Bonusmamma er vanskelig

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg skriver her fordi jeg har et problem. Jeg og eksen gikk fra hverandre for ca. 10 år siden. Vi har en datter på 15 år, og en sønn på 12 år. Jeg og eksen har hatt et godt forhold til hverandre etter det ble slutt, og vi bor i samme boligfelt. Alt har vært harmonisk. Barna bor hos oss annen hver uke, men går en del mellom husene som de vil siden vi bor 3 minutter fra hverandre. 

Jeg er godt gift med en ny mann som er fantastisk. For 2 år siden fikk eksen en ny kjæreste. Hun er 26 år. Etter at hun kom inn i bilde har forholdet vårt blitt dårligere og dårligere.

Sønnen vår sliter med ADHD, og vi snakker derfor en del i telefonen grunnet oppfølging. Vi har minst en telefonsamtale for dagen, i tillegg til vi tidligere har pleid å invitere hverandre på lunsj eller en gå tur for å lufte tankene rundt alt. Sønnen vår krever en del oppfølging, og det har vært fantastisk å være sammen om dette. Selv om mannen min er fantastisk, så er det ikke hans sønn, og derfor er det fint å ha dette gode forholdet til barnefar som jeg har hatt.

Etter den nye kjæresten til eksen kom inn i bildet, så har kontakten blitt mindre og mindre. Hun kaller seg bonusmamma til barna, og selv om jeg er utrolig takknemlig for at barna mine har fått enda et menneske i livet som er glad i dem, så syns jeg det er rart at hun vil barna våre skal kalle henne bonusmamma når de allerede har en mamma - meg. Misforstå meg rett, jeg vil hun skal ta del i barnas liv, men hun blir aldri mammaen deres. Min nye mann kaller seg ikke "bonuspappa" til mine barn.

Hun har også sagt til eksen at han må sette grenser for telefonsamtaler og møter, og at det holder med 2 ganger i uken enten med telefon eller å møtes. Dette syns jeg er alt for lite, med tanke på oppfølgingen. Eksen støtter selvfølgelig den nye kjæresten. Hun har også fortalt eksen at hun føler jeg ikke er over han, noe som ikke stemmer. Jeg bryr meg kun om sønnen vår, og vil han det beste. Han krever oppfølging, og da er det viktig at vi kan snakke sammen om ting. Jeg syns det hele blir urettferdig, og føler hun er veldig sjalu på meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, og føler dette går utover sønnen at vi ikke kan prate like ofte lengre. Noen som har opplevd noe lignende eller som har gode råd?

Anonymkode: 46222...f61

[AnonymBruker]

Det virker ikke som du er over han nei. Er enig med bonusmoren i at det er unødvendig at dere møtes så ofte som dere gjør eller prater i telefonen konstant. Dere kan fint begrense det noe. 

Anonymkode: 9f220...e23

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg skriver her fordi jeg har et problem. Jeg og eksen gikk fra hverandre for ca. 10 år siden. Vi har en datter på 15 år, og en sønn på 12 år. Jeg og eksen har hatt et godt forhold til hverandre etter det ble slutt, og vi bor i samme boligfelt. Alt har vært harmonisk. Barna bor hos oss annen hver uke, men går en del mellom husene som de vil siden vi bor 3 minutter fra hverandre. 

Jeg er godt gift med en ny mann som er fantastisk. For 2 år siden fikk eksen en ny kjæreste. Hun er 26 år. Etter at hun kom inn i bilde har forholdet vårt blitt dårligere og dårligere.

Sønnen vår sliter med ADHD, og vi snakker derfor en del i telefonen grunnet oppfølging. Vi har minst en telefonsamtale for dagen, i tillegg til vi tidligere har pleid å invitere hverandre på lunsj eller en gå tur for å lufte tankene rundt alt. Sønnen vår krever en del oppfølging, og det har vært fantastisk å være sammen om dette. Selv om mannen min er fantastisk, så er det ikke hans sønn, og derfor er det fint å ha dette gode forholdet til barnefar som jeg har hatt.

