Adhd og medisiner

[AnonymBruker]

Med hånden på hjertet kan jeg si at vi prøvde alt som er før medisiner. Og nå ser jeg at dette var uheldig for barnet.

Jeg har nesten 20 års erfaring bak meg i tilrettelegging og utvikling for positiv vekst for barn m adhd. Det grunnleggende de trenger er de slipper følelsen av at det er noe galt med de. De har bare føler alt så mye sterkere enn alle andre. 

 

Tro ikke at jeg er slem når jeg ikke klarer å opoføre meg som forventet, aksepter meg heller og la meg kjenne meg trygg så vil jeg tørre å stile på deg og klare å utvikle meg og gir du meg reguleringsstøtte vil jeg etterhver klare det selv. Men tro ikke jeg kan lære å oppføre meg hvis du bare snakker mange nok ganger til meg og minner meg på feilene. 

Anonymkode: aca9e...620

[AnonymBruker]

Herregud så mye rart folk skriver her.. 

Vi har et barn med ADHD. Det virker som om mange tror at når man får diagnosen, så får man kastet medisiner etter seg. Jeg var veldig skeptisk til medisinering og diskuterte en del med legene på BUP. Et veldig viktig poeng legen brakte på banen er at FØR man begynner på medisin, så er det viktig at rammene rundt barnet er på plass. At familien har gode rutiner og samspill og at at barnet har tilrettelegging og oppfølging på skolen. PPT skal på banen FØR medisiner. Hvis alle andre rammer rundt barnet er på plass for å håndtere utfordringene, men barnet fremdeles opplever vansker knyttet til ADHD, så er det riktig å prøve ut medisiner. Derfor er f.eks tilrettelegging av kosthold og ikke minst regelmessige rutiner en veldig god start for håndtering av barnet. For vår del hadde barnet hatt oppfølging og tilrettelegging i mange år allerede, slik at familielivet var uproblematisk og han hadde god tilrettelegging og IOP på skolen. Men tross tiltakene på skolen, så slet han fremdeles. Han hang etter i nesten alle fag, selv om vi vet at han har evnene til å få det til. Men konsentrasjonsvansker og uro ødela mye i løpet av skoledagens hans.

Det som likevel avgjorde saken for meg var barnets egen forklaring på sin indre uro. Det er som han har, og alltid har hatt, en motor inni kroppen sin som bare går og går. Det er som om hjernen hans fungerer raskere enn han klarer å snakke. Han har så mye uro inni kroppen sin at han elsker å være syk med over 40 i feber - fordi da får han til å ligge i ro (sagt med egne ord fra han).   Den uroen tenker jeg det er vanskelig å leve med.. 

Så vi prøver ut medisiner nå og er på andre type da første hadde en del bivirkninger. Det viktigste for meg er at barnet får en god opplevelse av det. Legen på BUP påpekte også at medisinering skal kun være positivt for barnet og evt. bivirkninger så små at det ikke betyr noe for hverdagslivet. 

Første dag på medisin spurte han om han ikke kunne få en til når han merket effekten begynte å gå ut. Hverdagen hans er snudd på hodet med medisin. Han forklarer selv at han har en ro inni seg, som om kroppen hans ikke bare MÅ bevege seg hele tiden. Jeg tenker at da var medisin riktig for han når han har en positiv opplevelse av det. 

Anonymkode: f4aff...5d2

[Tatja]

TS igjen her. Barnet vårt er 9 år og har slitt med søvnen hele sitt liv. Hun har ofte mareritt som skremmer vettet av henne. Vi har prøvd ALT, men problemet vedvarer. Dette fører til at hun ikke kan overnatte hos venner, familien kan heller ikke reise på hytta eller overnatting til slekt, da hun er våken store deler av natten.

Ifølge BUP så er det muligens slik at medisiner kan gi såpass ro at hun får sove. De anbefaler oss sterkt å prøve det, for de vet at vi og skole har tilrettelagt gjennom mange år. Forholdene rundt henne er rolige og stabile, og har alltid vært det. Dessverre er det arvelig adhd i hennes nære biologiske familie (hun er adoptert som baby). 

I tillegg kommer all uroen og utfordringer med skole og venner. Det gjør henne så vondt.

Som foreldre til dette barnet, som har det så vondt, så kan vi antagelig ikke la medisiner stå uprøvd. Men første dagen vi skal gi henne tabletter, det vet jeg blir en tung dag for meg og pappaen...😥

Endret 11. mai 2019 av Tatja

[AnonymBruker]

2 timer siden, Tatja skrev:

TS igjen her. Barnet vårt er 9 år og har slitt med søvnen hele sitt liv. Hun har ofte mareritt som skremmer vettet av henne. Vi har prøvd ALT, men problemet vedvarer. Dette fører til at hun ikke kan overnatte hos venner, familien kan heller ikke reise på hytta eller overnatting til slekt, da hun er våken store deler av natten.

Ifølge BUP så er det muligens slik at medisiner kan gi såpass ro at hun får sove. De anbefaler oss sterkt å prøve det, for de vet at vi og skole har tilrettelagt gjennom mange år. Forholdene rundt henne er rolige og stabile, og har alltid vært det. Dessverre er det arvelig adhd i hennes nære biologiske familie (hun er adoptert som baby). 

I tillegg kommer all uroen og utfordringer med skole og venner. Det gjør henne så vondt.

