Fascinert av en mann jeg ikke vil ha

[Gjest Anonymous]

Jeg er fascinert av en mann. Han er lik meg på mange måter. Vi deler de samme interessene, har lik musikksmak, samme humor og utdanner oss i samme retning. Vi har mange like personlighetstrekk, deler samme livssyn og kjenner oss igjen i hverandres tanker. Den kjemien vi har sammen er helt spesiell, og vi kan dele alt med hverandre.

Det var slik det var. Nå har vi, av grunner jeg ikke ønsker å utdype, ikke kontakt med hverandre lengre. Jeg har lenge tenkt at han må være den perfekte partner for meg, men jeg er ikke fysisk tiltrukket av ham. Jeg er ikke forelsket. Likevel tenker jeg på ham hver eneste dag. Lurer på hvordan han har det, hva han opplever, om han tenker på meg... Jeg vil egentlig ikke at det skal bli noe mellom oss. Hvorfor går så mange av tankene mine i retning ham?

[Gjest GreenSky]

Jeg har en "soul mate". Bestevenninna mi. Kanskje det er sånn med deg også. Grunnen til at du tenker mye på han, er at dere har mistet kontakten, og du lurer på hvordan han har det. Kanskje.

[Gjest Anonymous]

Jo, jeg tror det er slik det er. Det var ikke lange tiden vi hadde sammen, men den lille tiden vi hadde sammen har (tydeligvis) gjort enormt inntrykk på meg. Nå, to år etter at vi brøt kontakten, er han altså fortsatt i tankene mine. Jeg har forsøkt å forestille meg ham som partneren min, men det stemmer bare ikke, selv om han så å si er perfekt for meg. Men den fysiske biten mangler. Følelsene mangler. De har aldri vært der.

Jeg skulle svært gjerne hatt kontakt med ham igjen. Savner vennskapet vi hadde. Savner den kontakten vi hadde. Savner ham. :-(

[Gjest GreenSky]

Kanskje du kan fortelle han det? Men hvis han kuttet deg ut, pga at han hadde følelser for deg, blir det noe annet. Da er det bare å akseptere et av livets tap.

[Gjest severin]

Du sier dere brøt kontakten for 2 år siden. Kunne det tenkes at du finner ham attraktiv i dag? Folk endrer jo utseende med tiden. Vil ikke tro du synes han er stygg da dere tidligere har bodd sammen?

[Gjest severin]

Glemte å få med at de tingene du forteller om her nærmest er fundamentet for forhold som varer evig. Tiltrekkning har jeg opplevd kan komme litt etterhvert. Jeg kan ikke påstå at alle mine gode forhold så langt i livet har vært menn jeg finner veldig attraktive fra første stund men at det har kommet etter en stund. Jeg er singel nå men er på leting etter en som har de egenskapene du forteller dere har sammen. På meg virker du heldig. Jeg ville gitt det en sjansje dersom han 2 år etter fremdeles vil ha deg. Hvordan vet du at han vil det?

[Gjest GreenSky]

Hvorfor skal en være sammen med en person en ikke finner attraktiv? Det blir jo helt feil.

[Gjest Lurer...]

Du sier dere brøt kontakten for 2 år siden. Kunne det tenkes at du finner ham attraktiv i dag? Folk endrer jo utseende med tiden. Vil ikke tro du synes han er stygg da dere tidligere har bodd sammen?

Jeg lurer på hvorfor du mener de har bodd sammen? Jeg finleste trådstarter nå tror jeg, står ikke noe om å bo sammen der så vidt jeg så i alle fall...

Men enig med Greensky, hvorfor bli sammen med noen man ikke tiltrekkes av? Jeg har en kompis som er soulmate, jeg er innmari glad i ham, sover sammen med han når vi er på ferie sammen, men vi har aldri klint og aldri hatt sex, vi har vært nære venner i 8 år. Kunne aldri bli sammen med ham, men jeg savner ham når jeg ikke har sett ham på en stund.

[Gjest Anonymous]

Trådstarter her. Han hadde følelser for meg, men det hadde ikke trengt å utvikle seg. Han ville være venner med meg uansett. Det var hele tiden jeg som tok initiativet. Jeg ville gjerne ha følelser for ham, og trodde jeg hadde det. Tenkte også, som severin skriver, at tiltrekningen som mangler kommer sikkert etter hvert. Syntes han var for god til å være sann, og var vel i min egen usikkerhet redd for å miste ham (selv om han fortalte meg at et vennskap var mer enn godt nok for ham).

Jeg lot vennskapet utvikle seg til noe mer. Stemmen inni meg som ba meg om å avvente et nytt forhold, overkjørte jeg. Jeg var imidlertid ikke over gamlekjæresten min. Det fant jeg ut av etter hvert. Dermed skjærte det seg. Følelsene mine hang ikke med. De var hos min tidligere kjæreste.

