Samvær/omsorg etter samlivsbrudd vers. økonomi/makt

[Far til 2]

Når det gjelder barn og samvær-/omsorgsproblematikken er vel jeg en av de som ser dette fra en annen synsvinkel enn flertallet her inne.

Jeg har sett hvordan noen beskriver store deler av samværsforeldrene som uegnede omsorgsforeldre. Samtidig blir det fokusert på behovet for større økonomiske overføringer (både fra stat/kommune og barnebidrag fra samværsforeldre) til bostedsforeldre.

I noen tilfeller kan det være behov for dette. Men for de fleste barn er det samvær, eller rettere sagt mangel på samvær, som er hovedproblemet. Ihvertfall om en ser problemstillingene fra barnas side fremfor fra foreldrenes side. En ny leke er altid velkommen for de fleste barn. Men et fang å krabbe opp på, en hånd å holde i, en forelder som lytter, osv, osv, er ofte langt viktigere for barnet.

Og ikke overaskende er jeg skeptisk til det arbeidet en viss organisasjon gjør for å hindre barns rett til samvær med oppegående foreldre ved å være mer opptatt av økonomiske overføringer, maktmidler og skittkasting av den andre forelderen. Alt sammen for å frata barnet det samværet det så gjerne vil ha med en forelder det er glad i. Så lenge barns behov for nærhet og kontakt blir uviktig i kampen som føres for bedre økonomi og sterkere maktmidler vil det nødvendigvis bli stadig større uenighet mellom foreldrene

De fleste foreldre (inkl. dagens samværsforeldre) blir i klare ordelag tildelt masse possitive beskrivelser mens foreldrene fortsatt holder sammen. Men ikke etter et samlivsbrudd. Da er den andre forelderen uegnet til det meste om vi skal tro de som er så opptatt av å tilegne seg økonomi og maktmidler.

Jeg kan ærlig talt ikke se at foreldrenes konflikt bør ha innvirkning på samvær-/omsorgsrollen. Å generere konflikt, for deretter å si at konflikten gjør at barna ikke bør ha omsorg fra begge foreldrene, blir å fokusere feil mht barnas ønsker.

Det finnes også politiske partier som i valgkampen insinuerer at de er opptatt av barna eller familien. Men jeg setter store spørsmålstegn ved disse partienes agenda når de samtidig er så opptatt av å frata barn retten til omsorg fra begge foreldrene.

Problemt som mange barn i dag føler på kroppen ved at samværet/omsorgen blir vanskelig gjort er ikke ensidig basert på bostedsforeldre. Det finnes også en del samværsforeldre som trenerer barnas behov. Disse barna har desverre ingen som i dag har fokus på deres ønsker ettersom "Foreningen 2 Foreldre" fokuserer på de barna som har en samværsforelder som ønsker å stille opp uten å få lov til dette.

Men når vi ser hvordan barn gråter seg i søvn pga manglende samvær, ofte skjult under dyna etter leggetid, har jeg liten forståelse for de som setter fokus på økonomi og maktmidler til å frata barn enda mer samvær/omsorg.

De foreldrene som for kort tid siden var så forelsket og enig om så mye bør kunne legge konflikten tilside og prioritere barnets ønske. Alt annet er å ha feil fokus etter et samlivsbrudd.

[Gjest Anonymous]

Så enig med deg.......jeg tror ikke det finnes så mange uegnete foreldre som her inne. Eller, det er kvinner som omtaler barnas far som udugelig,ansvarsløs,psykopat,nekter å betale,nekter samvær.

Det er fåtall som er fornøyd med barnas far.

Jeg lurer mange ganger på vurderingsevnen til disse kvinnene,

Hva gjorde at de fikk barn med slike slubberter? De viste vel kansje at barnet fikk lide en dag?

Sant som du sier,par som bor sammen blir forgudet,men den dagen det er brudd, så er det ikke måte på hva slags stempel de får.

Jeg er flau på mine medsøstres vegne.

Dem har gjort alt rett i forhold, i forhold til barna og ektemann, som valgte en løsaktig tøs framfor de. Eller de stakk av fra konemor og barn.

