Adhd og medisiner

[Barnavregnbuen]

Det er en avveining, risk/reward. Jeg prøvde heller ikke å rosemale noen ting. Dere som fikk medisiner som barn og nå er sterkt imot: det blir ganske unyansert. Det er klart at man som voksen helt sikkert kan se tilbake og gjøre seg sånne tanker som dere har gjort dere. Men; det er milevis forskjell på å takle livet som voksen, og som barn. Prefrontal cortex som styrer blant annet eksekutiv fungering og emosjonsregulering er ikke ferdig utviklet før tidligst 25, for noen litt senere. Barn har ikke den forståelsen for egne utfordringer som voksne har. Heller ikke samme innsikt, og at noen kan tenke på det som en fordel fremfor en begrensning, er selvfølgelig kjempe fint. Men det handler jo oftest om den enkeltes personlighet og evne til å tenke positivt. 

Alle har selvfølgelig sin egen historie, og dette er på ingen måte ett forsøk på å bagatellisere/minimere noens historie eller opplevelse. 

Det at man vet hva som er problemet i ung alder er selvfølgelig en kjempe fordel, og forståelse og aksept en nødvendig del av enhver oppdragelse. For mange er det bare ikke nok. Når man så gjør seg en masse erfaringer med at man ikke takler/mestrer/overreagerer/osvosv, så skal man være ett nesten enestående sterkt menneske som ikke lar det gå innpå seg. En ting er jo også forståelse fra nærmeste familie, en annen fra lærere/venner/kjærester/jobb/samfunnet forøvrig. Det er ingen garanti for at de gidder å tilrettelegge, eller å finne seg i overreagering etc. Selv om man er aldri så lei seg. 

Jeg synes selvfølgelig det er synd at mennesker har følt seg unormale en hel oppvekst pga medisiner/diagnoser. Om det er noen trøst gjorde det akkurat det samme med meg, bortsett fra at de antok det kom av at jeg var en drittsekk. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Barnavregnbuen said:

Det er en avveining, risk/reward. Jeg prøvde heller ikke å rosemale noen ting. Dere som fikk medisiner som barn og nå er sterkt imot: det blir ganske unyansert. Det er klart at man som voksen helt sikkert kan se tilbake og gjøre seg sånne tanker som dere har gjort dere. Men; det er milevis forskjell på å takle livet som voksen, og som barn. Prefrontal cortex som styrer blant annet eksekutiv fungering og emosjonsregulering er ikke ferdig utviklet før tidligst 25, for noen litt senere. Barn har ikke den forståelsen for egne utfordringer som voksne har. Heller ikke samme innsikt, og at noen kan tenke på det som en fordel fremfor en begrensning, er selvfølgelig kjempe fint. Men det handler jo oftest om den enkeltes personlighet og evne til å tenke positivt. 

Alle har selvfølgelig sin egen historie, og dette er på ingen måte ett forsøk på å bagatellisere/minimere noens historie eller opplevelse. 

Det at man vet hva som er problemet i ung alder er selvfølgelig en kjempe fordel, og forståelse og aksept en nødvendig del av enhver oppdragelse. For mange er det bare ikke nok. Når man så gjør seg en masse erfaringer med at man ikke takler/mestrer/overreagerer/osvosv, så skal man være ett nesten enestående sterkt menneske som ikke lar det gå innpå seg. En ting er jo også forståelse fra nærmeste familie, en annen fra lærere/venner/kjærester/jobb/samfunnet forøvrig. Det er ingen garanti for at de gidder å tilrettelegge, eller å finne seg i overreagering etc. Selv om man er aldri så lei seg. 

Jeg synes selvfølgelig det er synd at mennesker har følt seg unormale en hel oppvekst pga medisiner/diagnoser. Om det er noen trøst gjorde det akkurat det samme med meg, bortsett fra at de antok det kom av at jeg var en drittsekk. 

Fint innlegg, det må jeg si. 

Og det du sier, gir mye mening. Men jeg tenker også at noen må snakke for alle fremtidige ADHD barn. Det trenger ikke bagatelliseres, men det skal ikke sykeliggjøres heller.. jeg hadde MANGE utfordringer, som barn. Og det ble tilrettelagt i skolen for meg, og hjemme. Men følelsene mine ble oftest bare sett på som vanlig raseriutbrudd, eller ADHDH-utbrudd, if you will. Hadde noen satt seg ned, viset meg forståelse, og en trygghet rundt dette, så tror jeg at det hadde hjulpet meg mye som barn.

Såklart er det ingen garanti for at ting blir tilrettelagt, men for å tilrettelegge for slike ting, må vi også ta den diskusjonen. Jeg stemmer på det sterkeste for å ikke bli medisinert, (hvertfall ikke før alt annet er prøvd) 

Er du ikke enig i at det er litt kjapt å foreslå medisiner med en gang man får en diagnose? Hjernen er faktisk såppas komplisert at man kan gjøre mye, både i ung alder, og voksen alder. Jeg ble aldri prøvd forstått, i mine raseriutbudd. (joda, men ofte ikke) Oftere på skolen faktisk, en hjemme. Ofte ble jeg plassert hjemme på rommet eller ute på trappa, til jeg var klar til å si unnskyld. 

Jeg sier imot medisiner, fordi jeg ble tvingt til å bli "normal" uten å bli tatt seriøst, og så puttet på medisiner for å gjøre livet til mine foreldre, litt enklere. Komunikasjon, forståelse, sette seg ned på barnets nivå, and so on. Det blir fort skyvet vekk fordi man har ADHD. Går du på mediisner fra du er barn til du er voksen, blir du fortalt hele livet at det er noe feil med deg. Det kan gjøre mye med selvfølelse og selvverdt og bli tvingt til å gå på medisiner man teknisk sett ikke trenger. 

Man blir også ruset, direkte ruset, og det ufrivellig, som barn. Med bivkrninger som vekst, og personlighetsendringer kan forekomme. Man kan miste den gnisten, man hadde. Lyset blir dimmet, man blir lært til å bare leve uten og faktisk bruke din egen kunnskap. Skikkelig komplisert, og for noen kan medisiner hjelpe, det er ikke det.. Spørstmålet er om det er riktig å medisinere, og om det er verdt det. 

Innen man er 25 skal man være forsiktig med slike medisiner, og når man blir foreslått medisiner rett etter en diagnose, så er det bare å kvitte seg med det, så fort som mulig. For å få det bedre må man gå inn i diagnosen, og den enkeltes funksjon. Hva som skal til for å forbedre, hva som hjelper av naturlige midler kanskje, hvordan type forelder, trenger barnet ditt. 

Jeg ser på det som å nesten gi opp, og gi medisiner til barnet ditt. Istedet for å gi seg selv kunnskap om det, så hopper man rett til medisinen. 

