Skal jeg måtte bestemme alt?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i denne situasjonen før. Den er uvant og jeg trodde jeg ikke likte «slike menn», men her er jeg. Og jeg liker det. Foreløpig hvertfall! Men er redd for at jeg skal gå lei/at forelskelsen gjør meg blind.  Det kan vel alltids tenkes at han er slik i begynnelsen, for han tror det gjør meg til lags bare? Eller blir det verre?

Saken er den at jeg føler han går på tå rundt meg, at han er redd for å si/gjøre noe galt. Han er seg selv og jeg elsker personligheten hans og er på mange måter en «mannemann» (som er det jeg tiltrekkes av) - men når det kommer til å ta avgjørelser eller bestemme ting, så lar han meg stå for det. Eks. Han foreslår vi drar på ferie, men vil at jeg bestemmer hvor. Eller at han skal kjøpe nye hagemøbler og når jeg blir med for å handle, så går han for de jeg liker. Jeg liker jo at han hører på meg og lar meg komme med innspill, men jeg liker også når en mann tar avgjørelser og er «mannen i huset». 

Hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 6bb38...e6a

[Virrevirrevapp]

Han vil vel gjerne at du skal trives på ferie, og kjenner deg foreløpig ikke godt nok til å bestemme ting du vil like. 

[Ms. Steele]

.

Endret 6. mai 2019 av Ms. Steele
Feil tråd

[AnonymBruker]

Sånn er kjæresten min også!

Alt fra reiser, interiør, hvor vi skal spise (ute), hva vi skal ha til middag, hvilken invitasjon vi skal takke ja til i helgen osv. Jeg får bestemme alt! 

Vi har vært sammen i 2 år nå. Han er Mann, med en jobb der han bestemmer mye. Daglig leder. Virker som han synes det er litt deilig å «slippe» ansvaret etter jobb? 🙊

Jeg har egentlig vent meg til det! Prøver å bestemme ting som jeg vet han vil like også. Ganske digg å få viljen sin så ofte! 

Tror noen bare er sånn?

Hvis du føler det belastende må du selvsagt ta en prat om at du ikke ønsker å bestemme så mye

Anonymkode: 46529...e7e

[Maleficenta]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært i denne situasjonen før. Den er uvant og jeg trodde jeg ikke likte «slike menn», men her er jeg. Og jeg liker det. Foreløpig hvertfall! Men er redd for at jeg skal gå lei/at forelskelsen gjør meg blind.  Det kan vel alltids tenkes at han er slik i begynnelsen, for han tror det gjør meg til lags bare? Eller blir det verre?

Saken er den at jeg føler han går på tå rundt meg, at han er redd for å si/gjøre noe galt. Han er seg selv og jeg elsker personligheten hans og er på mange måter en «mannemann» (som er det jeg tiltrekkes av) - men når det kommer til å ta avgjørelser eller bestemme ting, så lar han meg stå for det. Eks. Han foreslår vi drar på ferie, men vil at jeg bestemmer hvor. Eller at han skal kjøpe nye hagemøbler og når jeg blir med for å handle, så går han for de jeg liker. Jeg liker jo at han hører på meg og lar meg komme med innspill, men jeg liker også når en mann tar avgjørelser og er «mannen i huset». 

Hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 6bb38...e6a

Dette tror jeg ikke kommer til å endre seg

[a l'orange]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært i denne situasjonen før. Den er uvant og jeg trodde jeg ikke likte «slike menn», men her er jeg. Og jeg liker det. Foreløpig hvertfall! Men er redd for at jeg skal gå lei/at forelskelsen gjør meg blind.  Det kan vel alltids tenkes at han er slik i begynnelsen, for han tror det gjør meg til lags bare? Eller blir det verre?

Saken er den at jeg føler han går på tå rundt meg, at han er redd for å si/gjøre noe galt. Han er seg selv og jeg elsker personligheten hans og er på mange måter en «mannemann» (som er det jeg tiltrekkes av) - men når det kommer til å ta avgjørelser eller bestemme ting, så lar han meg stå for det. Eks. Han foreslår vi drar på ferie, men vil at jeg bestemmer hvor. Eller at han skal kjøpe nye hagemøbler og når jeg blir med for å handle, så går han for de jeg liker. Jeg liker jo at han hører på meg og lar meg komme med innspill, men jeg liker også når en mann tar avgjørelser og er «mannen i huset». 

Hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 6bb38...e6a

Elendig. Styr unna!

