Foreldrene mine forventer at jeg gråter når jeg ikke klarer det

[AnonymBruker]

For noen dager siden så mistet jeg et familiemedlem, og i familien min så viser de at de er lei seg ved å sørge høylytt og gråte seg tomme. Jeg  er ikke en sånn person, jeg gråter veldig sjeldent og takler sorg på en annen måte, dette har fått familien min til å se rødt og de anklager meg nå for å være iskald og ufølsom. Jeg synes dette er sårende og har prøvd å ta avstand fra de. Er det noen her som har vært borti noe lignende og har noen råd å komme med?

Jeg blir så lei meg for å bli anklagd for noe jeg ikke er..

Anonymkode: e88df...d1d

[AnonymBruker]

Jeg har det omvendt, jeg er en person som kan gråte og føler at det er riktig for meg, når jeg får gråtet så har jeg det bedre etterpå, men derimot de andre i familien min ser rart på meg og er helt uforståelig til min reaksjon. Er veldig slitsomt for meg dette å aldri bli møtt med mine reaskjoner. Har dessverre ingen råd, kanskje vi får bytte familie 😂

Anonymkode: 6c69b...203

[TheGirlWhoWaited]

De har gått i den fella at de tror at deres måte å sørge på er den eneste riktige. Det er så feil, alle reagerer forskjellig og alle måter å sørge på er riktig. Gjør det som er riktig for deg, og forsøk å ikke la deg såre av den trangsynte familien din.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte og gråter helst i enerom. Da kan tårene renne ukontrollert. Når en som stod meg svært nær døde ranttårene som en foss, uten at jeg gråt høylytt. Det var umulig å stoppe selv under begravelsen med mange tilstede. Jeg gråt ikke i flere dager, men dette var ikke noe viljestyrt. 

Vi er forskjellige. Det må de forstå, men det er liten vits å lære andre noe de ikke har forutsetning til. 

 

Anonymkode: abcb9...2b2