Oppkalling er vanlig i hans familie - har han "krav" på at vi videreformidler til vårt barn?

[AnonymBruker]

I min samboers familie er det tradisjon at (den første) sønnen en sønn får, skal oppkalles, og da på formen: *Oppkalt navn Eget navn*. 

Navnet som går i arv er overhodet ingen favoritt hos meg. Jeg er generelt ikke fan av oppkalling og vil helst ikke gi barnet mitt dobbeltnavn. Selv ikke om man skulle bestemme at det første navnet ikke brukes i praksis (da kan man jo like gjerne droppe å gi barnet det navnet, det blir jo bare bry). 

Jeg skjønner jo at vi må inngå et kompromiss her, eller tenker dere at slik familietradisjon trumfer alt? 

Det skal nevnes at familien til samboeren min er så å si ikke-eksisterende. Faren var aldri en god far, men samboeren min er selvfølgelig glad i ham for det. Faren er nå dessuten dement og vil følgelig ikke oppfatte hvilket navn barnebarnet får. Moren er engelskspråklig. Tror ikke hun har noen sterke meninger. I tillegg har han en storesøster, og hennes mening er jo ubetydelig. 

 

Samboeren min har nok forstått ved tidligere anledninger at jeg ikke er fan, for han har sagt at "tradisjoner er til for å brytes" osv., men samtidig merker jeg jo at han egentlig ikke mener det ettersom dette arvede navnet kommer opp igjen stadig vekk. 

Hva tenker dere, kan jeg si at jeg ikke vil oppkalle barnet mitt og at vi derfor må finne et nytt navn vi begge liker? 

Anonymkode: 52c04...047

[AnonymBruker]

***VIDEREFØRER skulle det stå 

Anonymkode: 52c04...047

[AnonymBruker]

Det er tydelig is viktig for din samboer. Hvor viktig er det for deg å gjøre dette for din samboer?

Anonymkode: 10291...3fb

[AnonymBruker]

Tenker at du bør prate med han om det, og huske nå at selvom familien hans er fraværende så kan det hende at han ønsker å tviholde på det lille av tradisjoner han har igjen. Og det bør du respektere til en viss grad uten å påpeke hvor fraværende hans nærmeste er. 

Dessuten så har dere jo enda litt tid, så dere får sett på mange andre navn som kan passe dere. Alt må ikke være spikra fast med en gang:) 

Her i huset så valgte mannen navnet, han sa at han alltid ville gi en eventuell sønn det og det navnet, og jeg sa meg enig uten å nøle. Det fordi jeg tenkte på det og innså at det navnet han valgte var både fint og betydde mye mer for han enn de navnene jeg «bare» syns var fine. Så er det jo litt spesielt at han brant så veldig for det navnet for min del ihvertfall  

 

 

Anonymkode: 8c959...484

[Applehead]

Hvis det hadde vært viktig for mannen min, så hadde jeg lett gått med på det.

[Puny]

Kryss fingrene for en jente? 

[Hedy Lamarr]

Han har ikke større bestemmelsesrett enn deg, ts. Kan dere møtes på midten, og bruke 'Eget navn' Oppkalt navn'?

Forutsetter da at begge blir enige om 'Eget navn'. Da får han tåle at 'Oppkalt navn' er nummer to i rekken, og du tåle at det blir dobbeltnavn.

[Aragorn ll Elessar]

Kan man ikke bare gi barnet 2 navn ?

[tirben]

Jeg synes ikke at noen skal overkjøre partneren sin. Hvis du virkelig ikke liker dette navnet,  så synes jeg dere må finne et navn som begge kan like.  

Heter mannen din også dette? Og bruker han dette navnet?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tirben skrev:

Jeg synes ikke at noen skal overkjøre partneren sin. Hvis du virkelig ikke liker dette navnet,  så synes jeg dere må finne et navn som begge kan like.  

Heter mannen din også dette? Og bruker han dette navnet?

Dette var min tanke også, da må jo enten samboeren til ts hete dette, eller broren hans? 

Anonymkode: 74fe8...f5c

[Ulrikke]

Jeg kjenner det kommer LITT an på om navnet er "rart"/"gammelt"/"spesielt"/"sært" eller om det er et navn som av de aller, aller fleste vil oppfatte som helt normalt, men at det ikke helt er din smak, hvis du forstår forskjellen.

Er navnet noe som oppfattes som merkelig har jeg mer forståelse for om du evt legger ned veto. Samtidig er dere to foreldre til dette barnet. Er det verdt å ta en kamp om? Som du sier, du kan jo gi barnet navn nr 2 og bare bruke dette.... Du snakker om at mannens familie er fraværende - kanskje det nettopp derfor er viktig for ham å videreføre dette, så han føler han har NOE fra sin side?

Min mann ønsket veldig å kalle opp vår datter etter sin bestemor. Ikke det navnet jeg ønsket meg hvis jeg skulle valgt fritt, men jeg visste hva slags forhold de to hadde og forsto ønsket hans. Navnet er tidløst og "normalt" og jeg lever fint med at hun heter det hun heter. Jeg rakk å bli godt kjent med hans bestemor selv, og hun er ei dame jeg synes det er en ære å bære navnet til nå etter hennes død!

Jeg hadde altså ikke giddet å lage en "krig" ut av en sak om et navn! Men gi et navn nr 2 og bruk dette i all hovedsak!

[AnonymBruker]

Akkurat nå, tirben skrev:

Jeg synes ikke at noen skal overkjøre partneren sin. Hvis du virkelig ikke liker dette navnet,  så synes jeg dere må finne et navn som begge kan like.  

Heter mannen din også dette? Og bruker han dette navnet?

Da må heller ikke Hi overkjøre sin partner med å si konstant nei.

