Samvær/omsorg etter samlivsbrudd vers. økonomi/makt

[Caramba]

Nå ligger det faktisk en lovendring på bordet, ref dagens Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle1026056.ece

[Far til 2]

Desverre er det INGENTING som sikrer barn samvær om barnet og samværsforelder ønsker dette.

Det er flere grunner til dette.

a) Beskrivelsen vanlig samvær" blir borte og bostedsforelder kan dermed sette ned foten for barnets ønske.

B) Bostedsforelder kan flytte 300 mil og på den måten frata barnet enhver mulighet til samvær.

c) Samværsforelder kan la være å møte opp til samvær eller flytte slik bostedsforelder kan (pkt.B)

d) Mindre samvær gir mer penger til bostedsforeldre. Dermed er det økonomiske incentiver for å begrense samværet

e) En samværsforelders pengeforbruk kan begrenses om samvær ikke gjennomføres. Typisk kostnader som ikke kommer er bursdagselskaper, deltagelse i innkjøp av sport/fritidsutstyr, etc (som i dag er ganske vanlig)

Nå kommer enda en lov (ref innlegget i Aftenposten) som skal være med på å begrense samværet. Sikkert bra for de barna som utsettes for overgrep, men for flertallet barn vil det sansynligvis bare skape enda mindre samvær tiltross for at barna selv ønsker mer samvær.

Gruppen som blir ivaretatt med den nye loen har som nevnt stor glede av dette, men den vil garantert bli misbrukt.

[Caramba]

Det er en viktig lovendring. Det er uholbart at en som mishandler barna, eller er voldelig alikevel har rett til samvær. Er du virkelig så sikker på at så mange kommer til å misbruke denne loven, selv om du selv har dårlig erfaring med samvær? Man må også se på helheten, og ikke se seg blind på enkeltsaker. Barn MÅ beskyttes mot voldelige samværsforeldre.

[Bø]

Hvordan er det du vil ha det da Far til 2? 50% hos mor og 50% hos far uansett? Skal man nekte bostedsforelderen å flytte? Skal gener gå foran alt uansett? Jeg må bare si at du virker en smule fanatisk i mange av innleggene dine. Hvor tar du det fra at mange barn gråter seg i søvn under dynene sine pga manglende samvær med far, mens mor lukker døra for å slippe å høre?

Jeg mener man må gå ut ifra at alle mennesker er oppegående og fornuftige, og vil det beste for sine barn. Det blir for dumt å hevde at enkelte har økonomiske motiver for å hindre samvær. Den kjøper jeg ikke. En mor, (eller far for den saks skyld), som saboterer samvær av økonomiske eller egoistiske årsaker, er i mine øyne ikke særlig godt skikket til å være forelder. Dersom far blir vitne til noe slikt, så burde han gå til sak for å kreve den daglige omsorgen.

Jeg hade ALDRi akseptert en far som saboterte samvær for meg. Og hadde han forsøkt, så hadde jeg kjempet imot med nebb og klør. Det klarer fedre fint også. Hvorfor skal man sy puter under armene på menn? Om de gir opp så lett, så er kanskje ikke samvær så viktig for dem.

Det er ikke genene som avgjør om man er en god mor eller far. Så det er ikke slik at samvær med begge foreldrene alltid er til det beste. Som oftest vil jeg tro at det er det, men IKKE ALLTID. Et sted går grensen. Og jeg lytter mere på hva ekspertene sier om delt bosted, enn hva du gjør Far til 2.

[Far til 2]

Hvordan er det du vil ha det da Far til 2? 50% hos mor og 50% hos far uansett? Skal man nekte bostedsforelderen å flytte? Skal gener gå foran alt uansett? Jeg må bare si at du virker en smule fanatisk i mange av innleggene dine. Hvor tar du det fra at mange barn gråter seg i søvn under dynene sine pga manglende samvær med far, mens mor lukker døra for å slippe å høre?