Anonymkode: ab955...737

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du for mye kan du bli helt "flat" og reagerer på knapt noe. Vet om noen som har sittet som barn i flere timer og bare stirret i veggen, fordi han fikk for mye medisin, blant annet. 
 

Anonymkode: ab955...737

Høres ut som du har sett litt for mye tv serier, og sitter her å dikter. Jeg har selv ADHD og fikk på Ritalin når jeg var yngre, og INGEN jeg kjenner har reagert slik som dette. Tar man for mye Ritalin eller Concerta blir man speeda, man blir alldeles ikke flat. Jeg er forøvrig ikke veldig positiv til å medisinere barn med sentralstimmulerende, men det er klart det virker for noen. Mange bivirkninger dog.

Anonymkode: 58cd2...b56

[AnonymBruker]

3 timer siden, Barnavregnbuen skrev:

Jeg er voksen og har ADHD, og begynte på medisiner for 2 mmd siden (fikk diagnosen først i fjor sommer, men kunne ikke begynne på medisiner før nå). 

Jeg har prøvd alt som er av «alternative» løsninger på å håndtere ADHDen min før medisiner. Jeg trener 4 ganger i uka, unngår mye av det som er nevnt i posten over her (en skal jo kose seg litt i ett liv også) spiser sunt, tatt omega-3, Omega-6, Ginseng, høye doser koffein, gruppeterapi osv. ALT er prøvd. Mye av det hjelper til en viss grad, trening f.eks gjør at jeg har ett par timer etterpå hvor jeg tenker klarere og i større grad kan konsentrere meg. Gruppeterapi har hjulpet ift å finne bedre måter å uttrykke meg på, blitt bedre på å håndtere følelsene mine, og ikke minst snudd en helt forferdelig selvtillit/selvfølelse etter ett helt liv med udiagnosert ADHD. Jeg er 28 forresten. 

Det som er, er at selv om jeg trodde mye av dette var ganske effektivt, så kan det ikke sammenlignes i det hele tatt. De to siste mnd har vært vanvittig lærerike, og ikke minst litt vonde. Jeg har endelig tatt tak i ting jeg burde tatt tak i for lenge siden, livet mitt er ikke lengre en vanvittig søken etter ting som kan roe meg (sukker, impulsshopping, tv-spill, alkohol, alt som gir hjernen min det den mangler; dopamin). Jeg kan sitte stille i sofaen å slappe av, uten å reise meg hvert 10-15 min fordi jeg «skal bare». Skuldrene mine er lavere, jeg har ikke en konstant følelse av at jeg har glemt noe. Jeg tråkker ikke andre på tærne fordi jeg glemmer å tenke meg om (med påfølgende dårlig samvittighet). Relasjonene mine er bedre, og jeg kan endelig hvile i meg selv. Jeg kan vaske badet ferdig, uten å rydde i stua og vaske kjøkkenet samtidig (uten å fullføre noe av det). Jeg føler meg ikke lengre dårligere enn mine jevnaldrende, eller som ett problembarn. Jeg kan stoppe opp når jeg reagerer på noe, ta ett dypt pust, og artikulere problemet uten å klikke. Jeg reagerer ikke så voldsomt som jeg pleide (gjelder alle følelser vi har). Jeg glemmer ikke å spise frokost, og overspiser når jeg kommer hjem. Jeg har fått ett nytt liv. 

Når det er sagt; Det tar tid å finne riktig medisin og dose, og det er sterke medisiner. Det må følges godt opp av den som skriver de ut, blodtrykk/puls må måles jevnlig (hos meg gikk det ned etter jeg fant korrekt dosering). Det kan også være endel ekle bivirkninger (dårlig matlyst, tørr munn, insomnia, vondt i magen, kvalme, osvosv), for mange går de over etterhvert, hos noen gjør de ikke det. Det er også ca 20% som ikke har noen effekt av de i det hele tatt. De bør også taes hver dag, også bør man ha en pause en gang i året for å vurdere effekten av de/behovet. Jeg ser mange gir barna medisiner fra Mandag-Fredag, og har pause i helgene. Det er ikke veldig lurt. Den fungerer nemlig best og gir minst bivirkninger når den taes hver dag. Det er fordi kroppen skal få tid til å venne seg til den (også derfor man trapper sakte opp). Når det gies i rykk og napp på den måten, må kroppen starte den prosessen på nytt en gang i uken, og det gir mye ubehag. 

Jeg skjønner at mange er skeptiske til medisiner av det kaliberet, og det bør man også være. De fleste har også godt av å få hjelp med å forstå seg selv + diagnosen sin bedre, slik at man kan komme ut i forkant av eventuelle tileggslidelser og få pratet om ting når det oppstår problemer. Det som er, er at medisinering er det som fungerer aller best for de fleste av oss. Det blir også mye lettere å gjennomføre andre ting man bør/må gjøre, som gode rutiner (superviktig!), trening og regelmessig spising. Endel av medisinene som er på markedet Ritalin f.eks, er også medisiner som har vært brukt veldig lenge; Ergo har de god oversikt over fordeler/ulemper med den. 

Det skal selvfølgelig sies at jeg er voksen, så alt dette er nok enklere for meg å håndtere, enn det er for ett barn. Jeg har større innsikt og forstår bedre hva som skjer. Jeg har nok også hatt det vanskeligere fordi jeg ikke forstod at jeg hadde ADHD før i fjor. Så mye av tilleggsproblemene jeg har hatt har kommet av at jeg rett og slett trodde jeg var helt idiot som ikke mestra ting andre lett fikk til. 

Som DPS-legen sa til meg da jeg var i tvil om medisiner var noen vits å prøve: «Du kan jo bare slutte om det ikke er noe for deg». 

Nå griner jeg her. (PMS har muuuuligens noe av skylden.) 

Sånn du beskriver deg medisinert, er sånn jeg ser datteren min på 8 når hun har god dose Concerta. Og sånn du beskriver deg umedisinert er sånn jeg ser meg selv. Jeg er et par år unna førti (!) og omsider under utredning. Det føles som om hjernen min bruker opp all energi jeg har. Denne følelsen av at alle andre greier det, og ikke jeg... Jeg har gang på gang vært sykemeldt pga angst/depresjon/utmattelse. Kanskje, bare kanskje, jeg nå kan få hjelp slik at jeg faktisk kan mestre å stå i jobb og ta meg av ungen min - samtidig!

 

Sentralstimulerende er sterke saker med potensielt alvorlige bivirkninger. Det er ikke til å stikke under stol. Min har ingen bivirkninger med unntak av humørsvingninger og nedsatt matlyst et par uker etter doseøkning. Og en fantastisk effekt. Jeg kan sitere meg selv like etter oppstart: Nå har jeg prøvd å oppdra ungen i SEKS ÅR, og plutselig kan hun alt jeg har lært henne! 

