Hjelp til å tolke situasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen ble gravide kjapt etter vi hadde flyttet sammen. Vi hadde da kjent hverandre i et års tid og bodd sammen noen måneder. Han ønsket ikke dette barnet da han har et barn fra før og ønsket å planlegge det neste. Han aksepterte det andre barnet pga xen hadde sagt at hvis hun ble gravid tok hun ikke abort, derfor var det helt ok å få barnet som ikke var planlagt med henne. Jeg sa flere ganger at jeg ønsket beholde, men han nektet. På et tidspunkt var svigermor innom å hun sa forran min mann at hvis jeg ikke tok abort kom han til å gå fra meg, han sto taus på sidelinjen. 

 

Jeg bestemte meg da for å gjennomføre aborten, måten jeg ble behandlet på var ikke akseptabel og jeg ville der og da ut av forholdet!  

 

Dagen kom, klokken var 07.00 og jeg skulle ta pillene som skulle sette ting igang to dager før sykehusbesøket der alt skulle ut. Er du sikker spør jeg, han ligger med ryggen til og svarer ikke. Jeg skrur av mine egne følelser og svelger pillene. 

 

Tiden i mellom husker jeg ikke. 

 

Da vi skulle på sykehuset kom vi tidelig og skulle i utgangspunktet vært inne og ut ganske kjapt. Det skjedde ikke, de gav meg pille på pille og smertelindring som skylle støte ut fosteret. Jeg ble mer og mer dårlig, kastet opp gang på gang og hadde mye rier. Timene gikk og både vi og personell ble urolige, jeg fikk beskjed om å gå da dette skulle hjelpe. Jeg så på han og sa, fosteret er ikke dødt, jeg føler det. Litt etter ble jeg tatt inn til innvendig ul. Da jeg spurte sykepleieren som tok ul om samme spørsmål ble hun stille, men bekreftet til slutt mistankene mine. 

 

Vi overnattet på sykehuset da ingenting skjedde, jeg ble bedt om å faste da de sannsynligvis ville ta kirurgisk abort neste morgen. Jeg var utslitt, jeg gråt og han gråt. Han så på meg og angret, lurte på om det gikk an å gå tilbake på dette. Noe de anbefalte oss ikke gjøre da medisinene kunne ha skadet fosteret. 

Dagen etter resulterte i operasjon, jeg ble trillet ned og lagt i narkose. Da jeg våknet, våknet jeg av at jeg gråt, jeg vet ikke om det var av lettelse av at alt disse to dagene  var over eller om jeg lengtet etter det barnet jeg aldri fikk møte. 

 

Vi opplevde å få et nærere bånd etter hendelsen, men jeg klarer likevel ikke tilgi han at han lot meg gå i 8 ukers helvete med press på å ta abort. Jeg klarer ikke tilgi at han kunne så lett godta xens uplanlagte graviditet og ikke vår, det får meg til å føle han elsket henne mer! Jeg sliter med å akseptere henne og barnet han har fra før pga hans handlinger. Enda jeg vet det ikke er deres feil. 

 

Vi fikk halvannet år etterpå et barn sammen, gjennom den graviditeten slet han med å ta i meg pga vi ventet en jente. Han sa «jeg får vel bare ha sex med deg da, hvis du er så «needy». I og med at problemet var at vi ventet jente, fortalte han meg også indirekte at dette var ikke et problem med xen da de har gutt...Men likevel var han veldig opptatt av å holde et overkant godt forhold til xen. Det gjør også familien hans, etter snart 8år har de fremdeles ikke vert på besøk hos meg uten at han er hjemme! Mens de kan gå til xen hans, som han var sammen med i 2-3år. 

Jeg klarer ikke gi slipp på disse følelsene, det er vondt, jeg klarer ikke tilgi måten han får meg til å føle ovenfor xen! Der han skulle ha trygget meg fra dag en, har han fått meg til å føle meg elendig, mindre verdt en henne enda det var 4-5år siden de ble slutt med dem da vi ble sammen for 7år siden.

 Telefonsamtaler de har foregikk da jeg ikke var til stede eller han gikk ut av rommet. Dette ble flere ganger tatt opp, de gangene han ikke gjorde det var det ikke måte på hvor mye han skulle skryte av henne og interessere seg for hennes liv! Da det ble jul, kom hun med hjemmelaget skinke. Første tlf han hadde med henne etterpå var noe som «den var kjempe god, jeg klarer ikke slutte spise på den, jeg bare spiser og spiser» osv.....

Min mat, blir som regel kritisert og liker han det har han aldri vert i nærheten av å skryte på den måten. 

 

 

Jeg klarer ikke  stole på han når det gjelder henne! Jeg blir sint hver gang han skal forholde seg til henne pga måten han gjør ting, jeg er i utgangspunktet ikke sjalu men her blir jeg utrolig sjalu og usikker. Hva handler dette om, har han følelser for henne og behov for å imponere og gjøre inntrykk på henne? Gjøre meg sjalu og lei meg?? Kan noen hjelpe meg tolke situasjonen, dette er grovt beskrevet og det finnes flere ting som ikke blir nevnt. 

Vi har lange gode perioder også. Og jeg har nevnt bare kjapt hva som er et stort problem. Neste år skal barnet hans stå konfirmant, dette plager meg ordentlig, jeg er livredd for at han skal skape enda flere situasjoner som skaper splid og vonde følelser. 

 

 

 

Anonymkode: d30c8...ffe

[AnonymBruker]

Vil også legge til, vi har snakket om å få et barn til og jeg ønsker inderlig at mine barn skal få helsøsken! Dette har da fått aborten og måten han oppførte seg i graviditeten til å hjemsøke meg. Jeg gråter mye for meg selv. Jeg har veldig splittede følelser rundt dette. 

Hi

Anonymkode: d30c8...ffe

[wintergirl]

Vil du ha det sånn resten av ditt liv? Han høres direkte fæl ut. Du må stå opp for deg selv og ta en skikkelig prat med han, men helt ærlig så har jeg dårlig tro på at sånn han har behandlet deg vil bedre seg. Her må du tenke på deg selv og hva som er best for deg. At barnet ditt ikke får en helsøsken får være. Er det virkelig en mann du vil dele livet med i 40-50 år til? De lange gode periodene,  hjelper de egentlig når han er som han er og får deg til å føle deg elendig ? Enten så trenger han er kraftig oppvekker, eller så bør du tenke på å leve resten av livet uten han.

[AnonymBruker]

jeg blir kvalm å lese hva som kan skje i forskjellige hjem. Og ikke minst hvordan "kjærester" kan være ovenfor hverandre.

Og dere fant hverandre igjennom tinder?

 

Anonymkode: 4300b...10f

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke begripe hvorfor noen er sammen når de har det slik dere har det. 

Anonymkode: 3a2df...dba

[Gjest WhisperingWind]

Hva hadde du sagt til venninnen din om hun hadde blitt behandlet sånn av typen sin?