Adhd og medisiner

[Gjest Mocchhaa]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kan du ta inn over deg at det finnes barn som har så store utslag, så store vansker, at dette ikke er gjennomførbart uten medisiner? For nei, man skal ikke sette ungene på medisiner og tro at jobben er gjort! Det er nemlig da jobben begynner. Jobben med å lære inn selvregulering, følelseshåndtering, relasjonsbygging, verbalisering av utfordringer, rutiner, samhandlingsevner, konsekvenstenking, strukturering, planlegging og livsmestring. 

Gjør man en god jobb der, er det absolutt ikke sikkert at de må bruke medisiner resten av livet. Men for de ungene som trenger medisiner for å fungere, er det et fantastisk hjelpemiddel!

Anonymkode: cec63...46c

Det er det man ikke finner ut før de en gang slutter på medisinenen. Ikke alle ønsker å bli tvingt på medisiner, og mange er glad for at de ikke ble medisinert, noen er glad for at de ble medisinert, såklart, men også mange er sinte for at de ble medisinert. 

De aller fleste jeg kjenner som har ADHD og som har gått på disse medisinene, har alle til felles at vi ikke ville det, noen ble overmedisinert, og det hadde sine utslag, for å si det slik. Men jeg skjønner at det er også veldig vanskelig som forelder å ta avgjørelsen, man vil jo barnet sitt beste. Når man ser barnet har det bedre ved at det er mye roligere og ikke like sint, som før, kanskje, så ser man jo på det som en positiv effekt. Men medisiner kan ha bivirkninger de ikke vet om enda. Når barnet blir speedet, eller flat av for mye, eller for lite, så sier det jo litt om hva slags effekt det har. Absolutt ingen spøk. 

Tror det også har vist seg at behandling, og så medisin, funker bedre. En medisin, får så å behandle. 

Jeg bare tror ikke det er en bra ting å anbefale ADHD medisiner til gud og hver mann, som har barn med ADHD. Det kan resultere i at barn som absolutt ikke trengte medisiner, kanskje blir puttet på medisiner. Demper dem, rett og slett. 

[Gjest Mocchhaa]

7 minutter siden, Barnavregnbuen said:

Vi er på mange måter enige her. Jeg bare synes det virker som om du tror at de aller fleste bare gir medisiner, også føler seg ferdig. Det er ikke det inntrykket jeg har. 

Jeg kan med hånda på hjertet si jeg har prøvd alt. Absolutt alt før jeg prøvde medisiner. Hadde du spurt meg hvordan jeg synes det gikk for 6 mnd siden, hadde jeg sagt jeg nesten ikke tenkte over det. At jeg synes trening, kosthold og en haug med rutiner. Hadde du stilt meg samme spørsmål i dag, hadde jeg gitt ett helt annet svar. Trening, kosthold og rutiner er fortsatt en helt essensiel del av min hverdag, men jeg ante jo ingenting om hvordan andre hadde det før jeg prøvde medisiner. Jeg ante ikke at ting kunne være enkelt, og at ikke alt måtte være en konstant kamp med meg selv. Det var for min del en helt ny verden jeg forstatt holder på å bli fortrolig med. 

Selvfølgelig er det jo ikke sånn for alle, og jeg har nok vært heldig. Jeg har også nok hatt det lettere senere fordi jeg har brukt majoriteten av 20-åra mine i terapi. De har bare ikke kapasitet til at alle får lov til det, jeg hadde nok heller ikke det om jeg ikke hadde fått PTSD. 

Dessuten er det jo ikke alle som er utstyrt med en sånn stål-vilje. Jeg er heldigvis det, og det er jeg glad for. 

Selvfølgelig skal også foreldre gjøre alt de kan, men døgnet har ikke timer nok for alle. Forskning har også vist at kombinasjonen terapi + medisiner har best effekt for majoriteten. Bedre enn begge alternativene hver for seg. 

Er heller for terapi og evt utprøving av medisiner, hvis terapien ikke viser seg å funke. Terapi viser seg å funke veldig bra når det kommer til ADHD. Men jeg tror mange foreldre ikke klarer å samle nok kunnskap, og velger ofte å stole på terapautene, og legene. Man må faktisk tenke litt selv også. 

