Bli barnehagelærer- ja eller nei?

[AnonymBruker]

Jeg ser det er veldig delte meninger om hverdagen i barnehage. Selv har jeg vært utplassert i barnehage gjennom videregående for noen år siden, men jeg hadde for lite kompetanse til å kjenne på hvordan det egentlig er. Fra før har jeg lite erfaring med barn, og jeg rakk ikke å bli ordentlig trygg i gruppen heller. Hva gir utdannelsen egentlig? Burde man være "flink" med barn fra før av?

I tillegg vil jeg høre alt om hvordan det faktisk er i barnehage over lengre tid. Kom gjerne med alt det negative dere kommer på, som kan være verdt å tenke gjennom før man velger en slik utdannelse. Og det positive, selvfølgelig  

Anonymkode: 30c31...130

[solmåneogstjerner]

Du bør velge det om du tenker at du kommer til å trives med det! 

Fordeler er at du har en morsom og variert hverdag, at du får følelsen av at du er viktig for noen, bra arbeidstider, ganske sikker jobb, masse frisk luft og mosjon på jobb. 

Ulemper er at du får ikke all verdens av lønn, det kan være slitsomt fysisk og psykisk. Du må være på hele tiden. 

Så du må tenke igjennom om du tror du kommer til å trives med det. 

Jeg er ikke barnehagelærer, men har venner som er det og jeg har selv jobbet litt i bhg som ufaglært for mange år siden. 

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærer. Jobben krever at man liker å være sammen med barn (selvsagt), men også å jobbe tett med kollegaer. Gode samarbeidsevner altså, det er mye samarbeid med foreldre også. 

Man må også ha tolmodighet, være varm og omsorgsfull og samtidig kunne sette grenser. 

Krevende, men givende. 

Anonymkode: dddf2...96e

[AnonymBruker]

Jeg er selv barnehagelærer, og mener at du ikke nødvendigvis trenger å være ''flink med barn'' før en eventuell utdannelse. Jeg begynte utdanningen rett etter videregående, og jeg hadde egentlig null erfaring med barn. Hadde aldri jobbet med barn før, og har heller ikke hatt yngre søsken, venner med barn etc. Det var ikke før i første praksisperiode jeg visste hvordan jeg kom til å oppføre meg med barn engang. Men det har virkelig gått kjempefint! Noen av fordelene med å være barnehagelærer (bortsett fra at det å jobbe med barn i seg selv er herlig og ekstremt givende!) er:

- Ganske sikker jobb. I mange byer er det stor etterspørsel etter barnehagelærere/pedagogiske ledere + det er en jobb som aldri vil forsvinne. Jobben kan ikke erstattes av teknologi eller digitalisering i fremtiden.

- Fine arbeidstider. Aldri ferdig senere enn 16:30, aldri helg, aldri røde dager osv. 

- Veldig varierte dager. Man vet aldri hva dagen bringer. 

- Man har mulighet til å være mye ute når det for eksempel er fint vær på våren/sommeren. Deilig med mye frisk luft og fysisk aktivitet i løpet av en arbeidsdag! Også er man for eksempel inne hvis det virkelig er stygt vær, å gjør andre koselige ting. 

Noen av ulempene er (For MEG):

- Man må alltid være på. Dette er slitsomt de dagene man er ekstra trøtt og sliten, har en dårlig dag, noe vanskelig som skjer på hjemmebane for eksempel. 

- Jeg synes det er litt overveldende og ha så stort ansvar av og til. Man har en rammeplan man skal følge, man har mange foreldre man skal samarbeide med (og det er så ekstremt mange forskjellige foreldre der ute, man må være forberedt på mange utfordrende foreldresamarbeid), og man har faktisk LIV man har ansvar for. 

- Det er et yrke med generelt (ikke for alle, selvfølgelig)  mye fravær, egenmeldinger og sykemeldinger + lave budsjetter. Ergo - man er ofte for få voksne på avdeling i forhold til det som er optimalt. Man må kunne mestre at ''det skjer litt mye på engang''. 

- Sitter ofte igjen med dårlig samvittighet. Man skulle gjerne gjort så mye mer og gitt barna så mye mer, men det er dessverre alt for få voksne i barnehagen til at det er mulighet til å gi alle barna akkurat det de trenger hele tiden. 

Håper jeg fikk med det meste! Lykke til med valget 😄 

Anonymkode: dcd89...374

[AnonymBruker]

De som er i en barnehage i en kort periode ser ikke alt arbeidet. Det er først når man blir sittende med ansvar for alle barn og pedagogisk arbeid, dokumentasjon og oppfølging av enkeltbarn og foreldre, da kjenner du på det. Det er nok forskjell fra arbeidsplass til arbeidsplass. Det er greit å være forberedt på at det er mange dårlige arbeidsplasser der ute, med gjennomtrekk og høye sykefravær. Man blir veldig sliten i denne jobben og det er ikke mye forståelse og tilrettelegging, heller motsatt fordi det skal spares til beinet. At dagene er variert og man aldri vet hva som skjer? Jotakk, jeg vet aldri om jeg blir alene på jobb den dagen, om jeg får vikarer som fungerer, om noen bæsjer på seg når mellomvakten er gått hjem og jeg står alene med barna eller hvor inneskoene til Alfa har tatt veien. Politikerne lover gull og grønne skoger og vi som jobber skal sørge for dette uansett vilkår. Neitakk jeg kommer ikke til å fortsette i dette yrket, skal begynne på studier til høsten og komme meg videre i livet og få en karriere der man blir noenlunde verdsatt. 

Anonymkode: 578f0...579

[Mariell1995]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2019 den 21.18):

Jeg ser det er veldig delte meninger om hverdagen i barnehage. Selv har jeg vært utplassert i barnehage gjennom videregående for noen år siden, men jeg hadde for lite kompetanse til å kjenne på hvordan det egentlig er. Fra før har jeg lite erfaring med barn, og jeg rakk ikke å bli ordentlig trygg i gruppen heller. Hva gir utdannelsen egentlig? Burde man være "flink" med barn fra før av?

I tillegg vil jeg høre alt om hvordan det faktisk er i barnehage over lengre tid. Kom gjerne med alt det negative dere kommer på, som kan være verdt å tenke gjennom før man velger en slik utdannelse. Og det positive, selvfølgelig  

Anonymkode: 30c31...130

Valgte du å studere for å bli barnehagelærer?