Jeg mener man må gå ut ifra at alle mennesker er oppegående og fornuftige, og vil det beste for sine barn.

...

Hvordan jeg vil ha det er egentlig mindre interesant enn hvordan barna vil ha det.

Og som et UTGANGSPUNKT bør barna ha like mye rett til samvær med begge foreldrene. 2 oppegående foreldre har som oftest større overskudd til å ivareta barna enn bare en forelder (selv om mange aleneforeldre gjør en fantastisk jobb).

OM! vi skulle prioritere utifra barnas behov må felles omsorg bli utgangspunktet. Da kan vi ikke lenger akseptere at en av foreldrene generer konflikt for deretter å bruke konflikt argumentasjonen som løsningen for å frata barna kontakt med begge foreldrene.

Vi kan heller ikke akseptere at domstolene blir fratatt muligheten for at barn skal ha felles omsorg slik de blir pålagt i dag. Politikerene kjenner hverken Kari eller Ola Nordmann og kan ikke si at den ene er bedre enn den andre. Politikerene kjenner heller ikke Hans og Grethe og skal derfor ikke kunne frata disse barna en delt løsning om det er det disse barna ønsker.

Videre må vi slutte å frata barn retten til den andre forelderen ved å gjennomføre flytting uten å involvere de andre parter slik som i dag. Om mor og far har 2 barn sammen kan vi med dagens lovverk og praksis frata 3/4 av disse personene et samvær som ansees som svært viktig. Dagens flyttepraksis ivaretar som oftest kun den av foreldrene som flytter. Det må det bli slutt på om barna skal stå i fokus.

Det må innføres et lovverk hvor både bostedsforeldre og samværsforeldre sees på som viktig i barnas vidre oppvekst. I dag blir barn og samværsforeldre marginalisert, og altfor mange samværsforeldre flytter fordi de ser at hverken barna eller de selv lenger har noen rett til samvær. Det de ikke ser er at barna lider enda mer enn tidligere over at samværsforelder flytter.

Desverre vet vi i dag at det ikke er alle mennesker som er "oppegående og fornuftige" slik du beskriver det. Vi vet at det er bostedsforeldre som prioriterer egne behov. Vi vet også at det er samværsforeldre som prioriterer egne behov.

Og hva er årsaken til slik prioritering ?

I mine øyne er årsaken den at ingenting ved dagens Barnelov prioriterer barna. Om du leser loven vil du se at barnas behov er tildelt noen få linjer. 95% av loven ivaretar foreldrene.

Jeg har ikke sagt at mor lukker døra når barna gråter seg i søvn. For dette er ikke kjønnsspesifikt. Derimot antyder du at mor altid er bostedsforelder. Jeg ser ingen grunn til at omsorgen altid skal fordeles slik i de tilfellene det ikke velges felles omsorg.

Selv om du ikke vil innse det i denne debatten er det faktisk mange foreldre som krever omsorgen alene av økonomiske årsaker. Og selv om du mener samværsforeldre ser dette og i teorien kan gå til sak på det er det opplagt for alle og enhver at denne samværsforelderen ikke vil nå frem i en slik sak. Som jeg har sagt tidligere i diskusjonen har jeg tidligere betalt flere hundre tusen for å ikke miste kontakten med barna. Advokaten min mener imidlertid at dette ikke er noen grunn for å frata en ellers oppegående bostedsforelder omsorgen. Det går jo ikke ut over barna at hun krever disse pengene.

Jeg har aldri sagt at felles omsorg altid er best. Men jeg mener det er det beste UTGANGSPUNKTET. Om felles omsorg ble utgangspunktet ville sikkert svært mange (muligens flertallet) fortsatt velge løsninger som praktiseres i dag. Men det ville gi mindre rom for konfliktskapning som i hovedsak er basert på en uegnet samvær/omsorgsløsning for flertallet av partene.

Og når det gjelder eksperter er stadig flere enig i dette.