Du er vel også voksen, og som voksen kan du lettere skille deg på medisiner, og uten. Hvordan du kjenner deg, hvordan du er. Ett barn kan ikke det like lett. De trenger å få tid til å vokse, og lære seg ting, ofte litt treigere en andre, men det er der. De bare må jobbe seg dit. Med medisiner så kan de hende de blir medisinert, når de faktisk kunne vært nok med litt terapi og heller trengte å bli litt eldre, så man forstår litt mer, og er i stand til å hjelpe seg selv litt mer. Når man er voksen kan man vurdere om problemene er såppas at man ønsker å medisineres, men da har i allefall ikke noen tuklet med utviklingen din. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen igår, som 28 åring. Fikk med meg to pakker med attentin hjem og var mildt sagt veldig spent og skeptisk til det å begynne på medisiner. Har aldri tatt noe annet enn ibux i livet mitt liksom.

Tok en tablett kl 16.00 og opplevde veldig god effekt. Bort var alt tankekjør. Det kværna som alltid jobber på høygir i hodet mitt stoppet. Så utrolig deilig. Jeg følte meg helt rolig avslappet i hele kroppen, og leste en lang artikkel uten pauser og uten å måtte lese det samme om igjen.  Kan ikke huske at det noengang har skjedd.

Men idag så har jeg veldig hodepine, og føler meg nesten litt "fyllesyk" på en rar måte. Jeg er syk fra før så jeg slapper bare av hjemme i sofaen, men spesielt den hodepina plager meg fælt. Jeg har ikke planer om å ta noen tabletter idag, siden jeg bare skal ligge i senga og bli frisk uansett. Også er jeg litt redd for å få samme "hangover" følelsen og hodepinen imorgen, for da skal jeg på jobb. Det er kanskje dumt å ha dager hvor man ikke tar noe? Noen som har erfaring med attentin her? Nå kupper jeg litt tråden her men

Også må jeg jo egentlig si at jeg er glad jeg ikke ble medisinert som barn, eller fikk diagnosen. Skjønner at det er forskjeller her altså, men jeg er glad for at jeg er såppas voksen at jeg skjønner konsekvensene og virkningen medisinen det gir meg, og at jeg selv kan få velge hvor mye eller om jeg i det hele tatt velger å ta noe.  Det er ikke sukkerpiller det her, det er sterke saker som virker på sentralnervesystemet og som kan gi mange bivirkninger, foreksempel søvn som er så utrolig viktig for barnas utvikling. Jeg fungerte ikke optimalt som barn, men samtidig så ble jeg godtatt for den jeg var uten å bli satt noe merkelapp på og uten å  bli tvunget til å ta medisiner. Og det må jeg si jeg er glad for! Jeg fulgte utrolig dårlig med på skolen, men mamma og pappa er begge friluftsmennesker så jeg var veldig mye ute, og opplevde glede og mestring i naturen. Og de lærte meg gode verdier så jeg fikk gode venner. Nå skjønner jeg at jeg ADHDN bare er en del av meg, men jeg er redd for at det hadde definert meg i mye større grad dersom jeg fikk diagnosen som barn.

Anonymkode: d3f4e...a21

[AnonymBruker]

1 time siden, BlondeVikingRage skrev:

Det er det man ikke finner ut før de en gang slutter på medisinenen. Ikke alle ønsker å bli tvingt på medisiner, og mange er glad for at de ikke ble medisinert, noen er glad for at de ble medisinert, såklart, men også mange er sinte for at de ble medisinert. 

De aller fleste jeg kjenner som har ADHD og som har gått på disse medisinene, har alle til felles at vi ikke ville det, noen ble overmedisinert, og det hadde sine utslag, for å si det slik. Men jeg skjønner at det er også veldig vanskelig som forelder å ta avgjørelsen, man vil jo barnet sitt beste. Når man ser barnet har det bedre ved at det er mye roligere og ikke like sint, som før, kanskje, så ser man jo på det som en positiv effekt. Men medisiner kan ha bivirkninger de ikke vet om enda. Når barnet blir speedet, eller flat av for mye, eller for lite, så sier det jo litt om hva slags effekt det har. Absolutt ingen spøk. 

Tror det også har vist seg at behandling, og så medisin, funker bedre. En medisin, får så å behandle. 

Jeg bare tror ikke det er en bra ting å anbefale ADHD medisiner til gud og hver mann, som har barn med ADHD. Det kan resultere i at barn som absolutt ikke trengte medisiner, kanskje blir puttet på medisiner. Demper dem, rett og slett. 

Men du tar fortsatt ikke inn over deg at det finnes barn som har så store vansker pga ADHD at det faktisk kan ødelegge livet deres å ikke medisinere dem. 

Din erfaring er din. Du kan ikke snakke på vegne av alle med ADHD.

Anonymkode: cec63...46c

[Barnavregnbuen]

1 time siden, BlondeVikingRage skrev:

Det er det man ikke finner ut før de en gang slutter på medisinenen. Ikke alle ønsker å bli tvingt på medisiner, og mange er glad for at de ikke ble medisinert, noen er glad for at de ble medisinert, såklart, men også mange er sinte for at de ble medisinert. 

De aller fleste jeg kjenner som har ADHD og som har gått på disse medisinene, har alle til felles at vi ikke ville det, noen ble overmedisinert, og det hadde sine utslag, for å si det slik. Men jeg skjønner at det er også veldig vanskelig som forelder å ta avgjørelsen, man vil jo barnet sitt beste. Når man ser barnet har det bedre ved at det er mye roligere og ikke like sint, som før, kanskje, så ser man jo på det som en positiv effekt. Men medisiner kan ha bivirkninger de ikke vet om enda. Når barnet blir speedet, eller flat av for mye, eller for lite, så sier det jo litt om hva slags effekt det har. Absolutt ingen spøk. 

Tror det også har vist seg at behandling, og så medisin, funker bedre. En medisin, får så å behandle. 

Jeg bare tror ikke det er en bra ting å anbefale ADHD medisiner til gud og hver mann, som har barn med ADHD. Det kan resultere i at barn som absolutt ikke trengte medisiner, kanskje blir puttet på medisiner. Demper dem, rett og slett. 

Jamen hvilken alternative virkelighet lever du i? HELSEVESENET har ikke kapasitet til det. Du kan være idealist til den dagen du dør for min del, men frem til de faktisk tilbyr det du skisserer opp her, må vi andre forholde oss til verden slik den er. 

At noen blir flate av for lite medisin, og speeda av for mye, forteller nada om hvor sterk den er. Det forteller at det er jævlig viktig å finne riktig dosering. OG at feilbruk av medisiner er farlig. Du blir jævlig sjuk om du får for lite eller for mye insulin også. 

Det er jo hver enkelt forelder sitt ansvar å gjøre det de tenker er best for ungen sin. Det er heller ikke «gud og hvermann». Det er jo ytterst aktuelt å informere noen som spør om råd om hvordan man opplevde medisiner selv. Du gjentar stadig at verden ikke er svart/hvitt, men det er sannelig argumentasjonen din. Det blir også ganske meningsløst å si at vi ikke skal si at medisiner har fungert for oss, fordi det kan hende noen som ikke trenger medisiner blir satt på det. Det er jo bare synsing. 

Endret 9. mai 2019 av Barnavregnbuen
Litt rask, mangla en halv setning

[Barnavregnbuen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk diagnosen igår, som 28 åring. Fikk med meg to pakker med attentin hjem og var mildt sagt veldig spent og skeptisk til det å begynne på medisiner. Har aldri tatt noe annet enn ibux i livet mitt liksom.

Tok en tablett kl 16.00 og opplevde veldig god effekt. Bort var alt tankekjør. Det kværna som alltid jobber på høygir i hodet mitt stoppet. Så utrolig deilig. Jeg følte meg helt rolig avslappet i hele kroppen, og leste en lang artikkel uten pauser og uten å måtte lese det samme om igjen.  Kan ikke huske at det noengang har skjedd.

