Adhd og medisiner

[Tatja]

Barnet vårt har fått diagnosen ADHD. Vi er spurt om vi ønsker å prøve medisiner, og vurderer det. Men er det noen her inne som har forsøkt andre ting, f.eks omega 3 eller endret kosthold? Vi må jo vurdere det også!

[AnonymBruker]

Det er et tilskudd som heter eye-Q som er sagt å ha effekt. Redusere stivelse i form av sukker og mye hvitt mel, skal også ha en positiv virkning. Jeg er lærer og her er ett supergodt råd som funker: Planleggingsmøte på morgenen, rundt frokosten. Krever litt tidligere start, men gå igjennom hva dagen skal inneholde. Hva er klokka når lekser gjøres, hvilke avtaler gjelder i den situasjonen, hvilke lekeavtaler er mulig å gjøre i dag og så videre. Hvordan løses problemer i klasserommet - går gjennom avtaler dere har gjort med lærer og hvordan de funker, og så sende melding til lærer hver morgen, fra mor og barn- det er avslutningen på møtet. I dag føles dagen grei, eller i dag er det ikke greit, jeg trenger at du ser meg litt ekstra... Også sender lærer melding ved dagens slutt, med fokus på det positive. Dette kalles «priming» i psykologien, der man lager forventninger til dagen, og styrker barnets mulighet til å møte utfordringer. Prøv dette før dere prøver medisin. Vi lærere er superglade for mulighet til å samarbeide rundt barna som strever, og det bedre samarbeid - det bedre mulighet for å lykkes. Tvi Tvi 😊

Anonymkode: 0e61b...060

[AnonymBruker]

Nevøen min fikk et helt nytt liv med medisiner. Uten medisinene slet han med ganske mye.

Det var vanskelig å forstå ham når han snakket, for han hadde så mye som skjedde oppi hodet at munnen ikke holdt tritt, og lyder og ord forsvant, og alt kom ut hulter til bulter og i en voldsom fart. 

Han slet på skolen, for han klarte verken sitte stille eller høre etter. 

Han slet sosialt, for han klarte ikke følge med nok til å få med seg sosiale koder og andres reaksjoner, og ble ofte så voldsom at han skremte/skadet andre barn (han var aldri aggressiv og sint, altså, men klarte ikke tenke konsekvenser og at når han kastet en ting, kunne den treffe andre, og de kunne få vondt, og når han hoppet på noen, kunne de ramle og slå seg). 

Med medisinene er språkproblemene helt vekke, og han klarer seg mye bedre på skolen og med vennene. Han kan spille fotball, noe han ikke kunne før, da han ikke klarte følge med på spillet og hvor ballen var og ofte var bokstavlig talt på bærtur (helt bokstavlig, vimset av banen for å plukke blåbær ved siden av banen 😛 ), og i det hele tatt. 

Men det er jo bivirkninger. Han sliter med søvnen, hovedsaklig, så det er jo litt slitsomt. De medisinene han fikk først, varte bare i åtte timer, så om ettermiddagen og kvelden var han umedisinert, og slet med lekser og sånt. Nå er han på noe som varer i tolv timer, og det er bedre for ham. 

Anonymkode: cd96e...d92

[solmåneogstjerner]

Det er vel forholdsvis godt bevis for at endret kosthold hjelper for mange. Om legen anbefaler medisin så ville jeg tatt det også. 

Kostholdet man bør følge er i hovedsak å unngå alt av tilsetningsstoffer, sukker og kunstig søtning, minimalt med hvitt mel og andre raske karbohydrater. Gi masse grønnsaker, kjøtt, fisk (den 'reneste' du finner). Tilskudd av omega 3 og noen andre tilskudd. Du finner masse informasjon på nettet, men vær kritisk til kildene. 

[Barnavregnbuen]

Jeg er voksen og har ADHD, og begynte på medisiner for 2 mmd siden (fikk diagnosen først i fjor sommer, men kunne ikke begynne på medisiner før nå). 

