Skal jeg tørre å hoppe på bioingeniørstudiet?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en drøm om å bli bioingeniør i snart 17 år, og har så lyst til å hoppe på det studiet nå! Jeg er sykepleier fra før og vil absolutt ikke fortsette i dette yrket, gjør det kun for penger (deltid). Klarer ikke fungere fulltid i dette yrket. Jeg har en viss mulighet til å begynne på studiet til høsten. Jeg kan da jobbe litt helger som sykepleier for å spe på økonomien, men det er mannen som må stå for inntekten disse årene. Så hvis han går med på dette vil det gå an.(vet jeg kommer inn).

Men så har jeg to små barn, en i bhg og en som begynner på skolen til høsten. Vi bor litt landlig til så jeg må pendle inn til byen for å kunne studere, noe som vil ta mye tid.. Mtp jobbmuligheter så er det nok av legekontor rundt omkring og industri hvor det skulle gå an å få en eller annen relevant jobb. Ellers blir det jo sykehus el lign.

Det føles som jeg har så mange hindre å overkomme for å få bli bioingeniør men likevel føler jeg at det er dette yrket som jeg var ment for å ha, og det er så kjipt å tenke på dette hver dag og føle jeg jobber med noe som er helt feil for meg🙁 skal jeg hoppe i det (om mannen går med på det), selv om det virker uoverkommelig??

Anonymkode: e83f8...fff

[AnonymBruker]

Har flere venninner som har gått denne utdanningen, og de har slitt veldig med å få jobb og har kun gått i korte vikariater etter endt utdannelse. Så vil være mye vanskeligere å få jobb, da særlig i forhold til hvor lett det er å få jobb som sykepleier. Så ta det i betraktning med tanke på at det blir 3 år med tap av inntekt i tillegg.

Anonymkode: d16b7...774

[AnonymBruker]

Lurere å gå en annen ingeniørlinje og heller spe på med litt bioingeniør greier på siden av det. Ikke så mange bedrifter som trenger noen som kan alt om elgens kjemi.

Anonymkode: 803c2...a58

[AnonymBruker]

Gjør det som er interessant for deg i det ene livet du har.

Anonymkode: fadca...49f

[AnonymBruker]

Jeg er bioingeniør og har vært det en stund (10+ år). Syns generelt det er et greit arbeidsmarked, men i byer med utdanning kan det være verre å få jobb (med unntak av oslo som har mange arbeidsplasser). Opplever at Trondheim, Ålesund og Kristiansand har det trangeste jobbmarkedet per i dag. Og har man dårlige karakterer og kort CV, ja da kommer man nok til å slite mer med å få jobb enn med et snitt på C eller bedre... men det er vel neppe bioingeniørspesifikt.  

Yrket er kjempespennende, mange muligheter og variasjon. Hvis du vil jobbe på legekontor kan du jo spe på med en helsesekretærutdannelse og med spl i bunn vil du sikkert være like attraktiv som en bioingeniør på legekontor. Kan du ta blodprøver hadde jeg søkt de jobbene med bakgrunnen du har i dag... 

Gjør det du syns er riktig og som du ønsker å bruke resten av yrkeslivet ditt på! Er du i tvil kan du jo forhøre deg med en lab om du kan komme på besøk og se om det er slik du forestiller deg at det er før du tar valget. Spør gjerne om du lurer på noe  

Anonymkode: fd9ee...397

[AnonymBruker]

Har du sjekket arbeidsmarkedet der du bor nøye? Sett etter utlysninger, snakket med bioingeniører? Studietiden er kort, selv om livet må gå rundt praktisk/økonomisk da også. Du må være sikker på at det går greit å få jobb, for du vil nok kunne søke på langt færre jobber enn som sykepleier.

Anonymkode: 8df11...e70

[AnonymBruker]

Som andre sier bør du sjekke arbeidsmarkedet. Vet ikke om noen legekontor som har ansatt bioingeniør, det er ikke egnetlig så veldig relevant. Småprøver tas på legekontoret, men ellers sendes alt inn. Hvis du syns det er pes å pendle for å ta utdanning, så husk at du gjerne må pendle for å jobb etterpå også. 

Anonymkode: ed6cd...120

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bioingeniør og har vært det en stund (10+ år). Syns generelt det er et greit arbeidsmarked, men i byer med utdanning kan det være verre å få jobb (med unntak av oslo som har mange arbeidsplasser). Opplever at Trondheim, Ålesund og Kristiansand har det trangeste jobbmarkedet per i dag. Og har man dårlige karakterer og kort CV, ja da kommer man nok til å slite mer med å få jobb enn med et snitt på C eller bedre... men det er vel neppe bioingeniørspesifikt.  