Det var jeg som brøt kontakten. Jeg gikk tilbake til gamlekjæresten. Selv om jeg såret ham dypt ved å bryte den tilliten han hadde til meg, viste han meg en raushet som jeg aldri har sett makan til. Han tilgav meg, og ville gjerne være venner med meg selv om det ville bli tøft fremover. Kanskje gjorde jeg enda en feil ved å bryte tvert, men jeg klarte ikke annet i den situasjonen jeg var i.

Det var et enormt nederlag for meg å såre et menneske som bare var god mot meg og som betydde så mye for meg. Jeg har tenkt masse på dette de to siste årene. Angrer som en hund på at jeg lot vennskapet bli til noe mer. Jeg ble tilgitt av ham, men har hatt store problemer med å tilgi meg selv. Fortsatt har jeg ikke fått helt roen for dette. Kanskje det er derfor jeg tenker så mye på ham?

[Gjest Anonymous]

Fanken :-(

Nå og da, kommer en som deg - og beskriver ting på en måte jeg aldri ville klare selv. Forskjellen nå, er at det denne gangen ikke er en sangtekst, eller et maleri, eller ren poesi. Det er deg, og det er som om du går rett inn i meg, og finner ordene jeg har lett etter.

Jeg kjenner meg igjen i så utrolig mye av hva du skriver. Det er helt.. ?

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si. Det er - ubeskrivelig. Akkurat dette, savner jeg også. Jeg savner henne.

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

Jeg har kansje ingen aning om hvem du er.. Men du klarte i det minste å beskrive noe på en så treffende måte - at jeg for et kort, nærmest uholdbart øyeblikk - var nær ved å tro at du kansje var 'henne' slik hun fremstår i meg, når jeg leser deg.

Det er noe ved savnet ditt, som også er mitt. Ordene du bruker er gamle kjennte hos meg. De dukker opp stadig når jeg tenker på hvem hun er og hvordan hun berører mennesker rundt seg. Uten unntak, deriblandt meg.

Men det kan ikke være deg - kan det vel? Det ville være uforstålig, og forstålig på en og samme gang. Marginale sjangser selvsagt, men du sa vi begge tror på magi. Kansje dette møtet er ett av de?

Jeg tenker på henne nesten hver (oppdatering: hvem prøver jeg å lure ) eneste dag jeg også. Lurer på hvordan hun har det, hva hun opplever og om hun tenker på meg..

Om du er henne, og jeg fremdeles er slik for deg - kunne du ikke bare sagt hei i en pm til meg?

Vi glemmer dette med kjærlighet, forelskelser o slikt. Først venner og så får heller livet føre oss dit, om det skulle være ment slik. Jeg vet bare at jeg mye heller vil være venn, enn foruten deg. Så si hei til meg skjønne, nydelige pike. Du vet jo at jeg savner og mer enn gjerne vil være venn med deg

*

Jeg sitter her. Det er noen dager siden dette ble skrevet. Bestemte meg for å redigere dette innlegget da jeg leste igjennom det nå, for jeg ser jeg hadde skrevet 'nesten'.. Det er selvsagt løgn Hver dag er selvfølgelig sannheten. Jeg prøvde antageligvis å moderere meg litt.. Er det du som skrev dette tro? Det er så mye jeg kjenner igjen, selv om det er noen ting jeg ikke forstår? Det er bare en følelse jeg får.

Men hvor rart ville ikke det være? Du - her? Hva er muligheten for noe slikt?

Jeg kunne ønske det var deg. Unskyld for at det ble som det ble.. Det var bare godt ment. Ti kniver i hjertet.

Jeg savner vennskapet vårt jeg også. Savner deg

[Mrs. K]

Nå fikk jeg litt hjertebank.....

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Tror du virkelig det er henne kafka?

*hjertebank sammens med trille*

Jeg håper virkelig dere to kan fortsette å være venner.

Kafka skrev:

Først venner og så får heller livet føre oss dit, om det skulle være ment slik.

[Gjest Anonymous]

Kansje, Gjest Ville være fint, sant

[FANNY]

For en historie !

Har hatt mange av mine flotteste opplevelser når jeg har svelget stolltheten min og fullgt hjertet mitt.....

Dette tenker jeg på når jeg leser Kafkas og trådstarters historier. Vi møter mennesker gjennom livet som gjør noe med oss - som rører oss - så velger vi å la dem gå.

Det ordet jeg tenker på er initiativ !

Livet er kort - følg ditt hjerte !

[Gjest Anonymous]

Nå har vi, av grunner jeg ikke ønsker å utdype, ikke kontakt med hverandre lengre.

Trådstarter

Så lenge du ikke ønsker å utdype dette er det vanskelig å komme med hjelpsomme forslag. Du skriver om følelser og tiltrekning men det er altså ikke derfor du brøt kontakten. Er det gamlekjæresten som bestemmer dette? (les: situasjonen jeg var i)

[Mrs. K]

Trådstarter har flere innlegg nedover i tråden, Gjest

[Gjest Anonymous]

Trådstarter har flere innlegg nedover i tråden, Gjest  

Du tenker på?

[Mrs. K]

Unnskyld, Gjest, jeg misforsto spørsmålet ditt :oops: