Hvordan få seg venner?

[Gjest Hel]

Det blir mer og mer tydlig for meg hvor uviktig jeg er for personer i livet mitt og hvor lett jeg er å kaste bort.

Det virker som alle har vennskap hvor de kan snakke om alt og er der for hverandre uansett hva som skjer og tilbringer tid sammen. Jeg har aldri hatt det.

Hvor møter du venner? Jobb? På byen?

Føler meg så utrolig alene. :cry:

[Gjest Bellatrix]

De vennene jeg har har jeg stort sett møtt gjennom felles interesser, studier og på café. Tror ikke det finnes noen oppskrift eller fasitsvar på hvordan man får venner. Prøv å være litt mer med de du kjenner og liker. Inviter de med på café, kino eller bare på besøk. Noen ganger blir man venner med noen med en gang, mens andre ganger trenger man litt bekjent-tid

[Kristin S]

De vennene jeg har nå har jeg kjent lenge. De ble jeg kjent med på barneskolen, u.skolen og vgs. Ellers har jeg jo fått nye venner etter jeg ble sammen med han jeg er sammen med nå. Så møter jeg stadig nye mennesker gjennom de vennene jeg har.

Har jo også fått nye venner på jobben.

Men jeg tror det er mange som har det som du føler det!

[Trampe]

Kjenner meg litt igjen i det du sier... Jeg har aldri hatt lett for å få venner. Bekjentskaper har jeg haugevis med, men venner? Gode venner? Ordentlige venner? Ikke så mange. Hva legger du forresten i begrepet venn? En du kan snakke med? gå på besøk til? si hei til på gata?

Jeg har flytta flere ganger i barndommen og dermed ikke beholdt noen av mine gamle klassekamerater. Nå er jeg student, og har flere tilfeldige venner i klassen min (om jeg kan kalle dem det) Vi kan dra på cafe en gang i blant, men ikke noe særlig mer enn det.

Da jeg begynte i ny jobb, fikk jeg de vennene jeg har nå. Gjennom min mann har jeg også fått mange nye potensielle venner. De kommer, så lenge du er åpen for dem

[Gjest Gjesta]

:trøste:

Jeg bruker lang tid på å bli ordentlig venn med noen. Bekjentskaper er jeg lite flink til å pleie, så de renner ut i sanden av seg selv. Mine venner har jeg derfor fra settinger der vi har omgåts hverandre over lang tid, det er mennesker jeg har blitt glad i, og de er jeg såpass fast ved at vennskapene holder selv om det i noen tilfeller går lang tid. Typsike steder jeg har truffet venner er derfor skoler/studier/jobb/kjærester til venner av kjæresten/barndomsvennene mine, osv.

[Gjest Hel]

De vennene jeg har har jeg stort sett møtt gjennom felles interesser' date=' studier og på café. Tror ikke det finnes noen oppskrift eller fasitsvar på hvordan man får venner. Prøv å være litt mer med de du kjenner og liker. Inviter de med på café, kino eller bare på besøk. Noen ganger blir man venner med noen med en gang, mens andre ganger trenger man litt bekjent-tid[/quote']

Jeg prøver på det. Men de tar aldri kontakt. Ofte hvis jeg sender meldinger på mob tar det mange mange timer før de svarer eller så får jeg ikke svar i det hele tatt. Samme med hvis jeg ringer.

På MSN kan jeg snakke til de uten at de svarer og plutselig setter de opp en borte-beskjed og får ikke noe svar tilbake. Vet jo at de er der da.

Dette er mennesker jeg har kjent i nesten 10 år nå..

Kjæresten min har det akkurat blitt slutt med og han bodde i USA så jeg fikk ikke noen venner igjennom han heller (dette gjør også at jeg føler meg ennå mer aleine).

Julibrud: En venn for meg er noen som tar kontakt tilbake og er der for deg når du har det tøft. Som du kan tilbringe tid med (kino, sitte å prate sammen, gå en tur, kanskje dra på ferie med) og ha det gøy med. En du kan snakke med nesten alt om uten at de dømmer deg.

Jeg skal registrere meg på Proffice i morgen og se etter jobb men jeg er redd for at jeg skal ende opp et sted hvor det bare er folk mye, mye eldre enn meg.

[Gjest Violetta]

Jeg er i samme situasjon som deg, Tari Elansar. Jeg prøver å få nye venner, men det virker som alle rundt meg har så mange venner som de har tid til fra før.

