dere som jobber i omsorg, trives dere?

[AnonymBruker]

jeg er faktisk bekymret for at det ikke skal være noen  som vil bi sykepleier eller omsorgsarbeider lenger. Er så utrolig masse ledige stillinger. 
Hvorfor velger dere det? er dere egnet? 
Selv finnes jeg ikke det minste egnet. 
Men er det veldig upopulært, i og med at det er så masse ledige stillinger?

Anonymkode: b7d32...4f1

[AnonymBruker]

Jeg trives. Det er så godt å se at man kan hjelpe mennesker til å få et bedre liv når de virkelig trenger det. Hver dag er forskjellig, du sitter ikke på rumpa hele dagen. Det er både mye humor, kjærlighet og alvor. Ikke alle oppgaver er like «gøye» men alt i alt gjør du også dem for at pasienten skal få det bedre. Jeg liker å gi omsorg og å lære, både av kollegaer og pasienter. Det gir meg også en god følelse at jeg gjør noe viktig for samfunnet. 

Anonymkode: df25e...70a

[AnonymBruker]

Ps. Mange oppgaver er faktisk spennende og morsomme også! 

Anonymkode: df25e...70a

[AnonymBruker]

Det er veldig mange som vil bli sykepleiere. Det er i gjennomsnitt 2.5 søkere per studieplass. 

Anonymkode: d81ae...4c2

[Knirke]

Det er nok av tråder her på KG med folk som vil bli omsorgsarbeidere, så jeg er ikke bekymret.

Kravene for å komme inn på sykepleierstudiet har visstnok økt betraktelig de siste årene, uten at sykepleierlønna har gjort det samme, det er jo et tegn på at studiet fortsatt er populært.

Selv ville jeg ikke tatt en omsorgsjobb, ikke engang hvis jeg hadde fått millionlønn.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Knirke skrev:

Det er nok av tråder her på KG med folk som vil bli omsorgsarbeidere, så jeg er ikke bekymret.

Kravene for å komme inn på sykepleierstudiet har visstnok økt betraktelig de siste årene, uten at sykepleierlønna har gjort det samme, det er jo et tegn på at studiet fortsatt er populært.

Selv ville jeg ikke tatt en omsorgsjobb, ikke engang hvis jeg hadde fått millionlønn.

Kan jeg spørre om hvorfor?

Ts

Anonymkode: f5984...387

[Knirke]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan jeg spørre om hvorfor?

Ts

Anonymkode: f5984...387

Hvorfor jeg ikke vi ha omsorgsjobb? Fordi jeg ikke er egnet, og fordi det ikke interesserer meg.

[AnonymBruker]

Er jordmor, trives sånn passe. Elsker jobben, men hater alle kravene og det høye arbeidspresset som har kommet se senere årene. Faget har også blitt mye mer medikalisert, så det føles ikke noe gost lengre. 

Anonymkode: 973dc...6e2

[AnonymBruker]

På 3.5.2019 den 16.50, AnonymBruker skrev:

jeg er faktisk bekymret for at det ikke skal være noen  som vil bi sykepleier eller omsorgsarbeider lenger. Er så utrolig masse ledige stillinger. 
Hvorfor velger dere det? er dere egnet? 
Selv finnes jeg ikke det minste egnet. 
Men er det veldig upopulært, i og med at det er så masse ledige stillinger?

Anonymkode: b7d32...4f1

Stress, mas og press gjør at mange som har valgt omsorgsyrke finner noe annet å gjøre. Det er arbeidsvilkårene som tar pipen fra folk, men det skal jo spares inn overalt ..

Anonymkode: d4118...63e

[AnonymBruker]

Stortrives i jobben min, men det må faktisk snart skje at sparekniven sløves. Det går ut over pasienter at vi ikke har tid. Dere som betaler skatt for å få helsehjelp får absolutt ikke den hjelpen dere trengefr kun det aller nødvendigeste.. Er grenser hvor lenge man orker stresset, selv om jobben i seg selv gir mye. Så er det grenser for hvor lenge man orker å leve med konstant dårlig samvittighet fordi man ikke har noen minutter ekstra.

Anonymkode: f87ef...fb5

[Summ]

Jeg elsker personen jeg er, når jeg er på jobb. Jeg føler meg som den personen jeg ønsker å være, og jeg føler meg lykkelig! 