Nei, jeg doper ikke ungen min ned på amfetamin. Jeg doper henne opp på metylfenidathydroklorid! Plutselig er hun i stand til å fungere tilnærmet aldersadekvat! Hun svarer 'ja, okei' på beskjeder i stedet for 'WRÆÆÆÆÆL'! 

Kjære alle ADHD-foreldre. La ungen få prøve medisiner! Veldig ofte er det nøkkelen til å kunne lære inn gode rutiner. Oppdra ungen må du uansett, men for enkelte er det tilnærmet umulig uten medisiner. 

Anonymkode: cec63...46c

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og går nå på medisiner for det. Jeg har fått et helt nytt liv, med gode rutiner og normal konsentrasjon. Det har endret så mye for meg, både rent praktisk og for selvbildet. Det å føle at jeg mestrer strukturering av hverdagen, at jeg kan lese sammenhengende i mer enn noen få minutter og at jeg kan komme igang med det jeg skal, betyr så enormt mye. Jeg fikk diagnosen som voksen, og har derfor brukt enormt mye energi på skolearbeid i oppveksten. Heldigvis klarte jeg meg bra faglig likevel pga hyperfokus og intelligens, i tillegg til at jeg var veldig pliktoppfyllende og hadde høye krav til meg selv. Jeg har en venn som også fikk diagnosen som voksen, og han er litt bitter for at det ikke ble oppdaget da han var barn. Han har alltid følt seg dum, uhøflig (pga rastløshet) og umoden, og konsentrasjonsvanskene har preget karakterene (og lesevanene) hans mye hele livet.

Hadde jeg fått diagnosen og behandling tidligere, ville jeg kanskje hatt tid til et liv utenom skolen som ungdom. Det er klart at det er sterke medisiner som kan ha mange bivirkninger, så det er en vurdering man må ta, men jeg synes det er verdt et forsøk. Det er jo heller ikke noe i veien for å stoppe, dersom ulempene veier tyngre enn fordelene. Blir man "ruset" tar man feil dose eller medikament. Det er flere typer medikamenter, og man kan jo velge en lavere dose enn normalt anbefalt, da det jo er bedre for symptomene enn ingen dose. 

Anonymkode: badc3...8aa

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har sett litt for mye tv serier, og sitter her å dikter. Jeg har selv ADHD og fikk på Ritalin når jeg var yngre, og INGEN jeg kjenner har reagert slik som dette. Tar man for mye Ritalin eller Concerta blir man speeda, man blir alldeles ikke flat. Jeg er forøvrig ikke veldig positiv til å medisinere barn med sentralstimmulerende, men det er klart det virker for noen. Mange bivirkninger dog.

Anonymkode: 58cd2...b56

Min fikk overdose et par dager. Hun gikk på Concerta 18mg og hadde lavdose Ritalin mot kvelden når Concerta gikk ut. Så økte vi dosen Concerta, og jeg tenkte ikke over at kveldsritalinen kanskje ikke var nødvendig lenger. Herregud, apekatt på speed er ikke halvveis dekkende engang 🤣

Ja, det er en del potensielle og potensielt alvorlige bivirkninger. Min har ingen bivirkninger uten i tilvenningsfase ved doseøkning. En skikkelig solskinnshistorie. Hun har det mye bedre både i hodet og kroppen med medisiner. 

Anonymkode: cec63...46c

[Gjest Mocchhaa]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nå griner jeg her. (PMS har muuuuligens noe av skylden.) 

Sånn du beskriver deg medisinert, er sånn jeg ser datteren min på 8 når hun har god dose Concerta. Og sånn du beskriver deg umedisinert er sånn jeg ser meg selv. Jeg er et par år unna førti (!) og omsider under utredning. Det føles som om hjernen min bruker opp all energi jeg har. Denne følelsen av at alle andre greier det, og ikke jeg... Jeg har gang på gang vært sykemeldt pga angst/depresjon/utmattelse. Kanskje, bare kanskje, jeg nå kan få hjelp slik at jeg faktisk kan mestre å stå i jobb og ta meg av ungen min - samtidig!

 

Sentralstimulerende er sterke saker med potensielt alvorlige bivirkninger. Det er ikke til å stikke under stol. Min har ingen bivirkninger med unntak av humørsvingninger og nedsatt matlyst et par uker etter doseøkning. Og en fantastisk effekt. Jeg kan sitere meg selv like etter oppstart: Nå har jeg prøvd å oppdra ungen i SEKS ÅR, og plutselig kan hun alt jeg har lært henne! 

Nei, jeg doper ikke ungen min ned på amfetamin. Jeg doper henne opp på metylfenidathydroklorid! Plutselig er hun i stand til å fungere tilnærmet aldersadekvat! Hun svarer 'ja, okei' på beskjeder i stedet for 'WRÆÆÆÆÆL'! 

Kjære alle ADHD-foreldre. La ungen få prøve medisiner! Veldig ofte er det nøkkelen til å kunne lære inn gode rutiner. Oppdra ungen må du uansett, men for enkelte er det tilnærmet umulig uten medisiner. 

Anonymkode: cec63...46c

Du vil ikke nødvendigvis se bivirkningene før hun er eldre.. 

Sier ikke at medisinen i seg selv, ikke kan gjøre det bedre, eller hjelpe, men det handler om så mye mer en det. Selvom du har en solskinnshistorie, betyr det ikke at det er slik for alle. Medisinen hjalp vel meg også, men når jeg bikka 12-13 begynte jeg å tenke selv, og ikke pokker om jeg skal bli neddopet av medisiner fordi jeg er ekstra. Det var bare HELT feil. 

Og jo, du doper faktisk ned ungen din. Hun blir dopet ned, derfor er det ikke "wræææl" og "ja okei" nå, etter du begynte med det. Hun er roet ned av ett rusmiddel som ligner VELDIG mye på amfetamin. Om noen uten ADHDH idag, tar en slik en, så får de ca samme effekten som en som tar amfetamin. Viste du det? Og ja, jeg har prøvd begge. Jeg tok EN concerta (som ja riktignok angageligvis ikke var rette dosen for meg) og jeg ble totalt zombie. Stirret inn i skjermen konstant i flere timer, følte meg helt nummen. Livsgnisten BLIR dopet ned. Hun sier ikke wrææl fordi hjernen hennes er unden the influence av ett sentralstimmulerende middel. At det ikke er lett å takle, er heller ikke til å stikke under en stol, men når du må ruse barnet ditt for at ungen skal gjøre som du vil? Ja. da... Hun blir ikke zombie fordi hun er på "rette" mengden medisin, men igjen, hun sier "ja okei" fordi hun er dopet ned, og bryr seg ikke så mye som hun vanligvis gjør. Alt hun kan idag, har hun kunnet hele tiden. Men det kreves mer en vanlig oppdragelse, og nei, det er ikke lett. Kanskje en mulig fight de neste 18 årene også. Men da er hun hvertfall seg selv, og ikke neddopet. Hun kan bruke sin hjerne til det ytterste. 