Men idag så har jeg veldig hodepine, og føler meg nesten litt "fyllesyk" på en rar måte. Jeg er syk fra før så jeg slapper bare av hjemme i sofaen, men spesielt den hodepina plager meg fælt. Jeg har ikke planer om å ta noen tabletter idag, siden jeg bare skal ligge i senga og bli frisk uansett. Også er jeg litt redd for å få samme "hangover" følelsen og hodepinen imorgen, for da skal jeg på jobb. Det er kanskje dumt å ha dager hvor man ikke tar noe? Noen som har erfaring med attentin her? Nå kupper jeg litt tråden her men

Også må jeg jo egentlig si at jeg er glad jeg ikke ble medisinert som barn, eller fikk diagnosen. Skjønner at det er forskjeller her altså, men jeg er glad for at jeg er såppas voksen at jeg skjønner konsekvensene og virkningen medisinen det gir meg, og at jeg selv kan få velge hvor mye eller om jeg i det hele tatt velger å ta noe.  Det er ikke sukkerpiller det her, det er sterke saker som virker på sentralnervesystemet og som kan gi mange bivirkninger, foreksempel søvn som er så utrolig viktig for barnas utvikling. Jeg fungerte ikke optimalt som barn, men samtidig så ble jeg godtatt for den jeg var uten å bli satt noe merkelapp på og uten å  bli tvunget til å ta medisiner. Og det må jeg si jeg er glad for! Jeg fulgte utrolig dårlig med på skolen, men mamma og pappa er begge friluftsmennesker så jeg var veldig mye ute, og opplevde glede og mestring i naturen. Og de lærte meg gode verdier så jeg fikk gode venner. Nå skjønner jeg at jeg ADHDN bare er en del av meg, men jeg er redd for at det hadde definert meg i mye større grad dersom jeg fikk diagnosen som barn.

Anonymkode: d3f4e...a21

Hvis du begynte i går, så trenger kroppen litt mer tid til å venne seg til den. Nå er du jo også syk, så det kan jo henge sammen med det. En bør ta de hver dag ja, men selvfølgelig er det ok å la være når en er syk  Det med å ta den hver dag handler om bivirkninger, nå er jo ikke det helt krise i starten, fordi dosene er lave. Men om det viser seg at en må ha 60 mg, så blir ujevn medisinering mye verre. Da øker sjangsen for bivirkninger, også må kroppen starte prosessen med å venne seg til medisinen om igjen hver gang en tar de igjen etter et opphold. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Barnavregnbuen skrev:

Hvis du begynte i går, så trenger kroppen litt mer tid til å venne seg til den. Nå er du jo også syk, så det kan jo henge sammen med det. En bør ta de hver dag ja, men selvfølgelig er det ok å la være når en er syk  Det med å ta den hver dag handler om bivirkninger, nå er jo ikke det helt krise i starten, fordi dosene er lave. Men om det viser seg at en må ha 60 mg, så blir ujevn medisinering mye verre. Da øker sjangsen for bivirkninger, også må kroppen starte prosessen med å venne seg til medisinen om igjen hver gang en tar de igjen etter et opphold. 

Takk for svar

Jeg er veldig spent på hvordan medisinen vil påvirke mitt liv.  Har kun fortalt det til kjæresten og min beste venn, og har ikke planer om å si det til noen fler. Ikke mamma og pappa en gang. Bare kjenner at dette er noe jeg ikke vil dele.

Anonymkode: d3f4e...a21

[Valar Morghulis]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et tilskudd som heter eye-Q

TV2 Helsekontrollen - Lokker desperate foreldre med mirakelkur for ADHD

Håper du legger fra deg denne. VELDIG dyr tran, og da snakker vi ikke bare kroner. Tenk deg disse foreldrene som gir barna sine overdoser av omega-fettsyrer, hver dag, i måneder og håper og håper for alles skyld på forbedring. 

Familien ga etter hvert opp kuren fordi Ingrid måtte innta så mange kapsler daglig. Eye Q anbefaler nemlig at man de første tolv ukene skal ta seks kapsler daglig, noe som utgjør en kostnad på over 1100 kroner.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Barnavregnbuen skrev:

Jeg er voksen og har ADHD, og begynte på medisiner for 2 mmd siden (fikk diagnosen først i fjor sommer, men kunne ikke begynne på medisiner før nå). 

