Følelsen av at ingen liker en

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg for tiden. Er flere faktorer som spiller inn, men la meg først fortelle om de kjekke tingene i livet mitt. 

Eier leilighet med kjæresten som jeg tror planlegger å fri ❤ en flott katt, super familie og svigerfamilie. Har masse venner jeg er kjempeglad i som bor ca 3 timer unna men som jeg har mistet litt kontakten med, jeg liker å løpe og har omtrent C i snitt nå når jeg går mot avsluttende semester. Er i slutten av 20 årene, så har ett langt og forhåpentligvis lykkelig langt liv.

Det som ikke er så bra derimot er at jeg har ingen, null, nada venner på studie mitt. Har vært utrolig ensom, ingen vil sitte med siden av meg og har alltid "planlagt" hvem de skal sitte med i undervisningen. Vi har mye klasseromsundervisning så det blir så tydelig. Jeg går alltid skylden for ting som er galt i gruppeprosjekter og blir ofte sittende med dritten i flere timer fordi de andre ikke gjør sin del. I dag fikk jeg kjeft av ei som jeg har ett praktisk arbeidskrav med, men hun er så syk/skadet at hun ikke klarer å være pasienten som skal bæres opp i sengen, men hun klarer helt fint å løfte pasienten (meg). Jeg sa i dag at jeg er uinteressert i å bare være pasient og så at jeg venter med å reise til studiestedet frem til andre også kan være med slik at vi får bytte på. Dette tok hun i verste mening, la ord i munnen på meg med en skarp/uhøffelig tone og sa at jeg mente at hun måtte klare seg selv. Herregud, vær jo ikke det jeg sa eller mente og forklarte hva jeg mente. Hun så bare "åja, virka ikke sånn". Ferdig. Ingen unnskyldning eller noe. Dette var i full offentlighet forran masse folk, og jeg er så flau!  Har ingen å snakke med i pausene, blir hun som likksom henger seg på andre heletiden. Er slitsomt. Har ingen å snakke med etter skolen heller, siden vennene mine er 3 timer unna og har sine egne liv.

Det hjelper ikke at jeg ikke føler glede i noe lenger, bare game of thrones, typen og katta. Blir fort lei meg, føles ut som at brystet skal eksplodere. Blir jeg litt glad av f.eks å lese en vits/meme begynner jeg å le sånn at jeg gråter. Sliter skikkelig med å regulere meg. I tillegg har jeg vont i ett ledd og får behandling for det. Men er slitsomt å ha vondt. 

Sover dårlig om natten, føler jeg drukner i sengen, fryser hele tiden og luften er så tung at jeg må konsentrere meg for å puste normalt. Har astma, så det kan spille inn. 

Ellers er jeg overvektig, 90 kilo. Evig livsstilsendring med Grete Roede, lavkarbo, kaloritelling, trening osv. Øavt stoffskifte gjlr at kiloene saaaaaakte går ned, men jeg blir lei meg når noen bare "har bare gått ned 13 kilo siden jul, syyykt dårlig ass" og så har jeg gått ned 3 kilo... 

Ellers har vi hatt totalt 8 innleveringer/aebeidskrav/eksamener siste måneden, og jeg er så sliten. Så sinnsykt sliten. Og har fire igjen. 

Føler ikke jeg mestrer livet akkurat nå. Alt blir nå skje bedre når jeg er ferdig i studie og slipper å se medstudentene mine igjen, men akkurat nå vurderer jeg å gi opp på bachelor tittelen.  Jeg er jo interessert i å ha venner på studiet,  men om jeg hadde fortalt noen dette nå hadde det blitt "veldedighet"  fra demmes side. Det skal sies at jeg har vært på noen fester hvor jeg endte opp så ensom at jeg gråt på toalettet og det ble oppdaget. Fikk masse klem og gode ord om at jeg skulle bli mer inkludert, men det har ikke skjedd. Jeg har prøvd utallige ganger å invitere store grupper, små grupper, enkeltpersoner hjem, til å trene sammen, kino, fest, ta en øll osv. Alle skal alltid noe med Andre.

Måtte bare fø det ut, til å være så tykk føler jeg meg så liten..

Anonymkode: 8bc11...a8f

[Tatja]

Ikke sikkert det hjelper, men jeg hadde det temmelig likt i studietiden. Vet at mange føler det sånn, og et par av mine venner avsluttet studier og flyttet hjem pga ensomhet. Og dette var damer som absolutt ikke var outsidere eller asosiale i utgangspunktet. Pene, slanke og oppegående jenter.

Jeg brukte mye tid på lesesal og bibliotek, da følte jeg at det ikke var fullt så synlig at jeg var alene. Sakte men sikkert, i løpet av året, så fikk jeg det bedre. Men det skjedde ikke før jeg sluttet å være desperat, tror det syntes lang vei.

Har ikke så mange råd, men ting blir bedre. Ingenting varer for alltid. Og du har jo en trygghet i bunn; kjæreste, leilighet og gode venner. De er bare litt langt unna akk nå.

[lille_fiol]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei meg for tiden. Er flere faktorer som spiller inn, men la meg først fortelle om de kjekke tingene i livet mitt. 