Mange forskere og kjente artister har  ADHD. Hvis man bruker alt som er ekstra i ADHD, fra barn av, som noe positivt, eller man kan snu det om TIL noe positivt, så gjør du ungen din en LANGT større tjeneste, en og ruse dem ned. 

For ja, du kan vri og vende på det, så mye du vil, men det er ett rusmiddel, ett shitty rusmiddel også. 

[Gjest Mocchhaa]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som du har sett litt for mye tv serier, og sitter her å dikter. Jeg har selv ADHD og fikk på Ritalin når jeg var yngre, og INGEN jeg kjenner har reagert slik som dette. Tar man for mye Ritalin eller Concerta blir man speeda, man blir alldeles ikke flat. Jeg er forøvrig ikke veldig positiv til å medisinere barn med sentralstimmulerende, men det er klart det virker for noen. Mange bivirkninger dog.

Anonymkode: 58cd2...b56

Er du morsom eller? Jeg dikter aldeles ikke noe som helst. 

Det er dermed sakt får man FOR MYE kan man bli zombie. 

Ok. Det er vanlig at de med ADHD blir "jevnet ut" mens de uten ADHDH blir speedet. Skjønner du? Du kan kalle det speedet, men å sitte å stirre i veggen er definetivt noe man kan gjøre hvis man er speedet. Og det kan kalles flat, da det ikke er noe man ville gjort uten medisinen. Man er lengre ned, en opp, fordi man er neddopet. Speedet eller zombie, spiller ingen rolle. Ruset, da. Ja?

Når man er utenfor normalen pga for mye medisiner, så er man ruset. Flat kan være ett annet ord for det, og det har jeg sett selv, og erfart selv. Det er selvfølgelig forskjellig toleranse, og folk reagerer forskjellig. Men flat kan gå i form av at man er så speedet at man ikke bryr seg om noe å bare stirrer i veggen, for eksempel. 

Endret 9. mai 2019 av Mocchhaa

[Barnavregnbuen]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint innlegg, det må jeg si. 

Og det du sier, gir mye mening. Men jeg tenker også at noen må snakke for alle fremtidige ADHD barn. Det trenger ikke bagatelliseres, men det skal ikke sykeliggjøres heller.. jeg hadde MANGE utfordringer, som barn. Og det ble tilrettelagt i skolen for meg, og hjemme. Men følelsene mine ble oftest bare sett på som vanlig raseriutbrudd, eller ADHDH-utbrudd, if you will. Hadde noen satt seg ned, viset meg forståelse, og en trygghet rundt dette, så tror jeg at det hadde hjulpet meg mye som barn.

Såklart er det ingen garanti for at ting blir tilrettelagt, men for å tilrettelegge for slike ting, må vi også ta den diskusjonen. Jeg stemmer på det sterkeste for å ikke bli medisinert, (hvertfall ikke før alt annet er prøvd) 

Er du ikke enig i at det er litt kjapt å foreslå medisiner med en gang man får en diagnose? Hjernen er faktisk såppas komplisert at man kan gjøre mye, både i ung alder, og voksen alder. Jeg ble aldri prøvd forstått, i mine raseriutbudd. (joda, men ofte ikke) Oftere på skolen faktisk, en hjemme. Ofte ble jeg plassert hjemme på rommet eller ute på trappa, til jeg var klar til å si unnskyld. 

Jeg sier imot medisiner, fordi jeg ble tvingt til å bli "normal" uten å bli tatt seriøst, og så puttet på medisiner for å gjøre livet til mine foreldre, litt enklere. Komunikasjon, forståelse, sette seg ned på barnets nivå, and so on. Det blir fort skyvet vekk fordi man har ADHD. Går du på mediisner fra du er barn til du er voksen, blir du fortalt hele livet at det er noe feil med deg. Det kan gjøre mye med selvfølelse og selvverdt og bli tvingt til å gå på medisiner man teknisk sett ikke trenger. 

Man blir også ruset, direkte ruset, og det ufrivellig, som barn. Med bivkrninger som vekst, og personlighetsendringer kan forekomme. Man kan miste den gnisten, man hadde. Lyset blir dimmet, man blir lært til å bare leve uten og faktisk bruke din egen kunnskap. Skikkelig komplisert, og for noen kan medisiner hjelpe, det er ikke det.. Spørstmålet er om det er riktig å medisinere, og om det er verdt det. 

Innen man er 25 skal man være forsiktig med slike medisiner, og når man blir foreslått medisiner rett etter en diagnose, så er det bare å kvitte seg med det, så fort som mulig. For å få det bedre må man gå inn i diagnosen, og den enkeltes funksjon. Hva som skal til for å forbedre, hva som hjelper av naturlige midler kanskje, hvordan type forelder, trenger barnet ditt. 

Jeg ser på det som å nesten gi opp, og gi medisiner til barnet ditt. Istedet for å gi seg selv kunnskap om det, så hopper man rett til medisinen. 

Anonymkode: ab955...737

Jeg er på mange måter enig i mye av det du skriver her. Joda, jeg er hjertens enig i at man bør snu hver eneste stein for å finne en løsning. At psykisk helsevern går rett i å tilby medisiner når diagnosen er satt, er også skremmende. Selvfølgelig skal vi ta kampen med å opplyse, informere og bedre  hverdagen til barn og voksne med ADHD. Det er bare det at for meg (og mange andre) er ikke det en kamp vi makter å ta, all den tid det å få til ett vanlig liv tar. Jeg huska ikke å spise, kom meg aldri i seng, fikk ikke til jobben fordi jeg begynte å grine da jeg ble overvelda. 

Ikke minst; Det å gi medisin kan gjøre dette med forståelse og imøtekommenhet fra andre mye lettere. Fordi man greier å fortelle hva som er problemet uten å klikke i vinkel. Da blir man desverre ikke tatt på alvor. 

Poenget mitt er at endel trenger alt sammen: medisiner, oppfølging, tilrettelegging, forståelse fra de rundt seg, trening, gode rutiner osv osv. Jeg synes også det er jævlig synd at helsevesenet ikke har nok kapasitet til å hjelpe alle. Jeg fikk krangla meg til utredning på nød og neppe, og hadde jeg ikke allerede vært i systemet pga PTSD, tror jeg ikke jeg hadde fått det. Jeg skrev ett 16 siders langt dokument som forklarte hvorfor jeg mente det var tvingende nødvendig. Først da fikk jeg ja. 

Det er også en grense for hvor mye andre kan makte ift tilrettelegging + kunnskap om diagnosen ens. Om alle som har en diagnose skal kreve det av alle rundt seg, tviler jeg på at vi får gjort stort.

Det er trist at lyset ditt blekna, men min opplevelse er den motsatte: Det skinner som aldri før.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, BlondeVikingRage skrev:

Du vil ikke nødvendigvis se bivirkningene før hun er eldre.. 

