Copycat - hvor går grensen?

[Gjest Gjesta]

Delvis inspirert av annen tråd; hvor går grensen din for hva som er hyggelig og hva som er direkte irriterende når det gjelder venner og bekjente som kopierer?

(Jeg tenker ikke på bestevenninner og virkelig nære venner, men mer type kollega, en i gjengen osv. Og jeg tenker på alt fra klær, hår, uttryksmåter, interiør, venner/kontakter osv.)

Er dette smålig og/eller barnslig å henge seg opp i, er det et kompliment, eller kan det være grusomt irriterende?

Selv syns jeg det er hyggelig og greit i små doser, det er fint at inspirasjon flyter, og det er hyggelig å kunne være til hjelp. Men kjenner allikevel en (barnslig?) form for irritasjon når slike ting blir for åpenbare og tar overhånd, enten det er særegne ting jeg bruker å gå med, mine bekjentskaper og kontakter eller annet. Fra å skamme meg over å være smålig, tenker jeg at det også kan ha sammenheng med ønsket om å være individuell og unik, rett og slett.

[Trampe]

Den grensa er vanskelig å definere. Noen klipper håret likt. Andre kjøper samme klær. Jeg har opplevd en copycat. Hun kopierte måten jeg snakket på, men det var for så vidt greit. Ingen grense passert der. Hun likte også mannen min utrolig godt. Fint og flott det - helt til hun fant ut at hun også ville ha en slik mann. Så hun kasta seg over broren hans. Og da mener jeg kasta - hun bombarderte han med meldinger og telefoner, og begynte å snakke om dobbeltbryllup osv etter å ha møtt han en gang. Hun sa rett ut at hun også vil gifte seg når jeg skal det...

DER gikk grensa for min del.

[Gjest seroxata]

jeg synes det er smigrende når folk tar tips fra min stil, men når de begynner å etterape meg i alt jeg gjør, da får jeg litt noia :o

Har faktisk ei slik venninne-- hun kan si at en ting er stygg, og når jeg påpeker at jeg liker den, så sier hun plutselig at hun er helt enig, og kjøper dette...

Og hun skal ha samme farge i håret som meg, samme stripene, samme leggvarmere, samme skjørt.. det blir litt slitende i lengden..

[Krølltoppen]

Vel, jeg ble ikke irritert da det skjedde, men syntes det var veldig rart å komme inn i en leilighet som var prikk lik min.

En bekjent likte nemlig min interiørstil så godt at hun kjøpte samme møbler, hang opp bildene sine på samme måte og valgte samme type gardiner. Det er greit å etterligne litt, men akkurat det hun gjorde var kanskje å gå over grensen.

[Gjest gjest1]

jeg synes det er smigrende når folk tar tips fra min stil, men når de begynner å etterape meg i alt jeg gjør, da får jeg litt noia :o

Har faktisk ei slik venninne-- hun kan si at en ting er stygg, og når jeg påpeker at jeg liker den, så sier hun plutselig at hun er helt enig, og kjøper dette...

Og hun skal ha samme farge i håret som meg, samme stripene, samme leggvarmere, samme skjørt.. det blir litt slitende i lengden..

dette vatje mei håper jeg Vezt d va d, vil ikkje æ værra lamme dæ ;D

[Gjest Daniella_]

Har opplevd en copycat, og det er en påkjenning.

Hun gikk fra å være platinablond til mørk brunette, hun begynte å snakke som meg, være som meg, kjøpe ting jeg hadde av klær... faktisk så kjøpte hun en gang en string truse lik min...

Fikk nok etterhvert. Det er smigrende i små doser, men etter hvert fikk jeg helt noia og kutta henne ut.

Følte at hun tok all energi i fra meg... :-?

[nyibyen]

Jeg liker IKKE slikt, og har lav toleransegrense for folk som kopierer min måte å være på.

Koselig når en venninne kommenterer min smak eller lignende på en positiv måte, og kanskje lar seg inspirere til noe eget, men jeg mister respekt for dem som ikke klarer å finne sin egen stil men må etterape andre.

[Theo]

Er dette så vanlig, altså?

Jeg må ha en forferdelig stil, eventuelt være i koma.

