Plutselig separasjonsangst

[AnonymBruker]

Hei, 
Vi var på ferie i påsken, og min far passet de to hundene våre. Han hadde fri hele påsken, så da var hundene med han hele tiden, og det gikk veldig bra. Det virket ikke som de savnet oss i det hele tatt. Ene er en voksen hund på ti år, og den minste fyller snart ett år. 

Nå som vi har kommet hjem og startet hverdagen igjen har den minste fått det jeg tror er separasjonsangst. Han bjeffer nonstop, og vi har også uheldigvis naboer som er hjemme på dagtid, derfor føler jeg meg svært stresset, og vil få bukt på på det så fort som mulig. Er det noen som har vært borti at hunden deres har fått separasjonsangst da dere har kommet hjem fra ferie, som i utgangspunktet ikke hadde det? Den gamle hunden er sitt vanlige selv. Han venter alltid veldig på oss, men er ikke mer trøbbel enn det. 

De får en halvtimes tur om morgenen, i tillegg til at de får søke etter godbiter på en åker i nærheten en god stund. Når vi kommer hjem steller jeg meg og setter meg ved kjøkkenbordet til de er er så avslappet at de holder på å sovne. Da tar jeg på meg jakken og gir de "kongen" sin,  lukker døren opp i gangen, og går ut ytterdøren vår nede. Slik at jeg gjort det siden han var valp. Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å gjøre det bedre? Han har kunne vært urolig i små perioder før, men han har roet seg selv ned da han skjønner vi ikke er der, men nå er det så snart jeg går ut døren hjemme. Har fulgt med på de via webcam. 

Må jeg ta meg fri fra jobb igjen for å så starte hjemme alene- treningen helt på scratch?

 

 

 

Anonymkode: 4c492...4fb

[AnonymBruker]

Jeg er ikke noe ekspert, men jeg ville nok brukt litt tid på å trene på det igjen. Kanskje det ikke er nødvendig å begynne helt fra scratch, men øv i helgen og se om det hjelper å øve litt. Det er jo en stor overgang for en hund å ha menneske rundt seg hele tiden og så plutselig ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 724f1...40a