Etter den nye kjæresten til eksen kom inn i bildet, så har kontakten blitt mindre og mindre. Hun kaller seg bonusmamma til barna, og selv om jeg er utrolig takknemlig for at barna mine har fått enda et menneske i livet som er glad i dem, så syns jeg det er rart at hun vil barna våre skal kalle henne bonusmamma når de allerede har en mamma - meg. Misforstå meg rett, jeg vil hun skal ta del i barnas liv, men hun blir aldri mammaen deres. Min nye mann kaller seg ikke "bonuspappa" til mine barn.

Hun har også sagt til eksen at han må sette grenser for telefonsamtaler og møter, og at det holder med 2 ganger i uken enten med telefon eller å møtes. Dette syns jeg er alt for lite, med tanke på oppfølgingen. Eksen støtter selvfølgelig den nye kjæresten. Hun har også fortalt eksen at hun føler jeg ikke er over han, noe som ikke stemmer. Jeg bryr meg kun om sønnen vår, og vil han det beste. Han krever oppfølging, og da er det viktig at vi kan snakke sammen om ting. Jeg syns det hele blir urettferdig, og føler hun er veldig sjalu på meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, og føler dette går utover sønnen at vi ikke kan prate like ofte lengre. Noen som har opplevd noe lignende eller som har gode råd?

Anonymkode: 46222...f61

Nå har ikke jeg personlig erfaring med dette, men det første son slår meg er at du kaller denne tråden for «bonusmamma er vanskelig». Men ut fra det jeg skriver handler dette lite om henne og mest om barnefar. Han har fått seg ny partner og ønsker seg en ny dynamikk som harmonerer med sitt nye samliv. Jeg tror dessverre det er mye å håpet at ting skal bli som før, og heller jobbe sammen for å fine nye stabile rutiner som er hensiktsmessige for barna dine. Når han sier at han vil max snakkes 2 ganer i uken, så tenker jeg at du må dessverre forholdet deg til det.

Jeg forstår godt at du er frustrert over at noe som har fungert så bra så lenge ikke kan fortsette. Men det finnes flere måter å ha gode rutiner for barna. Ja det blir en overgang som går mest ut over barna, men dersom dere alle samarbeider finner dere ut av dette. 

Anonymkode: 46ef6...bf8

[Rotemor]

Hun har et markerings- og kontrollbehov.

Ved å tvinge frem en  unaturlig rolle og kallenavn og sette grenser for samarbeid så viser hun seg sjalu.

Du er selvsagt ikke opptatt av eksen din som ekskjæreste, men som samarbeidspartner og far til barna. Jeg skjønner frustrasjonen din godt. Men jeg tror du er ganske maktesløs. Hun har jo makt!

Det beste er nok om du holder igjen på kontakt fra din side i håp om at hun senker guarden. 

Hun er sikkert gravid om kort tid også...

Beklager, jeg klarer ikke være positiv.

[ViljaH]

Hun har sikkert lest på KG hvordan fase ut ekskona som tar for mye plass...

Dette her er det jo barnefar som er nøkkelen til. Han må balansere hvor mye kontakt er nok for å få til ok oppfølging, og hvor mye be nydama back the f off.

Det kan godt være det hjelper at du reduserer på kontakt ganske mye i en periode, til hun føler seg hørt og respektert og senker guarden, og så øker noe tilbake igjen. Kanskje ta en prat alle tre hvor dere avtaler hvordan følge opp sønnen som foreldre. Hun er tilstede for å få forankret motivasjon for kontakt, observere ikke-flørtende tone, og ha mulighet til å komme med synspunkter og bli hørt i planlegging av prosess = ufarliggjør.

[AnonymBruker]

Her er det to ting å holde styr på. Det ene er at du synes det er sårt at eksens nye kaller seg bonusmamma (som jo er helt vanlig, men samtidig forståelig at du føler der sånn hvis det er uvant for deg), og det andre er ifht kommunikasjon. Der må nok du og din eks ta en realistisk gjennomgang av hvor mye og hvor frekvent kommunikasjon dere trenger for barnets skyld. Dere må selvfølgelig ha anledning til å kunne diskutere barnets behandling og oppfølging, også utover «avtalte tider» hvis det er behov. Småsnakk for deres egen del må du nok forvente at det naturlig nok blir mindre av nå når din eks har en ny partner å dele hverdagens frustrasjoner og gleder med. 