Yrket er kjempespennende, mange muligheter og variasjon. Hvis du vil jobbe på legekontor kan du jo spe på med en helsesekretærutdannelse og med spl i bunn vil du sikkert være like attraktiv som en bioingeniør på legekontor. Kan du ta blodprøver hadde jeg søkt de jobbene med bakgrunnen du har i dag... 

Gjør det du syns er riktig og som du ønsker å bruke resten av yrkeslivet ditt på! Er du i tvil kan du jo forhøre deg med en lab om du kan komme på besøk og se om det er slik du forestiller deg at det er før du tar valget. Spør gjerne om du lurer på noe  

Anonymkode: fd9ee...397

Takk for svar🙂 Jeg bor i nærheten av Bergen, og ser titt og ofte det utlyses stillinger i Helse Bergen. Men det varierer jo.

Det jeg lurer på om du kan svare på er om det er et yrke hvor man får arbeidsro, hvor man av og til kan få trekke seg tilbake og jobbe litt på egenhånd, eller er det supersosialt og man blir avbrutt hele tiden og pisket rundt? (Som sykepleiere blir). Føler du at du blir respektert for den jobben du gjør? Jeg ønsker meg en interessant rutinejobb som krever litt, men ikke på samme måte som sykepleien gjør. Må også si at det å ta blodprøver og ha pasientkontakt vil jeg vekk fra egentlig, men hvis den eneste relevante jobben jeg kunne fått var på et legekontor så ville jeg tatt den. Men helst ville jeg hatt en labjob med svært lite pas kontakt .. Det er viktig for meg å ta en ny utdannelse så jeg slipper å bli satt i sykepleierbåsen, for den trives jeg ikke i🙁

Anonymkode: e83f8...fff

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar🙂 Jeg bor i nærheten av Bergen, og ser titt og ofte det utlyses stillinger i Helse Bergen. Men det varierer jo.

Det jeg lurer på om du kan svare på er om det er et yrke hvor man får arbeidsro, hvor man av og til kan få trekke seg tilbake og jobbe litt på egenhånd, eller er det supersosialt og man blir avbrutt hele tiden og pisket rundt? (Som sykepleiere blir). Føler du at du blir respektert for den jobben du gjør? Jeg ønsker meg en interessant rutinejobb som krever litt, men ikke på samme måte som sykepleien gjør. Må også si at det å ta blodprøver og ha pasientkontakt vil jeg vekk fra egentlig, men hvis den eneste relevante jobben jeg kunne fått var på et legekontor så ville jeg tatt den. Men helst ville jeg hatt en labjob med svært lite pas kontakt .. Det er viktig for meg å ta en ny utdannelse så jeg slipper å bli satt i sykepleierbåsen, for den trives jeg ikke i🙁

Anonymkode: e83f8...fff

Hvor selvstendig og uforstyrret du får jobbet avhenget av type avdeling på sykehuset. Men jevnt over er det en stressende hverdag, kanskje litt annerledes enn spl siden ikke alle avd har padientkontakt. Men det er et høyt tempo uansett og prøvemengder som hoper seg opp og rekvirenter som etterlyser svar. 

På legekontor vil mye av dagen være prøvetaking i tillegg til svært enkle analyser, mye forsendelse av prøver til større laboratorium (sykehuslab eller Fürst), assistere lege med sårstell mm og sannsynligvis noe skrankearbeid. Høres ikke ut som det du er ute etter.

Innen forskning er det nok litt roligere og man kan jobbe mer uforstyrret, men der er det omtrent umulig å få fast stilling. Der er det mye engasjementstillinger...

Hvis jeg var deg ville jeg nok kanskje sett litt på kjemiingeniør. Tror det kan være mer i retningen du ønsker deg. Men styr for all del unna bioteknologi, molekylærbiologi og biologi om du vil ha jobb. De sliter veldig på jobbmarkedet!