Samtidig ser vi hvordan de samme "ekspertene" håndterer barnevernssaker, fosterhjem og omsorgsløsninger forøvrig. Jeg må tilstå at disse såkalte forståsegpåerene ikke altid imponerer meg like mye.

Ekspertene sa for en del år tilbake at jorda var flat. Etterhvert har vi lært noe mer.

"Ekspertene" som i dag står bak barneloven er altså de samme som har rådført politikerene til å lage en "Barnelov" hvor 95% av innholdet er en lov som ivaretar foreldrene. Hvor i all verden er fokuset til disse såkalte "ekspertene"

Vi vet med 100% sikkerhet at mange bostedsforeldre har behov for avlastning i langt større grad enn det de får. Hvorfor ikke signalisere til samværsforeldre at de er ønsket ved å ha et helt annet utgangspunkt enn i dag mht omsorgsløsningen ?

Hvorfor ikke hjelpe en del bostedsforeldre med mer personlig fritid ?

Hvorfor ikke gi dem mulighet til høyere inntekt og nye karrierevalg ved å avlaste bostedsforelder ?

Hvorfor ikke gi de samme bostedsforeldrene mulighet til høyere pensjonspoeng ved å legge til rette for høyere inntekt ?

Hvorfor ikke gi signaler til samværsforeldre at de bør påta seg sin del av ansvaret ?

Hvorfor ikke akseptere at de fleste barn er livredde for å miste kontakten med en samværsforelder etter et samlivsbrudd ?

Hvorfor arbeider "noen" så hardt for å frata en stor gruppe barn en samværsløsning de så sårt ønsker ?

[Varja]

Jeg har erfart mange ganger nå at systemet er laget for at - i mitt tilfelle - pappan KAN benytte seg av feks. å være hjemme med syke barn, men det finnes INGENTING som pålegger eller forlanger at den andre parten må vise sitt ansvar og tenke på at ungene skal gå foran alt.....

Ville bare si meg så enig, så enig i dette! Forsøkte å lage en morsom tråd engang, om at det burde stilles krav til fedrene også, men det var få som forstod den. Jeg synes det er noe forferdelig galt med debatten når mor gis ansvaret for at far ikke engasjerer seg. Selvfølgelig forekommer det at mor saboterer samvær osv. Det er jo helt galt. Men derfra til å gjøre dette til et generelt problem blir å gå for langt.

Det finnes nok av eksempler på at fedre ikke stiller opp i forhold til barna sine, hverken før eller etter en skilsmisse. Å pålegge delt omsorg i slike tilfeller ville jo være forferdelig for barna. Når det er sagt, ville jeg likevel aldri drømme om å si at menn er dårligere foreldre enn kvinner! Finnes jo like mange eksempler på fedre som gjør en kjempejobb for barna sine!

[Far til 2]

...

Jeg synes det er noe forferdelig galt med debatten når mor gis ansvaret for at far ikke engasjerer seg. Selvfølgelig forekommer det at mor saboterer samvær osv. Det er jo helt galt. Men derfra til å gjøre dette til et generelt problem blir å gå for langt.

Jeg er også enig i at det er galt å beskrive mødre generellt som samværssabotører.

Samværssabotasje skjer både av menn og kvinner.

Samværssabotasje skjer både av bostedsforeldre og samværsforeldre.

Det jeg er mest opptatt av er at lovverket ikke ivaretar de barna det var tiltenkt å ivareta. Og årsaken til dette er at politikere, byråkrater og"rådgivere forøvrig" har anbefallt et lovverk som er totalt uegnet til det det i utgangspunktet var tiltenkt.

Og når det viser seg at det er behov for en totalrenovering av barneloven (noe det har vært behov for i flere år) så er det ingen som tør ta i saken med hansker fordi de selv har vært med på å vedta den, eller fordi "noen" forsvarer den med nebb og klør.