Sier ikke at medisinen i seg selv, ikke kan gjøre det bedre, eller hjelpe, men det handler om så mye mer en det. Selvom du har en solskinnshistorie, betyr det ikke at det er slik for alle. Medisinen hjalp vel meg også, men når jeg bikka 12-13 begynte jeg å tenke selv, og ikke pokker om jeg skal bli neddopet av medisiner fordi jeg er ekstra. Det var bare HELT feil. 

Og jo, du doper faktisk ned ungen din. Hun blir dopet ned, derfor er det ikke "wræææl" og "ja okei" nå, etter du begynte med det. Hun er roet ned av ett rusmiddel som ligner VELDIG mye på amfetamin. Om noen uten ADHDH idag, tar en slik en, så får de ca samme effekten som en som tar amfetamin. Viste du det? Og ja, jeg har prøvd begge. Jeg tok EN concerta (som ja riktignok angageligvis ikke var rette dosen for meg) og jeg ble totalt zombie. Stirret inn i skjermen konstant i flere timer, følte meg helt nummen. Livsgnisten BLIR dopet ned. Hun sier ikke wrææl fordi hjernen hennes er unden the influence av ett sentralstimmulerende middel. At det ikke er lett å takle, er heller ikke til å stikke under en stol, men når du må ruse barnet ditt for at ungen skal gjøre som du vil? Ja. da... Hun blir ikke zombie fordi hun er på "rette" mengden medisin, men igjen, hun sier "ja okei" fordi hun er dopet ned, og bryr seg ikke så mye som hun vanligvis gjør. Alt hun kan idag, har hun kunnet hele tiden. Men det kreves mer en vanlig oppdragelse, og nei, det er ikke lett. Kanskje en mulig fight de neste 18 årene også. Men da er hun hvertfall seg selv, og ikke neddopet. Hun kan bruke sin hjerne til det ytterste. 

Mange forskere og kjente artister har  ADHD. Hvis man bruker alt som er ekstra i ADHD, fra barn av, som noe positivt, eller man kan snu det om TIL noe positivt, så gjør du ungen din en LANGT større tjeneste, en og ruse dem ned. 

For ja, du kan vri og vende på det, så mye du vil, men det er ett rusmiddel, ett shitty rusmiddel også. 

Så. Ved å ødelegge selvfølelsen til ungen min, ved å ikke la henne mestre noe som helst, gjør jeg henne en tjeneste?  

Ved å nekte henne en fungerende hjerne, gjør jeg henne en tjeneste?

Ved å la henne bæsje- og tisse seg ut, i en alder av åtte år, fordi hodet er så fullt av kaos at signalet fra blære og tarm ikke kommer fram, gjør jeg henne en tjeneste? 

Det finnes grader av ADHD. Utreder på BUP sa at de knapt har sett lignende som min datter. Det var mistanke om ADHD allerede da hun var to år. Veldig fint for deg at du har en grad som kan reguleres ved kosthold og struktur. Det har ikke min!

Anonymkode: cec63...46c

[Barnavregnbuen]

10 minutter siden, BlondeVikingRage skrev:

Du vil ikke nødvendigvis se bivirkningene før hun er eldre.. 

Sier ikke at medisinen i seg selv, ikke kan gjøre det bedre, eller hjelpe, men det handler om så mye mer en det. Selvom du har en solskinnshistorie, betyr det ikke at det er slik for alle. Medisinen hjalp vel meg også, men når jeg bikka 12-13 begynte jeg å tenke selv, og ikke pokker om jeg skal bli neddopet av medisiner fordi jeg er ekstra. Det var bare HELT feil. 

Og jo, du doper faktisk ned ungen din. Hun blir dopet ned, derfor er det ikke "wræææl" og "ja okei" nå, etter du begynte med det. Hun er roet ned av ett rusmiddel som ligner VELDIG mye på amfetamin. Om noen uten ADHDH idag, tar en slik en, så får de ca samme effekten som en som tar amfetamin. Viste du det? Og ja, jeg har prøvd begge. Jeg tok EN concerta (som ja riktignok angageligvis ikke var rette dosen for meg) og jeg ble totalt zombie. Stirret inn i skjermen konstant i flere timer, følte meg helt nummen. Livsgnisten BLIR dopet ned. Hun sier ikke wrææl fordi hjernen hennes er unden the influence av ett sentralstimmulerende middel. At det ikke er lett å takle, er heller ikke til å stikke under en stol, men når du må ruse barnet ditt for at ungen skal gjøre som du vil? Ja. da... Hun blir ikke zombie fordi hun er på "rette" mengden medisin, men igjen, hun sier "ja okei" fordi hun er dopet ned, og bryr seg ikke så mye som hun vanligvis gjør. Alt hun kan idag, har hun kunnet hele tiden. Men det kreves mer en vanlig oppdragelse, og nei, det er ikke lett. Kanskje en mulig fight de neste 18 årene også. Men da er hun hvertfall seg selv, og ikke neddopet. Hun kan bruke sin hjerne til det ytterste. 

Mange forskere og kjente artister har  ADHD. Hvis man bruker alt som er ekstra i ADHD, fra barn av, som noe positivt, eller man kan snu det om TIL noe positivt, så gjør du ungen din en LANGT større tjeneste, en og ruse dem ned. 

For ja, du kan vri og vende på det, så mye du vil, men det er ett rusmiddel, ett shitty rusmiddel også. 

Jeg synes det er trist at du har gjort deg den erfaringen du har, men litt respekt for andre kan du kanskje spandere på deg? Å sitte å si til fortvilte foreldre som prøver så godt de kan å hjelpe ungen sin, at de doper dem ned er ganske sjukt. At du har hatt en dårlig erfaring/oppvekst, det forteller ikke så mye mer enn det. DU hadde en dårlig erfaring. Dessuten vet du ikke om livet ditt hadde blitt helt annerledes om foreldrene dine gjorde noe annerledes, det TROR du. Skjønner du nyanseforskjellen? 

Det må faktisk gå ann å diskutere noe uten at du skal gå rett til angrep på folk som spør om råd for å hjelpe barna sine. Om de var elendige foreldre som liker å dope ned barna sine, så hadde de vel for faen ikke bedt om råd in the first place. 

og hvor mange kjente forskere og artister som har ADHD er vel rimelig irrelevant eller? Du skjønner at vi hører mer om solskinnshistorier enn Ronny som ligger strødd på plata og skyter heroin fordi han aldri fikk til noe? 

[Barnavregnbuen]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå griner jeg her. (PMS har muuuuligens noe av skylden.) 

Sånn du beskriver deg medisinert, er sånn jeg ser datteren min på 8 når hun har god dose Concerta. Og sånn du beskriver deg umedisinert er sånn jeg ser meg selv. Jeg er et par år unna førti (!) og omsider under utredning. Det føles som om hjernen min bruker opp all energi jeg har. Denne følelsen av at alle andre greier det, og ikke jeg... Jeg har gang på gang vært sykemeldt pga angst/depresjon/utmattelse. Kanskje, bare kanskje, jeg nå kan få hjelp slik at jeg faktisk kan mestre å stå i jobb og ta meg av ungen min - samtidig!

