Det siste året har disiplinen inntatt huset...

[AnonymBruker]

Mannen min har endret seg det siste året. Vært gift i 12 år og har tre barn mellom 5-11. 

Han er blitt så annerledes og det er særlig ved måltider. Han er engelsk og sier altså veldig ofte følgende "sit up straight!", "don't speak, I don't want to hear a sound!","you wont leave untill you prove to me you are worthy " Osv. 

Han har plutselig innført en hinsides disiplin og jeg forstår ikke. Vi har begynt å Grue oss til måltider. 

Har selvsagt tatt det opp med han men han sier bare at han er overhodet i familien og han syns barna  må lære seg folkeskikk. Dette er helt nye takter fra han. Han er så stram og autoritær plutselig og driter i at jeg reagerer. Barna er jo ikke glade heller.

Hva kan dette være. Hvorfor skjer det slik plutselig? Er ikke glad lenger. 

Anonymkode: 7f465...b61

[Lou Salome]

Familievernkontor. Hvordan reagerer du når han sier han er overhodet i familien? Godtar du det? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lou Salome skrev:

Familievernkontor. Hvordan reagerer du når han sier han er overhodet i familien? Godtar du det? Hvorfor?

Nei! Dette har han heldigvis bare sagt en gang, nokså nylig. Men jeg klikket av det. Hva slags idiot holdning er det? Vi er da likestilt. Kjenner ikke igjen dette. Det har sakte men sikkert blitt mer stengt siste året men å i tillegg si han er overhodet...? Finner meg ikke i det.

Jeg har bedt han bli med til FVK. Han nekter. 

Ts

Anonymkode: 7f465...b61

[AnonymBruker]

Det kan hende han har kommet til et metningspunkt, og rett og slett har fått nok. 

Hvordan var måltidene før? Har det vært mye støy og kaos og dårligere manerer? 

Det er jo ikke kjekt om ungene gruer seg til måltidene, men om det har vært mye bråk rundt måltidene, har kanskje han gått og gruet seg til måltidene i det stille, og så har dråpen kommet som har fått begeret til å flyte over. 

Så er det jo også kulturforskjell med i bildet her, britene har et annet syn på barneoppdragelse enn her (bla er det å klaske til ungene langt mer akseptert). 

Anonymkode: ba387...892

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kan hende han har kommet til et metningspunkt, og rett og slett har fått nok. 

Hvordan var måltidene før? Har det vært mye støy og kaos og dårligere manerer? 

Det er jo ikke kjekt om ungene gruer seg til måltidene, men om det har vært mye bråk rundt måltidene, har kanskje han gått og gruet seg til måltidene i det stille, og så har dråpen kommet som har fått begeret til å flyte over. 

Så er det jo også kulturforskjell med i bildet her, britene har et annet syn på barneoppdragelse enn her (bla er det å klaske til ungene langt mer akseptert). 

Anonymkode: ba387...892

Slkjønner hva du sier. Men det har ikke vært et salig kaos tidligere heller. Nå er jo barna såpass store at de er veldig eksemplariske i utgangspunktet. Minsten kan jo være urolig og litt trassete noen ganger og da blir han så sur og stram. Jeg vet virkelig ikke hva som stikker han. 

Anonymkode: 7f465...b61

[Nightcrawler00]

Må bare få sagt at det er en stort spenn mellom "sit up straight" og "you won't leave until you prove to me you are worthy".

[Juniper]

Hvis han nekter å snakke med familievernkontoret, så hadde jeg ringt BV og bedt om råd.

Far har gått inn i en modus der han er negativ for ungene, de gruer seg til måltider, han erklærer seg som enehersker i hjemmet, og i det hele tatt er ikke helt der han burde være.

Far må få veilednig i forhold til å trygge unger, og det at han nekter å bli med frivillig viser at han er klar over problemet men nekter å endre ting. Derfor BV, før det eskalerer mer. De kan bidra med familieveiledning i hjemmet, og presse gjennom tiltak. Han har vippet over i mental misshandling av ungene! Det er alvorlig!

For mitt vedkommende, om mannen min hadde forandret seg til å bli hustyrann og nektet å jobbe med seg selv, så hadde det vært skillsmissegrunnlag! Noe må du i hvert fall gjøre, TS. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det er viktig å få nøstet opp/rettet opp i dette nå på et tidlig stadium. Hva slags forventninger har han til familielivet? Er det noe som har skjedd nylig som har påvirket ham? Før det går for langt med denne disiplineringen...

Anonymkode: 26852...8b7

[AnonymBruker]

Bor dere her i Norge?

Her må du bare sette foten ned! Fortell ham i klare ordelag at både ungene og du fortjener bedre. Jeg hadde gitt han beskjed om at påfamilievernkontoret skal dere enten han vil eller ikke. Han kan velge om han vil gå frivillig for å forsøke å redde forholdet, eller om det blir obligatorisk mekling fordi du går fra ham. Dersom du ender med å gå fraham ville jeg søkt råd hosbarnevernet i forhold til samvær.

Anonymkode: 60532...83d

[AnonymBruker]

8 timer siden, Nightcrawler00 skrev:

Må bare få sagt at det er en stort spenn mellom "sit up straight" og "you won't leave until you prove to me you are worthy".

Det har du helt rett i, det var bare for å beskrive ytterpunktene. Og jeg syns begge deler er "too much"...Men selvsagt er det siste mest graverende...Det er bare så drøyt.

8 timer siden, Juniper skrev:

Hvis han nekter å snakke med familievernkontoret, så hadde jeg ringt BV og bedt om råd.

Far har gått inn i en modus der han er negativ for ungene, de gruer seg til måltider, han erklærer seg som enehersker i hjemmet, og i det hele tatt er ikke helt der han burde være.

Far må få veilednig i forhold til å trygge unger, og det at han nekter å bli med frivillig viser at han er klar over problemet men nekter å endre ting. Derfor BV, før det eskalerer mer. De kan bidra med familieveiledning i hjemmet, og presse gjennom tiltak. Han har vippet over i mental misshandling av ungene! Det er alvorlig!

For mitt vedkommende, om mannen min hadde forandret seg til å bli hustyrann og nektet å jobbe med seg selv, så hadde det vært skillsmissegrunnlag! Noe må du i hvert fall gjøre, TS. 

Takk for denne kommentaren, du har så rett. Jeg syns alt er veldig ugreit nå. Skal jobbe med å få ham med til FVK, men det spørs nok. Han har jo "ingen problems"...men vi får se. Mm, ja, det grenser vel til det du kaller mental mishandling? i donnknow. 

Ja jeg jobber på det, skal ikke la dette gå upåaktet hen.

takker for alle råd. Vi bor forøvrig i norge nå og han er ikke utpreget britisk, sånn mtp oppdragelse, men skjønner hva dere sier. 

Anonymkode: 7f465...b61

[AnonymBruker]

Nei det grenser ikke til psykisk mishandling. Det Er psykisk mishandling. 

Anonymkode: 60532...83d