Eier leilighet med kjæresten som jeg tror planlegger å fri ❤ en flott katt, super familie og svigerfamilie. Har masse venner jeg er kjempeglad i som bor ca 3 timer unna men som jeg har mistet litt kontakten med, jeg liker å løpe og har omtrent C i snitt nå når jeg går mot avsluttende semester. Er i slutten av 20 årene, så har ett langt og forhåpentligvis lykkelig langt liv.

Det som ikke er så bra derimot er at jeg har ingen, null, nada venner på studie mitt. Har vært utrolig ensom, ingen vil sitte med siden av meg og har alltid "planlagt" hvem de skal sitte med i undervisningen. Vi har mye klasseromsundervisning så det blir så tydelig. Jeg går alltid skylden for ting som er galt i gruppeprosjekter og blir ofte sittende med dritten i flere timer fordi de andre ikke gjør sin del. I dag fikk jeg kjeft av ei som jeg har ett praktisk arbeidskrav med, men hun er så syk/skadet at hun ikke klarer å være pasienten som skal bæres opp i sengen, men hun klarer helt fint å løfte pasienten (meg). Jeg sa i dag at jeg er uinteressert i å bare være pasient og så at jeg venter med å reise til studiestedet frem til andre også kan være med slik at vi får bytte på. Dette tok hun i verste mening, la ord i munnen på meg med en skarp/uhøffelig tone og sa at jeg mente at hun måtte klare seg selv. Herregud, vær jo ikke det jeg sa eller mente og forklarte hva jeg mente. Hun så bare "åja, virka ikke sånn". Ferdig. Ingen unnskyldning eller noe. Dette var i full offentlighet forran masse folk, og jeg er så flau!  Har ingen å snakke med i pausene, blir hun som likksom henger seg på andre heletiden. Er slitsomt. Har ingen å snakke med etter skolen heller, siden vennene mine er 3 timer unna og har sine egne liv.

Det hjelper ikke at jeg ikke føler glede i noe lenger, bare game of thrones, typen og katta. Blir fort lei meg, føles ut som at brystet skal eksplodere. Blir jeg litt glad av f.eks å lese en vits/meme begynner jeg å le sånn at jeg gråter. Sliter skikkelig med å regulere meg. I tillegg har jeg vont i ett ledd og får behandling for det. Men er slitsomt å ha vondt. 

Sover dårlig om natten, føler jeg drukner i sengen, fryser hele tiden og luften er så tung at jeg må konsentrere meg for å puste normalt. Har astma, så det kan spille inn. 

Ellers er jeg overvektig, 90 kilo. Evig livsstilsendring med Grete Roede, lavkarbo, kaloritelling, trening osv. Øavt stoffskifte gjlr at kiloene saaaaaakte går ned, men jeg blir lei meg når noen bare "har bare gått ned 13 kilo siden jul, syyykt dårlig ass" og så har jeg gått ned 3 kilo... 

Ellers har vi hatt totalt 8 innleveringer/aebeidskrav/eksamener siste måneden, og jeg er så sliten. Så sinnsykt sliten. Og har fire igjen. 

Føler ikke jeg mestrer livet akkurat nå. Alt blir nå skje bedre når jeg er ferdig i studie og slipper å se medstudentene mine igjen, men akkurat nå vurderer jeg å gi opp på bachelor tittelen.  Jeg er jo interessert i å ha venner på studiet,  men om jeg hadde fortalt noen dette nå hadde det blitt "veldedighet"  fra demmes side. Det skal sies at jeg har vært på noen fester hvor jeg endte opp så ensom at jeg gråt på toalettet og det ble oppdaget. Fikk masse klem og gode ord om at jeg skulle bli mer inkludert, men det har ikke skjedd. Jeg har prøvd utallige ganger å invitere store grupper, små grupper, enkeltpersoner hjem, til å trene sammen, kino, fest, ta en øll osv. Alle skal alltid noe med Andre.

Måtte bare fø det ut, til å være så tykk føler jeg meg så liten..

Anonymkode: 8bc11...a8f

Sender over en klem til deg,utrolig kjipt når det er sånn! Jeg ble selv skuffet over det sosiale her jeg studerer. Alle er hyggelige her da men føler at de jeg har kjemi med allerede har andre de prioriterer. Jeg har prøvd å melde meg inn i foreninger og lignende for å komme i kontakt med flere men samtidig orker jeg ikke være desperat. Har heldigvis bare 1 år igjen på masteren så håper dette året går fort!🙈

[AnonymBruker]

Kansje du skal finne venner som er i samme situasjon som deg. Treffe noen som også skal endre livsstil med Grethe rode. Ikke hold deg til personer som skriker ut og er fjortis enda. Se etter snille mennesker og finn ut om det bor noen nærmt deg som du kan treffe. Fokuser på utdanningen og livstilen din og bli sint. Bli sint inmi deg og tenk at du skal jobbe hardt nå for å nå målet ditt fremover. Lag en treningsplan og hold deg til planen. Da kan de andre se hvor tøff du var og da skal jeg love deg at folk får respekt.  Start med å gå opp en fjelltur alene med rå musikk i regnvær. Gå hjem, ta deg en dusj og spis en god kvelds. Kjenn hvor deilig det føles, så får du en liten smakebit på hvor bra alt blir. Du vil ikke angre når du kommer hjem. Husk å bli SINT!!! 

Anonymkode: 17e6e...307