Det er hardt, tungt, stressende, frustrerende, og slitsomt. Men det er også givende, spennende, forfyllende, morsomt, gøy, og helt vidunderlig! Jeg kunne ikke bedt om en bedre jobb, jeg er lykkelig i jobben! 

Føler meg virkelig egnet, tror det ikke finnes noen jobb jeg kunne vært bedre egnet til!

[AnonymBruker]

Jeg trives godt men blir helt utslitt av tempoet.

Anonymkode: 1d9b8...312

[AnonymBruker]

2 timer siden, Summ skrev:

Jeg elsker personen jeg er, når jeg er på jobb. Jeg føler meg som den personen jeg ønsker å være, og jeg føler meg lykkelig! 

Det er hardt, tungt, stressende, frustrerende, og slitsomt. Men det er også givende, spennende, forfyllende, morsomt, gøy, og helt vidunderlig! Jeg kunne ikke bedt om en bedre jobb, jeg er lykkelig i jobben! 

Føler meg virkelig egnet, tror det ikke finnes noen jobb jeg kunne vært bedre egnet til!

Hvordan visste du på forhånd at du ville trives så godt i jobben?

Anonymkode: f5984...387

[Summ]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan visste du på forhånd at du ville trives så godt i jobben?

Anonymkode: f5984...387

Fordi jeg har vært i kontakt med psykisk og fysisk funksjonshemmede mennesker privat, og jeg trivdes med de, og jeg visste at jeg hadde mye å gi. Hadde aldri forventet at det også skulle gi meg så mye. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært pleieassistent på sykehjem i en del år, og trives kjempe godt med det. Har ikke tatt utdanning enda pga psykiske problemer. Men har planer om å ta et fagbrev. Kanskje bli sykepleier med tid og stunder. Må få bra nok karakterer først. Jeg er dog usikker på sykepleieryrket med tanke på den lave lønna for det harde arbeidet. En nyutdannet sykepleier tjener jo ikke en døyt, og tar en del år før man opparbeider seg en verdig lønn. Igjen, det handler om arbeidsoppgavene man har og alvorlighetsgraden, at lønnen i forhold til det er utrolig lav. Ansvaret man har alene på et sykehjem med 40+ pasienter, ikke sjeldent alene på både tidligvakt, kveldsvakt og nattevakt.... Det er ikke for alle. Da frister det heller å bli hjelpepleier, gjør nesten den samme jobben men med mindre ansvar (har så klart et ansvar, uten tvil, men ikke samme ansvaret som en sykepleier har), man slipper å styre med medikamenter annet enn ved utdeling og man har to hoder over seg (sykepleier og lege) og et hode under seg (assistentene, det kommer alltid til å være mange ufaglærte på jobb i eldreomsorgen). Noen ganger er det greit å stå i midten. 

Å jobbe f.eks på sykehjem er naturligvis ikke for alle. Du kommer nært på døden, og du kommer til å oppleve å se døde mennesker og til og med stelle døde mennesker, iallefall om du er faglært. I de aller fleste tilfellene er dødsfallene verdige og rolige, men det hender at akutte ting skjer og at det ikke blir så fredfullt som det skal være. Det kan være skremmende. Du kommer nært på mennesker og må i mange tilfeller krysse deres intimsone, ikke sjeldent mot ens vilje. Når en pasient har gjort på seg og du ikke får hjelpe, må du bruke tvang om du ikke klarer å snakke rundt pasienten. For du kan ikke la en pasient gå rundt med avføring i buksa, det er veldig selvsagt. Når en pasient har tisset seg ut om natta og nekter stell om morgenen, må du snakke vedkommende rundt så godt det lar seg gjøre og eventuelt trosse pasientens nei. For en kan jo ikke la pasienten gå med våt bleie til hun får urinveisinfeksjon, som i verste fall kan utarte seg til alt fra nyrebekkenbetennelse til sepsis. Du kommer til å se mange nakne mennesker, kommer til å måtte hjelpe de med vask under armer og mellom beina. Disse menneskene klarer ikke å ta vare på seg selv. De er syke, de ser ikke sine egne behov, og derfor må du se de for dem. Det gjelder personlig hygiene, ernæring, aktivitet... Noen klarer seg selv bedre enn andre, og det kommer helt an på hvilke avdelinger du jobber på. Jeg har mest erfaring på skjermet avdeling og avdelinger med mest pleietrengende pasienter, samt demente pasienter som trenger hjelp til det aller meste. Noen trenger kun veiledning, mens andre trenger full pakke. 

Samtidig som det er en tung jobb så er det jo en givende jobb. Takknemligheten, de gode samtalene. Noe av det koseligste jeg vet er når jeg har hjulpet en pasient med å legge seg, og han er så glad for hjelpen han får at han vil både ta meg i hånden og gi meg en klem for å takke... Det er jo ikke nødvendig å takke så mye, sier jeg, men jo, sier de, for du orker å være her og orker å gjøre disse tingene og det betyr så mye. Og da er den klemmen kjempe god å både få og gi. For den betyr mye for oss begge. Man møter så mange forskjellige mennesker også. Jeg er egentlig en asosial, typisk sær einstøing, veldig introvert og er litt sånn "yuck people" på daglig basis, men på jobb er det annerledes. Og i møte med eldre er det veldig, veldig annerledes. Mange eldre har humor med glimt i øyet, og en del av de som lider av demens har ofte ikke filter, og kan finne på å si mye rart. For å si det sånn, opp igjennom årene har jeg hørt mye rart. Det er på mange måter også morsomt å jobbe med de eldre. Mye kan man ta med humor. 

Men det er også veldig travelt. Noen ganger strekker man rett og slett ikke til. Blir flere enn en pasient på avdelingen urolig blir det fort kaos, ettersom man er max tre personer på arbeid. På et sykehjem jeg jobbet på tidligere var vi kun to på kveldsvakt, og det var svært sjeldent man fikk tid til å sette seg ned og ta en god prat med pasientene. Underbemanningen merkes godt, iallefall på de urolige vaktene der man trenger å være en til en på noen pasienter. Da er det mange som havner utenfor, og det er trist. Hadde vi vært fire stk på arbeid hadde det vært helt vanvittig fantastisk, og hadde vi vært så mange som fem - ja da, da hadde eldreomsorgen steget i rang. Definitivt. 

Nå ble det mye skriblerier fra meg her, men jeg liker jobben min og liker å snakke om den. Liker å informere andre om hvordan det er. Og ønsker så klart å rekruttere flere personer til omsorgsyrket... 

Anonymkode: 0dc1f...ae8

[AnonymBruker]

8 timer siden, Summ skrev:

Fordi jeg har vært i kontakt med psykisk og fysisk funksjonshemmede mennesker privat, og jeg trivdes med de, og jeg visste at jeg hadde mye å gi. Hadde aldri forventet at det også skulle gi meg så mye. 

Er du vernepleier?

Anonymkode: f5984...387

[Summ]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du vernepleier?

Anonymkode: f5984...387

Nei, helsefagarbeider, men drømmen er selvfølgelig å bli vernepleier! Men for nå er det å få jobbe på institusjon med brukeren i fokus, mer enn bra nok!:) 

[AnonymBruker]

Nei,jeg er utslitt. Kronisk underbemanning og stadig flere arbeidsoppgaver.

Anonymkode: 301ff...79d

[AnonymBruker]

Jeg trivdes godt i helse- og omsorg, men kjente også at det var fint å skifte beite etter noen år. Jeg gir så mye av meg selv, og var utslitt hele tiden. Da er det godt å ha en jobb hvor jeg ikke er så «på» andre mennesker.

Anonymkode: 1a016...e5d

[Sliten&kjørt52]

På 6.5.2019 den 14.54, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om hvorfor?

Ts

Anonymkode: f5984...387

Serr... VITE INNIMEG ATT JEG PRØVDE Å GJØRE GODT.

Feila sikkert masse, -MEN målet mitt med å dra på jobb var alltid å prøve å gjøre godt.

Hvilken annen ¨bransje¨ gir deg muligheten... 

ELSKET Jobben min. -SOM ¨INGENTING¨ -les Portør, -På Sykehus, Hjemmesykepleie, Medl. Spess. Opr, team, -Så Amb. pers. ...

Følte jeg gjorde \ var med på noe bra. ...

Edit... Skrotten min svikta... -MIN Største Sorg.

a.

Endret 7. mai 2019 av Sliten&kjørt51