Det er ikke lett med venner i voksen alder, det virker som de fleste har mer enn nok med familie, jobb og de vennene de allerede har. Men det hjelper jo ikke oss andre...

[Laila]

Jeg er i samme situasjon som deg, Tari Elansar. Jeg prøver å få nye venner, men det virker som alle rundt meg har så mange venner som de har tid til fra før.

Det er ikke lett med venner i voksen alder, det virker som de fleste har mer enn nok med familie, jobb og de vennene de allerede har. Men det hjelper jo ikke oss andre...

Ja,akkurat slik er det for meg også.Jeg har prøvd nettsider.Men folk blander.De tror ikke mye på at det bare er et ren og skjær vennskap jeg ser etter.

Nei,det er ikke lett i voksen alder.

[Gjest Gulltopp]

Det virker som alle har vennskap hvor de kan snakke om alt og er der for hverandre uansett hva som skjer og tilbringer tid sammen. Jeg har aldri hatt det.

Slike venner har ikke jeg heller. Det har nok mye å gjøre med at jeg er en veldig lite åpen person, så det er for en stor del min egen feil, men det er vondt likevel.

Jeg prøver på det. Men de tar aldri kontakt. Ofte hvis jeg sender meldinger på mob tar det mange mange timer før de svarer eller så får jeg ikke svar i det hele tatt. Samme med hvis jeg ringer.

På MSN kan jeg snakke til de uten at de svarer og plutselig setter de opp en borte-beskjed og får ikke noe svar tilbake. Vet jo at de er der da.

Dette er mennesker jeg har kjent i nesten 10 år nå..

:o

[Gjest Catwoman]

Jeg har fått tre venninner gjennom kvinneguiden. :-)

Når jeg skulle flytte til et nytt sted, og så at noen her planla et kg-treff i det området, slang jeg meg på.

Så nettet funker også som treffsted for nye venner.

[Gjest Leya]

For å få venner må man by på seg selv.

Ikke det at jeg tror du ikke gjør det Tari!

Men min opplevelse av å skaffe seg venner er i allefall det.

Man må gi mye av seg selv. Men ikke så mye at man skremmer bort mennesker heller.

[Cata]

Å få venner i voksen alder ER vanskelig. De fleste er i en etableringsfase eller er allerede etablert med mann (kone?) og barn og vennekrets. Og da er det ikke så god plass for nye venner.

Mine venner er slike som jeg fant i studietiden, men vi bor selvsagt ikke på samme sted lenger. Så det med å gå på kino, treffes eller møtes hjemme hos hverandre kan jeg se langt etter. Har funnet et par "nesten-venninner" her jeg bor nå, dvs. vi kan fra tid til annen gå på trening, ta en shoppingrunde eller en tur sammen. Men noe dag til dag vennskap er vanskelig å få til. Disse damene har jeg truffet gjennom jobben (og en av dem er ganske mye eldre enn jeg, men ung til sinns) , så bare meld deg på Proffice du.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det er viktig for din egen del at du ikke tror at de du kjenner prioriterer deg bort fordi "du ikke er verdt noe". Det er helt sikkert ikke derfor!

Jeg er litt eldre enn deg, i slutten av 20-åra, og har en del virkelig nære venner - de fleste av dem fra ungdomstida, et par fra studietida. Men jeg ser ingen av dem til hverdags, fordi vi bor på forskjellige kanter av landet. Noen ganger når vi treffes klaffer det heller ikke helt med hva vi har å snakke om eller hvor mye tid vi har til hverandre. Likevel vet jeg at vi KAN ringe hverandre og snakke om hva som helst, selv om vi ikke gjør det så ofte. Så jeg synes jeg er heldig:)

Samtidig vet jeg at de vennskapene jeg har fått i voksen alder, de nære, altså, har tatt lang tid å utvikle. Jeg er en ganske tilbakeholden og sær person, selv om jeg godt kan være ærlig og åpen. Det at JEG kan trekke meg unna kan gjøre mine nye/potensielle venner like usikre på om JEG ønsker noe vennskap, som jeg lurer på om DE vil være venner med meg... Om du skjønner hva jeg mener...

Tror det er viktig å gi vennene sine en trygghet - fortell dem hva du liker ved dem uten å forvente noe tilbake med en gang, interesser deg for hva de snakker om og støtt dem uten at de nødvendigvis har støttet deg først. Noen få ganger kan man brenne seg ved å gi egoistiske mennesker vennskap, men mye oftere oppleever man at folk setter pris på det man gjør for dem. Og så blir man venner.

[Gjest seroxata]

huff, det er ikke lett alltid... virkelig gode venner, de gror faktisk ikke på trær... jeg har strevd lenge med å finne noen jeg virkelig tør stole på! For det er noe av det viktigste i et venneforhold, at man kan stole på den andre.. og støttes opp, ha noen å dele sorger og gleder med...

Jeg er ikke noe flink til å gi tips,, men venner dukker opp av det blå iblant:)

er synd du bor langt unna meg, for jeg ville iallefall ikke latt deg gå ut døra ubemerket! du har flotte kvaliteter, og har en sjarmerende personlighet, synes jeg!

(wow, nå høres det jo ut som jeg legger ann på deg jo )

[Gjest gjesta]

De nærmeste vennene er fra langt tilbake, fra skoletiden. Ellers møter jeg & blir kjent med folk gjennom venner, fester, typen...

[Krølltoppen]

Oppsøk klubber og foreninger som interesserer deg! Felles interesse er et godt utgangspunkt for vennskap.

Og så må du tenke:

"hva kan jeg gjøre for mine nye venner?".

Ikke "hva kan de gjøre for meg?".

Gi mer enn du tar i begynnelsen av forholdet , og du får gode venner.

[Gjest Anonymous]

Oppsøk klubber og foreninger som interesserer deg!  Felles interesse er et godt utgangspunkt for vennskap.

Og så må du tenke:

"hva kan jeg gjøre for mine nye venner?".  

Ikke "hva kan de gjøre for meg?".    

Gi mer enn du tar i begynnelsen av forholdet , og du får gode venner.

Enig med Krølltoppen!!!

Inviter venner hjem til en lørdagskveld, server god mat og kos dere sammen. Ingen grunn til kun å be jenter selv om man er enslig! Overrask travle venner med middag etter jobb midt i uka. Bak en kake og inviter venner til en tur i parken. Ring og spør om de vil være med på kino og en kaffe etterpå. Ha homeparties eller gå på homeparties (selv om det er aldri så kjedlig og uinteressant) - gå på strikkekafe.... :-)

Vær raus med invitasjoner, gled andre og gled deg selv over å få styrket bånd til venner.

Gjør mot andre - det du vil de skal gjøre mot deg

[Gjest SumoBryter]

Jeg her også svæt få venninner. Men de jeg har regner jeg med som gode venninner. Men når jeg flyttet til et annet land har det blitt litt vanskelig å få nye. I Norge syns jeg det var forholdvis lett å bli kjent med folk og jeg har vel etter årene blitt så Norsk og har en så Norsk måte å ta kontakt med folk på , jeg merker at det ikke fungerer her. Norske folk er veldig åpne og lette å bli kjent med. Her er det vanskeligere.

Som krølltoppen sa tror jeg det er lurt å bli med i foreninger klubber eller fritids aktiviteter der man kan bli kjent med folk med lignende interesser.

Jeg har ikke veldig mange venner og jeg har skjønt at jeg er veldig kresen på hvordan venner skal være, jeg håper jeg kan bli mere åpen og flinkere til å kommunisere med alleslags mennesker.

Kresen er jeg på sånne ting at jeg ikke liker folk som sier stygge ting om andre, folk som dømmer og baksnakker, folk som ler av andres smak. Og jeg syns det er irriterende å være god venninne og hjelpe-lytte bruke meg selv og min tid og energi på venninner som ikke hjelper om jeg selv har en krise. Kanskje egoistisk, men jeg har dumpet venninner for mangel på forståelse eller hjelp, fordi jeg faktisk gir mye i en vennskap. Og da tenker jeg at de var vel ikke så gode venninner i utgangspunktet da.

Så nå er jeg litt ensom har blitt kjent med et par personer på et helt år, når jeg til vanlig har det ganske lett for å bli kjent. :-(

Men så vet jeg også at mange ikke liker meg fra første øyeblikk heller, jeg er vel den typen menneske at folk vet med engang om de liker meg eller ikke, og alle trenger ikke like meg, så det er greit.

[Gjest Mrs. Potter]

Mine beste venner har jeg fra barne- og ungdomskolen.

Så har jeg noen fra videregående og der jeg jobber nå,men de er ikke like nære venner.

Min aller beste venninne er en nær slektning.