liker ikke babyen

[Gjest wendy32]

min sønn på 10 år fikk seg nylig en liten lillesøster. mulig han har vært enebarn altfor lenge for han er supersjalu på babyen! han skal absolutt sitte på fanget mitt hele tiden når han er her, slik at han får mer oppmerksomhet enn babyen. annenhver helg er han hos sin far. har hørt fra faren at sønnen vår aldri snakker om sin lillesøster og når han har spurt ham hva han syns om å ha fått et søsken så bare mumler han "vet ikke" og blir stille.

min nye samboer og gutten liker hverandre heller ikke noe særlig, han mener gutten er altfor bortskjemt!

jeg har på følelsen av at sønnen min ikke liker seg noe særlig hos oss :cry:

jeg er så redd for at han alltid vil mislike søsteren sin! har hørt skrekkhistorier om eldre søsken som slår sine yngre søsken.... lurer på om faren hans burde ha ham oftere, kanskje han blir mer tolerant ovenfor sin søster da?

[Gjest Bellatrix]

Det er da helt normalt at barn blir sjalu på småsøsken. La dem være sammen så går det seg nok til.

[Gjest Madeline]

Søskensjalusi er normalt. Pass på å ha litt tid bare til han innimellom og inkluder han i stellet av lillesøster. Han trenger å vite at dere er like glad i han enda selv om han har fått ei søster.

[Gjest Xavia]

.... lurer på om faren hans burde ha ham oftere' date=' kanskje han blir mer tolerant ovenfor sin søster da?[/quote']

Hvorfor skulle han bli mer tolerant av å være mindre sammen med sin søster??? :o

[liv]

Det er helt normalt at søsken blir sjalu, la han ta del i stellet, og la han få gjøre noe som betyr noe(ikke løpe å hente en klut liksom) slik at han føler at han er viktig også

[Gjest Anonymous]

Søskensjalusi er helt normalt, men det jeg la mer merke til var at du skrev at sønnen din og stefaren ikke kommer så godt overens...dette vil forsterke sjalusien(erfaring)....dessuten er de ikke sunt for gutten din å leve sammen med en han ikke liker så godt...

Tenk å leve under samme tak med en person som en ikker kommer så godt overens med.. Det første du burde gjør er å ta tak i den delen først... Etter min erfaring så har det lykkes med mine barn.

Lykke til:)

[Gjest Madam Felle]

min sønn på 10 år fikk seg nylig en liten lillesøster. mulig han har vært enebarn altfor lenge for han er supersjalu på babyen! han skal absolutt sitte på fanget mitt hele tiden når han er her, slik at han får mer oppmerksomhet enn babyen.

Du er hans trygge havn, og han føler kanskje at han har mistet litt av den, siden han nå må dele deg med henne. Du og han bør ha en stund sammen, der det bare er dere to. Ingen stefar og ingen lillesøster. Bare mammen og han. Du bør da fokusere all din oppmerksomhet på han, og du bør ikke nevne søsteren for mye. Men kanskje la han få snakke om det, om han føler for det.

 

min nye samboer og gutten liker hverandre heller ikke noe særlig, han mener gutten er altfor bortskjemt!

jeg har på følelsen av at sønnen min ikke liker seg noe særlig hos oss  :cry: ?

Hvordan kan du skaffe barn, med en som ikke liker ditt sønnen din? Her har du som mor en jobb å gjøre, for som tidligere nevnt er du hans trygge havn, og du bør virkelig snakke ut med stefaren hans. Får være måte på hva et lite barn skal måtte leve med. Gutten er sikkert utrolig usikker, for han får nok med seg at stefaren ikke liker han. Nå blir han kanskje skubbet lengre bort, for nå har stefaren fått sin egen. Dette igjen er ikke med på å hjelpe gutten, men gir han en enda større usikkerhet.

jeg er så redd for at han alltid vil mislike søsteren sin! har hørt skrekkhistorier om eldre søsken som slår sine yngre søsken.... lurer på om faren hans burde ha ham oftere, kanskje han blir mer tolerant ovenfor sin søster da?

Sender du han oftere til faren nå, så sier du rett ut at han er i veien. Du ahr da tatt ditt valg, og den runden vant ikke han.

Du bør ta tak i problemet med din samboer, for hadde det vært meg så hadde han vært ute av døren for lenge siden, om han ikke skjerpet til seg. Barna våre er de viktigste vi har, og selv om du kanskje vil din sønn sitt beste, så har du kanskje tatt din samboer sitt parti i denne saken. Som igjen skaper en usikkerhet hos gutten.

Søsteren blir en påminnelse om noe vondt, og det må snues for at han skal få noe positivt ut av det. La han få være med og hjelpe. Si til han at du hadde vært kjempe glad, om han ville hjelpe å bade henne, eller mate henne ( når du ikke ammer henne lengre) osv. Rett og slett inkludere han, og for all del ikke skjyv han ikke ut fra hjemme. For det er det du gjør, om han må oftere til faren.

Selvfølgelig ville det jo sikkert vært fint for han hos faren også, men ikke akkurat nå.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjesta]

Enig med Madam Felle! Ikke send ham mer til far nå!! Tvertimot, vær kjempe oppmerksom mot ham og sørg for at du og han gjør fine ting sammen bare dere to, og la han få vite mange, mange ganger om dagen, at du er så glad i ham og at du er så glad for å ha ham sammen med deg.