Jeg har prøvd alt som er av «alternative» løsninger på å håndtere ADHDen min før medisiner. Jeg trener 4 ganger i uka, unngår mye av det som er nevnt i posten over her (en skal jo kose seg litt i ett liv også) spiser sunt, tatt omega-3, Omega-6, Ginseng, høye doser koffein, gruppeterapi osv. ALT er prøvd. Mye av det hjelper til en viss grad, trening f.eks gjør at jeg har ett par timer etterpå hvor jeg tenker klarere og i større grad kan konsentrere meg. Gruppeterapi har hjulpet ift å finne bedre måter å uttrykke meg på, blitt bedre på å håndtere følelsene mine, og ikke minst snudd en helt forferdelig selvtillit/selvfølelse etter ett helt liv med udiagnosert ADHD. Jeg er 28 forresten. 

Det som er, er at selv om jeg trodde mye av dette var ganske effektivt, så kan det ikke sammenlignes i det hele tatt. De to siste mnd har vært vanvittig lærerike, og ikke minst litt vonde. Jeg har endelig tatt tak i ting jeg burde tatt tak i for lenge siden, livet mitt er ikke lengre en vanvittig søken etter ting som kan roe meg (sukker, impulsshopping, tv-spill, alkohol, alt som gir hjernen min det den mangler; dopamin). Jeg kan sitte stille i sofaen å slappe av, uten å reise meg hvert 10-15 min fordi jeg «skal bare». Skuldrene mine er lavere, jeg har ikke en konstant følelse av at jeg har glemt noe. Jeg tråkker ikke andre på tærne fordi jeg glemmer å tenke meg om (med påfølgende dårlig samvittighet). Relasjonene mine er bedre, og jeg kan endelig hvile i meg selv. Jeg kan vaske badet ferdig, uten å rydde i stua og vaske kjøkkenet samtidig (uten å fullføre noe av det). Jeg føler meg ikke lengre dårligere enn mine jevnaldrende, eller som ett problembarn. Jeg kan stoppe opp når jeg reagerer på noe, ta ett dypt pust, og artikulere problemet uten å klikke. Jeg reagerer ikke så voldsomt som jeg pleide (gjelder alle følelser vi har). Jeg glemmer ikke å spise frokost, og overspiser når jeg kommer hjem. Jeg har fått ett nytt liv. 

Når det er sagt; Det tar tid å finne riktig medisin og dose, og det er sterke medisiner. Det må følges godt opp av den som skriver de ut, blodtrykk/puls må måles jevnlig (hos meg gikk det ned etter jeg fant korrekt dosering). Det kan også være endel ekle bivirkninger (dårlig matlyst, tørr munn, insomnia, vondt i magen, kvalme, osvosv), for mange går de over etterhvert, hos noen gjør de ikke det. Det er også ca 20% som ikke har noen effekt av de i det hele tatt. De bør også taes hver dag, også bør man ha en pause en gang i året for å vurdere effekten av de/behovet. Jeg ser mange gir barna medisiner fra Mandag-Fredag, og har pause i helgene. Det er ikke veldig lurt. Den fungerer nemlig best og gir minst bivirkninger når den taes hver dag. Det er fordi kroppen skal få tid til å venne seg til den (også derfor man trapper sakte opp). Når det gies i rykk og napp på den måten, må kroppen starte den prosessen på nytt en gang i uken, og det gir mye ubehag. 

Jeg skjønner at mange er skeptiske til medisiner av det kaliberet, og det bør man også være. De fleste har også godt av å få hjelp med å forstå seg selv + diagnosen sin bedre, slik at man kan komme ut i forkant av eventuelle tileggslidelser og få pratet om ting når det oppstår problemer. Det som er, er at medisinering er det som fungerer aller best for de fleste av oss. Det blir også mye lettere å gjennomføre andre ting man bør/må gjøre, som gode rutiner (superviktig!), trening og regelmessig spising. Endel av medisinene som er på markedet Ritalin f.eks, er også medisiner som har vært brukt veldig lenge; Ergo har de god oversikt over fordeler/ulemper med den. 

Det skal selvfølgelig sies at jeg er voksen, så alt dette er nok enklere for meg å håndtere, enn det er for ett barn. Jeg har større innsikt og forstår bedre hva som skjer. Jeg har nok også hatt det vanskeligere fordi jeg ikke forstod at jeg hadde ADHD før i fjor. Så mye av tilleggsproblemene jeg har hatt har kommet av at jeg rett og slett trodde jeg var helt idiot som ikke mestra ting andre lett fikk til. 

