Gjest Fast bruker i.i. Skrevet 23. april 2005 #1 Skrevet 23. april 2005 Det er vanskelig å vite hva det er meningen at en skal føle i et forhold, eller for en livspartner. Kanskje er det viktig å ikke være så opptatt av hva en skal føle. Forloveden min og jeg er bestekompiser. Han er det mange vil kalle 'en perfekt kjæreste'. Vi kan prate om alt. Han har fått den han elsker. Meg. Det viser han hver dag. Jeg får oppmerksomhet og kjærlighet, nydelige komplimenter hver eneste dag. Han er tydelig forelsket selv etter at vi har vært sammen mange år. Også er det meg. Hva føler jeg? Jeg er ikke forelsket i ham. Og med forelsket mener jeg den euforiske følelsen som forsvinner så lett. Jeg elsker ham. Tror jeg. Å elske er et stort ord. Noen ganger når han viser hvor store følelsene hans for meg er, begynner jeg å tvile på mine egne følelser. Når han er borte tar det en stund før jeg savner ham. Et par uker? Og når jeg savner ham vet jeg ikke om det virkelig er savn, eller om jeg bare vil ha en å finne på ting sammen med. Jeg var forelska i en annen. Det knytter seg fortsatt i magen når jeg skal treffe henne, og jeg blir nervøs. Jeg tenker mye på henne. Men før jeg og kjæresten ble sammen tenkte jeg mye på ham også. Det er ubehagelig å være nervøs og derfor er jeg ikke så glad i å treffe henne. Takk for oppmerksomheten.
Rio Skrevet 23. april 2005 #2 Skrevet 23. april 2005 Du er en hun eller han? Ble litt forvirra av det siste avsnittet. Tenk etter, kan du leve uten han? Ja eller nei?
Samantha Skrevet 23. april 2005 #3 Skrevet 23. april 2005 Du er en hun eller han? Ble litt forvirra av det siste avsnittet. Det er vel kanskje ei jente som seier "Ja takk, begge deler"? Synes kanskje det høyres ut som om du er ilag med kjæresten din fordi det føles trygt og godt. At du rett og slett ikkje kan forestille deg kordan du skal klare deg uten han. Og for all del: det treng ikkje å bety at du ikkje elskar han. Men det kan bety at han "berre" er en vane, som du ikkje klarer å legge av deg... Stussa særlig på det med at du tvilar på følelsane dine når han viser kor høgt han elskar deg. Om du hadde elska han like mykje tilbake, så hadde det vel berre vore pur lykke at han viser deg kor sterke følelsane hans er for deg? Det med at ein blir forelska i andre treng ikkje bety at ein ikkje elskar den ein er ilag med. Men sidan du har hatt følelsar for ho andre lenge og blir nervøs av tanken på ho, så ligg det kanskje noko meir bak enn en flyktig forelskelse? Ingen andre enn deg har nok svar på dette her... Det høyres i alle fall ut som om du har ein flott kjæreste som du er veldig glad i! Håpar du finn ut av kva du vil og at du blir fornøgd med det valget du tar :-)
Gjest Anonymous Skrevet 23. april 2005 #4 Skrevet 23. april 2005 Hey, hvordan vet du at jeg har vært forelska i henne lenge?
Samantha Skrevet 23. april 2005 #5 Skrevet 23. april 2005 Hm... Eg las det som at du hadde vore forelska i ho før du vart ilag med kjæresten, altså mange år! Men no når eg las om igjen, så ser eg at det har du absolutt ikkje skrive. Men det virkar fortsatt som det har vart lenge då! Du var forelska i ho, tenker fortsatt på ho = lenge. *øhhh* Ro, ro til fiskeskjæææær!!
Gjest Anonymous Skrevet 28. april 2005 #7 Skrevet 28. april 2005 Det høres vanskelig ut. Ok. Så liker du jenter. <Jeg> liker deg for det. Ikke bry deg om folk som ikke <aksepterer> hvem du virkelig er.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå