Erfaringer med å åpne seg for psykolog

[AnonymBruker]

Har nylig tatt kontakt med fastlege og blitt henvist til psykolog, men gruer meg skikkelig. Grunnen til at jeg tok kontakt med fastlegen er at jeg sliter en del etter ting som skjedde for lenge siden i barndommen min, som jeg tror jeg kanskje bør ta opp med noen. Jeg synes det var ordentlig vanskelig å finne ordene hos fastlegen, og vet ikke hvordan jeg skal klare meg hos psykologen. Jeg har aldri fortalt noen om disse tingene før, og er redd for hva psykologen kommer til å tenke. Noen som har erfaring med å være åpen for psykologen om vanskelige ting? Hvordan får man sagt det man vil si uten at ordene bare stopper opp? 

Anonymkode: dee57...f1f

[Gjest Hold the door]

Du kan skrive ting ned og gi til psykologen din hvis du synes det er vanskelig å bruke ord hver gang du er der. Da får du i tillegg tid til å formulere deg ordentlig og få med alt du ønsker å åpne deg om. Kanskje det er lettere å åpne deg muntlig og få ut det du vil etter hvert hvis du skriver litt først i starten sånn at du har noe å snakke ut fra, hvis du skjønner hva jeg mener. 

[AnonymBruker]

Man er nødt til å være åpen ovenfor psykologen ellers så er det ikke noe poeng i å gå dit

Anonymkode: 856e7...1e1

[Gjest Valhall]

Husk at akkurat dette er jobben til en psykolog. Han/hun er der for deg og ønsker å hjelpe deg best mulig. Tror nok din problemstilling er ganske så vanlig, så dette kan de. Tøft av deg å ta tak, masse lykke til!❤

[AnonymBruker]

Psykologene er helt vant til det. På samme måte som at legen er vant til å se folk opp i hufsa. 

Psykologene er også flinke til å stille spørsmål, og hjelpe deg med å klare å prate. 

Anonymkode: 15bd2...6bf

[Jadzia]

Gi det tid. Jeg tror ikke psykologer forventer at man skal klare å blottlegge seg helt første timen. Det krever tid å bygge opp tillit, også mellom pasient og behandler. 

[Nightcrawler00]

På 8.5.2019 den 18.46, AnonymBruker skrev:

Har nylig tatt kontakt med fastlege og blitt henvist til psykolog, men gruer meg skikkelig. Grunnen til at jeg tok kontakt med fastlegen er at jeg sliter en del etter ting som skjedde for lenge siden i barndommen min, som jeg tror jeg kanskje bør ta opp med noen. Jeg synes det var ordentlig vanskelig å finne ordene hos fastlegen, og vet ikke hvordan jeg skal klare meg hos psykologen. Jeg har aldri fortalt noen om disse tingene før, og er redd for hva psykologen kommer til å tenke. Noen som har erfaring med å være åpen for psykologen om vanskelige ting? Hvordan får man sagt det man vil si uten at ordene bare stopper opp? 

Anonymkode: dee57...f1f

Du skal i hvert fall ikke være redd for hva psykologen kommer til å tenke - samme hva dette gjelder. Husk at du ikke er der for å bli akseptert eller likt av psykologen, du er der for å forbedre din psykiske helse. Han eller hun har nok ganske sikkert vært borti temaene du sliter med før.

Det er helt i orden hvis ordene stopper opp. Ikke fokuser så mye på egen prestasjon der inne. Ta ting i ditt eget tempo. Du velger selv hva du vil si, når du sier det, og hvis ordene stopper opp - så er det helt greit.