Fy F**N!!

[Gjest Anonymous]

Hei hei!

Det har seg sånn at jeg spurte kjæresten min for ca 1 mnd siden om han kunne holde av denne dagen for da er det nemlig 14 år siden min far tok selvmord. Ja, sa han og jeg trodde det var greit! Så i går fikk jeg vite at det var noe opplegg i byen som han ville være med på på dagen i dag, greit, tenkte jeg, da kan jeg trene og lese før vi skulle dra på grava! Så ringer han meg og sier at vi kan dra på grava nå (kl 1600 ca) men at alle skulle på byen i dag og da ville han det også! Jeg bare :o

Så sier jeg at det er en grunn til at jeg ba han holde av denne dagen og ikke bare for at jeg vil at han skulle være med på grava, men fordi jeg trenger rolige omgivelser og en skulder og lene meg på! Da sier at han ikke skjønner hvorfor jeg skal dit i dag og at jeg heller burde dra til jevnlig og ikke ha denne dagen som en kjip dag resten av livet!

For guds skyld, min far tok selvmord og valgte å la meg vokse opp uten en far. Hvordan kan jeg la være å tenke på denne dagen som kjip??

Nå er liksom ikke poenget pappa lenger, men at han dumper meg for kompiser på en dag jeg trenger han mest! Syns dere jeg overeagerer? og syns dere at jeg burde "komme over det" som han mener jeg burde?

Klem BIG TIME såra jente!

[Gjest GreenSky]

Det som er vesentlig her, er at du spurte han i god tid, og han sa ja. Når en er sammen med noen, er en også det i "gode og onde" dager. Kanskje han har vanskelig for å takle sorg, og valgte den lette (kameratene) utveien?

Forøvrig virker det som om sorgprossessen i deg fremdeles er sterk. Han har et poeng; At du trenger å jobbe med dette. Men måten han formidlet det på, var ikke riktig.

Klem.

[Gjest Madam Felle]

:o Er sjokkert over hvor lite empati enkelte mennesker har. Jeg hadde sagt hva jeg mente om det, og hadde forklart han konsekvensene over sviket mot meg. Det vil si at jeg hadde fått mindre tillit til han, som igjen ikke ville styrke forholdet mellom oss.

[Gjest Nefertiti]

Jeg føler med deg og skjønner hvordan du har det!

Jeg har selv mistet min mor og vet hva det betyr å ha noen å støtte seg til på dagen hun døde. Jeg har ingen ønske om å la dette bli en dag med glede og morro. Jeg vil at det for alltid skal være en dag til ettertanke og minne.

Jeg synes kjæresten din virker utrolig barnslig på dette punktet. Hvertfall når du har bedt han om å være hos deg på denne dagen. Kanskje han ikke forstå hvordan dette er for deg? Har du pratet mye med han om dette?

I såtilfellet ville jeg gjort det etter denne dagen.

Jeg vil bare gi deg en stor og håper du kommer deg gjennom dagen på en grei måte.

[Gjest Anonymous]

Vanligvis er dette ikke noe jeg tenker mye på, men jeg fikk ikke vite før i fjor sommer at dette mest sannsynlig var selvmord og jeg reagerte med å bli kjempe forbanda fordi han satt igjen en jente på 9 og en gutt på 11 som trengte han mye! Men poenget er lenger ikke pappa som sagt! Jeg mener at hvis ikke jeg kan stole på at han stiller opp for meg på dette, når kan han stille oppp meg da? Uansett hva han mener om at dette er dumt av meg osv..., så burde han stille opp når han vet hvor mye det betyr for meg! Mulig jeg overeagerer derfor er jeg litt interessert i å høre synspunkter på dette!

[Gjest Anonymous]

Jeg vil bare gi deg en stor og håper du kommer deg gjennom dagen på en grei måte.

Tusen takk!

[Gjest Nefertiti]

Jeg synes ikke du overreagerer. Man må kunne regne med sin kjæreste når man har det tøft. Selvom han kanskje ikke har det tøft på samme måten bør han være der for deg!

Men som andre sier her, så må en ikke utelukke at han kanskje ikke visste hvordan han skulle takle det, og derfor valgte å være med kamerater. Ingen takler dødsfall og selvmord på samme måten. Så du bør kanskje la tvilen komme han tilgode...

[Gjest Anonymous]

:o Er sjokkert over hvor lite empati enkelte mennesker har. Jeg hadde sagt hva jeg mente om det, og hadde forklart han konsekvensene over sviket mot meg. Det vil si at jeg hadde fått mindre tillit til han, som igjen ikke ville styrke forholdet mellom oss.

Signerer.

[Gjest Gjesta]

Kjæresten din har tydeligvis ikke skjønt at det han sa ja til innebar hele kvelden. Du spurte om han kunne bli med på kirkegården, han har ikke sett for seg at dette skulle påvirke hele lørdagskvelden, tydeligvis. Han er kanskje ung og ikke spesielt moden? Det virker da også som om dere ikke har vært sammen så lenge, og det kan vel hende han har trodd at du ser annerledes på disse tingene en det du gjør. Kanskje han tenker at du etter 14 år har et mer avslappet forhold til denne dagen? (ikke ment som kritikk av deg, jeg skjønner godt at denne dagen vil være spesiell for deg i all framtid).

[Gjest Anonymous]

Klem BIG TIME såra jente!

Jeg tror pappan din er veldig glad for å ha en som deg, og jeg tror ikke kjæresten din gjør slikt for å være slem. Jeg tror han trenger tid til å tenke. Det var ingen snill ting han gjorde her, og det tror jeg han kan komme til å måtte leve med svært lenge.

[Gjest Gulltopp]

Nei, du overreagerer ikke. Dette var i beste fall en tåpelig og lite gjennomtenkt oppførsel fra hans side. Det er ingen andre enn du selv som har rett til å avgjøre hvordan du vil se på denne dagen, og jeg synes det sier mye om kjæresten din at han tar så lett på sorgen din.

[Gjest seroxata]

synes det var umodent gjort av typen jeg.... Altså, når han sier ja, i god tid, og så plutselig snakker som om det er en bagatell, da.... :o

Han burde da forstå at det er en sår, og viktig dag for deg!

Du overreagerer iallefall ikke!

[Trampe]

Jeg ville nok reagert slik du gjør. Det var dumt av kjæresten din - han forstår nok ikke omfanget av saken. Jeg tror på ingen måte at han med vilje vil være ekkel med deg eller ikke bry seg, men jeg tror ikke han forstår hvor mye denne dagen betyr for deg. Forklar han det. Fortell han hvordan du har det på denne dagen, og at du trenger han å støtte deg på. Mest sannsynlig blir hans oppfatning en helt annen da. Han tenker kanskje at det er 14 år siden. Du burde ha kommet over selve dagen til nå. Hvis du ikke viser at du sørger over faren din til vanlig, hvorfor sørge akkurat denne dagen? Dersom han tenker slik, bør du fortelle han hvordan du har det.

Hvis han fremdeles ikke "bryr seg" når du har fortalt han hvorfor du reagerer slik du gjør, da har du et større problem...

Til slutt vil jeg gi deg en og kondolere med din far. Det kan ikke være enkelt,nei. Ønsker deg alt godt!