Som DPS-legen sa til meg da jeg var i tvil om medisiner var noen vits å prøve: «Du kan jo bare slutte om det ikke er noe for deg». 

Det du skriver er som jeg skulle sagt det selv.. 

Er kvinne og fikk diagnosen som 29 åring, begynte på Ritalin og fra første tablett har livet vært annerledes! 

Jeg har fått meg en utdannelse etter 4 forskjellige påbegynte studier som aldri ble fullført..

Har ikke strøket en eneste eksamen etter jeg begynte på medisiner!

Jeg er også i stand til å ha en vanlig samtale. Jeg klarer å gå på do utenom å plutselig tenke at jeg skal vaske badet, begynne vaske, for så å begynne legge sammen klær når jeg skulle hente en klut på vaskerommet bare! Og dette mens besøket mitt sitter i stuen! 😂

Kunne sikkert skrivi en bok, men det som oppsummerer det best er: 

Det er som å leve i verden med utrolig dårlig syn, og du får briller..

Plutselig så ser du verden på en annen måte og klarer å koble deg på den «vanlige» verden og se ting som de er.. 

Hadde jeg fått diagnosen så tidlig som din datter hadde jeg vært spart for mye vonde/destruktive tanker..

Jeg har alltid hatt gode venner og fast jobb, og jeg er nok den i vennegjengen som har det best materialistisk! Stort hus, to flotte biler, hytte på fjellet og ved sjøen, og lite lån.. Men jeg jobbet meg i hjel! Hatt 5 jobber til tider, sov i bilen ett halvt år når jeg var 23 for det var bare jobb, jobb , jobb! Klarte ikke styre meg! Og stup driting med en  gang jeg hadde en ledig kveld! Det har vært ett intenst og en umettelig jag etter adrenalinet og «noe» å fylle tomheten/rastløsheten Med! 

Brukt rundt 70 000 kr på terapi, som har funket veldig bra på selvbildet❤️

Dette jaget er helt borte på medisiner, og jeg føler meg for en gang skyld heeeelt normal... 

og som sagt, er ikke medisiner noe for dere, så slutter dere🥰

Lykke til uansett😍

 

 

 

Anonymkode: 47cb4...aa1

[AnonymBruker]

Har ikke hatt noen  negative bivirkninger❤️

Anonymkode: 47cb4...aa1

[AnonymBruker]

Må bare spørre. Jeg skal ut å kjøre bil imorgen, samtidig som jeg skal øke dosen og ta to tabletter attentin. Hvis jeg blir stoppet og tatt prøver av, sånn rent hypotetisk, kan prøvene gi utslag i amfetamin da?

Anonymkode: d3f4e...a21

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for tulleinnlegg. Elaine Marley, mod.

[Tatja]

11 timer siden, frankie85 skrev:

Jeg tror god oppdragelse kan hjelpe, litt disiplin så han lærer å kontrollere seg, medisiner ville jeg ikke ha vurdert engang, folk må jo få være som de er

Helt overveldet over alle gode svar og innlegg her inne. Tusen takk, alle.

Meningene er mange, det samme er argumentene for og imot medisin. Alle har sine grunner til å mene det de mener. Jeg ønsket innspill fra begge leire, og det har jeg fått.

Nå er det opp til oss å vurdere hva som er best for VÅR datter. For viktigst av alt; graden av utfordringer og nivå av adhd, varierer sterkt. Vår datter er vel midt på treet, og det har vært mange tøffe år, mest av alt for henne. 

De som er sterkt imot medisiner, og mener omgivelsene rundt barnet må takle alt som følger med diagnosen:

Husk at barnet skal fungere på så mange arenaer. Vi hjemme skal alltids klare å leve med høyt konfliktnivå. Men å se sitt barn daglig komme hjem fra skolen, fordi hun nok en gang har utagert i en situasjon hvor hun ble misforstått, det river i morshjertet. Å se henne miste venner, en etter en, pga ting som er utenfor hennes kontroll, det gjør så vondt at jeg har ikke ord. 

