlig skrive om her.

Da jeg konfronterte vedkommende vedkommende om det helvete jeg hadde vært igjennom ville ikke vedkommende svare. Jeg spurte rett ut om hvorfor i h***te jeg skulle bli mobbet? Og hvorfor de måtte gå løs på meg. For jeg hadde ikke gjort de en dritt. Det fikk jeg ikke noe svar på. Da begynte vedkommende å snakke om de episodene jeg hadde opplevd som vedkommende hadde vært vitne til...det var bare rett og slett oppgulp av alle faensakpet som jeg hadde opplevd..... Skal legge til at jeg lot vedkommende ramse opp alt først også begynte jeg å stille motspørsmål...hvorfor? hva? hvordan? osv. Jeg fikk ikke noe svar på det.

Det endte med at jeg bare gikk fra alt sammen uten og få svar på alt det jeg spurte om.

Så er mitt spørsmål:
1. Hvordan hadde du taklet dette her dersom du hadde kommet opp i samme situasjon?

2. Vedkommende som jeg møtte har nå barn selv, hva tror du vedkommende tenkte etter den samtalen med meg?

3. Er et orden "UNNSKYLD" noe som ikke eksisterer? Hvor mye skal til å si det ordet? I de ca 25 årene som er det bare en som har sagt det og tatt meg i handa og beklager det som skjedde. Hva tror du er årsaken til at vedkommende plutselig gjorde dette.

4. Dette prega mange året mitt, men jeg har fått meg både famile, tatt utdannelse, fått billappen og ble russ og ikke minst startet min egen arbeidsplass som jeg har holdt på i mange år med. Tror du at de som mobbet meg nesten fra sans og samling har fått med seg at jeg har fått til noe og har det bra nå uten deres hjelp? For de var slik at jeg skulle få til noe og alt skulle gå i dass....

5. Er det flere som har opplevd dette. Fortell om det. 

6. Til slutt hva kan vi gjøre for at barn ikke opplever det samme om igjen det samme som jeg opplevde? For slik samfunnet er blitt  kan vi ikke snakke til eller si noe til noen om noen verdens ting for ellers så er det både krenkende og det som verre er..

7. Tusen takk for at du leste innlegget mitt. Og dersom du vil skrive noen ord om hva du tenker og ikke minst mener så hadde vært fint.

PS!Jeg skal bare si at jeg har det veldig bra i dag torsdag 9. mai 2019, for jeg har både familie, barn, jobb og kan si at jeg har det bedre enn det jeg har det i dag...noe som jeg må takke foreldrene mine for.
Tusen takk for oppmerksomheten

"Tone"

 

Anonymkode: 3431e...fd1