Anonymkode: fd9ee...397

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at du burde finne deg noe annet. Mange bioingeniører har mye pasientkontakt og springer hit og dit for å ta blodprøver. Og hvis jobbene du ser utlyst er i Helse Bergen, er det kanskje like langt for deg å pendle dit som til studier? En annen ting er at du bør sjekke hvor mange søkere det er på de jobbene. Hjelper ikke at det er endel utlysninger, hvis det er hundrevis av søkere på hver stilling. Da vil du ha null sjanse som nyutdannet. Personlig ville jeg, som også har små barn og ikke er flyttbar, sett meg om etter en utdanning som er litt mer fleksibel/kan brukes i flere typer stillinger enn det bioingeniør kan. 

Anonymkode: 8df11...e70

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor selvstendig og uforstyrret du får jobbet avhenget av type avdeling på sykehuset. Men jevnt over er det en stressende hverdag, kanskje litt annerledes enn spl siden ikke alle avd har padientkontakt. Men det er et høyt tempo uansett og prøvemengder som hoper seg opp og rekvirenter som etterlyser svar. 

På legekontor vil mye av dagen være prøvetaking i tillegg til svært enkle analyser, mye forsendelse av prøver til større laboratorium (sykehuslab eller Fürst), assistere lege med sårstell mm og sannsynligvis noe skrankearbeid. Høres ikke ut som det du er ute etter.

Innen forskning er det nok litt roligere og man kan jobbe mer uforstyrret, men der er det omtrent umulig å få fast stilling. Der er det mye engasjementstillinger...

Hvis jeg var deg ville jeg nok kanskje sett litt på kjemiingeniør. Tror det kan være mer i retningen du ønsker deg. Men styr for all del unna bioteknologi, molekylærbiologi og biologi om du vil ha jobb. De sliter veldig på jobbmarkedet!

Anonymkode: fd9ee...397

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også at du burde finne deg noe annet. Mange bioingeniører har mye pasientkontakt og springer hit og dit for å ta blodprøver. Og hvis jobbene du ser utlyst er i Helse Bergen, er det kanskje like langt for deg å pendle dit som til studier? En annen ting er at du bør sjekke hvor mange søkere det er på de jobbene. Hjelper ikke at det er endel utlysninger, hvis det er hundrevis av søkere på hver stilling. Da vil du ha null sjanse som nyutdannet. Personlig ville jeg, som også har små barn og ikke er flyttbar, sett meg om etter en utdanning som er litt mer fleksibel/kan brukes i flere typer stillinger enn det bioingeniør kan. 

Anonymkode: 8df11...e70

Takk for svar dere to. Jeg begynte å kikke litt på kjemiingeniør etter jeg leste det ene svaret. Det virker som et vanskeligere studie (mer realfag), men samtidig kanskje verdt det mtp jobbmuligheter. Da jeg var yngre hadde jeg ingenting imot pas kontakt og syntes det var noe av det spennende med jobben som bioingeniør. Men etter å ha vært i helsevesenet i x antall år, og har helseutfordringer selv, og små barn, så kjenner jeg meg helt utbrent i forhold til det med pas kontakt. Har alltid sett for meg i en slik jobb, men jeg tror kanskje ikke det er helt for meg likevel. Jeg er sosial og liker å prate med folk for all del, men liker godt å trekke meg tilbake mer og mer, og være sosial mer på egne premisser. Har alltid tenkt at bioingeniørene er skånet for mye trist, som syke mennesker, små barn. Men skal jo faktisk gå rundt og ta blodprøver av dem, jeg er der at jeg vet ikke om jeg hadde klart det følelsesmessig engang. Hadde håpet det var lett å få jobb på andre laber, industri, fiskeoppdrett f eks. Osv. 

Takk for innspill.

Anonymkode: e83f8...fff

[AnonymBruker]

Bioingeniørene som tar prøver hos oss blir ringt etter hele tiden, de skal ta prøver på alt fra alvorlig syke spedbarn, til protesterede småbarn, til de gamle og syke. Og så lå de plutselig løpe til et traume... Virker som det kan være hektisk og travelt! 

Anonymkode: adbb1...9d9

[AnonymBruker]

Hei, høres ut som bioingeniørene som har svart deg tidligere jobber i et biokjemisk laboratorium. Om du har pasientkontakt som bioingeniør avhenger av hvilket fagfelt du jobber med. Er bioingeniør med mastergrad og jobber i et laboratorium ved et stort sykehus hvor man ser etter gendefekter i forbindelse med kreftdiagnoser, her har vi ingen pasientkontakt. Har aldri tatt blodprøver og hatt pasientkontakt i løpet av min yrkeskarriere som bioingeniør, kun under utdanningen. Så varierer her.

Anonymkode: f29d3...e7d