Jeg kan ikke forvente at hele verden skal forstå hvor vanskelig mitt barn har det, og dermed tåle adferden hennes. Det ville aldri jeg selv forstått, før jeg fikk denne datteren med ADHD. Hun er adoptert, og jeg har biologiske barn i tillegg. Jeg hadde tidligere garantert tenkt 'for en drittunge' - før jeg nå har gjort meg mine erfaringer ang. hva ADHD kan gjøre med et menneske. Det har vært en vond og lærerik prosess... og jeg er nå kommet dit at jeg unner henne litt ro og forutsigbarhet. For tiden har lært meg at adhd styres av en indre motor, som vi står relativt maktesløse imot. 

TS 

Endret 9. mai 2019 av Tatja

[Gjest frankie85]

12 timer siden, Tatja skrev:

Helt overveldet over alle gode svar og innlegg her inne. Tusen takk, alle.

Meningene er mange, det samme er argumentene for og imot medisin. Alle har sine grunner til å mene det de mener. Jeg ønsket innspill fra begge leire, og det har jeg fått.

Nå er det opp til oss å vurdere hva som er best for VÅR datter. For viktigst av alt; graden av utfordringer og nivå av adhd, varierer sterkt. Vår datter er vel midt på treet, og det har vært mange tøffe år, mest av alt for henne. 

De som er sterkt imot medisiner, og mener omgivelsene rundt barnet må takle alt som følger med diagnosen:

Husk at barnet skal fungere på så mange arenaer. Vi hjemme skal alltids klare å leve med høyt konfliktnivå. Men å se sitt barn daglig komme hjem fra skolen, fordi hun nok en gang har utagert i en situasjon hvor hun ble misforstått, det river i morshjertet. Å se henne miste venner, en etter en, pga ting som er utenfor hennes kontroll, det gjør så vondt at jeg har ikke ord. 

Jeg kan ikke forvente at hele verden skal forstå hvor vanskelig mitt barn har det, og dermed tåle adferden hennes. Det ville aldri jeg selv forstått, før jeg fikk denne datteren med ADHD. Hun er adoptert, og jeg har biologiske barn i tillegg. Jeg hadde tidligere garantert tenkt 'for en drittunge' - før jeg nå har gjort meg mine erfaringer ang. hva ADHD kan gjøre med et menneske. Det har vært en vond og lærerik prosess... og jeg er nå kommet dit at jeg unner henne litt ro og forutsigbarhet. For tiden har lært meg at adhd styres av en indre motor, som vi står relativt maktesløse imot. 

TS 

Ja, da får du fore henne med medisiner da så du slipper arbeidet selv

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alt her, men ville bare skrive min erfaring. Vi har to gutter med ADD og ADHD. Vi var på kurs hos BUP etter at eldste fikk diagnosen, og jeg synes legen der sa det så fint: Man medisinerer ikke ungene «bort» fra seg selv, man medisinerer for at de skal få den samme muligheten i livet som alle andre. For den muligheten begrenses faktisk av at det er totalt fyrverkeri i hodet. Mine gutter har fått det de kunne gi av tilpasning, forståelse og hjelp på skolen, men presterte likevel under bekymringsgrensen på kartlegging, klarte ikke fokusere og lære i timene, og lekser var et mareritt. Om de så satt på enerom med egen lærer klarte de ikke konsentrere seg. Første kartlegging etter medisinoppstart scoret de helt på topp i klassen, de kjenner selv at de klarer å konsentrere seg og føler mestring i hverdagen sin. Det har så stor betydning for livet videre! Mine gutter kjenner så godt hva medisinen gjør for dem, at de fungerer godt. Ja, det er en prosess å finne riktig type og dose, men det har virkelig vært verdt det for oss. 

Kan også nevne at jeg er lærer, og ser også der hvor stor innvirkning medisiner kan ha. Jeg vil påstå at jeg har veldig god kunnskap om og forståelse for vanskene barn med ADHD har gjennom erfaring med mine egne og jobben min. Og for en del av disse barna hjelper det ikke samme hvor mye tilrettelegging, forståelse og hjelp de får, de klarer rett og slett ikke å fokusere. Jeg sier ikke at medisin er for alle, men det er verdt å forsøke, og ikke minst høre med barna selv hvordan de opplever det med/uten medisin. 