De veier barn/farforholdet opp i mot penger. De fleste spørsmål lyder også: Hva kan jeg få? Hva har jeg krav på? Kan far betale?

Og hvorfor er de fleste helt i mot at far skal ha mye samvær om han ønsker? nei, da mister de penger....Hva med far? Og hva med barnet.

[Laina]

Jeg er så enig med deg! Jeg blir så lei meg når jeg ser foreldre som bruker barna sine som våpen mot hverandre. Og som oftest er det fedre som får svi, da barna fremdeles oftest blir boende hos mor etter et samlivsbrudd (vel... det er jo barna som er de egentlige taperne!).

Selv er jeg skilsmissebarn, og led under slik maktkamp hele barndommen. Min datter bor hos sin far, og samarbeidet oss imellom fungerer veldig bra, heldigvis. Min sønn bor hos meg, og har ingen kontakt med sin far. Dette er det gode grunner til, og det er fars eget valg. Et valg jeg støtter. Årsakene til det vil jeg ikke utdype. Som alenemor og helgemor kan jeg ikke forstå at foreldre klarer å se barna sine lide over "tap" av en forelder. At de kan se seg selv i speilet hver dag, når de vet at de er skyld i barnets savn. I enkelte tilfeller kan jeg forstå at samarbeid med den andre forelderen er en umulighet, men det er altfor mange som bruker barna som våpen.

[Far til 2]

Selv er jeg skilsmissebarn, og led under slik maktkamp hele barndommen. Min datter bor hos sin far, og samarbeidet oss imellom fungerer veldig bra, heldigvis. Min sønn bor hos meg, og har ingen kontakt med sin far. Dette er det gode grunner til, og det er fars eget valg.

Det skal sterk rygg til for en mor å akseptere at far betyr like mye som mor.

Mødre som ønsker å ivareta barnas behov for nær kontakt med begge foreldrene er utsatt for urimlig hardt press fra omgivelsene (familie, venner, naboer, etc, etc)

Dermed blir det indirekte omgivelsene som bestemmer hvordan barnas samvær/omsorgsløsning skal praktiseres, uten hensyn til barnas savn.

Min sønn bor hos meg' date=' og har ingen kontakt med sin far. Dette er det gode grunner til, og det er fars eget valg. [/quote']

Dette viser at noen fedre ikke er i stand til å ta ansvar for sine barn. Og slike fedre vet ikke hva de går glipp av før etter altfor mange år.

For barnas skyld håper jeg slike fedre slutter å se på hvilke løsninger naboens barn ble tildelt og isteden innser at barna har et stort savn selv om de ikke snakker høyt om det til enhver tid.

Om vi etter hvert skulle få politikere som ivaretar barnas behov fremfor foreldrene tror jeg vi vil få en helt annen generasjon som kommer etter oss. Slik det er i dag lærer vi våre barn en holdning som er til stor skade for de løsninger de selv velger når de blir voksne.

Slik dagens lovverk er lagt opp og praktiseres er det lite eller ingenting som ivaretar barns behov for samvær/omsorg etter et samlivsbrudd. Foreldrenes bitterhet og maktkamp er derimot ivaretatt slik at konfliktene kan eskaleres til uante høyder.

Så lenge politikere og andre fremtvinger stadig flere konflikter med bl.a. et uegnet lovverk, må vi som foreldre gjøre noe for å stoppe det. Politikerene synes ikke å være det minste interesert i å tilby barna en lykkeligere oppvekst.

[Gjest Anonymous]

Jeg kunne gjerne vært foruten støtte. At jeg har fått støtte(som jeg vel egentlig ikke har vært berettiget) har gjort det mulig for min eks å kunne argumentere mot at jeg flytter pga økonomiske forhold. Og under denne tiden har både han og lokalsamfunnet "indoktrinert" barna til å bli boende, mens jeg blir stilt helt på sidelinjen, og heller ikke i fremtiden vil ha mulighet til å finne meg jobb her.