Anonymkode: 49d4d...d38

[AnonymBruker]

Er i en ganske lik situasjon som dere, bare at det er jeg som er "bonusmammaen". Bonusmamma er det mor som kaller meg da hun synes det er fint at sønnen hennes har en ekstra "mamma" i livet. Samboer og jeg har vært sammen i 10 år og selv om sønnen deres nå er myndig, ringes de fremdeles daglig. Hun er gift på det 10-ende året med ny mann og min samboer og hun har vært skilt i 16 år. 

Jeg vet at det er mye oppfølging når barnet har en diagnose. Min bonussønn har også ADHD og at mor og far samarbeider så bra synes jeg er fantastisk. Etter hvert som vi fikk felles barn for 8 år siden (da jeg og er under 30 år) kom jeg mer og mer på banen i forhold til mitt bonusbarn, hvor vi alle tre hadde samtaler daglig om oppfølging, bup, skolesituasjon etc. Vi har til og med reist på ferier sammen og mor og meg er på kafé sammen bare for å prate litt nå har jeg selvsagt aldri satt ned foten for å bremse kontakten deres da jeg visste at når jeg ble sammen med en mann med barn, så måtte jeg ta hele pakken. Håper eksen din er mann nok til å gi beskjed til henne før at samarbeidet deres imellom skal fungere bra.

Anonymkode: 07895...202

[AnonymBruker]

Jeg hadde selv ikke likt den tette kontakten dere mellom. Da tenker jeg det er heller viktig å inkludere bonusmor, både for at hun skal få en bedre forestående for gutten deres og at hun ikke skal se det som en trussel. Begge disse to er med på å styrke hennes forhold til ditt barn, som hun bor med og kommer til å være en stor del av livet! Klarer du det gjør du hverdagen til alle sammen enklere, tro meg. 

Hilsen en bonusmor

Anonymkode: b10f7...7cf

[AnonymBruker]

Jeg kan faktisk ikke se noen grunn for at dere skal måtte snakke sammen daglig bare fordi barnet har adhd. At det krever oppfølging ja, at dere må informere hverandre om hva som foregår hos den andre osv er helt greit. Men hver dag er nesten på grensa til sykelig oppfølging og tilnæring. Bonusmamma er bare et ord som har erstattet stemor. Høres betraktelig finere ut og ikke fullt så ondskapsfullt ut. Jeg tror det er på tide du slipper tak på eksen din. Det virker som det har vært veldig behagelig å ha han gående i tillegg til den nye mannen din, og at dette sliter mer på deg enn noe annet. 

Anonymkode: d48ed...ada

[Gjest WhisperingWind]

Enig med de over. Ser ikke noen grunn til å prate daglig fordi ungen har ADHD. Vil tro at etter så mange år så vet dere hva som er utfordringer og hva tiltak og forebygging som må gjøres for at ungen skal få en fin hverdag.

Du er kanskje over han, men det fremstår som at du har et nesten sykelig behov for kontroll over eksen ved å måtte ha daglige samtaler og lunsje med han for å snakke om barnet hver eneste dag. Normalen er ved godt samarbeid er vel å oppdatere hverandre ved ukeslutt muntlig ved overlevering, si ifra om det skjer noe ekstraordinært eller ved spesielle ting vedrørende skolen(ved telefonsamtale eller sms)

Skjønner han tar litt avstand til deg for å pleie det mye forholdet og tydeligvis er både han og bonusmor trygge på rollene sine vedrørende barna og føler ikke for å prate med deg om hver eneste detalje hver dag.

Endret 8. mai 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Når man velger en partner med barn fra før, velger man som regel også en partner som har kontakt med barnets andre forelder. Det krever et visst samarbeid å dele på omsorgen for et barn, og enkelte utfordringer hos barn vil gi behov for tettere samarbeid enn ellers. 

Som forelders nye partner kan man gjerne lufte sine følelser rundt kontaktnivået, men jeg synes ikke en ny partner er i posisjon til å kreve at foreldrene skal samarbeide mindre/dårligere. Det er stor forskjell på 'jeg synes det er ubehagelig at dere har daglig kontakt, men jeg forstår hvis det faktisk er nødvendig' og 'jeg forventer at du har mindre kontakt med eksen, maks to ganger i uka kan jeg gå med på'.