Jeg har prøvd alt som er av «alternative» løsninger på å håndtere ADHDen min før medisiner. Jeg trener 4 ganger i uka, unngår mye av det som er nevnt i posten over her (en skal jo kose seg litt i ett liv også) spiser sunt, tatt omega-3, Omega-6, Ginseng, høye doser koffein, gruppeterapi osv. ALT er prøvd. Mye av det hjelper til en viss grad, trening f.eks gjør at jeg har ett par timer etterpå hvor jeg tenker klarere og i større grad kan konsentrere meg. Gruppeterapi har hjulpet ift å finne bedre måter å uttrykke meg på, blitt bedre på å håndtere følelsene mine, og ikke minst snudd en helt forferdelig selvtillit/selvfølelse etter ett helt liv med udiagnosert ADHD. Jeg er 28 forresten. 

Det som er, er at selv om jeg trodde mye av dette var ganske effektivt, så kan det ikke sammenlignes i det hele tatt. De to siste mnd har vært vanvittig lærerike, og ikke minst litt vonde. Jeg har endelig tatt tak i ting jeg burde tatt tak i for lenge siden, livet mitt er ikke lengre en vanvittig søken etter ting som kan roe meg (sukker, impulsshopping, tv-spill, alkohol, alt som gir hjernen min det den mangler; dopamin). Jeg kan sitte stille i sofaen å slappe av, uten å reise meg hvert 10-15 min fordi jeg «skal bare». Skuldrene mine er lavere, jeg har ikke en konstant følelse av at jeg har glemt noe. Jeg tråkker ikke andre på tærne fordi jeg glemmer å tenke meg om (med påfølgende dårlig samvittighet). Relasjonene mine er bedre, og jeg kan endelig hvile i meg selv. Jeg kan vaske badet ferdig, uten å rydde i stua og vaske kjøkkenet samtidig (uten å fullføre noe av det). Jeg føler meg ikke lengre dårligere enn mine jevnaldrende, eller som ett problembarn. Jeg kan stoppe opp når jeg reagerer på noe, ta ett dypt pust, og artikulere problemet uten å klikke. Jeg reagerer ikke så voldsomt som jeg pleide (gjelder alle følelser vi har). Jeg glemmer ikke å spise frokost, og overspiser når jeg kommer hjem. Jeg har fått ett nytt liv. 

Når det er sagt; Det tar tid å finne riktig medisin og dose, og det er sterke medisiner. Det må følges godt opp av den som skriver de ut, blodtrykk/puls må måles jevnlig (hos meg gikk det ned etter jeg fant korrekt dosering). Det kan også være endel ekle bivirkninger (dårlig matlyst, tørr munn, insomnia, vondt i magen, kvalme, osvosv), for mange går de over etterhvert, hos noen gjør de ikke det. Det er også ca 20% som ikke har noen effekt av de i det hele tatt. De bør også taes hver dag, også bør man ha en pause en gang i året for å vurdere effekten av de/behovet. Jeg ser mange gir barna medisiner fra Mandag-Fredag, og har pause i helgene. Det er ikke veldig lurt. Den fungerer nemlig best og gir minst bivirkninger når den taes hver dag. Det er fordi kroppen skal få tid til å venne seg til den (også derfor man trapper sakte opp). Når det gies i rykk og napp på den måten, må kroppen starte den prosessen på nytt en gang i uken, og det gir mye ubehag. 

Jeg skjønner at mange er skeptiske til medisiner av det kaliberet, og det bør man også være. De fleste har også godt av å få hjelp med å forstå seg selv + diagnosen sin bedre, slik at man kan komme ut i forkant av eventuelle tileggslidelser og få pratet om ting når det oppstår problemer. Det som er, er at medisinering er det som fungerer aller best for de fleste av oss. Det blir også mye lettere å gjennomføre andre ting man bør/må gjøre, som gode rutiner (superviktig!), trening og regelmessig spising. Endel av medisinene som er på markedet Ritalin f.eks, er også medisiner som har vært brukt veldig lenge; Ergo har de god oversikt over fordeler/ulemper med den. 