Anonymkode: 9b0a3...b44

[AnonymBruker]

På 9.5.2019 den 8.52, Tatja skrev:

Barnet vårt har fått diagnosen ADHD. Vi er spurt om vi ønsker å prøve medisiner, og vurderer det. Men er det noen her inne som har forsøkt andre ting, f.eks omega 3 eller endret kosthold? Vi må jo vurdere det også!

Sjekk ut om dere er aktuelle for denne studien https://unn.no/kliniske-studier/adhd-og-omega-3-kan-omega-3-hjelpe-pa-symptomer-pa-adhd-og-add?behandling=ADHD+hos+barn+og+unge

Vi anbefaler familier som ikke vil ha medisiner etter diagnosen er satt om å kontakte dem. Hilsen ansatt på bup 

Anonymkode: 3a505...6b1

[Gjest frankie85]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjekk ut om dere er aktuelle for denne studien https://unn.no/kliniske-studier/adhd-og-omega-3-kan-omega-3-hjelpe-pa-symptomer-pa-adhd-og-add?behandling=ADHD+hos+barn+og+unge

Vi anbefaler familier som ikke vil ha medisiner etter diagnosen er satt om å kontakte dem. Hilsen ansatt på bup 

Anonymkode: 3a505...6b1

Tullediagnose

[AnonymBruker]

37 minutter siden, frankie85 skrev:

Tullediagnose

Hvorfor er du egentlig i denne tråden?

Anonymkode: c96f7...7cf

[Gjest frankie85]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du egentlig i denne tråden?

Anonymkode: c96f7...7cf

Fordi dere forulemper samfunnet med deres interesse av å medisinere folk, jeg er imot sånt

[AnonymBruker]

På 9.5.2019 den 12.58, AnonymBruker skrev:

Kjære TS. Jeg ville prøvd alt annet, en medisiner. Ikke undervurder/overvurder ADHD. Det kan hemme veksten, det KAN endre personlighet. Man blir diagnotisert fordi man svarer "ja" for mange ganger på en undersøkelse, hvorfor skal man på død å liv medisinere ett menneske, som forøvrig bare har mye sterkere følelser og mye mer aktivitet i hjernen? Det KAN brukes på en positiv måte, ADHD mennesker er SKARPE mennesker med MYE ressurser, bare de lærer seg å håndtere livet med ADHDH, generelt. 

Jeg blir lei meg, av at det vurderes medisiner. Det er ett lite barn, og det ER negative bivirkninger. Hvorfor ikke fokusere på alle de positive sidene du ser ved barnet ditt, ikke bare hopp rett på medisiner fordi dere ble anbefalt det. 

Og dette kommer ikke fra en forelder med ADHD barn, dette kommer fra ett ADHD barn selv. Kanskje jeg ikke forstår hvor vanskelig det er å være en forelder til ett barn med ADHDH, men jeg vet hvordan det er å bli medisinsert, og ja, basically bli fortalt hele livet ditt, at det er DEG som, er unormal.. Når faktaen er at jeg ser på meg selv som både skarp og smart, dum på mange områder, men på enkelte områder føler jeg at jeg er veldig smart også. Det gir meg motivasjon, og styrke, jeg vil utrette noe. Hadde jeg gått på medisner idag, hadde jeg antageligvis bare levd, uten å sett frammover med den sammen gnisten jeg hadde i øyet, FØR jeg begynte på medisiner. 

Ja, kanskje dramatisk skrevet, men jeg stemmer for alt i verden at ADHDH IKKE medisineres. Det er ikke noe galt med barnet ditt, ett stort sett av sterkere følelser og en sterk personlighet, ville jeg kalt det. Hjelp han heller igjennom de tøffe situasjonenen, og se hvor langt han kan komme i livet, uten medisiner. 

 

Anonymkode: ab955...737

Det du sier stemmer ikke med veldig mange andre adhd-barns opplevelse. Jeg kjenner til flere stykker, både i nær familie og venners barn som har fått et helt nytt liv med medisin. Hadde min mann fått medisin når han var liten hadde han ikke fått barndommen ødelagt. Han er bitter over dette idag. 

Anonymkode: 37fb6...5c4