 

Sentralstimulerende er sterke saker med potensielt alvorlige bivirkninger. Det er ikke til å stikke under stol. Min har ingen bivirkninger med unntak av humørsvingninger og nedsatt matlyst et par uker etter doseøkning. Og en fantastisk effekt. Jeg kan sitere meg selv like etter oppstart: Nå har jeg prøvd å oppdra ungen i SEKS ÅR, og plutselig kan hun alt jeg har lært henne! 

Nei, jeg doper ikke ungen min ned på amfetamin. Jeg doper henne opp på metylfenidathydroklorid! Plutselig er hun i stand til å fungere tilnærmet aldersadekvat! Hun svarer 'ja, okei' på beskjeder i stedet for 'WRÆÆÆÆÆL'! 

Kjære alle ADHD-foreldre. La ungen få prøve medisiner! Veldig ofte er det nøkkelen til å kunne lære inn gode rutiner. Oppdra ungen må du uansett, men for enkelte er det tilnærmet umulig uten medisiner. 

Anonymkode: cec63...46c

Jeg er glad jeg kan hjelpe!  Også håper jeg du endelig får hjelp, for det er så slitsomt! At ikke de har greid å pusle sammen at det kunne vært årsaken er jo helt håpløst. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Barnavregnbuen skrev:

Jeg er glad jeg kan hjelpe!  Også håper jeg du endelig får hjelp, for det er så slitsomt! At ikke de har greid å pusle sammen at det kunne vært årsaken er jo helt håpløst. 

Jeg er visstnok relativt intelligent og har en hukommelse av en annen verden (foreløpig svar på evnetest), det kan skjule konsentrasjonsvansker og dempe innvirkningen av dem. Problemet er jo da at å overkompensere sliter meg ut. 

Håper jeg kan få prøvd sentralstimulerende, kanskje jeg får mer overskudd og fokus.

Anonymkode: cec63...46c

[Gjest Mocchhaa]

5 minutter siden, Barnavregnbuen said:

Jeg er på mange måter enig i mye av det du skriver her. Joda, jeg er hjertens enig i at man bør snu hver eneste stein for å finne en løsning. At psykisk helsevern går rett i å tilby medisiner når diagnosen er satt, er også skremmende. Selvfølgelig skal vi ta kampen med å opplyse, informere og bedre  hverdagen til barn og voksne med ADHD. Det er bare det at for meg (og mange andre) er ikke det en kamp vi makter å ta, all den tid det å få til ett vanlig liv tar. Jeg huska ikke å spise, kom meg aldri i seng, fikk ikke til jobben fordi jeg begynte å grine da jeg ble overvelda. 

Ikke minst; Det å gi medisin kan gjøre dette med forståelse og imøtekommenhet fra andre mye lettere. Fordi man greier å fortelle hva som er problemet uten å klikke i vinkel. Da blir man desverre ikke tatt på alvor. 

Poenget mitt er at endel trenger alt sammen: medisiner, oppfølging, tilrettelegging, forståelse fra de rundt seg, trening, gode rutiner osv osv. Jeg synes også det er jævlig synd at helsevesenet ikke har nok kapasitet til å hjelpe alle. Jeg fikk krangla meg til utredning på nød og neppe, og hadde jeg ikke allerede vært i systemet pga PTSD, tror jeg ikke jeg hadde fått det. Jeg skrev ett 16 siders langt dokument som forklarte hvorfor jeg mente det var tvingende nødvendig. Først da fikk jeg ja. 

Det er også en grense for hvor mye andre kan makte ift tilrettelegging + kunnskap om diagnosen ens. Om alle som har en diagnose skal kreve det av alle rundt seg, tviler jeg på at vi får gjort stort.

Det er trist at lyset ditt blekna, men min opplevelse er den motsatte: Det skinner som aldri før.

Igjen, flott skrevet innlegg. 

Jeg skjønner at medisinen i seg selv, kan hjelpe. Og den kan hjelpe bra. Hvis man kan få ett fullverdig liv, ved hjelp av medisiner, så skal man få lov til det. Men som voksen. 

Ett barn i uvikling, er ikke noen spøk. Bivirkningene er heller ingen spøk. 

Grunnen til at jeg er så imot det, er fordi de fleste hopper rett til medisinen. Det er mye kunnskap man kan ta til seg, om ADHD, hvordan håndtere and so on. Men husk også, at det barnet man fikk, er teknisk sett hele livet ditt. Det er din jobb, å kjempe og fighte for at ditt barn skal få en trygg og bra oppvekst. Med di utfordringene som følger. 

Jeg har bare større tro på at menneske kan redusere disse selve ADHD over tid (og ikke bare fjerne symptomene ved medisiner) 

For det er det man gjør. Fjerner symptomene med medisiner, uten og faktisk gå inn i det, og finne ut hvorfor man reagerer sånn og sånn. Det vil være langt mer effektivt for barnet sin del (som ikke er gammel nok til å ta en egen avgjørelse eller forstå) og faktisk jobbe med symptomene, og ja (det kan ta år) og heller lære barnet hvordan man skal håndtere ting. Slitsomt? Ja. Men vi har alltid mer styrke i oss, en vi selv tror. 

Jeg tenker dog, at behandling og evt så medisinering (gjerne når barnet ER litt eldre) kan ha sin funk. Men den viktigste behandlingen er faktisk ikke den jævla pilla, det er hvordan man blir oppdratt. Man er ikke syk, man er ekstra-alt, om jeg kan si det slik. Dette må man lære seg å leve med, fra ung alder. Mye tyngre blir det nok når man blir voksen og aldri har fått kjenne ordentlig på selve ADHD. Og når man er voksen, så vil man i allefall ikke risikere de samme bivirkningne som ett barn har. 

Det er en grunn til at man ikke skal diagnotisere barn med slike medisiner, det er ikke ofte man putter slike medisiner på barn. Nettopp fordi de er i utvikling, og mye kan skje og endre seg. Hjernen KAN tilpasses, men det kreves stor jobb og talmodighet. 

De som har ADHD burde aldri bli fortalt at de må på medisiner fordi "det hjelper deg å konsentrere". Man kan få til så utrolig mye med terapi evt, eller foreldre med god kunnskap og talmodighet, foreldre som er dedikerte. Og fra man er barn er man også lettest påvirkelig, dette kan brukes til noe positivt. Bare fantasien setter grenser, til hvordan man kan få ett fint liv, selv med ADHD. Det er for lite forskning, eller folk vet for lite. 