Anonymkode: 98cfd...66e

[KatyP]

Kan dere inkludere begges partnere litt? La dem få bistå i samarbeidet om gutten deres? Om de ønsker selvsagt. Min første tanke var også at det var noe tett og manisk oppfølging av et såpass stort barn med ADHD, men jeg kjenner ikke historien til barnet og har derfor ingen rett til å kritisere dere for det.

Det er vanskelig å gå inn i et forhold med noen som har barn fra før av, uansett hvor mye man forbereder seg og er åpen for det.  Jeg føler det er viktig å huske på og respektere dette. Sjalusi trenger ikke handle om annet enn en stor usikkerhet i forbindelse med sin plass i et forhold med barn. 

Jeg syntes dere skal gjøre det som er best for deres barn, men samtidig ha i tankene at dette kan være vanskelig å håndtere for fars nye kjæreste.

[AnonymBruker]

Jeg klarer fint å se denne saken fra hennes side - jeg hadde nok også synes det ble veldig mye hvis mannen min skulle snakke med eksen sin hver eneste dag. 

Ordet «bonusmamma» har blitt veldig vanlig. Det er greit at du ikke liker det så godt, men hun mener helt sikkert ikke noe vondt med det. Synes det er rart at du trekker fram at hun er 26 år, hvilken rolle spiller det? Helt ærlig, så får jeg følelsen av at du prøver å finne noe å ta henne på. Beklager hvis jeg tar feil, men jeg synes ikke egentlig hun er så «vanskelig». Hun prøver å få et godt forhold til barna, og hun ønsker at far ikke skal snakke med eksen hver dag. Det er forståelig. 

Jeg forstår at du har synes det har vært godt å ha så nær kontakt med eksen, men to samtaler i uka burde da dekke det meste. Jeg kjenner flere skilte foreldre med barn med tunge diagnoser; og de snakker ikke sammen hver dag. Det betyr ikke at det er galt at dere gjør, men det er ikke nødvendigvis nødvendig heller. 

Det er uansett ikke bonusmammaen sin «feil», det er eksen din som må ta ansvar her. Enten insisterer han på å fortsette som du vil (og kanskje mister sin nye kjæreste), ellers er han enig med et henne. Så det er han som styrer skipet her. 

Anonymkode: 861e4...58c

[AnonymBruker]

Det er eksen din som har ansvar for de valgene han tar, ikke hans nye kjæreste.

Anonymkode: 04a5c...654

[solmåneogstjerner]

Skjønner virkelig ikke hvorfor dere må snakke sammen hver dag selv om barnet har adhd. En prat i uken og ekstra om det er noe spesielt er jo mer enn nok. Kunne forstått det om barnet lå for døden liksom. Men i denne situasjonen er det overkill. 

Hun er jo bonusmamma, så lenge hun er grei med barnet så er jo det bare fint. 

Er ikke sikkert hun er sjalu, men hun synes nok bare at den kontakten blir i overkant sær. Og det er jeg helt enig med henne i. 

Jeg lurer også på om du gjør situasjonen vanskeligere for barnet ved å ha så mye fokus på diagnosen. At du føler det er nødvendig å diskutere det hver dag, mener jeg. 

[AnonymBruker]

Om dere må snakke hver dag fordi  at sønnen har adhd så høres det ut som at dere har problemer der. Det burde ikke være nødvendig med så tett oppfølging kun pga en diagnose. 

Søk mer hjelp der før du legger all skyld på ny kjæresten til eksen din. 

Og barnen er store nok til å ev ta avgjørelsen selv om hva de kaller fars kjæreste.  De gjør det neppe hvis de ikke vil!

 

Anonymkode: b80c3...e9d

[regine]

Her må man skille skitt og kanel. 

for det første: det er FARs ansvar å tilrettelegge for at samarbeidet med mor fungerer godt, selv om han har fått seg samboer. Hans forhold til sin nye kjæreste er hans ansvar, og det må han ta ansvar for. Her må også MOR innse at dette er FARs ansvar og dersom hun mener dette har blitt vanskeligere pga den nye, så er det FAR hun må ta opp det med. 