Det skal selvfølgelig sies at jeg er voksen, så alt dette er nok enklere for meg å håndtere, enn det er for ett barn. Jeg har større innsikt og forstår bedre hva som skjer. Jeg har nok også hatt det vanskeligere fordi jeg ikke forstod at jeg hadde ADHD før i fjor. Så mye av tilleggsproblemene jeg har hatt har kommet av at jeg rett og slett trodde jeg var helt idiot som ikke mestra ting andre lett fikk til. 

Som DPS-legen sa til meg da jeg var i tvil om medisiner var noen vits å prøve: «Du kan jo bare slutte om det ikke er noe for deg». 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Barnavregnbuen skrev:

og jeg kan endelig hvile i meg selv.

Dette sa mannen min også. Han fikk diagnosen da han var 48. Han fungerte dårlig på Ritalin og gikk over til Elvanse, som har mye færre bivirkninger og mye bedre effekt. Var den han ble anbefalt av ekspert. Attentin prøvde han også og den fungerte veldig bra. Han fikk vite at Ritalin ikke lenger er den medisinen som bør gis ut pga bivirkninger. Stor klem til deg, har sett på nært hold for vanskelig det er med adhd. 

Anonymkode: 37fb6...5c4

[Tatja]

7 minutter siden, Barnavregnbuen skrev:

Jeg er voksen og har ADHD, og begynte på medisiner for 2 mmd siden (fikk diagnosen først i fjor sommer, men kunne ikke begynne på medisiner før nå). 

Jeg har prøvd alt som er av «alternative» løsninger på å håndtere ADHDen min før medisiner. Jeg trener 4 ganger i uka, unngår mye av det som er nevnt i posten over her (en skal jo kose seg litt i ett liv også) spiser sunt, tatt omega-3, Omega-6, Ginseng, høye doser koffein, gruppeterapi osv. ALT er prøvd. Mye av det hjelper til en viss grad, trening f.eks gjør at jeg har ett par timer etterpå hvor jeg tenker klarere og i større grad kan konsentrere meg. Gruppeterapi har hjulpet ift å finne bedre måter å uttrykke meg på, blitt bedre på å håndtere følelsene mine, og ikke minst snudd en helt forferdelig selvtillit/selvfølelse etter ett helt liv med udiagnosert ADHD. Jeg er 28 forresten. 

Det som er, er at selv om jeg trodde mye av dette var ganske effektivt, så kan det ikke sammenlignes i det hele tatt. De to siste mnd har vært vanvittig lærerike, og ikke minst litt vonde. Jeg har endelig tatt tak i ting jeg burde tatt tak i for lenge siden, livet mitt er ikke lengre en vanvittig søken etter ting som kan roe meg (sukker, impulsshopping, tv-spill, alkohol, alt som gir hjernen min det den mangler; dopamin). Jeg kan sitte stille i sofaen å slappe av, uten å reise meg hvert 10-15 min fordi jeg «skal bare». Skuldrene mine er lavere, jeg har ikke en konstant følelse av at jeg har glemt noe. Jeg tråkker ikke andre på tærne fordi jeg glemmer å tenke meg om (med påfølgende dårlig samvittighet). Relasjonene mine er bedre, og jeg kan endelig hvile i meg selv. Jeg kan vaske badet ferdig, uten å rydde i stua og vaske kjøkkenet samtidig (uten å fullføre noe av det). Jeg føler meg ikke lengre dårligere enn mine jevnaldrende, eller som ett problembarn. Jeg kan stoppe opp når jeg reagerer på noe, ta ett dypt pust, og artikulere problemet uten å klikke. Jeg reagerer ikke så voldsomt som jeg pleide (gjelder alle følelser vi har). Jeg glemmer ikke å spise frokost, og overspiser når jeg kommer hjem. Jeg har fått ett nytt liv. 