Det høres grusomt ut å si at man ruser barnet sitt, men det er den brutale sannheten. Barnet er roligere, og kan konsentrere seg lettere, fordi man har ruset vekk det man normalt sett føler. Man demper symptomene, men behandler ikke diagnosen som den burde bli behandlet. Og er målet å gå på medisiner for resten av livet? Det er mulig å jobbe med hjernen, men viljen må være sterk nok. Man velger medisiner for det er den enkle løsningen som garantert fungerer. Hvorfor ikke gå etter noe som kan hjelpe litt mer på langsikt? 

Når alt dette er sakt, så mener jeg bare at det ikke skal være første ting man gjør, å det er medisiner.  Jeg vet at det funker. At det funket for din del, og det skinner som aldri før, er supert. Jeg bare mener at man skal gi barna en sjanse til å vokse litt først, hvertfall. 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, BlondeVikingRage skrev:

Igjen, flott skrevet innlegg. 

Jeg skjønner at medisinen i seg selv, kan hjelpe. Og den kan hjelpe bra. Hvis man kan få ett fullverdig liv, ved hjelp av medisiner, så skal man få lov til det. Men som voksen. 

Ett barn i uvikling, er ikke noen spøk. Bivirkningene er heller ingen spøk. 

Grunnen til at jeg er så imot det, er fordi de fleste hopper rett til medisinen. Det er mye kunnskap man kan ta til seg, om ADHD, hvordan håndtere and so on. Men husk også, at det barnet man fikk, er teknisk sett hele livet ditt. Det er din jobb, å kjempe og fighte for at ditt barn skal få en trygg og bra oppvekst. Med di utfordringene som følger. 

Jeg har bare større tro på at menneske kan redusere disse selve ADHD over tid (og ikke bare fjerne symptomene ved medisiner) 

For det er det man gjør. Fjerner symptomene med medisiner, uten og faktisk gå inn i det, og finne ut hvorfor man reagerer sånn og sånn. Det vil være langt mer effektivt for barnet sin del (som ikke er gammel nok til å ta en egen avgjørelse eller forstå) og faktisk jobbe med symptomene, og ja (det kan ta år) og heller lære barnet hvordan man skal håndtere ting. Slitsomt? Ja. Men vi har alltid mer styrke i oss, en vi selv tror. 

Jeg tenker dog, at behandling og evt så medisinering (gjerne når barnet ER litt eldre) kan ha sin funk. Men den viktigste behandlingen er faktisk ikke den jævla pilla, det er hvordan man blir oppdratt. Man er ikke syk, man er ekstra-alt, om jeg kan si det slik. Dette må man lære seg å leve med, fra ung alder. Mye tyngre blir det nok når man blir voksen og aldri har fått kjenne ordentlig på selve ADHD. Og når man er voksen, så vil man i allefall ikke risikere de samme bivirkningne som ett barn har. 

Det er en grunn til at man ikke skal diagnotisere barn med slike medisiner, det er ikke ofte man putter slike medisiner på barn. Nettopp fordi de er i utvikling, og mye kan skje og endre seg. Hjernen KAN tilpasses, men det kreves stor jobb og talmodighet. 

De som har ADHD burde aldri bli fortalt at de må på medisiner fordi "det hjelper deg å konsentrere". Man kan få til så utrolig mye med terapi evt, eller foreldre med god kunnskap og talmodighet, foreldre som er dedikerte. Og fra man er barn er man også lettest påvirkelig, dette kan brukes til noe positivt. Bare fantasien setter grenser, til hvordan man kan få ett fint liv, selv med ADHD. Det er for lite forskning, eller folk vet for lite. 

Det høres grusomt ut å si at man ruser barnet sitt, men det er den brutale sannheten. Barnet er roligere, og kan konsentrere seg lettere, fordi man har ruset vekk det man normalt sett føler. Man demper symptomene, men behandler ikke diagnosen som den burde bli behandlet. Og er målet å gå på medisiner for resten av livet? Det er mulig å jobbe med hjernen, men viljen må være sterk nok. Man velger medisiner for det er den enkle løsningen som garantert fungerer. Hvorfor ikke gå etter noe som kan hjelpe litt mer på langsikt? 

Når alt dette er sakt, så mener jeg bare at det ikke skal være første ting man gjør, å det er medisiner.  Jeg vet at det funker. At det funket for din del, og det skinner som aldri før, er supert. Jeg bare mener at man skal gi barna en sjanse til å vokse litt først, hvertfall. 

 

Kan du ta inn over deg at det finnes barn som har så store utslag, så store vansker, at dette ikke er gjennomførbart uten medisiner? For nei, man skal ikke sette ungene på medisiner og tro at jobben er gjort! Det er nemlig da jobben begynner. Jobben med å lære inn selvregulering, følelseshåndtering, relasjonsbygging, verbalisering av utfordringer, rutiner, samhandlingsevner, konsekvenstenking, strukturering, planlegging og livsmestring. 

Gjør man en god jobb der, er det absolutt ikke sikkert at de må bruke medisiner resten av livet. Men for de ungene som trenger medisiner for å fungere, er det et fantastisk hjelpemiddel!

Anonymkode: cec63...46c

[AnonymBruker]

Man dopes ikke ned hvis man tar ADHD-medisiner. ADHD er en biologisk tilstand, og det er ingen bakenforliggende psykologiske grunner som kan forklare symptomene. En ADHD-hjerne fungerer ikke likt som en «vanlig» hjerne. Ved å bruke sentralstimulerende midler vil hjernen få tilførsel av blant annet dopamin, som mennesker med ADHD har lavere mengder av. Man tilfører altså hjernen noe den mangler / ikke klarer å produsere i tilstrekkelig grad selv. Ville man sagt til noen med diabetes at de dopes ned på insulin (og bør slutte å ta det) fordi kroppen ikke selv klarer å produsere nok insulin? 

Anonymkode: 1cefd...ed9

[Gjest Mocchhaa]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så. Ved å ødelegge selvfølelsen til ungen min, ved å ikke la henne mestre noe som helst, gjør jeg henne en tjeneste?  

Ved å nekte henne en fungerende hjerne, gjør jeg henne en tjeneste?

Ved å la henne bæsje- og tisse seg ut, i en alder av åtte år, fordi hodet er så fullt av kaos at signalet fra blære og tarm ikke kommer fram, gjør jeg henne en tjeneste? 

Det finnes grader av ADHD. Utreder på BUP sa at de knapt har sett lignende som min datter. Det var mistanke om ADHD allerede da hun var to år. Veldig fint for deg at du har en grad som kan reguleres ved kosthold og struktur. Det har ikke min!

Anonymkode: cec63...46c

Jeg bare har troen på at det kan jobbes med, og heller styrke ungen din og ikke gjøre henne avhengig av medisiner. Det er bare så lett i dag å ty til medisiner for alt som er, i stedet for å faktisk prøve å behandle det, og ikke bare dempe symptomene. Min ADHD kunne og kan definetivt ikke reguleres ved kosthold og struktur, men det kan definetivt jobbes med. Oftest ble og blir man ikke tatt seriøst, og de fleste løper rett til medisinering før ungen har utviklet seg halveis. 