Måten ting har vært gjort på må ikke være skrevet i stein, det må justeres/endres ettersom omstendighetene endres. Men de involverte (far og mor i dette tilfellet) må kommunisere om dette, slik at de finner en form som ivaretar barnet best mulig. 

for det andre: jeg hadde også reagert dersom fars nye partner insisterte på at hun skulle omtales som "bonusmamma", dvs at barna måtte kalle henne det. Her er det også snakk om tenåringer, hvor en ny partner i liten grad kommer inn som en "oppdrager" eller endog viktig omsorgsperson. For eldstemann, som er 15 eller 16, er det jo helt tullete å forlange å bli kalt "bonusmamma", for denne vil det naturlige være å bruke fornavn. Jeg har full forståelse for at TS reagerer på dette, det viser jo bare en usikker kjæreste som insisterer på å være "mamma" i familien. Tullete! Og her burde far realitetsorientere den unge damen litt, hun er 10 år eldre enn det eldste barnet og sånn sett mer å anse som en ung tante/eldre veninne. 

Uansett så er FAR ansvarlig for sine valg, også mht hvor mye han lar seg påvirke av ny kjæreste. 

Litt på siden: alltid veldig interessant å se hvor mange som mener mor bare må finne seg i ditt og datt far fars nye partner. Ny partner skal iflt dette kunne komme inn og trampe over både det ene og det andre, og mor, hun må bare akseptere det "fordi det er jo så fint med enda en voksenperson i barnas liv". Monn det?

[AnonymBruker]

Samarbeid og god kommunikasjon mellom skilte foreldre er utrolig viktig. Samtidig, den kontakten og behovet for å snakke sammen, trenger ikke være daglig. Ei heller trenger man å spise lunsj sammen. 

Har selv et bonusbarn med diabetes. Hun fikk det da hun var veldig liten. Det som er så synd, er at foreldrene har et elendig samarbeid. Likevel må de snakkes ved behov. Og i perioder har det vært daglig, og også flere ganger om dagen. Andre perioder kan det gå lang tid mellom. Kunne aldri falt meg inn å nekte far og mor og snakke sammen når det gjelder barnet deres. De spiser ikke lunsj/middag eller går tur sammen da, der hadde nok min grense også gått. 

Anonymkode: 5a7de...fbc

[Sirah]

Her ser jeg hennes side av saken. Selv om barnet har ADHD så er det unødvendig med samtaler og/eller møter flere ganger daglig. Det bør holde med en dag i uken, eventuelt en ekstra dag dersom det skjer noe ekstraordinært. Barnet har ADHD, ikke en dødelig sykdom. Det skjer neppe så mye "spennende" at det må oppdateres om hver dag. Barnet er også 12 år gammelt og klarer fint å snakke med pappa selv om han har lyst til å oppdatere om dagen. 

At hun kaller seg selv bonusmamma skjønner jeg at er litt sårt, men dette blir mer og mer vanlig. Jeg hadde likevel prøvd å svelge denne kamelen og heller fokusert på at hun er glad i barna og ønsker å ta en del i deres liv. Det er detaljer.

Nå er jeg litt streng med deg, men du skriver at du syntes at to dager i uken er for lite: Hva er det som må følges opp daglig? Hvorfor skal en 12 åring med ADHD følges opp daglig? Kan det være at du fokuserer for mye på ADHDen når du egentlig trives med å ha mye kontakt med eksen? Misforstå meg riktig, det er kjempefint at dere har et godt forhold og samarbeid, men livet må gå videre. Jeg hadde uansett redusert kontakten i en periode for å vise bonus at du ikke er en trussel. Når hun skjønner dette så kan det godt være at hun godtar hyppigere kontakt igjen

Lykke til  

[AnonymBruker]

Jeg skjønner "bonusmamma" her..  i denne perioden har vi konfirmasjonsforberedelser og min samboer og konfirmantens mor snakker sammen flere ganger daglig.. dette tar mye av tiden, og jeg hadde aldri godtatt at dette var varig. Det ødelegger vår alenetid og det ødelegger for fars andre barn og tiden de har sammen. 

Anonymkode: c34ce...885