Sørger over tapt «familie-idyll» 😢

[AnonymBruker]

Nå er tiden inne for meg å virkelig akseptere at familie slik jeg så for meg er tapt og det gjør så vondt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg 😭😭😭😭😭

Svigermor har tydeligvis mer enn nok med seg selv, søskenet til mannen har vi forsøkt å ta opp med at vi ønsker en sterkere relasjon til og også mitt søsken, men det ble med et «ja, vi er enig» fra begge to, men det var det. De har barn som vi ikke da får tatt del av livet til. Og mine foreldre forandret seg veldig etter at de ble besteforeldre, så vi er ikke så viktig lenger. 

jeg kan ikke få barn så ønsket så gjerne å være tante, men også være nærmere som familie. 

Men livet har tatt oss og ingen viser initiativ og da må jeg bare begynne på sorgprosessen. Dette er som en kjærlighetssorg, føles ut som jeg skal bli revet i fillebiter. At de som liksom skal være nærmest deg ikke bryr seg om deg. Angsten bare river og sliter i meg.

Huff, livet er rett og slett hardt og brutalt. Når jeg ser hvordan vi har det så er jeg nesten glad for at jeg ikke kunne få barn, for denne familien er ikke noe å bli født inn i. 

Hadde det en gang vært sånn at noen døde så er det trist, men det er like trist at folk er sprell levende rundt deg, men viser deg null interesse.

Huff, jeg er knust 💔💔💔💔💔💔

Noen flere der ute med knuste familieforhåpninger? 

Anonymkode: 128d7...c95

[Gjest SVK]

[AnonymBruker]

Ja, du er ikke alene. Har barn jeg da, men alle andre er det kun kontakt med innimellom. Ønsker å være en skikkelig storfamilie, men det blir det ingenting av.

Anonymkode: 9b099...041

[Gjest theTitanic]

Ikke for å være ufølsom men syntes du tar litt på vei. Mange går det sånn. Søsknene er vel travle da. Men de kommer vel å besøker dere om du inviterer? 

Bestemødre har ofte nok med seg selv er min erfaring så jeg forventer ikke noe. 

[AnonymBruker]

Skaff deg andre mennesker i livet ditt du kan ha familieidyll med. Man trenger ikke dele gener for å være familie. 

Anonymkode: 6ca0f...1a5

[SoWhat?]

Du skriver at ingen tar intiativ. Gjør du det selv? Her er jeg blitt vant til at om jeg ikke tar intiativ flyter det fritt i alle retninger bort fra hverandre. Bare be til middag og ta intiativ selv 🙂 noen av oss er den typen. Andre trenger en dytt eller inspirasjon. 

Noen mennesker er "limet" i familie, eller vennekrets. Jeg er ikke noe "lim", men tar intiativ til å møtes. Ellers ville vi oftest kun hatt kontakt pr meld.

Har ei venninne og to i familien som også tar initiativene. Alle er ikke den typen av flere grunner. Gjør ditt beste mot det du ønsker Ts! 

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva du ønsker ut av familierelasjonene jeg.. Du virker å ta voldsomt på vei. Ønsker du å omgåes mer med dem enn det dere allerede gjør eller gjør de og sier ting som er sårende og ufint?

Hva har du forsøkt selv foruten å ta opp temaet? Tilbyr du dere å sitte barnevakt til barna? Inviterer dere på middag? Kommer med forslag til aktiviteter å gjøre i helgene?

Om du er like vag ovenfor familien med hva du ønsker som i innlegget ditt her så forstår jeg at ikke noe endres.

Anonymkode: af461...210

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du er ikke alene. Har barn jeg da, men alle andre er det kun kontakt med innimellom. Ønsker å være en skikkelig storfamilie, men det blir det ingenting av.

Anonymkode: 9b099...041

Det er slik Norge utvikler seg.
ALLE er for opptatt av selvrealisering. 

Anonymkode: 71aed...a50

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er slik Norge utvikler seg.
ALLE er for opptatt av selvrealisering. 

Anonymkode: 71aed...a50

Ja, virker egentlig litt sånn. Rart at kontakt med familie ikke er en del av det.

Anonymkode: 9b099...041

[AnonymBruker]

Hmm jeg syns du reagerer veldig voldsomt. Dersom søsknene deres er småbarnsforeldre flyr ofte tiden og døgnet har ofte ikke nok timer. DU må tilby å komme på besøk eller invitere. At foreldrene dine er mest opptatt med barnebarna er også helt naturlig.

Anonymkode: 440d3...7e1

[AnonymBruker]

24 minutter siden, SVK skrev:

Takk ❤️

Ts

Anonymkode: 128d7...c95

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du er ikke alene. Har barn jeg da, men alle andre er det kun kontakt med innimellom. Ønsker å være en skikkelig storfamilie, men det blir det ingenting av.