Anonymkode: 191ba...128

[Ullvott]

Jeg ville strukket meg langt hvis det er en langvarig tradisjon, men ville satt ned foten hvis det er et navn jeg har spesielt negative forbindelser til. Jeg ble stygt mobbet av et par gutter i flere år, og ville nektet å gi barnet et navn som minner meg om de smertene disse guttene påførte meg. Et veldig gammelmodig eller svært sært navn ville jeg heller ikke gått med på. (Tenk på Norvegia-reklamen der en kommende svigermor sier noe om at «I vår familie er det en tradisjon at den førstefødte heter Dankfart»  ) .  

[tirben]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må heller ikke Hi overkjøre sin partner med å si konstant nei.

Anonymkode: 191ba...128

De må da finne et navn som begge kan enes om. 

[AnonymBruker]

Sønnen vår har arvenavn fra mannen min sin side. Der går det i annenhver generasjon. Heldigvis er navnet pent. Hans sønn, derimot, håper jeg slipper å arve mannen min sitt navn. Han bruker bare mellomnavnet sitt, heldigvis. Veldig praktisk for å avsløre telefonselgere, de sier ofte Hei *fornavn* og da legger han bare på.

Vårt andre barn ville jeg kalle opp etter min morfar. Ingen tradisjon i min familie, men jeg syntes det var pent og at jeg hadde litt "rett" til å bestemme. Fødselen var veldig hard og etterpå fikk jeg en skikkelig fødselsdepresjon. Da jeg kom til meg selv igjen het gutten noe helt annet. Det viste seg at mannen min ikke likte navnet vi hadde valgt, barnet kledde det ikke eller noe sånt. Vel, han kler ikke det navnet han fikk heller. Blir aldri helt fortrolig med det og barnet er i dag 15. 

Ikke gå med på et navn du ikke er fortrolig med. Det er slett ikke sikkert at barnet vokser seg inn i det. Bli enige om et navn begge liker.

Anonymkode: 4ef89...548

[AnonymBruker]

Er navnet av typen Peter + "Eget navn" hadde jeg gått med på det.

Er navnet av typen Thorleif + "Eget navn" hadde jeg trolig nektet.

Antall generasjoner tradisjonen har vært holdt i hevd kunne nok ha påvirket min beslutning.

Kom på serien Kampen for tilværelsen som gikk på NRK for noen år siden. Der var det en familie hvor annenhver generasjon skulle hete Vidkun og Sveinung til evig tid...

Anonymkode: a4249...889

[AnonymBruker]

Jeg hadde blåst langt i oppkallingen dersom du ikke liker navnet  

I min familie er det også tradisjon å gi eldste sønn sin bestefar på farssiden sitt fornavn, og sin fars mellomnavn (men sistnevte kan være noe annet om man ønsker) Hadde vi fulgt den «regelen» hadde sønnen vår fått et veldig snålt navn  

Anonymkode: af507...5ed

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen vår har arvenavn fra mannen min sin side. Der går det i annenhver generasjon. Heldigvis er navnet pent. Hans sønn, derimot, håper jeg slipper å arve mannen min sitt navn. Han bruker bare mellomnavnet sitt, heldigvis. Veldig praktisk for å avsløre telefonselgere, de sier ofte Hei *fornavn* og da legger han bare på.

Vårt andre barn ville jeg kalle opp etter min morfar. Ingen tradisjon i min familie, men jeg syntes det var pent og at jeg hadde litt "rett" til å bestemme. Fødselen var veldig hard og etterpå fikk jeg en skikkelig fødselsdepresjon. Da jeg kom til meg selv igjen het gutten noe helt annet. Det viste seg at mannen min ikke likte navnet vi hadde valgt, barnet kledde det ikke eller noe sånt. Vel, han kler ikke det navnet han fikk heller. Blir aldri helt fortrolig med det og barnet er i dag 15. 

Ikke gå med på et navn du ikke er fortrolig med. Det er slett ikke sikkert at barnet vokser seg inn i det. Bli enige om et navn begge liker.

Anonymkode: 4ef89...548

Skjønte ikke dette, bestemte bare mannen din seg for å gi gutten ett annet navn selv om dere hadde vært enige om å kalle opp morfar? Mens du var langt nede og syk? Det høres da skikkelig bedritent gjort ut? Greit nok om han ikke likte navnet, men det kunne han jo sagt før. Ikke bare overkjøre deg mens du er syk...

Anonymkode: 5608c...7f3

[Vera Vinge]

Om det var et navn jeg virkelig ikke likte, ville jeg sagt nei. Jeg syns navn er viktig og noe begge foreldre bør være komfortable med. Det er noe man kommer til å si og skrive mye. Og syns det virker upraktisk for barnet å stadig presisere for nye folk at han ikke bruker sitt første navn. Jeg syns heller dere burde velge et navn begge liker. 

Jeg ønsket opprinnelig å kalle opp et av barna etter en av mine besteforeldre, noe som for øvrig er et navn som er mye brukt bakover i slekta. Men for mannen min ga det helt feil assosiasjoner fordi han kjente en annen person han ikke har gode følelser for med det navnet, og jeg måtte jo bare respektere det. Syns det er rart at min mening om tradisjon skulle trumfe mannens mening. Vi måtte jo bare finne et navn vi begge likte, mener jeg. 

[AnonymBruker]

Om dette hadde vært viktig for mannen så hadde jeg føyd meg. Heller ett navn det ligger ekte følelser og tradisjon bak, enn ett som klinger akkurat sånn jeg vil ha det.

Min mann valgte navn på vår første. Ikke mitt favoritt navn, men det var viktig for han. Nå er han 5 år og jeg klarer ikke forestille meg at gutten heter noe annet. Navnet er helt perfekt for han. 

Anonymkode: 39f08...e08