[Far til 2]

Jeg kunne gjerne vært foruten støtte. At jeg har fått støtte(som jeg vel egentlig ikke har vært berettiget) har gjort det mulig for min eks å kunne argumentere mot at jeg flytter pga økonomiske forhold. Og under denne tiden har både han og lokalsamfunnet "indoktrinert" barna til å bli boende' date=' mens jeg blir stilt helt på sidelinjen, og heller ikke i fremtiden vil ha mulighet til å finne meg jobb her.[/quote']

Den der skjønnte jeg ikke.

[Gjest Anonymous]

Barn trenger en far like mye som de trenger en mor, jeg ser ingen grunn til at en mor skal være en så mye bedre omsorgsperson enn en far. Ikke alle fedre er like gode bollebakere, på samme måte som en mor kanskje ikke er en racer på fotballbanen. Det er forskjell på kjønn, og det er lett å glemme i kampens hete. Den forskjellen må være der også.

Mødre har lett for å tenke på seg selv som den flinkeste til å trøste, den som leser mest på sengekanten, den som hjelper alltid til med lekser, den som lager julepynt og lager i stand bursdag.

Joda, forskjell er det, men får far sjangsen, så gjør han også så godt han kan.

[Gjest Anonymous]

Den der skjønnte jeg ikke.

Enkelte ganger er det langt lettere å argumentere om man ikke har noe valg, og spesielt når man blir utsatt for sterkt psykisk press.

[Gjest Madam Felle]

Joda, forskjell er det, men får far sjangsen, så gjør han også så godt han kan.

Gjør han det? Hmm, det har ikke jeg merket noe til, for her har far fått sjangse på sjangse på sjangse på sjangse atter en gang. Men han uteblir like mye for det. Siste gangen var i 4 1/2, så nei far gjør ikke så godt han kan. Om man da ikke skal være fornøyd med en far somd etter inn noen ganger, når det passer han.

Men ellers er jeg enig i far til to.

[Caramba]

Ingen er god omsorgsperson bare fordi de er mann eller kvinne. Det er hva personen faktisk GJØR for barna, som gjør dem til en god omsorgsperson. Dersom både mor og far stiller opp for barna ved et brudd, skjermer dem mot sine egne uenigheter og ikke minst, SELV tar ansvar for sine barn så er de en god omsorgsforelder.

[Gjest Anonymous]

Gjør han det? Hmm, det har ikke jeg merket noe til, for her har far fått sjangse på sjangse på sjangse på sjangse atter en gang. Men han uteblir like mye for det. Siste gangen var i 4 1/2, så nei far gjør ikke så godt han kan. Om man da ikke skal være fornøyd med en far somd etter inn noen ganger, når det passer han.

Men ellers er jeg enig i far til to.

Det finnes dårlige fedre, på samme måte som det finnes dårlige mødre....

[Gjest Madam Felle]

Det finnes dårlige fedre, på samme måte som det finnes dårlige mødre....

Jeg vet det, men på deg hørtes det ut som om han gjorde sitt beste, om han fikk sjangsen.

[Gjest Anonymous]

Jeg vet det, men på deg hørtes det ut som om han gjorde sitt beste, om han fikk sjangsen.

Jeg kjenner ikke akkurat din eks da, men jeg vet bare om et fåtall av de alenemødrene jeg kjenner, som omtaler sine ekser som gode fedre. Har aldri hørt om noen som i et parforhold sier at faren er en dårlig far!

[Far til 2]

Jeg kjenner ikke akkurat din eks da, men jeg vet bare om et fåtall av de alenemødrene jeg kjenner, som omtaler sine ekser som gode fedre. Har aldri hørt om noen som i et parforhold sier at faren er en dårlig far!

Her er du inne på noe sentralt.

Svært få "alenemødre" omtaler sin ex som den positive farsfiguren han utgjorde den tiden de enda holdt sammen. Det er mulig menn er like kritiske til sine ex'er, men jeg sitter ikke med det inntrykket (selv om jeg kansje bør gjøre det i et forum som dette).

Samtidig blir det UMULIG for en mor å la barnet ha samvær/omsorg fra en far hun minutter tidligere har beskrevet som udugelig. Og når vi vet at mødre generelt stemples av omgivelsene om hun gir barnet en mulighet til slikt samvær gjør det situasjonen nærmest håpløst for barnet og det samvær/omsorgsbehovet det har.