Når det er sagt; Det tar tid å finne riktig medisin og dose, og det er sterke medisiner. Det må følges godt opp av den som skriver de ut, blodtrykk/puls må måles jevnlig (hos meg gikk det ned etter jeg fant korrekt dosering). Det kan også være endel ekle bivirkninger (dårlig matlyst, tørr munn, insomnia, vondt i magen, kvalme, osvosv), for mange går de over etterhvert, hos noen gjør de ikke det. Det er også ca 20% som ikke har noen effekt av de i det hele tatt. De bør også taes hver dag, også bør man ha en pause en gang i året for å vurdere effekten av de/behovet. Jeg ser mange gir barna medisiner fra Mandag-Fredag, og har pause i helgene. Det er ikke veldig lurt. Den fungerer nemlig best og gir minst bivirkninger når den taes hver dag. Det er fordi kroppen skal få tid til å venne seg til den (også derfor man trapper sakte opp). Når det gies i rykk og napp på den måten, må kroppen starte den prosessen på nytt en gang i uken, og det gir mye ubehag. 

Jeg skjønner at mange er skeptiske til medisiner av det kaliberet, og det bør man også være. De fleste har også godt av å få hjelp med å forstå seg selv + diagnosen sin bedre, slik at man kan komme ut i forkant av eventuelle tileggslidelser og få pratet om ting når det oppstår problemer. Det som er, er at medisinering er det som fungerer aller best for de fleste av oss. Det blir også mye lettere å gjennomføre andre ting man bør/må gjøre, som gode rutiner (superviktig!), trening og regelmessig spising. Endel av medisinene som er på markedet Ritalin f.eks, er også medisiner som har vært brukt veldig lenge; Ergo har de god oversikt over fordeler/ulemper med den. 

Det skal selvfølgelig sies at jeg er voksen, så alt dette er nok enklere for meg å håndtere, enn det er for ett barn. Jeg har større innsikt og forstår bedre hva som skjer. Jeg har nok også hatt det vanskeligere fordi jeg ikke forstod at jeg hadde ADHD før i fjor. Så mye av tilleggsproblemene jeg har hatt har kommet av at jeg rett og slett trodde jeg var helt idiot som ikke mestra ting andre lett fikk til. 

Som DPS-legen sa til meg da jeg var i tvil om medisiner var noen vits å prøve: «Du kan jo bare slutte om det ikke er noe for deg». 

TUSEN TUSEN TAKK for svaret ditt!! Jeg gråter når jeg tenker på hva du har gått igjennom, og jeg gråter når jeg tenker på hva barnet mitt går gjennom akkurat nå. Og som jeg kjenner igjen barnet mitt i det du skriver!!!

Det evige suget etter sukker, spill, mm...!!! Jeg har lurt på hva det var, du sa det jo nå! Den for andre irriterende oppførselen, det å trå andre på beina uten å mene det, dette er jo ungen min på en prikk.

Svaret ditt ga meg så mye innsikt i hva dette er og hvor vanskelig hun har det. 

Har lenge vært redd hun skulle få diagnosen og at medisiner skulle foreslås. Men man kommer til et punkt hvor man er nødt til å vurdere det. For barnets skyld...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Tatja skrev:

TUSEN TUSEN TAKK for svaret ditt!! Jeg gråter når jeg tenker på hva du har gått igjennom, og jeg gråter når jeg tenker på hva barnet mitt går gjennom akkurat nå. Og som jeg kjenner igjen barnet mitt i det du skriver!!!

Det evige suget etter sukker, spill, mm...!!! Jeg har lurt på hva det var, du sa det jo nå! Den for andre irriterende oppførselen, det å trå andre på beina uten å mene det, dette er jo ungen min på en prikk.

Svaret ditt ga meg så mye innsikt i hva dette er og hvor vanskelig hun har det. 

Har lenge vært redd hun skulle få diagnosen og at medisiner skulle foreslås. Men man kommer til et punkt hvor man er nødt til å vurdere det. For barnets skyld...

Mye bedre å få diagnosen, og få krav på hjelp  Det er mye verre å ha et barn som har masse problemer, men ingen diagnose, og ingen krav på hjelp, enn å ha et barn med en diagnose, krav på hjelp, og mulighet for medisiner og oppfølging. 

Nevøen min sier at uten medisinene kan han ikke tenke. Han har det så veldig mye bedre nå som han har fått medisiner, og hjelp på skolen. 