Sakte men sikkert kjører vi samfunnet i grøfta fordi vi lærer opp halvparten av våre barn til ikke å ta ansvar etter et samlivsbrudd.

[Gjest Anonymous]

Man må ikke finne på å velge "delt omsorg"! Da kan en bli anmeldt til barnevernet. Særlig om en "velger" å si opp sin jobb i en annen by for ungens skyld, eller en velger å ta et universitetsstudium helt alene for ungens skyld, eller å legge eget liv på hylla for ungens skyld. Det er heller ingen bonus om man klarer alt alene, og man bør ihvertfall ikke ha evne til å tenke selv!

[Gjest Anonymous]

Det er heller ingen fordel å være ekspert på familierett.

[Laina]

Man må ikke finne på å velge "delt omsorg"! Da kan en bli anmeldt til barnevernet. Særlig om en "velger" å si opp sin jobb i en annen by for ungens skyld' date=' eller en velger å ta et universitetsstudium helt alene for ungens skyld, eller å legge eget liv på hylla for ungens skyld. Det er heller ingen bonus om man klarer alt alene, og man bør ihvertfall ikke ha evne til å tenke selv![/quote']

Det er en utrolig drøy påstand å komme med. Kan du for en gangs skyld komme med en saklig begrunnelse for dette? Det eneste du oppnår ved å sverte barnevernet på denne måten, er at folk blir ennå mer redd for dem, og at de som faktisk trenger hjelp fra bv, ikke tør å be om det i frykt for å få et helvete istedet for hjelp.

Dessuten er det mange som blir anmeldt til barnevernet helt uten grunn. Men om anmeldelsen ikke har noe grunnlag, vil man bli sjekket ut av saken, og (nesten) ingen skade er skjedd. Dessverre er det mange foreldre underlagt barnevernet som ikke klarer å se sin begrensning, og som står fullt og fast ved at de er helt ypperlige omsorgspersoner. Disse foreldrene har en lei tendens til å sverte barnevernet i tide og utide, og "utelate" opplysninger som stiller dem selv i dårlig lys. Om det er bevisst eller ubevisst vet jeg ikke...

[Gjest Anonymous]

Du bør lese hva jeg skriver!! Jeg skriver at en blir anmeldt til barnevernet. Gjett av hvem? Jeg har ikke sagt noe om hvordan barnevernet arbeider.

Men å bruke barnevernet som skremsel kan jeg heller ikke se er særlig bra.

[Far til 2]

Jeg kjenner ikke den siste saken som, er omtalt i VG i dag (http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=275407), men den viser uansett hvor langt noen går for å få samvær med sitt barn og barnebarn.

Jeg er overbevist om at slike ting vil fortsette å skje i stadig flere tilfeller om ikke myndighetene kommer på banen og gjør noe for å bedre situasjonen for de som utsettes for dette. Bestemor (og far ?) tar tydligvis lett på det som har skjedd, men hva med barnet som er blitt avstengt fra samvær med sin far i mange månder, tydligvis uten grunn ettersom det ikke er nevnt noe om besøksforbud definert av rettsvesenet.

Dette er bare ett av mange eksempler. I andre tilfeller er det som tidligere nevnt barn som ikke opplever samvær fordi samværsforelder ikke stiller opp.

Hvordan i all verden kan myndighetene lukke øynene for hva barn utsettes for ?

Og hvilke signaler gir vi til barn når de blir fratatt en samværsrett som de sårt ønsker og sansynligvis trenger ?

For meg synes det som om vi har en regjering som gjør sitt beste for å trenere samværsrettighetene sålenge de ikke gjør noe for de barn som utsettes for dette. I Stortingsmelding 29 2002-2003 sier Barne- og Familiedepartementet selv at det sansynligvis er flere titusner av barn som savner samvær. Likevel er det ingen som løfter en finger for å bedre situasjonen.

[Gjest Anonymous]

Vel, på bygda legger de betydelig vekt på samvær med begge foreldre(særlig hos den innfødte)og også hos besteforeldre. Spiller ikke engang noen rolle om man ikke har jobb og ikke klarer å forsørge barna.

[Gjest Anonymous]

Far til 2, du virker fanatisk og bitter. Hva mener du bør gjøres med dette problemet? Hva ønsker du å endre på?

At folk flytter? At de finner nye partnere? Lovpålegge folk å bosette seg ved siden av exen og dele 50_50? Fjerne økonomisk støtte? Hva? Nøyaktig HVA mener du bør endres?

Jeg antar at selv du er oppegående nok til å se konsekvensene av lovpålegg og inngripen i folks aller mest private sfære?

[Laina]

Du bør lese hva jeg skriver!! Jeg skriver at en blir anmeldt til barnevernet. Gjett av hvem? Jeg har ikke sagt noe om hvordan barnevernet arbeider.

Men å bruke barnevernet som skremsel kan jeg heller ikke se er særlig bra.

Jeg leste hva du skrev! Og selv om kanskje du har vært uheldig og blitt anmeldt til barnevernet, er det en drøy påstand å komme med! Dersom du hadde skrevet at du ikke hadde noen god erfaring med det, ville jeg ikke reagert. Men måten du skrev det på:

Man må ikke finne på å velge "delt omsorg"! Da kan en bli anmeldt til barnevernet. Særlig om en "velger" å si opp sin jobb i en annen by for ungens skyld, eller en velger å ta et universitetsstudium helt alene for ungens skyld, eller å legge eget liv på hylla for ungens skyld. Det er heller ingen bonus om man klarer alt alene, og man bør ihvertfall ikke ha evne til å tenke selv!

En utrolig drøy påstand som ikke har noe som helst hold i virkeligheten.

er en utrolig drøy påstand. Som om delt omsorg og anmeldelse til barnevernet har noen sammenheng?!?!?!

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skulle ikke delt omsorg og anmeldelse til bv kunne ha noen sammenheng? Man kan bli anmeldt av sin eks om man prøver å flytte for eksempel. Man kan bli anmeldt av andre fordi man gir et dårlig inntrykk av å måtte bo på et sted man mistrives. Man kan bli anmeldt fordi som hevn fordi man ikke liker at barnehagen tar med ungen på demonstrasjoner uten at de gir informasjon. Det finnes jo en haug med grunner til at en KAN bli meldt til bv nå man har delt omsorg.

[Laina]

Hvorfor skulle ikke delt omsorg og anmeldelse til bv kunne ha noen sammenheng? Man kan bli anmeldt av sin eks om man prøver å flytte for eksempel.

Ja, det kan man. Men dersom det ikke er hold i anmeldelsen, vil man bli sjekket ut av saken, da det ikke er omsorgssvikt å flytte bort med sine barn.

En helt annen ting er at det ofte ikke er praktisk mulig å flytte bort når man har delt omsorg. Derfor må omsorgsspørsmålet klareres før en evt flytting kan finne sted.

Man kan bli anmeldt av andre fordi man gir et dårlig inntrykk av å måtte bo på et sted man mistrives.

Jada, man kan bli anmeldt av andre av mange forskjellige grunner. Dersom det ikke er hold i anmeldelsen, vil man bli sjekket ut av saken.

Man kan bli anmeldt fordi som hevn fordi man ikke liker at barnehagen tar med ungen på demonstrasjoner uten at de gir informasjon.

Dette finner jeg vanskelig å tro, men skal selvfølgelig ikke påstå at slikt ikke kan skje. Men jeg regner med at de fleste barnehager ikke anmelder foreldre til barnevernet uten grunn. De fleste barnehager vet nemlig godt hvilke ting barnevernet legger vekt på. Og at en anmeldelse fra en slik instans må begrunnes saklig. Derfor: Høyst sannsynlig helt andre grunner til en evt. anmeldelse fra barnehage. Dessuten: Dersom man blir anmeldt til barnevernet av barnehagen, og det ikke er hold i anmeldelsen, vil man bli sjekket ut av saken.