Det er liten tvil om at det finnes en del udugelige fedre, på lik linje med udugelige mødre. Men litt av intensjonene med mitt hovedinnlegg var å se etter sammenheng mellom det å ha omsorg alene pga udugelige fedre, og det å ha omsorg alene pga økonomi eller andre maktmidler. For i realiteten finnes bare disse 2 årsakene til å ha omsorgen alene. De aller fleste barn ønsker faktisk et nært forhold til BEGGE foreldrene, også etter at samlivsbruddet er et faktum. Tiltross for foreldrenes uenighet.

Jeg kan ikke bevise noen årsakssammenheng mellom det å være aleneforelder pga udugelig ex eller økonomi/makt. Jeg tviler imidlertid sterkt på at de samme foreldrene (både menn og kvinner) som ble rost opp i skyene den tiden foreldrene holdt sammen plutselig er totalt uegnet til å ivareta barnets behov.

Med et slikt utgangspunkt kan vi med rimlig stor sikkerhet si at dagens samvær/omsorgsordning ikke er basert på hva barnet vil, men hva en av foreldrene vil.

90% av foreldre etter samlivsbrudd defineres som såkalte aleneforeldre fordi barnet ikke har det samværet det ønsker/har behov for.

Jeg mener det er grunn til å spørre om aleneforeldre som ønsker en slik ensidig ordning gjør sitt beste for å ivareta barnets behov etter samlivsbruddet.

Jeg setter også spørsmål ved om organisasjoner, politikere og andre som kjemper for at barn ikke skal ha rett til like mye omsorg fra begge foreldrene f.eks. argumentert med konflikt) egentlig viser evne til å ivareta barns behov etter et samlivsbrudd.

Jeg setter spørsmålstegn ved de fedre som i dag trekker seg unna omsorgsrollen og viser til at "det gjør naboen også" (uten å vite årsaken til at naboen ikke har samvær/omsorg).

Jeg setter spørsmålstegn ved "de av oss" som kritiserer mødre som velger å tilby barnet en omsorgsløsning det i utgangspunktet viser interesse for.

INGEN av de overnevnte løsningene setter barnet i sentrum. INGEN av de overnevnte løsningene prioriterer barnet slik vi påstår vi ønsker å gjøre.

Dette beviser at dagens lovverk og praktisering av dette ivaretar foreldrene på en god måte, men desverre viser det også at vi gir f... i barna.

Hvor lenge kan vi leve med et lovverk som er så til de grader barnefiendtlig og som gir økonomiske incentiver til foreldre som gir f... i sitt barns ønsker?

I dag er det mange foreldre som skrur opp TV'en når de hører barnet ligger og gråter under dyna i mangel av samvær/omsorg. Hvor egnet er lovverket som fremelsker slike løsninger.

[Gjest Anonymous]

Hei

Ser at du er ute igjen Far til 2.

Vil bare si at det er vanvittig at du hele tiden snakker om mødre som saboterer, ødelegger, neglisjerer, baksnakker sin eks, o.s.v.

Jeg er en mor til 2 og er i samme situasjon som deg.

Samværet er på ett minimum.

Barna vil være mer og mer hos meg. Tør ikke si det til sin far da han har ett ekstremt sinne.

Barna er forøvrig 13 og 12 .

Ferier blir avtalt 1 uke før sommerferien og da er det ikek lett og planlegge.

Dette er ett fantastisk svar på hvordan en far samarbeider når han fikk den endelige daglige omsorgen.

Jada.. du vil si.. ta det opp med ham,. men det har jeg prøvd i 6 år.

Takk for oppmerksomheten.

[Gjest Mimsen]

Jeg må si at min ex-mann er en flott mann med mange gode egenskaper både som person og pappa.

Men han takler vår skilsmisse (snart ett år siden nå) svært dårlig på tross av at han har ny samboer....

Jeg har lært meg etterhvert at så lenge jeg ikke han innvendinger og lar han styre alt i sitt løp går alt greitt og han lar meg være nogenlunde i fred.