Det er kritikkverdig å bare medisinere ungene sine med en medisin som gjør noe såppas alvorlig som å ruse ned ett hav av følelser i en slik alder. Som voksen kan man vurdere dette selv. Ikke alle vil bli tvingt i seg medisiner fra de er barn av til de kan bestemme det selv. Og gud for ett sjokk de også kommer til å få seg den dag de kanskje ikke vil gå på medisinene og dere har lært dem at "det er jo bare å medisinere". Det er så utrolig mye som kan jobbes med når det kommer til det, derfor er det ett problem, plus negative bivirkninger. 

Alt er ikke svart-hvitt, så at noen kanskje må gå på medisiner, kan så være. Men det er ikke veien å gå, ADHD burde ikke behandles som en faktisk sykdom. Igjen, mennesker med ADHD har ofte veldig mye ressurser, om de lærer seg å bruke den rett. Ved medisinering kan og vil mest sansynlig disse positive sidene du ser ved ADHD dempes, og ja, kanskje man kan leve ett ok liv, men det å være avhengig av en medisin, for å ha det ok, er ikke akkurat optimalt det heller. 

[Gjest Mocchhaa]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Man dopes ikke ned hvis man tar ADHD-medisiner. ADHD er en biologisk tilstand, og det er ingen bakenforliggende psykologiske grunner som kan forklare symptomene. En ADHD-hjerne fungerer ikke likt som en «vanlig» hjerne. Ved å bruke sentralstimulerende midler vil hjernen få tilførsel av blant annet dopamin, som mennesker med ADHD har lavere mengder av. Man tilfører altså hjernen noe den mangler / ikke klarer å produsere i tilstrekkelig grad selv. Ville man sagt til noen med diabetes at de dopes ned på insulin (og bør slutte å ta det) fordi kroppen ikke selv klarer å produsere nok insulin? 

Anonymkode: 1cefd...ed9

Vel, diabetes kan du jo faktisk til en viss grad spise vekk. Dessuten så er også en diabetiker avhengig av å overleve, med insulin. Det er man ikke, ved adhd medisin. 

Jeg skjønner hva medisinen gjør, men det er snakk om at det menneske blir medisinert, før de er i stand til å ta ett eget valg. Det kan påvirke personlighet, vekst, mye. 

Man hopper rett fra A til B og rett på medisin fordi det er den enkle utveien. Som voksen, kan man avgjøre dette selv. Og annen behandling har vist seg effektive, ofte ved hjelp av behandling og medisinering. Mange foreldre har bare ikke kunnskapen (eller energien) til å prøve behandling på forskjellige måter. De vet ikke hvordan de skal håndtere de forskjellige situasjonene. Mye kan bli gjort. Og for barnet sin del, burde man VIRKELIG prøve alt annet først. 

[Barnavregnbuen]

8 minutter siden, BlondeVikingRage skrev:

Jeg bare har troen på at det kan jobbes med, og heller styrke ungen din og ikke gjøre henne avhengig av medisiner. Det er bare så lett i dag å ty til medisiner for alt som er, i stedet for å faktisk prøve å behandle det, og ikke bare dempe symptomene. Min ADHD kunne og kan definetivt ikke reguleres ved kosthold og struktur, men det kan definetivt jobbes med. Oftest ble og blir man ikke tatt seriøst, og de fleste løper rett til medisinering før ungen har utviklet seg halveis. 

Det er kritikkverdig å bare medisinere ungene sine med en medisin som gjør noe såppas alvorlig som å ruse ned ett hav av følelser i en slik alder. Som voksen kan man vurdere dette selv. Ikke alle vil bli tvingt i seg medisiner fra de er barn av til de kan bestemme det selv. Og gud for ett sjokk de også kommer til å få seg den dag de kanskje ikke vil gå på medisinene og dere har lært dem at "det er jo bare å medisinere". Det er så utrolig mye som kan jobbes med når det kommer til det, derfor er det ett problem, plus negative bivirkninger. 

Alt er ikke svart-hvitt, så at noen kanskje må gå på medisiner, kan så være. Men det er ikke veien å gå, ADHD burde ikke behandles som en faktisk sykdom. Igjen, mennesker med ADHD har ofte veldig mye ressurser, om de lærer seg å bruke den rett. Ved medisinering kan og vil mest sansynlig disse positive sidene du ser ved ADHD dempes, og ja, kanskje man kan leve ett ok liv, men det å være avhengig av en medisin, for å ha det ok, er ikke akkurat optimalt det heller. 

Vi er på mange måter enige her. Jeg bare synes det virker som om du tror at de aller fleste bare gir medisiner, også føler seg ferdig. Det er ikke det inntrykket jeg har. 

Jeg kan med hånda på hjertet si jeg har prøvd alt. Absolutt alt før jeg prøvde medisiner. Hadde du spurt meg hvordan jeg synes det gikk for 6 mnd siden, hadde jeg sagt jeg nesten ikke tenkte over det. At jeg synes trening, kosthold og en haug med rutiner. Hadde du stilt meg samme spørsmål i dag, hadde jeg gitt ett helt annet svar. Trening, kosthold og rutiner er fortsatt en helt essensiel del av min hverdag, men jeg ante jo ingenting om hvordan andre hadde det før jeg prøvde medisiner. Jeg ante ikke at ting kunne være enkelt, og at ikke alt måtte være en konstant kamp med meg selv. Det var for min del en helt ny verden jeg forstatt holder på å bli fortrolig med. 

Selvfølgelig er det jo ikke sånn for alle, og jeg har nok vært heldig. Jeg har også nok hatt det lettere senere fordi jeg har brukt majoriteten av 20-åra mine i terapi. De har bare ikke kapasitet til at alle får lov til det, jeg hadde nok heller ikke det om jeg ikke hadde fått PTSD. 

Dessuten er det jo ikke alle som er utstyrt med en sånn stål-vilje. Jeg er heldigvis det, og det er jeg glad for. 

Selvfølgelig skal også foreldre gjøre alt de kan, men døgnet har ikke timer nok for alle. Forskning har også vist at kombinasjonen terapi + medisiner har best effekt for majoriteten. Bedre enn begge alternativene hver for seg. 

[Barnavregnbuen]

Ansvarlige foreldre vil jo antagelig også være veldig lydhøre ovenfor eget barn, om de ikke trives, får mye bivirkninger, osvosv så driver man jo ikke å tvinger det i dem om man har ett snev av empati. Da tar man de av medisinene. En trenger jo ikke gjøre det noe vanskeligere enn det er. 

Hjerner i utvikling skal man ha den ytterste respekt for, der er vi enige. 

Du sier jo selv at din ADHD ikke kan reguleres med kosthold og rutiner alene, hvorfor tenker du da at noen andres kan det?