Hva skal jeg gjøre med de barnslige foreldrene mine?

[AnonymBruker]

Ja, hvor skal jeg begynne... Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er i midten av 20 årene. Har et godt forhold til min mor som fyller 50 om et par år. Godt forhold som i at vi prater sammen og kommer godt overens. Men hun har begynt å bli bitter. Og dette får jeg og mine søsken høre dag ut dag inn... Kanskje ikke så ofte, men det skjer ganske ofte. Hun og pappa er i en skilsmisseprosess. Men ingen av dem tør å få fingeren ut og faktisk ta ut skilsmissepapirer og signere de. Fordi de er konfliktskye som faen, og nekter å prate sammen. Lar det bare skuuuure og gååå.... Også sitter vi barna her da og ser på elendigheten... Er ikke så gøy å komme på besøk til de når de sitter i hver sin sofa og unngår å se på hverandre og unngår å prate med hverandre. Sier ikke hei til hverandre, god natt når den ene legger seg osv. Det er bare nitrist. Mamma er bitter på pappa for MYE. Og der er mye jeg forstår, absolutt! Hun har på mange punkt sin fulle rett til å være forbanna på han, og en hvilken som helst kvinne ville gått for leeeenge siden. Jeg ønsker ikke å gå i detalj om hva og hvorfor. Problemet er at nå har hun vært sint på han i flere år, men ikke gått. Hun har alltid en unnskyldning for å ikke gå. Som om det å bli er til det beste. Det er det ikke. Jeg er så lei!!!

Jeg kan ikke snake med henne om pappa. Da blir hun dritsur. Snakker jeg med pappa om mamma, så er han nøytral. Når jeg sier "snakker om" så tenker jeg bare å fortelle noe helt trivielt som f.eks "ja hun var ute å gikk tur i dag/ja han var her i dag".. Altså bare noe basic. Det er nok til å fyre opp mamma, og da får jeg høre ei heftig tale om hvor ubrukelig min pappa er, hvordan han er en dårlig far. Nei, pappa har ikke vært den beste, og jeg og han har hatt et dårlig forhold i en del år, men de siste få årene har det bedret seg mye. Men er mange ting jeg skulle ønske var annerledes... 

Mine søsken gir blanke. Han ene liker å fyre opp mamma med å snakke om pappa, for han syns det er så gøy at hun blir sur. Han har derimot et dårlig forhold til pappa. Hun andre bryr seg absolutt ikke og har et dårlig forhold til begge foreldrene mine. Om jeg nevner at jeg er lei av hvordan mamma og pappa oppfører seg, så bare sier hun at det er ikke noe å bry seg om. Og det er jeg enig i! Det er ikke sånn at jeg klager ofte om det, men jeg syns det er bekymringsverdig da. Jeg er så lei av den dårlige stemningen, av at de skal hate hverandre... Nå har jeg et dypere forhold til mamma enn jeg har til pappa. Så hvordan pappa tenker om dette vet jeg ikke, for han sier ikke noe om forholdet deres til meg. Men han snakker jo aldri om noe, så er jo ikke rart. Men mamma snakker iallefall til meg som om jeg var en psykolog/venninne og jeg begynner å bli lei. Men om jeg bryter kontakten, eller sier at jeg ikke vil høre mer snakk om det, DA får jeg høre det! Da blir hun ekstremt sint, setter ord i munnen på meg, slutter å snakke med meg osv. Det har skjedd før ved andre anledninger hvor jeg har konfrontert henne. Om jeg konfronterer hennes noen ganger dårlige oppførsel så blir hun kjempe sur og sier "JA HVA MED DEG DA???? ER DU SÅ PERFEKT DA???"... Nei er jo ikke det men noen ganger går hun litt for langt. 

Og igjen, jeg er veldig glad i foreldrene mine. Ønsker ikke miste kontakt med noen av de. Mamma er fantastisk når hun er i godt humør og har det bra, men det er sjeldent nå. Jeg vet også hun sliter veldig med selvtilliten sin. Vet hun sliter med mye, egentlig.. Men psykolog nekter hun å gå til.. Hun har aldri vært til det heller, selv om jeg har masa i mange år om at hun må dra.. Hun mener det bare er tull. Klarer seg selv, sier hun. Ja, jeg ser det.. 

Noen som har vært i en lignende situasjon? Hvordan takler dere det? Jeg prøver å lukke ørene, men det kommer innpå meg likevel. Skal sies at jeg bor ganske langt hjemmefra, jeg er på besøk kanskje 4-5 ganger i året nå. Men flytter nærmere neste år. Er nesten som jeg ikke har lyst, for da får jeg det presset på meg om at jeg må besøke de oftere. Men som sagt, jeg liker ikke når det er de to i samme rom. Stemningen er vanvittig dårlig.. De krangler ikke eller noe, de bare er sure. På hverandre. Eller er mest mamma som er sur, pappa er bare passiv. 

Det er så irriterende og vanskelig.  

Anonymkode: 351f2...9d4

[AnonymBruker]

Det er ikke din sak å megle eller løse deres problem. SÅ jeg hadde snakka om helt andre ting når jeg var der. Ellr tatt henne med ut på noe gøy. 

Anonymkode: def25...78a