Anonymkode: cd96e...d92

[Tatja]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mye bedre å få diagnosen, og få krav på hjelp  Det er mye verre å ha et barn som har masse problemer, men ingen diagnose, og ingen krav på hjelp, enn å ha et barn med en diagnose, krav på hjelp, og mulighet for medisiner og oppfølging. 

Nevøen min sier at uten medisinene kan han ikke tenke. Han har det så veldig mye bedre nå som han har fått medisiner, og hjelp på skolen. 

Anonymkode: cd96e...d92

Ja. Du har helt rett. Vi skal uansett legge om på kosten, og ta imot all mulig hjelp til tilrettelegging på skolen og i fritiden. 

Så skal vi i samtale ang. medisiner, BUP har kalt oss inn til uken. 

 

[Gjest frankie85]

Jeg tror god oppdragelse kan hjelpe, litt disiplin så han lærer å kontrollere seg, medisiner ville jeg ikke ha vurdert engang, folk må jo få være som de er

[AnonymBruker]

2 minutter siden, frankie85 skrev:

Jeg tror god oppdragelse kan hjelpe, litt disiplin så han lærer å kontrollere seg, medisiner ville jeg ikke ha vurdert engang, folk må jo få være som de er

jeezes, vennligst forlat tråden og ta til deg kunnskap. Kjenner deg fra flere tråder og du er alltid useriøs. 

Anonymkode: 37fb6...5c4

[Gjest frankie85]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeezes, vennligst forlat tråden og ta til deg kunnskap. Kjenner deg fra flere tråder og du er alltid useriøs. 

Anonymkode: 37fb6...5c4

Dere ble sure for at man sa sannheten 15 år siden også, hvorfor skjer det ingen utvikling hos dere?

[Barnavregnbuen]

1 time siden, Tatja skrev:

TUSEN TUSEN TAKK for svaret ditt!! Jeg gråter når jeg tenker på hva du har gått igjennom, og jeg gråter når jeg tenker på hva barnet mitt går gjennom akkurat nå. Og som jeg kjenner igjen barnet mitt i det du skriver!!!

Det evige suget etter sukker, spill, mm...!!! Jeg har lurt på hva det var, du sa det jo nå! Den for andre irriterende oppførselen, det å trå andre på beina uten å mene det, dette er jo ungen min på en prikk.

Svaret ditt ga meg så mye innsikt i hva dette er og hvor vanskelig hun har det. 

Har lenge vært redd hun skulle få diagnosen og at medisiner skulle foreslås. Men man kommer til et punkt hvor man er nødt til å vurdere det. For barnets skyld...

Bare hyggelig! 😄 Det tok meg ganske lang tid å skjønne det selv, fordi jeg lenge trodde ADHD «bare» var å være ukonsentrert og urolig. Det er så mye mer 🙈 Livet mitt har blitt mye, mye bedre, så du trenger ikke gråte for meg ♥️ Men så flott at du kan forstå henne bedre, det kommer til å hjelpe dere masse 😄 

[Barnavregnbuen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette sa mannen min også. Han fikk diagnosen da han var 48. Han fungerte dårlig på Ritalin og gikk over til Elvanse, som har mye færre bivirkninger og mye bedre effekt. Var den han ble anbefalt av ekspert. Attentin prøvde han også og den fungerte veldig bra. Han fikk vite at Ritalin ikke lenger er den medisinen som bør gis ut pga bivirkninger. Stor klem til deg, har sett på nært hold for vanskelig det er med adhd. 

Anonymkode: 37fb6...5c4

Det er feil 🙈 Ritalin/Methylfendiat er fortsatt første valg. Det er uansett veldig individuelt hva man opplever at fungerer best for en. Deksamfetamin har forresten blitt mer vanlig å bruke, og mange som jobber i psykiatrien synes den også bør bli første valg på lik linje med Ritalin. Fordi det funker like effektivt på ca like mange som Ritalin gjør. Derfor skriver jeg at det tar tid å finne riktig medisin, hva du responderer best på kommer blant annet ann på kroppen din, personligheten og ikke minst hva man tenker man synes er greit ift bivirkninger. 