[AnonymBruker]

Forferdelig, eksene mine var slik og det ble bare verre og verre. Tilslutt følte jeg at jeg hadde en tenåringssønn og ikke en partner.

Anonymkode: 37a59...8bc

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært i denne situasjonen før. Den er uvant og jeg trodde jeg ikke likte «slike menn», men her er jeg. Og jeg liker det. Foreløpig hvertfall! Men er redd for at jeg skal gå lei/at forelskelsen gjør meg blind.  Det kan vel alltids tenkes at han er slik i begynnelsen, for han tror det gjør meg til lags bare? Eller blir det verre?

Saken er den at jeg føler han går på tå rundt meg, at han er redd for å si/gjøre noe galt. Han er seg selv og jeg elsker personligheten hans og er på mange måter en «mannemann» (som er det jeg tiltrekkes av) - men når det kommer til å ta avgjørelser eller bestemme ting, så lar han meg stå for det. Eks. Han foreslår vi drar på ferie, men vil at jeg bestemmer hvor. Eller at han skal kjøpe nye hagemøbler og når jeg blir med for å handle, så går han for de jeg liker. Jeg liker jo at han hører på meg og lar meg komme med innspill, men jeg liker også når en mann tar avgjørelser og er «mannen i huset». 

Hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 6bb38...e6a

Dette har jo null og niks med å være «mann» (hva i huleste det enn skal bety..) å gjøre. 

Det har å gjøre med å vise sin partner (i hans tilfelle deg) såpass med grunnleggende respekt at en faktisk artikulerer en mening. En mann (eller kvinne, eller hund, for den del) som så totalt gir blanke f* i sin partner at han ikke engang gidder delta i noen aspekt av samliv eller på noe vis dele egen personlighet g smak..

Det finnes, Ts, andre fisk i havet. Potensielt menn som er noe å ha. Han her er ikke «snill». Han gir faen. To totalt motsatte ting.

Anonymkode: e339f...74d

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært i denne situasjonen før. Den er uvant og jeg trodde jeg ikke likte «slike menn», men her er jeg. Og jeg liker det. Foreløpig hvertfall! Men er redd for at jeg skal gå lei/at forelskelsen gjør meg blind.  Det kan vel alltids tenkes at han er slik i begynnelsen, for han tror det gjør meg til lags bare? Eller blir det verre?

Saken er den at jeg føler han går på tå rundt meg, at han er redd for å si/gjøre noe galt. Han er seg selv og jeg elsker personligheten hans og er på mange måter en «mannemann» (som er det jeg tiltrekkes av) - men når det kommer til å ta avgjørelser eller bestemme ting, så lar han meg stå for det. Eks. Han foreslår vi drar på ferie, men vil at jeg bestemmer hvor. Eller at han skal kjøpe nye hagemøbler og når jeg blir med for å handle, så går han for de jeg liker. Jeg liker jo at han hører på meg og lar meg komme med innspill, men jeg liker også når en mann tar avgjørelser og er «mannen i huset». 

Hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: 6bb38...e6a

Vel, jeg er i det daglige leder for ganske mange mennesker, men har ingen oppfatning om eller interesse for hagemøbler og interiør. Når jeg overlater til min partner å bestemme over slike ting, har hun aldri innbilt seg at det dreier seg om ettergivenhet eller snillhet fra min side. På «mine» områder, er det selvsagt jeg som bestemmer;)

Anonymkode: 66777...8e4

[AnonymBruker]

Husker mannen min sa dette til meg etter et par år: Hvorfor spør du om min mening, når du uansett velger det du vil ha selv. Da nytter det ikke at jeg sier noe. 

Den dagen jeg ga meg med å velge selv, eller foreslå ting selv og bare sa ja til hva enn han foreslo når jeg spurte om hans mening, så begynte han å si sin mening mye oftere  

Så se litt på det du gjør og sier, og inkluder han mer så skal du nok se at han har mer enn nok av egne meninger  

Anonymkode: 7b7a7...c1d

[AnonymBruker]

Det er fint i begynnelsen, men blir litt av en belastning år etter år. Min ex var sånn. Til slutt klarte han ikke ta en eneste avgjørelse selv. Ikke engang bestemme hva vi skulle ha til middag klarte han.

Jeg ble fullstendig sprø av det😕

Anonymkode: 0c6c5...590

[AnonymBruker]

Vi har forskjellige områder vi bestemmer på. Jeg bestemmer middag og interiør, han bestemmer bil og verktøy. Sammen bestemmer vi barneoppdragelse, større innkjøp og hvor vi skal reise på ferie. 