Dersom det allikevel er slik at en barnehage kommer med en grunnløs anmeldelse til barnevernet med hevn som grunnlag, bør man velge et mer seriøst tilsyn til sine barn. Evt. anmelde barnehagen til barnevernet, da det umulig kan være positivt for barn å være i omgivelser der hevn er en godtatt reaksjon.

Mener du at slike anmeldelser kommer pga delt omsorg, og ikke ville kommet dersom man hadde hatt omsorgen alene??? Jeg sikter igjen til ditt ordvalg i ditt første innlegg, der det høres ut som om delt omsorg har en direkte sammenheng med anmeldelser til barnevernet.

Det finnes jo en haug med grunner til at en KAN bli meldt til bv nå man har delt omsorg.

Jada, det er like stor mulighet for å bli anmeldt til barnevernet når man har delt omsorg som når man har omsorgen for barna alene. Derfor er det ingen direkte sammenheng mellom delt omsorg og bv-anmeldelser. Og igjen ingen grunn til å fraråde folk delt ansvar, med begrunnelse i at det er fare for å få barnevernet på nakken.

Og nå er jeg lei av å snakke for døve ører. Case closed.

[Gjest Anonymous]

Jo, jeg mener det KAN finnes en direkte sammenheng mellom anmeldelse til bv og det å ha delt omsorg, i og med at delt omsorg kan medføre et langt mere begrenset liv enn andre samværsavtaler.

[Far til 2]

Far til 2, du virker fanatisk og bitter. Hva mener du bør gjøres med dette problemet? Hva ønsker du å endre på?

At folk flytter? At de finner nye partnere? Lovpålegge folk å bosette seg ved siden av exen og dele 50_50? Fjerne økonomisk støtte? Hva? Nøyaktig HVA mener du bør endres?

Jeg antar at selv du er oppegående nok til å se konsekvensene av lovpålegg og inngripen i folks aller mest private sfære?

:-)

Ja problemet opptar meg. Det er liten tvil om det. Enhver forelder, enten det er mor eller far, vil reagere på å bli fratatt muligheten til samvær med barnet. Og når vi vet at barnet også ønsker slikt samvær skal det ikke mye omløp til at en forstår at samværstrenering skaper konflikter.

Forøvrig vsarte jeg vel på dette i mitt innlegg i går kl. 23.17.

Jeg er litt usikker på hvilken private sfære du referer til. Slik jeg oppfatter deg er det neppe barnets sfære. Da sitter vi igjen med en inngripen i forelders rett til å overse alle andre parter etter samlivsbruddet.

Om vi ser problemet der bostedsforelder flytter uten å ta hensyn til flertallet av de berørte parter (f.eks. 2 barn + samværsforelder) vil dette tilsi at 1/4 kan ødelegge store deler av livet for 3/4. Kan dette være til "barnets beste" når så mange av partene ikke blir hørt, f.eks. ved flytting ?

Og jeg har aldri sagt at foreldrene skal pålegges 50-50. Derimot har jeg sagt at felles omsorg må bli et utgangspunkt ved ethvert samlivsbrudd. Så får barn og foreldre velge den løsningen de føler seg mest komfortable med. Men vi kan ikke lenger akseptere taktikken med å generere konflikt, for deretter å si at siden det har oppstått konflikt må vi frata barn retten til omtrent like mye samvær med begge foreldrene.

Felles omsorg behøver dessuten ikke være 50-50. Det kan være 60-40, ja til og med 90-10 (selv om jeg sterkt fraråder dette). Det bør uansett være en ordning som tilsier at foreldrene er like mye verd for barna.

Jeg kan ikke forstå at det finnes grupperinger som så hardt motarbeider barnas rett til å beholde to likeverdige foreldre. Fra mitt ståsted er slike holdninger ikke å sette barnas behov i fokus.

