Har du "logget av" /trukket deg helt unna de fleste noen gang?

[AnonymBruker]

Har en venn som noen ganger trekker seg helt unna når ting blir vanskelig. Alt fra en dag til flere uker.  Slutter å svare og vil ikke prate. Jeg er helt motsatt. 

Noen som kjenner seg igjen i den første og har lyst til å oppklare litt for meg hva dere tenker når man logger av,  hvorfor? hjelper det? Hvordan liker dere at folk forholder seg til det?

Takk for innspill

Anonymkode: 9f601...199

[Chantielle]

Man trekker seg vel tilbake for å finne ut av ting i fred og ro og vil ikke forstyrres i den prosessen. Dersom det gjelder folk man har et nært forhold til,synes jeg man skal gi beskjed om at man har det ok,men trekker seg tilbake en stund.Og da lar man vedkommende i fred,lar dem selv ta kontakt når de føler for det.

[FrittgåendeBurugle]

Jeg trekker meg ofte unna folk i perioder, hovedsakelig på grunn av depresjon. Jeg blir sliten av andre mennesker, selv om jeg fungerer godt sosialt, og vil ofte ikke forholde meg til verden rundt meg. Derfor trekker jeg meg unna, orker ikke svare fordi andre folk minner meg på at det finnes en verden der ute som jeg ikke har overskudd til å forholde meg til.

Det trenger ikke å være depresjon som gjør at vennen din trekker seg unna, det kan være at han/hun «bare» er sliten og vil lade batteriene sine på egen hånd.

Håper forresten at du ikke tar deg nær av det om hen ikke svarer på en stund. Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg ikke mener det personlig på noe vis, og er glad i vennene mine. Jeg har bare stort behov for å «være i fred» i perioder.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en venn som noen ganger trekker seg helt unna når ting blir vanskelig. Alt fra en dag til flere uker.  Slutter å svare og vil ikke prate. Jeg er helt motsatt. 

Noen som kjenner seg igjen i den første og har lyst til å oppklare litt for meg hva dere tenker når man logger av,  hvorfor? hjelper det? Hvordan liker dere at folk forholder seg til det?

Takk for innspill

Anonymkode: 9f601...199

Noen ganger blir det for mye, og når jeg blir slik gjør jeg det fordi det tar så mye energi av meg å være med andre mennesker.

Når jeg har en dårlig periode, nedstemt så spiller det også inn på det fysiske, jeg blir sliten, verker i kroppen, kan kaldsvette, fryse. Og når du da føler du har så lite energi, så klarer jeg ikke bruke energi jeg ikke har på å forholde meg til andre.

Jeg gjør det både med hensyn til meg selv, men også fordi andre skal slippe å bli dratt ned, eller innvolvert i min sykdom. Er bipolar, så ja jeg har noen slike episoder, perioder, selv om det ikke er ofte.

Anonymkode: 22b1d...f44

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn person som isolerer meg når jeg har det vanskelig, jo verre jeg har det, jo mer isolerer jeg meg. Årsakene til at folk gjør slikt er vel individuelt, men for meg handler det om at det er en lært atferd og den sitter veldig godt fast. Da jeg var barn så ble jeg alltid avvist av mine foreldre når det var noe som hadde skjedd. Dette kunne være alt fra typiske ting alle barn opplever og kommer til foreldre for(slår seg på sykkel f.eks.), eller ekstraordinære ting(opplevde at noen holdte meg under vann på et badested til jeg mistet bevisstheten). Uansett så ble jeg konsekvent avvist hele oppveksten når jeg oppsøkte dem for støtte eller hjelp. Til slutt var denne avvisningen så smertefull at det var bedre å ikke si noe slik at jeg i det minste slapp avvisningen. Jeg har fortsatt med dette etter jeg ble voksen, og det å skulle søke støtte noe sted genererer så mye angst at jeg rett og slett lar være. Det er frykten for avvisning som genererer angsten. Rasjonelt sett vet jeg at jeg ikke vil bli avvist av vennene mine, men angsten er der likevel. Det jeg personlig synes er tristest i denne sammenhengen er at det gir inntrykk av at jeg ikke har tillit til vennene mine, det har jo ikke noe med dem å gjøre, men det kan jo se litt sånn ut.

Anonymkode: 53bd4...637

[AnonymBruker]

Noen finner ut av ting selv, trenger tiden for seg selv til å fordøye ting. Som samlivsbrudd, alvorlig sykdom.

Jeg er en slik som ordner ting på egenhånd, snakker heller med noen utenfor de jeg kjenner eller omgås. 

Anonymkode: f8203...171

[AnonymBruker]

Introvert = får energi av å være alene

Ekstrovert: får energi av å være sosial

°°°°°°

Introvert: tappes for energi av å være sosial

Ekatrovert: tappes for energi av å være alene

Det finnes forkjellige grader av egenskapene , ingen er 100% det ene. Jeg er mer introvert enn ekatrovert.