Men det skjærer i hjertet mitt - som mamma - at han ikke vil ta ansvar for feks lekser, reine bleier, kveldsmat, reine klær, syke barn, stenge bhg/sfo.....han VIL INGENTING.

Etter tafatt hjelp fra Familievernkontoret har vi fremdeles ingen samværsavtale.....jeg som mamma og den daglige omsorgen for ungene prøver å "ordne opp" på alle måter for mine to små.....

Jeg har erfart mange ganger nå at systemet er laget for at - i mitt tilfelle - pappan KAN benytte seg av feks. å være hjemme med syke barn, men det finnes INGENTING som pålegger eller forlanger at den andre parten må vise sitt ansvar og tenke på at ungene skal gå foran alt.....

Ungene har mange ganger ventet på pappa sin og han har ikke dukket opp......hvor mye skal vi som har den daglige omsorgen finne oss i på våre ungers vegne??

Penger betyr faktisk ingenting for meg i denne sammenhengen, alt jeg vil er at pappan skal TA SITT ANSVAR som pappa....og det innebærer faktisk at enkelte ting kan bli litt slitsomme....som feks å smøre matpakker til skoledagen......

Hva er det som skjer når bitterheten tar helt overhånd???

Noen som kan gi en såret mamma noen råd.......

[Laina]

Jeg syns det høres ut som mange her inne har vært utrolig dårlige til å velge fedre til sine barn. Selv har jeg vært utrolig dårlig med den ene, siden min sønn har null kontakt med ham. (Årsaken er fullt forståelig, og støttes av meg. Han er fri til å dukke opp når han måtte ønske, og det er av hensyn til barnet at han velger å la være. Det skal også sies at han ønsket at jeg skulle ta abort, men at jeg valgte å beholde barnet. En egoistisk beslutning vil noen påstå... Og jeg er tildels enig. Jeg har valgt å føde et barn som ikke kommer til å kjenne sin far.) Men faren er særdeles ærlig, og har aldri lovt gull og grønne skoger, for så å trekke seg.

Faren til datteren min, derimot er den beste pappa'n jeg kan tenke meg. Det finnes sikkert mange andre fedre som er like gode fedre, men ingen kunne vært særlig bedre far for MIN dater. Han har stilt opp fra dag 1, og har nå den daglige omsorgen for vår datter.

Jeg vet at det er mange fedre som ikke egner seg som fedre. Men jeg vet også at det er mange mødre som lager så mye problemer rundt fars samvær og kommunikasjon med far, at far rett og slett gir opp. Jeg har sett det hos venninner, som ikke klarer å se sine egne feil. Jeg har sett det hos min mor.

Jeg er sikker på at mange her inne har rett i at far i deres tilfelle er en dårlig far. Men jeg er også sikker på at mange ikke klarer å se sine egne feil. At de ser seg blinde på hva de selv ofrer, og at det er andre negative følelser ift far som styrer deres tanker om ham som omsorgsperson.

Det som gjør meg så trist er at det i slike saker er barna som er taperne. Når man velger å bli forelder, velger man å være knyttet til den andre forelderen for resten av sine barns liv. Som jeg startet innlegget med, høres det ut som mange av dere har valgt en særdeles dårlig person å dele dette ansvaret med. Det er det ikke barna som skal lide for. Det valget er det dere som må stå for, og gjøre det beste ut av. Selv om dere føler at det er dere som lider for det, er det hovedsaklig barnas lidelse... som forelder er det vårt ansvar å gjøre denne lidelsen best mulig for våre barn.

[Gjest gjesta]

Syns reglene er rare.

Typen min ser ungen sin kun annenhver helg & synes han betaler altfor mye til å se han så lite.

[Far til 2]

Jeg skjønner du er litt forbannet/frustrert i dag men er uenig med deg i at det skal gå ut over meg.

Hva mener du med:

Ser at du er ute igjen Far til 2.

???

Videre sier du:

Vil bare si at det er vanvittig at du hele tiden snakker om mødre som saboterer, ødelegger, neglisjerer, baksnakker sin eks, o.s.v.

