Irrasjonelle foreldre ... >.<

[Gjest Anonymous]

Foreldrene mine er begge over 60. De er gode og hjelpsomme, stiller opp for oss og er glade i oss. Ingen av oss har store problemer i forhold til dem.

De legger opp livene sine på så utrolig idiotiske måter. De opptrer ikke tilnærma rasjonelt engang med tanke på å handle slik at livene deres blir bedre istedenfor værre eller holde status quo.

Fattern for eksempel, han er utrolig nøye på å spare småbeløp med å kjøpe ting på tilbud, ta vare på alt mulig skrot o.l, samtidig som han kan la utleie-enheter stå tomme i mange måneder og tape 5/6-sifra beløp i leieinntekter, bl.a. fordi han ikke klarer leie inn håndtverkere men må gjøre alt sjøl.

Mora mi bruker alle pengene sine på å fylle huset med *ting*, istedenfor å gjøre reelle endringer i livet sitt.

Og dette må jeg stå og se på.

><

De bor ikke sammen men er gift (i alle fall pro-forma)

[Gjest Xavia]

Ja, foreldre er rare. Mora mi gjør også mye rart, og ufornuftig. Også i forhold til penger.

Hun synes sikkert det samme om meg.

[Brunhilde]

Jeg syns du skal holde deg for god til å fordømme det livet foreldrene dine lever.

Mine foreldre gjør også noen ting jeg ville gjort annerledes, men vi er forskjellige generasjoner og vi tenker ulikt. Det som kan virke meningsløst for meg kan være meningsfylt for dem og vice versa.

Jeg er glad i foeldrene mine, jeg.

[Gjest Anonymous]

Jeg syns du skal holde deg for god til å fordømme det livet foreldrene dine lever.

Hva er det å være god?

Når faren min forteller om at han har brukt en dag på å kjøre rundt fra butikk til butikk for å spare 100 kr, samtidig som en leilighet med utleieverdi til 8000 per måned stårs tom, skal jeg si til han "å, så fint at du har spart 100 kr!"

Når mora mi har brukt 1000 kr ho ikke har på å kjøpe en pyntegjenstand ho kommer til å legge i en stor haug med andre pyntegjenstander der andre ikke ser dem, skal jeg si "å, den var jammen fin!"

#$#$%^!!!!

Jeg er lei!

[Martine]

Generelt vil jeg si at andre mennesker gjør mye rart i grunnen. Men som livsregel nr. 1 prøver jeg ikke å legge meg opp i hvordan andre velger å leve sine liv. Jeg kan ofte spørre hvorfor og slikt, men det blir lett bråk av å kommentere og prøve å påvirke.

Jeg vet at andre synes mine valg er irrasjonelle også. Og jeg må forholde meg til at det er bare jeg som forstår meg i grunnen.

Så mitt råd til deg er å ikke legg deg opp i hvordan de velger å leve sine liv. Du kan jo selvsagt spørre hvorfor men ikke tråkk dem på tærne.

Kanskje har disse figurene en symbolsk betydning for din mor som du ikke vet om. Det kan være at din far har sin stolthet i å ikke få hjelp av håndtverker eller noe slikt. Det er rart , men mye har formet oss til dem vi er og det er ikke så lett å forstå seg på bestandig.

Kan det være en årsak i deg selv til at du reagerer på deres oppførsel? Det har skjedd med meg flere ganger at jeg irriterer meg sånn over andre at det er irrasjonelt i seg selv selv om det de gjør er litt "noldus".

[Gjest GreenSky]

Hva skal du gjøre? Oppdra foreldrene dine? Vet du, det der ville vært et nytteløst prosjekt. De er voksne mennesker, og må ta konsekvensene av sine valg.

[Gjest Xavia]

Å irritere seg over hvordan foreldrene bruker sine penger, høres ut som dårlig bruk av ens egen energi. Prøv å fokusere på noe annet. La dem leve sine liv, slik de ønsker. Det er jo ikke som om de gjør noe galt og plager noen andre.

[Gjest severin]

Alles foreldre er rare og derfor er dine inget unntak. Som det blir sagt her så hvorfor bruke tid og energi på det? Maser de på deg og ditt eget pengeforbruk?

[:-) anna]

For å være litt brutal:

Det er ikke ditt problem, og det har du ikke noe med.

Hvorfor blir du "lei" av hva andre gjør med tida og pengene sine.

Om faren din vil kjøre rundt for å spare 100 kroner, så må han nesten få gjøre det. Han er en voksen mann som har rett til å leve livet sitt slik han ønsker det.

Og du har heller ikke noe med hva mor di bruker penger på.

Du kan si.. jaha... sier du det, og smile og være høflig.

Er ikke dette akkurat den typen "omsorg" som de fleste av oss vil slippe å få fra foreldrene våre?

[Gjest Gjesta]

Mamman din finner tydeligvis glede av å handle "skrot" og pappan din finner tydeligvis glede av å gjøre varp, selv om han må bruke bensin for mer en det han sparer, og tydeligvis gir det faren din mer mening å gjøre arbeidet selv og tape leieintekter framfor å leie inn håntverkere og leie ut tidligere (Kan godt hende han sparer inn tapt husleie på å slippe håntverkere, for den sakens skyld).

