Å ha med hjem etter skolen

[AnonymBruker]

Når vi vokste opp var det ikke noe sånn at vi var med noen hjem, vi lekte med de i gata eller gikk og ringte på hos de som bodde noen gater bortenfor. Men sånn er det ikke her vi bor idag. Da har man med seg barn hjem etter skolen. Nå har vi siden nyttår hatt med 7 forskjellige barn hjem, noen to ganger. Og vi har tenkt at da blir barnet bedt tilbake, at det blir annenhvergang, men barnet har nå vært bedt tilbake 1 gang bare. Og flere av de barna som har vært her har barn med seg hjem, bare ikke vårt barn. Synes dette er litt leit.

Det ene barnet som har vært her to ganger, (dette barnet lekes mest med)  har sammen med vårt barn mast på den andre mamman flere ganger om ikke vårt barn kan bli med hjem, men har aldri passet hos de. Så en dag stod vårt barn sammen med dette barnet og ett tredje barn, da ble det tredje barnet bedt med det andre barnet hjem, og det mens vårt barn stod der. Siden dette ikke var avtalt så ringte den ene mammane den andre for å spørre. Vårt barn ble så utrolig lei seg. Der kjenner mammane hverandre fra før, lurer på om sånt kan ha en innvirkning.

Jeg synes det er litt de voksnes ansvar å få til "rettferdighet" og ikke at det kommer an på hvilken mamma som kjenne hvem. Og å få til å be sånn ca annenhvergang er vel også innafor? Hva tenker du, evt hvordan praktiseres det hos dere? Dette er 2.klassinger. Og vi har inntrykk av at vårt barn leker med mange og er godt likt. Dette er ikke ment som sutreinnglegg, men ønsker å få høre om andres erfaringer på dette.
Dette er barn som bor slik til at de må kjøres, nabobarn blir en annen problemstilling tenker jeg.

Anonymkode: afe77...582

[AnonymBruker]

Kan ikke si annet enn at jeg har omtrent samme erfaring. Min sønn hadde alltid med seg kamerater hjem fra skolen. Ofte 5-6 ganger i uka. Hver skoledag omtrent var vanlig. Men ble han bedt med tilbake? Nei, aldri. Det passet liksom aldri. Sendte han bort for å ringe på noen ganger hos den ene av to bestekamerater, og alltid fikk han beskjed om at de enten skulle spise eller at det ikke passet av en eller annen grunn. Ofte var det moren eller faren i huset som "nektet han adgang". Gutten min ga jo opp, skuffet og såret, og ville ikke gå og ringe på der mer. Han tok heller med vennene hjem til oss.

Det er noe man blir utrolig lei seg for på barnets vegne, men det er også noe som er vanskelig å gjøre noe med. Hva skal man gjøre? TVINGE seg på folk?

 

Anonymkode: 99bb4...0be

[AnonymBruker]

Har ei jente i 2. klasse. Her er de også med hverandre hjem fra skolen. Føler at invitasjonen er ganske likt fordelt egentlig. Min datter blir i allefall inviterte relativt ofte. 

Er enig med deg. Det er foreldrenes ansvar å sørge for å invitere tilbake. Hadde jeg vært deg så hadde jeg sendt mld til denne moren og sagt at din sønn lurer på om han kan få besøke x en dag.

Anonymkode: ed4b0...e39

[Jadzia]

Både da jeg vokste opp, og da sønnen til eksen min var liten, var det vanlig at vi hadde med unger hjem eller var med unger hjem. 

[AnonymBruker]

Kan ikke du sende melding til den aktuelle mammaen?😊 Det er vanlig her i hvert fall. Her har guttungen med seg folk hjem etter skolen flere ganger i uka. Får ofte meldinger fra andre mødre om ikke deres barn kan bli med oss hjem.

Anonymkode: 74fe5...0f5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når vi vokste opp var det ikke noe sånn at vi var med noen hjem, vi lekte med de i gata eller gikk og ringte på hos de som bodde noen gater bortenfor. Men sånn er det ikke her vi bor idag. Da har man med seg barn hjem etter skolen. Nå har vi siden nyttår hatt med 7 forskjellige barn hjem, noen to ganger. Og vi har tenkt at da blir barnet bedt tilbake, at det blir annenhvergang, men barnet har nå vært bedt tilbake 1 gang bare. Og flere av de barna som har vært her har barn med seg hjem, bare ikke vårt barn. Synes dette er litt leit.

Det ene barnet som har vært her to ganger, (dette barnet lekes mest med)  har sammen med vårt barn mast på den andre mamman flere ganger om ikke vårt barn kan bli med hjem, men har aldri passet hos de. Så en dag stod vårt barn sammen med dette barnet og ett tredje barn, da ble det tredje barnet bedt med det andre barnet hjem, og det mens vårt barn stod der. Siden dette ikke var avtalt så ringte den ene mammane den andre for å spørre. Vårt barn ble så utrolig lei seg. Der kjenner mammane hverandre fra før, lurer på om sånt kan ha en innvirkning.

Jeg synes det er litt de voksnes ansvar å få til "rettferdighet" og ikke at det kommer an på hvilken mamma som kjenne hvem. Og å få til å be sånn ca annenhvergang er vel også innafor? Hva tenker du, evt hvordan praktiseres det hos dere? Dette er 2.klassinger. Og vi har inntrykk av at vårt barn leker med mange og er godt likt. Dette er ikke ment som sutreinnglegg, men ønsker å få høre om andres erfaringer på dette.
Dette er barn som bor slik til at de må kjøres, nabobarn blir en annen problemstilling tenker jeg.