Så lenge vi har et lovverk som tilsier at foreldrenes rolle SKAL skjevdeles ved minste uenighet har vi et lovverk som ALDRI vil ivareta barna på best mulig måte.

Mange aleneforeldre har opplevd hvordan samværsforeldre trekker seg unna etter et samlivsbrudd. I svært mange tilfeller gjør samværsforelder dette pga manglende påvirkningsmulighet eller konflikt.

På samme måte er det tusenvis av samværsforeldre som opplever at bostedsforelder trekker seg bort med barnet under armen. Om samværsforelder er nogenlunde oppegående skaper dette naturligvis konflikt.

I begge tilfellene er det barnet som sterkest føler på kroppen det savn det måtte ha i mangel av samvær med samværsforelder.

Jeg er overbevist om at de aller fleste konflikter etter et samlivsbrudd baserer seg på samværsordningen (eller mangel på dette). Eneste måte å senke konfliktnivået er å tilse at foreldrene i utgangspunktet er likeverdige. Alt annet skaper på sikt problemer for titusenvis av barn (jeg tror St-Meld 29 2002-2003 referer til minimum 70.000 barn som savner samværsforelder).

Hvordan kan vi som foreldre (enten det er bostedsforeldre eller samværsforeldre) sitte med hendene i fanget og antyde at "dette er det ingenting å gjøre med". Samtidig er det 5000 nye barn som årlig mister mesteparten av kontakten med samværsforelder. Hvordan i all verden kan foreldre sitte å forsvare et lovverk som innbyr til slik samværssabotasje ?

Kansje jeg er fanatisk slik du sier. I så fall har det en årsak. Og mht å være bitter er jeg ganske sikker på at du har rett.

Selv om det ikke var "min samværsdag" i kveld hadde jeg besøk av et av barna. Det gråt og spurte om jeg ikke kunne ringe mamma for å spørre om barnet kunne overnatte hos meg. Det var naturligvis lite håp om positiv tilbakemelding da jeg ringte.

For noen uker siden var det foreldremøte (sånn felles samling som jeg også får lov til å være tilstede på). Det andre barneet hadde vært tilstede medunderholdning. Da vi skulle gå nektet det å sette seg i mors bostedsforelders bil fordi det ville bli med meg hjem. Bostedsforelder gikk motvillig med på det fordi alle andre foreldre som kom til reagerte på hva som skjedde.

Så du har nok rett i at jeg er litt bitter. Bitter fordi jeg ikke kan gjøre noe for å møte barnas behov for samvær.

Bitter fordi jeg opplever at barna blir opplært til å ta alt ansvar, - eller inget ansvar, den dagen de selv opplever samlivsbrudd. Bitter fordi jeg ser at jeg den dagen jeg blir bestefar risikerer å ikke treffe barnabarna (evt. noen av dem).

Når jeg ser hvordan noen så hardt motarbeider likeverdighet etter et samlivsbrudd forteller det meg at disse foreldrene ikke setter barnas behov i sentrum. Derimot er egne behov for kjæreste, bolig eller andre ting langt viktigere enn barnas behov for nær kontakt med samværsforelder eller barnas behov for et nærmiljø de føler seg trygge i.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skulle ikke delt omsorg og anmeldelse til bv kunne ha noen sammenheng? Man kan bli anmeldt av sin eks om man prøver å flytte for eksempel. Man kan bli anmeldt av andre fordi man gir et dårlig inntrykk av å måtte bo på et sted man mistrives. Man kan bli anmeldt fordi som hevn fordi man ikke liker at barnehagen tar med ungen på demonstrasjoner uten at de gir informasjon. Det finnes jo en haug med grunner til at en KAN bli meldt til bv nå man har delt omsorg.

Hva søren er det du håper å oppnå med denne konstante svertingen av barnevern, bygdefolk, helsepersonell mm mm....?