Anonymkode: 317d3...209

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg er i det daglige leder for ganske mange mennesker, men har ingen oppfatning om eller interesse for hagemøbler og interiør. Når jeg overlater til min partner å bestemme over slike ting, har hun aldri innbilt seg at det dreier seg om ettergivenhet eller snillhet fra min side. På «mine» områder, er det selvsagt jeg som bestemmer;)

Anonymkode: 66777...8e4

Og for å supplere litt: enkelte ting som det må tas stilling til i hverdagen, er ingen av oss interessert i, og da bytter vi på å bestemme. Siden jeg er mye mer handlekraftig enn henne, tar mine avgjørelser sjelden lang tid. Og noen ganger, synes hun nok at det går litt for kjapt. Men uendelige diskusjoner om likegyldigheter eller bagateller, har jeg rett og slett ikke tid til,

Anonymkode: 66777...8e4

[A.M.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forferdelig, eksene mine var slik og det ble bare verre og verre. Tilslutt følte jeg at jeg hadde en tenåringssønn og ikke en partner.

Anonymkode: 37a59...8bc

Samme her. Jeg ingenting ble heller gjort hvis ikke jeg var der og tok beslutningene. Det dreide seg ikke om husarbeid, der tok han sin del, men ingenting ble noensinne planlagt; ikke en middag med venner, en tur  i skogen med barna, en ferie, osv osv. Nå har jeg en kjæreste som jeg kan diskutere en helgetur med, og så kommer han tilbake med noen forslag på ting han tenker kunne fungere. Det er helt, helt fantastisk. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er fint i begynnelsen, men blir litt av en belastning år etter år. Min ex var sånn. Til slutt klarte han ikke ta en eneste avgjørelse selv. Ikke engang bestemme hva vi skulle ha til middag klarte han.

Jeg ble fullstendig sprø av det😕

Anonymkode: 0c6c5...590

Been there. Eks. 

Anonymkode: 212a0...2ff

[kisskissbangbang]

Sånt er forferdelig! Å ikke kunne/ønske å ta en avgjørelse kommer gjerne kombinert med lite initiativ også, og som en over sa så handler det litt om å føle at begge er involvert i samlivet. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er fint i begynnelsen, men blir litt av en belastning år etter år. Min ex var sånn. Til slutt klarte han ikke ta en eneste avgjørelse selv. Ikke engang bestemme hva vi skulle ha til middag klarte han.

Jeg ble fullstendig sprø av det😕

Anonymkode: 0c6c5...590

Min eks ringte forresten hver bidige dag når jeg var på jobb for å spørre hva vi skulle ha til middag. 

Anonymkode: 212a0...2ff

[Isaccis]

Som noen nevnte over her, hvis han har en jobb hvor han må ta flere avgjørelser hver dag, så er det veldig behagelig å kunne overlate andre avgjørelser hjemme til den som er mest interessert i det. Han stoler på smaken din og virker fornøyd med den. Hvis det er sånn at han steiler og mister grepet totalt, hvis du feks står fast mellom to typer hagemøbler og ber han om å si hvilken av de to han foretrekker, kan det jo bli litt vanskelig. 

Utenom det synes jeg dette er lite å reagere på, begge får det jo egentlig akkurat sånn som de vil her.

[AnonymBruker]

Jeg kan være litt sånn for en periode når jeg er forelsket i noen. Jeg blir mer usikker enn jeg normalt er, og ser litt opp til den andre på en måte? Litt sånn: "dette er for godt til å være sant, gjør hva du vil, bare du er her!". Vet ikke med han, men for min del handler det overhodet ikke om jeg ikke har egne meninger eller er uselvstendig. Det bare tar litt tid før jeg blir husvarm og tørr vise hvem jeg er og si hva jeg mener. Kanskje han også er sånn?

Anonymkode: bc919...107

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke likt det over tid. Det er helt greit å ta avgjørelser på områder som betyr mest for meg, eller der han ikke mener så mye. Dersom han derimot lot meg ta alle avgjørelser, uten noensinne å ytre sin mening, hadde jeg blitt usikker. Jeg ønsker jo å bli kjent med mannen, og jeg vil gjerne være sikker på at han ikke bare er ute etter å tilfredsstille meg. Man er et lag, og man er to som skal ha noe å si.

Anonymkode: e0033...bc8