Som foreldre til dette barnet, som har det så vondt, så kan vi antagelig ikke la medisiner stå uprøvd. Men første dagen vi skal gi henne tabletter, det vet jeg blir en tung dag for meg og pappaen...😥

Det høres absolutt ut som at medisin er neste steg for dere når alt annet er prøvd. Men det er IKKE en negativ ting! Det skal være et positivt innspill i barnets liv. Dere gjør ikke noe galt som foreldre. Derimot gjør dere det rette og tenker på barnets beste. Og det beste for henne er kanskje medisin - for tenk om hverdagen hennes blir mye bedre av medisin? Da er det virkelig verdt det. 

Medisin er ikke et nederlag, kun et potensielt hjelpemiddel. 

Anonymkode: f4aff...5d2

[AnonymBruker]

Jeg har add, og  tror ikke jeg kan ta medisinene lengre. Går på attentin 20 mg hver dag, har gjort det i to måneders tid. Og jeg blir så tør i munnen av de. Skikkelig ekkelt. Sist jeg var hos tannlegen sa han at jeg var på veg til å utvikle to hull og, jeg er helt sikker på at munntørrhet er grunnen. Veldig synd, for medisinene har gitt meg et helt nytt liv, og jeg vil ikke slutte å ta de. Men jeg kan jo ikke ødelegge tennene mine heller. Noen her som går på adhd medisiner som har erfaringer med at munntørrhet går over?

Anonymkode: d3f4e...a21

[AnonymBruker]

På 11.5.2019 den 7.45, AnonymBruker skrev:

Herregud så mye rart folk skriver her.. 

Vi har et barn med ADHD. Det virker som om mange tror at når man får diagnosen, så får man kastet medisiner etter seg. Jeg var veldig skeptisk til medisinering og diskuterte en del med legene på BUP. Et veldig viktig poeng legen brakte på banen er at FØR man begynner på medisin, så er det viktig at rammene rundt barnet er på plass. At familien har gode rutiner og samspill og at at barnet har tilrettelegging og oppfølging på skolen. PPT skal på banen FØR medisiner. Hvis alle andre rammer rundt barnet er på plass for å håndtere utfordringene, men barnet fremdeles opplever vansker knyttet til ADHD, så er det riktig å prøve ut medisiner. Derfor er f.eks tilrettelegging av kosthold og ikke minst regelmessige rutiner en veldig god start for håndtering av barnet. For vår del hadde barnet hatt oppfølging og tilrettelegging i mange år allerede, slik at familielivet var uproblematisk og han hadde god tilrettelegging og IOP på skolen. Men tross tiltakene på skolen, så slet han fremdeles. Han hang etter i nesten alle fag, selv om vi vet at han har evnene til å få det til. Men konsentrasjonsvansker og uro ødela mye i løpet av skoledagens hans.

Det som likevel avgjorde saken for meg var barnets egen forklaring på sin indre uro. Det er som han har, og alltid har hatt, en motor inni kroppen sin som bare går og går. Det er som om hjernen hans fungerer raskere enn han klarer å snakke. Han har så mye uro inni kroppen sin at han elsker å være syk med over 40 i feber - fordi da får han til å ligge i ro (sagt med egne ord fra han).   Den uroen tenker jeg det er vanskelig å leve med.. 

Så vi prøver ut medisiner nå og er på andre type da første hadde en del bivirkninger. Det viktigste for meg er at barnet får en god opplevelse av det. Legen på BUP påpekte også at medisinering skal kun være positivt for barnet og evt. bivirkninger så små at det ikke betyr noe for hverdagslivet. 

Første dag på medisin spurte han om han ikke kunne få en til når han merket effekten begynte å gå ut. Hverdagen hans er snudd på hodet med medisin. Han forklarer selv at han har en ro inni seg, som om kroppen hans ikke bare MÅ bevege seg hele tiden. Jeg tenker at da var medisin riktig for han når han har en positiv opplevelse av det. 

Anonymkode: f4aff...5d2

Først trodde jeg dette var mitt eget svar... Vi her samme opplevelse. Ingen presset på oss noen ting. Her har min barneautisme i tillegg hvor adhd forsterker autismetrekkene. Og det er ingen god hverdag med masse utreageringer for det er kaos i toppen. 

Vår er kjempe smart, klarer seg i alle fag, men dette er fordi han alltid har fått god tilrettelegging. Problemet var adferden hans utad mot seg selv og andre. Selvfølgelig vanskelig å konsentrere seg, men iom at autisme gjør at han er så opphengt i å fullføre så klarer han seg godt, men blir totalt utslitt når alle sanser står på 100% hele dagen. Så vi måtte se på hvilke pris det var verdt. 

Etter han startet med medisiner hadde vi går første samtale som uke handlet om de få tingene han er opphengt i. Gameing. Han kunne fortelle om ting som hadde skjedd før, langt tilbake og hva han tenkte om ting som skulle skje. Slike samtaler har vi aldri hatt. Hvis jeg vil snakke om noe så har svarene vært ja og nei, mhm.. Nå kan han si meningene sine og alt annet som er vanlig. Da var han 8 år. Språket løsnet totalt. 

Han spør også etter medisinene selv og ønsker å ta dem når han skal være sammen med andre, større grupper. Typ selskap, aktivitet osv. Vi har utgangspunkt kun morgenen før skolen, hvor medisinene er ute i 1 tiden og ikke helger, men føler han at han trenger disse så får han. Men kino bursdager går fint, men paintball så ønsker han. Da er det en som varer i 2 timer. Han ønsker ikke på fritidsaktiviteten han går fast på for der er han trygg nok og kjent. 

Han sier selv han er blitt en bedre venn og meldinger fra skolen ang. Utreageringer eller angrep på barn/voksne har gått til nesten 0 de 2 siste årene i fra mange tidligere. 

Anonymkode: 0d8ff...ea6