Men du kan jo invitere mamman og pappan din til å lese i dagboken om livet ditt også kan dere kritisere hverandres måte å leve på..

[Brunhilde]

Hva er det å være god?

Det sa jeg da? Å la være å fordømme.

Greit nok at du er "lei" - men tanken slår meg... Er det arven din du egentlig er bekymret for?

[FANNY]

Så heldig du er som har foreldre som er gode, hjelpsomme og glad i deg. Det er ikke alle forunt !

[sixx]

Hix.

Du har før skrevet at du skal bruke din tid på å finne ut av dine egne problemer. Utfra det, har jeg litt problemer med å forstå hvorfor du bruker tid på å forklare enkelte andre her på forumet hvordan de bør leve...samt irritere deg over hvordan dine foreldre lever.

Kan du ikke la de få leve deres eget liv, med alle de feil og mangler det innebærer? Aksepter dem for dem de er....det betyr ikke at du trenger å like deres levesett.

Jeg betviler ikke at dine motiver er gode, men er det virkelig verdt å bruke tid på å irritere seg over sånt?

Bruk heller tiden din på noe konstruktivt....det er vår og går mot sommer. Plukk en blomst og lytt til fuglesangen.

[Gjest Anonymous]

Nå synes jeg folk er "vel" slemme her, selv om jeg er helt enig i at man ikke er tjent med å irritere seg over andres ufarlige vaner. Så lenge foreldrene dine ikke fordømmer deg for hvordan du bruker dine penger, synes jeg du kan slå deg til ro med at du (omsider) har innsett at ikke engang dine foreldre er feilfrie.

Selv synes jeg i hvert fall det var rart å innse at foreldrene mine, som har preget meg på mange måter gjennom oppveksten, kanskje er enda litt rarere enn gjennomsnittet, at de har sine feil og mangler osv... At de ikke er perfekte.

For min egen del kjente jeg meg igjen på en ganske overraskende måte igjen i en tråd startet av SumoB. her inne, hvor hun beskrev hvor vanskelig det var for henne å glede andre - eller å gjøre hva andre forventet av henne, mye pga forholdet til moren. På samme måte er det for meg, men fram til nå har jeg "skyldt på" foreldrene mine for ting jeg ikke har villet/kunnet gjøre fordi det "føles" galt/feil/flaut. Kanskje det er derfor du irriterer deg såpass mye over foreldrene dine også?

Uansett - du skriver at foreldrene dine er snille og generøse ovenfor deg og søsknene - det samme er mine. Kanskje på tide å jobbe oss videre ut av vår avhengighet til dem og fokusere mer på oss selv?

[Gjest Xavia]

Nå synes jeg folk er "vel" slemme her' date='[/quote']

:o

[Brunhilde]

Hva i all videste verden er "slemt" ved å fortelle et voksent menneske at hans foreldre også er voksne mennesker som har rett til å leve det livet de ønsker?

Jeg beklager, men jeg ser bare ikke sammenhengen.

[Gjest Gjesta]

Det er noen vi tydeligvis skal være ekstra snille mot

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

Det sa jeg da? Å la være å fordømme.

Fordømme er en ting. Det er ikke det jeg gjør. Jeg er frustrert over hvordan de lever livene sine, fordi de kunne hatt det mye bedre hvis de hadde gjort ting annerledes.

Jeg bryr meg om dem og vil at de skal ha det bra. Det er derfor dette er vanskelig for meg, å se på alle dumme tingene de gjør. Dette er følelser jeg har. Jeg kan ikke bare skru dem av. Det er ikke slik følelser fungerer, i alle fall ikke mine.

Arv? Tja. At fattern sløser vekk 10-15 tusen i måneden på tøys mens jeg har problemer med å få ting til å gå rundt, det liker jeg ikke. Hadde han hatt penger hadde han gitt meg det jeg trenger.

Jeg prøver å unngå å fortelle folk hvordan de skal leve livene sine, også her inne. Men mye av det som foregår her er at folk tar imot råd og innspill, også slike de ikke liker å høre, slik som jeg har fått i denne tråden

[Gjest Anonymous]

Vil bare hilse til Hixerbear og si at jeg forstår at du er litt småfrustrert.

Jeg har en nær venninne som er helt annerledes enn meg, og hun gjør mye som jeg synes er helt fortvilende "på jordet". Men jeg har prøvd å hinte flere ganger, men hun sier hun vil være sånn. Og da må jeg akseptere det.

Jeg tror det er veldig mange som har særegenheter lik foreldrene dine. De har sikkert helt akseptable grunner overfor seg selv til å være sånn, og de fleste ville ikke like å få knust "livsløgnen" sin av noen andre. La dem være i fred.

Det beste ville være om du kan ta med deg denne observasjonen og gjøre den om til selvinnsikt du kan bruke på deg selv. Gjør du noe rart - og klarer du å se bak selvbedraget og oppdage hva som er den virkelige årsaken til at du reagerer som du gjør?

Mange mennesker kommer ikke engang til den selvinnsikten at de lever med et selvbedrag.