[vintage]

1 time siden, frankie85 skrev:

Jeg tror god oppdragelse kan hjelpe, litt disiplin så han lærer å kontrollere seg, medisiner ville jeg ikke ha vurdert engang, folk må jo få være som de er

Akkurat samme holdningen som min gamle, uopplyste far har, det der 😅

[AnonymBruker]

1 minutt siden, vintage said:

Akkurat samme holdningen som min gamle, uopplyste far har, det der 😅

Jeg hadde ADHD som barn, gikk på concerta og ritalin hver dag. Vet også om flere som har gått på det som barn, og de har hatt sine ettervirkninger. 

Forståelse er nøkkelen når det kommer til ADHD. Man MÅ ikke bli ruset (ja, det ER en rus) for å lære seg å håndtere livet med ADHD. Problemet er ikke faren din her, men slike som deg, og mange andre, som tror det er siste løsning å medisinere. Det er ett ræva rusmiddel, du får i deg. Får du for mye kan du bli helt "flat" og reagerer på knapt noe. Vet om noen som har sittet som barn i flere timer og bare stirret i veggen, fordi han fikk for mye medisin, blant annet. 

Det er klart det er en prøvelse og ha barn med ADHD, eller ha det selv, men mine værste raseriutbrudd, og mine største sorger kom oftest fordi jeg ikke ble forstått, eller at mine følelser ikke ble tatt seriøst nok. Jeg hadde konsentrasjonsproblemer, og har det enda, men dette er noe man kan jobbe med. Å tvinge på ett barn en medisin som feks concerta, kan feks hemme veksten til barnet. Og det er nok mye mer en vi vet, av negative effekter. 

Hvorfor en forelder vil velge å ruse barnet sitt, det skjønner jeg ikke. Det er bare for å kvitte seg med enkelte symptomer, uten å faktisk ta tak i hvordan man kan forbedre livet til den med diagnosen. Latskap! 

ADHD barn burde ikke bli medisinert, de burde få og kan trenge ekstra hjelp, men jeg kan garantere deg at de med ADHD diagnosen, ofte er veldig skarpe og smarte mennesker, som når de får fokuset på rett kjør, kan utrette MYE. Bruk heller ADHD til noe positivt, en å gjøre det om til noe negativt. 

Jeg ser på ADHD som forsterkede følelser, og absolutt ikke noe man må medisinere på ETT BARN. Vent hvertfall til barnet bli eldre, det kan være en prøvelse, ja, men å sykeliggjøre det og medisinere med sterke (ikke harmløse) medisiner, blir HELT feil. 

ADHD barn trenger ekstra oppmerksomhet, og ekstra forståelse, talmodighet. Har du dette så kommer man LANGT. Og nei, det er absolutt ingen dans på roser. Vet meget godt hva ADHD gjør med en, og de rundt. 

 

Anonymkode: ab955...737

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ADHD som barn, gikk på concerta og ritalin hver dag. Vet også om flere som har gått på det som barn, og de har hatt sine ettervirkninger. 

Forståelse er nøkkelen når det kommer til ADHD. Man MÅ ikke bli ruset (ja, det ER en rus) for å lære seg å håndtere livet med ADHD. Problemet er ikke faren din her, men slike som deg, og mange andre, som tror det er siste løsning å medisinere. Det er ett ræva rusmiddel, du får i deg. Får du for mye kan du bli helt "flat" og reagerer på knapt noe. Vet om noen som har sittet som barn i flere timer og bare stirret i veggen, fordi han fikk for mye medisin, blant annet. 

Det er klart det er en prøvelse og ha barn med ADHD, eller ha det selv, men mine værste raseriutbrudd, og mine største sorger kom oftest fordi jeg ikke ble forstått, eller at mine følelser ikke ble tatt seriøst nok. Jeg hadde konsentrasjonsproblemer, og har det enda, men dette er noe man kan jobbe med. Å tvinge på ett barn en medisin som feks concerta, kan feks hemme veksten til barnet. Og det er nok mye mer en vi vet, av negative effekter. 

Hvorfor en forelder vil velge å ruse barnet sitt, det skjønner jeg ikke. Det er bare for å kvitte seg med enkelte symptomer, uten å faktisk ta tak i hvordan man kan forbedre livet til den med diagnosen. Latskap! 

