Hvor lenge gikk dere med prolaps?

[AnonymBruker]

Legen ønsker å unngå operasjon, så nå går jeg her bare på vent mtp å bli bedre. Har vært 100% sykmeldt i 2 mnd, men er på vei inn i arbeid igjen sakte men sikkert nå.

Har sterke smerter om morgenen, spesielt i isjiasnerven fra korsrygg og ned i venstre fot. Dempes noe av vanlige smertestillende nå, men gikk på 3 paralgin forte om gangen, med 4 timers mellomrom når det smalt og jeg ble sengeliggende 1 uke. Er vondt å bla. kjøre bil, da det er verst å sitte for meg. Jeg er mye oppe og står & går, eller ligger flatt når jeg har muligheten til det. Og smertene gir seg noe etter jeg har vært "i drift" utover dagen. Men kan ikke løfte tungt eller gjøre vridninger med overkroppen. Klarer heller ikke bøye ryggen noe særlig med armene ned mot tærne.

Hvor lenge må man gå slik? Hva skal til for å evt få en operasjon istedenfor? Gode råd og tips på veien fra dere som har vært borti det samme? Har gått slik siden nyttår, men smalt ikke skikkelig før i mars, der jeg mistet førligheten i beina og klarte verken å stå eller gå, for å så bedre seg noe frem til nå.

Anonymkode: 3d315...a0e

[AnonymBruker]

Gikk først 7 år med prolaps og smerter i isjias før operasjon var aktuelt.  Smertene avtok betraktelig etter operasjonen,  men etter. 3 til 4 år så kom smertene betraktelig tilbake.  3 år senere fikk jeg akutt smerte, lammelse i høyre bein. Ny hasteoperasjon,. Aldri blitt ordentlig bra etter siste operasjon, 8 senere. Har lært meg å leve med det. Fortsatt i arbeid, men 2 ganger i året er jeg sengeliggende.  Mistet mye følighet ikke foten. Tråkker ofte over. 

Usikker hva som skjer videre.

Anonymkode: 973ca...46b

[AnonymBruker]

Må føye til, det er to ting som fungerer, I dårlige perioder så ligger du, og så beveger du deg. Uten unntak. Om hverandre, fra morgen til kveld.

Anonymkode: 973ca...46b

[AnonymBruker]

Jeg var ca 20 år når jeg fikk min første. Det smalt akutt og jeg lå padde flat uten å kunne røre meg. Når jeg kom meg på beina igjen (krokrygget) så tok jeg smertestillende og tvang meg selv ut på gåturer. Det var sinnsykt vondt, men jeg nektet å bli liggende. Jeg begynte å trene en del styrke i kjernemuskulaturen, tvang ryggen med på jogging. Husker første gang på mølla, da greide ryggen 15sekunder, målet var å jobbe meg oppover og det greide jeg. Avbestilte timen på sykehuset. Kjenner den selvfølgelig nå 5 år etterpå hvis jeg er mye rolig i perioder. Er helt ødelagt hvis jeg ikke får tid til å sitte litt på jobb, men er heldigvis ikke så ofte. Må legge til at jeg brukte ca 6-7mnd på å gå fra sengeliggende til å fungere normalt men fortsatt kjenne prolapsen. 

Anonymkode: 02794...4bf

[arne123arne]

jeg var sykemeldt i 2 mnd gikk på ibux i 3 mnd fikk trenings øvelser av fysioterapeut, etter ca 4 mnder 90% bra.  

 

 

[AnonymBruker]

12 år nå, og vil vare livet ut. Så høyt oppe i nakken at operasjon er for risikabelt. 

Holder smerter i sjakk med trening og tøying. Må passe på at det ikke strammer seg slik at smertene spres. Grunnsmerten, om man kan kalle det for det, har jeg lært meg å leve med. Om jeg ikke passer på med trening og tøying får imidlertid de smertene meg til å få stram og vond muskulatur rundt. Det sprer seg. Jevnlig trening og tøying holder det i sjakk. 

Anonymkode: 3bad6...340

[AnonymBruker]

For meg ble det meste av spruten sugd opp (av kroppen) etter 3 uker og var relativt oppegående noen uker etter,  men er noen smårester værende viser MR som gir milde symptomer selv 3 år etter (var i nakken)

Anonymkode: 6089b...208

[AnonymBruker]

Ikke for å skremme dere, men kjenner en som hadde prolaps. I hvertfall sa legene det. Visste seg at det var kreft i ryggraden.. 

Anonymkode: b9e54...a6d

[AnonymBruker]

For meg så sprakk det helt da, folk legger vel forskjellig i ordet prolaps tror jeg, om det buler ikke sprekker så får en jo ikke sugd opp noe heller så da vet jeg ikke hvordan kroppen ordner det 

Anonymkode: 6089b...208