Anonymkode: 9b099...041

Føler med deg, da er vi to 💔

ts

Anonymkode: 128d7...c95

[AnonymBruker]

23 minutter siden, theTitanic skrev:

Ikke for å være ufølsom men syntes du tar litt på vei. Mange går det sånn. Søsknene er vel travle da. Men de kommer vel å besøker dere om du inviterer? 

Bestemødre har ofte nok med seg selv er min erfaring så jeg forventer ikke noe. 

De kommer noen ganger hvis jeg inviterer, men det er kun enveiskommunikasjon.

ts

Anonymkode: 128d7...c95

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skaff deg andre mennesker i livet ditt du kan ha familieidyll med. Man trenger ikke dele gener for å være familie. 

Anonymkode: 6ca0f...1a5

Har ikke så stort nettverk, men savnet etter familie kan vel være like sterkt for det?

ts

Anonymkode: 128d7...c95

[AnonymBruker]

Vi har barn, jeg er enebarn, han har ei søster. Søstra kunne ikke brydd seg mindre om oss, pappa har forduftet inn i sin nye familie, hele familien sprakk opp da morfar døde. Tydelig at han holdt familien sammen. Så alt av søskenbarn og tanter og onkler er borte. Vi står igjen alene med mamma og tildels svigers. Så familieidyllen er borte for lengst! Ja det er trist og skuffende og jeg blir lei meg på ungenes vegne at det er sånn. Fra bursdagsfeiringer med fullt hus to dager til ende, til ingen å feire bursdager med. 

 

Men til det med å få barn, det er andre muligheter og. Adopsjon, fosterhjem, besøkshjem for å nevne noe. 

Anonymkode: ad127...2bb

[AnonymBruker]

20 minutter siden, SoWhat? skrev:

Du skriver at ingen tar intiativ. Gjør du det selv? Her er jeg blitt vant til at om jeg ikke tar intiativ flyter det fritt i alle retninger bort fra hverandre. Bare be til middag og ta intiativ selv 🙂 noen av oss er den typen. Andre trenger en dytt eller inspirasjon. 

Noen mennesker er "limet" i familie, eller vennekrets. Jeg er ikke noe "lim", men tar intiativ til å møtes. Ellers ville vi oftest kun hatt kontakt pr meld.

Har ei venninne og to i familien som også tar initiativene. Alle er ikke den typen av flere grunner. Gjør ditt beste mot det du ønsker Ts! 

Jeg har tatt masse initiativ, men går kun enveis. Vi har ikke kontakt pr mld engang. 4 mnd siden jeg så mitt søsken sist selvom vi bor 10 min unna hverandre. 

Jeg har vært «limet», men orker ikke være det mer.

ts

Anonymkode: 128d7...c95

[Gjest theTitanic]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De kommer noen ganger hvis jeg inviterer, men det er kun enveiskommunikasjon.

ts

Anonymkode: 128d7...c95

Kanskje de ikke er av typen som inviterer? Noen inviterer aldri. Du kan prøve å invitere oftere og konstruere tettere bånd. Kjipt de bidrar lite, men mulig at den eneste måten å ha noe tettere kontakt på er om du er initiativtageren og drivverket i dette.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt usikker på hva du ønsker ut av familierelasjonene jeg.. Du virker å ta voldsomt på vei. Ønsker du å omgåes mer med dem enn det dere allerede gjør eller gjør de og sier ting som er sårende og ufint?

Hva har du forsøkt selv foruten å ta opp temaet? Tilbyr du dere å sitte barnevakt til barna? Inviterer dere på middag? Kommer med forslag til aktiviteter å gjøre i helgene?

Om du er like vag ovenfor familien med hva du ønsker som i innlegget ditt her så forstår jeg at ikke noe endres.

Anonymkode: af461...210

Jeg har tatt masse initiativ, for jeg skulle ønske vi var mye sammen, men blir kun enveis og det orker jeg ikke lenger. For blir lei meg at vi aldri blir tenk en tanke på. Som jeg skrev i HI så har jeg tatt det opp med de, men blir med at de jatter med der og da, men ikke noe mer enn det.

Ts

Anonymkode: 128d7...c95

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er slik Norge utvikler seg.
ALLE er for opptatt av selvrealisering. 

Anonymkode: 71aed...a50

 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, virker egentlig litt sånn. Rart at kontakt med familie ikke er en del av det.

Anonymkode: 9b099...041

Helt enig med dere 💔😢

ts

Anonymkode: 128d7...c95

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt masse initiativ, men går kun enveis. Vi har ikke kontakt pr mld engang. 4 mnd siden jeg så mitt søsken sist selvom vi bor 10 min unna hverandre. 

Jeg har vært «limet», men orker ikke være det mer.

ts

Anonymkode: 128d7...c95

Ok. Hvis du ikke orker mer, så er det greit. Jeg vil bare si at vi mennesker er ulike. Noen er pådrivere mens andre ikke klarer eller kan av ulike årsaker. Det er jo fint å vite at folk tenker på en da. Håper du får fine meld iblant ihverfall.