[sixx]

Jeg må ha en forferdelig stil, eventuelt være i koma.

[Gjest Bhsiltsk]

Helt greit at folk tar etter meg, men når de er finere i samme plagga enn meg - DA syns jeg det er å gå over grensa.

[Elbereth]

Er dette så vanlig, altså?

Jeg må ha en forferdelig stil, eventuelt være i koma.

Eller kanskje vi bare er veldig heldige i valg av venner?!

[Theo]

Helt greit at folk tar etter meg' date=' men når de er finere i samme plagga enn meg - DA syns jeg det er å gå over grensa. [/quote']

[Theo]

Eller kanskje vi bare er veldig heldige i valg av venner?!

Eventuelt!

[Gjest Gjesta]

Jeg blir ikke så irritert av det. Har aldri tenkt på det heller. Synes det er litt smålig egentlig at folk blir så fryktelig irritert av det. Hvis jeg har kjøpt noe som jeg liker og venninna mi liker det også , er det helt ok for meg at hun kjøper det samme. Jeg blir ikke irritert over det iallefall!!! :o

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at vi som opplever copy-cats er personer disse copy-catene ser opp til. Det er jo et kompliment.

Ser jo at noen her ikke har opplevd det. Og da kan det jo rett og slett være fordi dere ikke er så mye å se opp til?

Ble kanskje en litt hard måte å si det på, men helt ærlig... det må da være det?

Siden dere ikke har opplevd det altså. De som er pene, har stil, har sjarm og hele pakka, de møter alltid en copy-cat eller to

[Theo]

Jeg tror at vi som opplever copy-cats er personer disse copy-catene ser opp til. Det er jo et kompliment.

Ser jo at noen her ikke har opplevd det. Og da kan det jo rett og slett være fordi dere ikke er så mye å se opp til?

Ble kanskje en litt hard måte å si det på, men helt ærlig... det må da være det?

Siden dere ikke har opplevd det altså. De som er pene, har stil, har sjarm og hele pakka, de møter alltid en copy-cat eller to

Ja, det var vel det jeg trodde.

[Trampe]

Jeg blir ikke så irritert av det. Har aldri tenkt på det heller. Synes det er litt smålig egentlig at folk blir så fryktelig irritert av det. Hvis jeg har kjøpt noe som jeg liker og venninna mi liker det også , er det helt ok for meg at hun kjøper det samme. Jeg blir ikke irritert over det iallefall!!! :o

Blir heller ikke irritert dersom ei venninne vil ha samme genser som meg. Men jeg blir irritert dersom hun ALLTID vil ha samme klær som meg...

[Trampe]

Jeg tror at vi som opplever copy-cats er personer disse copy-catene ser opp til. Det er jo et kompliment.

Ser jo at noen her ikke har opplevd det. Og da kan det jo rett og slett være fordi dere ikke er så mye å se opp til?

Ble kanskje en litt hard måte å si det på, men helt ærlig... det må da være det?

Siden dere ikke har opplevd det altså. De som er pene, har stil, har sjarm og hele pakka, de møter alltid en copy-cat eller to

Nei men ikke vær frekk da. Det kan jo ha like mye med selvtilliten til den som kopierer å gjøre. Og hvis noen har unngått å oppleve copycats kan det som nevnt tidligere være på grunn av at de har vært heldige med valg av venner og bekjente. Ikke fordi de ikke er noe å se opp til. Det synes jeg var stygt sagt altså :fy:

[birgitte242]

Normalt sett blir jeg smigret hvis noen kopierer meg, flott at jeg kan være til inspirasjon for andre! Men det kommer litt an på måten det blir gjort på.

På videregående hadde jeg en bestevenninne som kopierte meg - i smug!. Dvs. hun kjøpte ting og klær jeg hadde eller ønsket meg og skjulte det for meg. Det var veldig merkelig for vi var sammen nesten hver eneste dag. Husker jeg synes det var litt creepy da jeg skulle hente noe i skapet hennes - og der, delvis skjult, sto parfymen jeg hadde mast om at jeg ønsket meg i månedsvis. Det at hun skjulte innkjøpene sine for meg, kanskje fordi hun var redd for min reaksjon, føltes underlig.