ADHD barn burde ikke bli medisinert, de burde få og kan trenge ekstra hjelp, men jeg kan garantere deg at de med ADHD diagnosen, ofte er veldig skarpe og smarte mennesker, som når de får fokuset på rett kjør, kan utrette MYE. Bruk heller ADHD til noe positivt, en å gjøre det om til noe negativt. 

Jeg ser på ADHD som forsterkede følelser, og absolutt ikke noe man må medisinere på ETT BARN. Vent hvertfall til barnet bli eldre, det kan være en prøvelse, ja, men å sykeliggjøre det og medisinere med sterke (ikke harmløse) medisiner, blir HELT feil. 

ADHD barn trenger ekstra oppmerksomhet, og ekstra forståelse, talmodighet. Har du dette så kommer man LANGT. Og nei, det er absolutt ingen dans på roser. Vet meget godt hva ADHD gjør med en, og de rundt. 

 

Anonymkode: ab955...737

Adhd er en medfødt lidelse som man har livet ut. Så det er ikke noe man har hatt. Enten har man da det eller så har man det ikke.

Anonymkode: ef646...ff9

[AnonymBruker]

Kjære TS. Jeg ville prøvd alt annet, en medisiner. Ikke undervurder/overvurder ADHD. Det kan hemme veksten, det KAN endre personlighet. Man blir diagnotisert fordi man svarer "ja" for mange ganger på en undersøkelse, hvorfor skal man på død å liv medisinere ett menneske, som forøvrig bare har mye sterkere følelser og mye mer aktivitet i hjernen? Det KAN brukes på en positiv måte, ADHD mennesker er SKARPE mennesker med MYE ressurser, bare de lærer seg å håndtere livet med ADHDH, generelt. 

Jeg blir lei meg, av at det vurderes medisiner. Det er ett lite barn, og det ER negative bivirkninger. Hvorfor ikke fokusere på alle de positive sidene du ser ved barnet ditt, ikke bare hopp rett på medisiner fordi dere ble anbefalt det. 

Og dette kommer ikke fra en forelder med ADHD barn, dette kommer fra ett ADHD barn selv. Kanskje jeg ikke forstår hvor vanskelig det er å være en forelder til ett barn med ADHDH, men jeg vet hvordan det er å bli medisinsert, og ja, basically bli fortalt hele livet ditt, at det er DEG som, er unormal.. Når faktaen er at jeg ser på meg selv som både skarp og smart, dum på mange områder, men på enkelte områder føler jeg at jeg er veldig smart også. Det gir meg motivasjon, og styrke, jeg vil utrette noe. Hadde jeg gått på medisner idag, hadde jeg antageligvis bare levd, uten å sett frammover med den sammen gnisten jeg hadde i øyet, FØR jeg begynte på medisiner. 

Ja, kanskje dramatisk skrevet, men jeg stemmer for alt i verden at ADHDH IKKE medisineres. Det er ikke noe galt med barnet ditt, ett stort sett av sterkere følelser og en sterk personlighet, ville jeg kalt det. Hjelp han heller igjennom de tøffe situasjonenen, og se hvor langt han kan komme i livet, uten medisiner. 

 

Anonymkode: ab955...737

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Adhd er en medfødt lidelse som man har livet ut. Så det er ikke noe man har hatt. Enten har man da det eller så har man det ikke.

Anonymkode: ef646...ff9

Jeg hadde diagnosen som barn, og ble medisinsert, går ikke på medisiner idag, og det meste jeg kjenner er forsterkede følelser med konsentrasjonsvansker, OG MYE POSITIVE STERKE FØLELSER. Sa ikke at jeg ikke hadde ADHD idag. 

Anonymkode: ab955...737

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde diagnosen som barn, og ble medisinsert, går ikke på medisiner idag, og det meste jeg kjenner er forsterkede følelser med konsentrasjonsvansker, OG MYE POSITIVE STERKE FØLELSER. Sa ikke at jeg ikke hadde ADHD idag. 

Anonymkode: ab955...737

Unnskyld da misforsto jeg deg

Anonymkode: ef646...ff9