Jeg tror du har misforstått enormt. I ditt tilfelle er det far som har daglig omsorg og viser hvordan han med loven i hånd kan unnlate å ivareta barnets behov. Dette viser at det er grupperinger av foreldre som ikke har andre mål enn å ivareta egne behov.

Jeg mener slett ikke at kvinner er skylden i all f...skap her i verden slik du antyder. Jeg er fullt ut inneforstått med at menn er like flinke til dette.

Det sier jeg også ganske klart (synes jeg) i mitt tidligere innlegg. Problemet med konflikter er med andre ord ikke kjønnsbasert.

Derimot synes det å være basert på omsorgsløsningen som velges.

Mor, ELLER FAR, som krever omsorgen alene kan lage massevis av problemer mht barnas samvær. Det er ikke vanskelig å bevise at bostedsforelder kan trenere samværet på en måte som fjerner barnet 100% fra samværsforelder (dvs barnet har ikke noe som helst samvær). Da er problemet relatert til funksjon og ikke kjønn.

Samtidig er det liten tvil om at fedre som ønsker å ivareta barnas behov på en bedre måte, men som ikke får mulighet av bostedsforelder, kan lage massevis av problemer. Da er vi i en situasjon hvor det er samværsforelder som lager konflikt fordi barnet og denne forelderen ikke får det samværet de ønsker.

Den tredje gruppen (som ant noen alenemødre kjenner seg igjen i her inne) er der samværsforelder gir f... ved å trekke seg helt bort tiltross for at både barnet og bostedsforelder ønsker mer samvær.

Det jeg forsøker å si er at LOVEN !, og praktiseringen av denne, ikke på noen måte ivaretar barnet. F.eks. Barneloven er en lov som hele veien ivaretar foreldrene.

Bostedsforeldre som ønsker å straffe barn og samværsforeldre kan mer eller mindre fritt gjøre dette. Og gjør det også.

Samværsforeldre som ønsker mer samvær kan lage masse f...skap om ikke ønsket om mer samvær blir ivaretatt. Og gjør det også.

Samværsforeldre som ønsker å straffe bostedsforelder ved å ikke stille opp for barnet klarer å skape massevis av konflikter.

OG INGEN TING VED DAGENS BARNELOV IVARETAR BARNETS BEHOV NÅR SLIKE TING SKJER.

Vi vil ikke få bort disse problemene før lovverket ivaretar barnets behov for samvær/omsorg på en helt annen måte enn i dag. Jeg setter derfor spørsmål ved politikere og andre som arbeider så hardt for å beholde et lovverk som er så til de grader gått ut på dato.

Når en politiker kan gå på talerstolen å rope "barna, barna, barna" mener jeg det er grunn til å sette spørsmålstegn ved en slik politikers evne til å tilby disse barna et minimum av samvær og omsorg. Jeg setter også spørsmålstegn ved en slik politikers gangsyn ettersom uttalelsene vitner om minimal bakkekontakt med virklighetens verden for mange av de som har oplevd samlivsbrudd.

Er det ikke snart på tide at maktmenneskene legger til rette for et lovverk som ivaretar barna mer enn foreldrene. Ihvertfall en barnelov.

Så lenge loven oppmuntrer til samværstrenering, BÅDE AV BOSTEDSFORELDRE OG SAMVÆRSFORELDRE, vil det nødvendigvis bli en kamp for å ivareta barnas behov for et minimum av samvær hos de foreldrene som pririter slik. De som fortsatt kjemper for å beholde en lov for retten til å ivareta foreldrene fremfor barna må naturligvis gjerne fortsette med dette. Men jeg tror det bare er et tidsspørsmål før det blir avslørt at det gjøres av egoistiske årsaker.

[Gjest gjesta]

Mor, ELLER FAR, som krever omsorgen alene kan lage massevis av problemer mht barnas samvær. Det er ikke vanskelig å bevise at bostedsforelder kan trenere samværet på en måte som fjerner barnet 100% fra samværsforelder (dvs barnet har ikke noe som helst samvær). .

Hvordan er DET mulig?

Samværsforeldre har jo rett på annenhver helg & onsdager ifølge reglene...?