Jeg MÅ ha alenetid ofte, ellers fungerer jeg ikke. Men er veldig glad i alle for det. Når jeh er fullladet blir jeg veldig glad om noen tar kontakt. Ikke gi opp introverte personer fordi de trenger en pause!....

Anonymkode: 47dc2...d9a

[Chifru]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Introvert = får energi av å være alene

Ekstrovert: får energi av å være sosial

°°°°°°

Introvert: tappes for energi av å være sosial

Ekatrovert: tappes for energi av å være alene

Det finnes forkjellige grader av egenskapene , ingen er 100% det ene. Jeg er mer introvert enn ekatrovert.

Jeg MÅ ha alenetid ofte, ellers fungerer jeg ikke. Men er veldig glad i alle for det. Når jeh er fullladet blir jeg veldig glad om noen tar kontakt. Ikke gi opp introverte personer fordi de trenger en pause!....

Anonymkode: 47dc2...d9a

AMEN!

[AnonymBruker]

Ja, og det er det deiligste i hele verden å vite at jeg slipper alle former for mas og at ingen skal eller kan kreve noe av meg.

Folk = mas.

Anonymkode: 5185e...ae5

[AnonymBruker]

Elsker å være alene. Jeg foretrekker nesten chat over face-to-face for da føler jeg mindre press på å svare med en gang. Hater det presset om å være tilgjengelig 24/7 så jeg er av og til så frekk at jeg ikke svarer folk på en stund om det ikke er viktige "må ha svar i går"-type ting. De fleste jeg kjenner pleier å ringe hvis noe er viktig uansett.

Nesten alle hobbyene og interessene mine kan gjøres alene så jeg har alltid noe å gjøre.

Det komiske er egentlig at når jeg faktisk logger av så kommer plutselig folk å skal prate. 😂 Men når jeg er tilgjengelig, da er det stille.

#introvertlife

Anonymkode: 0da9d...ce8

[AnonymBruker]

Jeg logger av alt innimellom fordi jeg vil være alene, orker ikke se folk omtrent. Det konstante maset og det perfekte liv som enkelte tydeligvis lever, på SoMe blir for mye å forholde seg til. Nei jeg er ikke misunnelig, bare lei. 

Har slitt med depresjoner så lenge jeg kan huske, og særlig i litt vonde perioder vil jeg ikke være tilgjengelig hele tiden for alle. De som står meg nærmest vet hvor de finner meg☺️

Anonymkode: 1b67e...ef0

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en venn som noen ganger trekker seg helt unna når ting blir vanskelig. Alt fra en dag til flere uker.  Slutter å svare og vil ikke prate. Jeg er helt motsatt. 

Noen som kjenner seg igjen i den første og har lyst til å oppklare litt for meg hva dere tenker når man logger av,  hvorfor? hjelper det? Hvordan liker dere at folk forholder seg til det?

Takk for innspill

Anonymkode: 9f601...199

Har isolert meg fra de fleste mennesker bortsett fra familie og samboer. Ryker nok forholdet med samboer snart også, så da blir jeg boende alene. Har en relativt sosial jobb dog, så jeg dør ikke, altså. 

Grunnen er enkel. Folk suger. De lyver, de er ikke til å stole på, de er masete, de er dramaqueens. Det finnes nesten aldri unntak. Det er bare stress og styr med "venner". Jeg kan takle å ha en kjæreste, men følelsene forsvinner fort. Merkelig nok. 

Jeg har ikke tro på at de fleste mennesker er snille. I mine øyne er de aller, aller fleste menneskene egoistiske drittsekker.

Anonymkode: c260f...adf

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det et par ganger og det er fordi jeg har slitt med depresjon og har vært redd for å være til bry for vennene mine fordi jeg merker at jeg ikke klarer å snakke om annet enn negative ting når jeg er deprimert og jeg vil ikke ødlegge vennskap pga det. Jeg vet jeg er slitsom å være med i slike perioder. 

Når det er sånn, så setter jeg selvfølgelig pris på å få en melding om at de er der hvis det skulle være noe. Men de gangene jeg har trukket meg unna så har jeg trukket meg såpass unna at jeg bare brått har deaktivert face og alle sosiale medier og ikke svart på meldinger og telefonoppringninger. Og det gjør dem jo redde. 

Jeg vil si at grunnen til jeg har gjort det er mest pga det jeg skrev over her men også et slags rop om hjelp... et desperat forsøk på å be om hjelp samtidig som å "ikke være til bry". 

Anonymkode: ae64a...03e

[AnonymBruker]

Det kan være så mange grunner, og hvordan du bør forholde deg til det kan bare vennen din svare på.

Anonymkode: 9b672...ab1