Anonymkode: afe77...582

Det er helt vanlig at dette varierer mye fra familie til familie. Noen tenker på å balansere ut dette med "bli med hjem" besøk etter hvem barnet har vært hos. Andre inviterer litt etter hvem som spør når det faktisk passer.
For noen passer det ofte nesten hver dag. For andre blir dette en del av en kabal som må gå opp, og dermed passer det sjelden.

Hvem som blir med hvem hjem, er et produkt av hvilke barn som spør mest om å være med, og hvilke foreldre som avtaler mest seg imellom.
Har du et barn som leker litt med mange, og kanskje veksler på å leke med forskjellige, så blir det lett til at du ikke får så ofte spørsmål om samme barn, og det har lettere for å glemme at det en gang ble spurt om "Frida" kan være med, hvis det neste gang ble spurt om "Ella" kan være med, og gangen deretter om "Mia" kan bli med.
Den ene gangen det da passer, så spør man da kanskje foreldrene til "Ella" eller "Mia" istedenfor.

Noen er gode på å planlegge å ha med barn hjem, og gjør avtaler i god tid. Noen gjør også faste avtaler, for eksempel at barna går hjem til den ene hver tirsdag, og hjem til den andre hver torsdag.

Og så er det MYE lettere å spørre om å ta med barn hjem dersom man kjenner og har kontaktinfo til foreldrene på telefonen allerede.
Da er det lett å bare sende en melding eller ringe, når barna står der i gangen og spør, og det faktisk passer.

Jeg føler kanskje denne ligger litt på deg som forelder også. Du forventer en masse, men tar lite initiativ selv.
Har du forsøkt å snakke med foreldrene til de barna ditt barn er mest sammen med? Tar du deg tid til en prat i gangen når dere henter samtidig? Eller på skoletilstelinger?

Sender du meldinger og spør? "Du, nå har barna mast lenge om å bli med hjem til dere. Skulle vi ha funnet en dag det passer? Så kan de jo komme til oss neste gang?"
Eller foreslå at dere, sammen med barna kan finne på noe ute et sted? (Aketur, lekeplass, badeland, lekeland, fornøyelsespark) Inviter med barnets beste venner med foreldre. (Går an å invitere flere barn også, så blir flere foreldre bedre kjent.)

Jeg er en sånn som ikke holder telling på slike invitasjoner, egentlig. Med mindre det blir veldig åpenbart at vi brukes som barnevakter. Men da snakker vi litt sånn ekstremt, med spørsmål om overnatting rett som det er. (Og det har jeg vel bare opplevd av en familie. Og de inviterte også på overnatting selv. Bare en del sjeldnere.)

Jeg vet at en del av de vi inviterer med hjem, fordi de er venner av barna, inviterer sjelden/aldri tilbake. Og noen av dem har gode grunner for dette. Andre synes kanskje det er vanskelig.
Men jeg tenker at det viktigste ikke er hvem de er hos mest, men at de får tiden til å leke sammen, og at våre barn vet at de stort sett alltid er velkomne til å invitere venner med hjem.
Samtidig har vi jo dager det ikke passer. Enten på grunn av fritidsaktiviteter eller sykdom, lekser eller annet som skjer.
Da svarer vi at det ikke passer. Men kommer ofte opp med en alternativ dag. (Om det ikke er et av de barna som vi vet uansett blir med hjem om ikke lenge.)

 

Denne mammaen som ringte en annen mamma, som hun da åpenbart kjente fra før, hadde hun samme mulighet til å ringe deg? Var det like lett for henne å spørre om å ta med ditt barn også? Hvis ikke kan jo det være grunnen til at det ble som det ble. Ikke det at hun ønsket å prioritere det andre barnet fremfor ditt.

 

Anonymkode: 36cf0...b80

[AnonymBruker]

Mødrene skal ikke presses til noen ting. Det er ikke alltid det passer å invitere noen med hjem og sånn er det med den saken.

Anonymkode: e4308...b7c

[AnonymBruker]

Akkurat sånn føler jeg det er i klassen til min sønn også (1. klassing). Vi har invitert nesten alle guttene med hjem på et eller annet tidspunkt, men det er bare noen få som har invitert min sønn tilbake (det er bare disse to som inviterer min sønn- men de inviterer han heldigvis relativt ofte).

Som deg, reagerer jeg også når jeg ser at barn, som jeg vet min sønn leker mye med på skolen, og som var vært med hjem til oss flere ganger, stadig inviterer andre barn med seg hjem istedenfor min sønn. Virker som om noen av de andre foreldrene i klassen ikke «gidder» å forholde seg til flere foreldre enn de de kjente fra barnehagen, så da fortsetter de bare å invitere de samme de alltid har invitert. 

Synes det er så kjipt, både overfor min sønn, som spør meg om hvorfor han ikke kan få komme hjem til den og den- men også overfor barna som ikke inviterer min sønn hjem. Når jeg treffer disse barna på skolen, spør de meg stadig når min sønn kan være med dem hjem. Da svarer jeg alltid at «det må du spørre mammaen/pappaen din om, X (min sønn) vil gjerne være med deg hjem!» Men det kommer jo aldri noen invitasjon  

Anonymkode: 5993f...666

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt feil å "forlange" en gjen-invitasjon når det er en selv som har invitert. En ting er om disse barna/foreldrene hadde invitert seg selv. Men om man selv velger å invitere, så kan man ikke forvente/forlange en gjeninvitasjon. 

Der er ikke alle som har mulighet til å invitere med seg andre barn hjem. Noen har dårlig plass, noen har spesielle ting som søsken med spesielle behov, noen har dårlig råd og klarer ikke tilby noe å spise og er flau over det, osv. 

Jeg skjønner det ikke er kjekt at ditt barn aldri blir invitert noe sted, og at det er du som tar "byrden" (for la oss være ærlige, det kan være en byrde..) med å være vertinne. 

Anonymkode: 8322c...fa1