[Gjest Leola]

Synes det er horribelt å i det hele tatt tenke tanken på å skyve sønnen din fra deg i en alder hvor han er mest sårbar.

Jeg hadde "kastet" ut samboeren før jeg hadde tenkt tanken på å sende sønnen min fra meg. Hvis han ikke liker sønnen din så har han et problem ... da er det bedre at han tar følgende av det ...

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skulle han være mer tolerant om han er sammen med søsteren oftere da?

Jeg kjenner meg igjen i denne problemstillingen i.o.m. at jeg var seks år før søsteren min kom til verden. Jeg var på ingen måte bortskjemt, men det var selvsagt uvant å ikke være alene lengre.

Min mor behandlet denne situasjonen helt feil etter min mening. Jeg var mye sammen med søsteren min og hun diltet etter meg HELE tiden. Jeg var hennes helt. Ganske slitsomt for en jente under ti år å måtte håndtere og passe denne lille uskyldige jenta. Det endte med at vi fikk et dårlig forhold (som er SUPERT nå! :-) ). Jeg flyttet i tillegg til min far da jeg var tolv og kunne bestemme det selv.

Sett deg ned med sønnen din og lytt til ham. Ikke avbryt men la ham få tømme hjertet sitt og tankene sine. Kom til en enighet om hvordan dere skal håndtere situasjonen. Gjør det sammen og ikke overkjør ham og hans idéer.

LYKKE TIL!

[Letti]

Har selv to gutter på åtte og ti år. Og i fjor vår ble de storebrødre.........Vi har brukt masse tid på de to eldste, gjort ting med de uten minstemann, gått på kino, sparket fotball, spilt bowling, lest bøker, syklet osv osv. Minstemann merker ikke at vi gjør ting uten han alikevel, men de to eldste ville jo ha merket det hvis de ble skøvet til side.

Jeg tror det verste du kan gjøre er og sende han oftere til far. Da vil han jo til slutt tro at du ikke har tid til han lenger fordi du har fått ett barn til.

Kan ikke sambo ta minsten og la du og din sønn gjøre ting sammen? Trenger ikke koste noe og det viktigste du kan gjøre er og være til sted for din sønn. Prate med han, høre hvordan skoledagen har vært.

Men ikke spør uten og lytte til det han forteller.

Still spørsmål underveis mens han forteller, slik at han skjønner at du følger med på det han forteller.

La han få hjelpe til med det han har lyst til med den lille. Ikke vær redd for at han skal gjøre noe galt.

Vår åtteåring skulle passe minsten på stellebordet mens jeg tappet i vann i badekaret.

Det endte med at minsten datt i gulvet og jeg hadde to hylskrikende unger. Men det gikk bra.....Denne gangen ihvertfall. Kan ikke anbefales videre, men søsken må få føle at de også kan hjelpe til uten at de ødelegger eller er i veien.

Slipp han til......Og har han ikke lyst, så er det helt ok.

Og kanskje kunne sambo ta seg litt sammne og gjøre slike "gutteting" med din sønn og gjort en innsats for å forbedre forholdet dem i mellom. Spilt bowling eller gått på fotball kamp eller noe som din sønn interesserer seg for. Her må samboer ta litt tak i seg selv og hjelpe deg for og få dette til.

Ønsker deg lykke til.

PS!

Gratulerer med den lille!!

[Væren]

Gratulerer med baby!

Når det gjelder det du sliter med, må jeg si at Madam Felle sier alt jeg ville sagt! Men jeg må få understreke følgende, likevel:

Husk: Det er ikke sønnen din sitt ansvar å få forholdet mellom ham og din samboer til å fungere; det er vi voksne som er voksne og må og skal ta det ansvaret! Her har både du og samboeren din en plikt og et ansvar som dere ikke kan løpe fra! Her hadde jeg stilt klare krav til samboeren hvis jeg var deg. Jeg synes ikke det er noe han skal kunne "ta lett på" hvis han skal ha en framtid med deg. Som mor har du plikt til å sette barnet ditt øverst!

Send for all del IKKE sønnen din bort akkurat nå - hva tror du han ville føle da? Pass heller på at bare du og han gjør noe kjekt sammen, eller bare bruker tid sammen, dere to. La sambo passe babyen i mens. Gutten din trenger å føle seg elsket og prioritert mer enn noen gang akkurat nå.

Søskensjalusi er en naturlig ting, også barn som ikke viser tydelige tegn på sjalusi kan FØLE det, men det kan gjerne komme ut på andre måter. Noen barn begynner kanskje å ødelegge leketøy for å få ut innestengt frustrasjon og usikkerhet/sjalusi, og foreldrene merker det nødvendigvis ikke, fordi han eller hun er så snill mot babyen! Så det at sønnen din viser det litt tydeligere at han er sjalu, det gjør det kanskje lettere å ta tak i følelsene hans og prate med ham om sjalusien.

Vær lydhør, les signalene til sønnen din, ta ham på alvor og vis at du elsker ham like høyt som før!

Det går seg nok til med tiden, og det at du observerer og registrerer at situasjonen er som den er - det gjør at du har en mulighet til å ta fatt i utfordringene!

ØNSKER DEG / DERE LYKKE TIL!

[Gjest Gjesta]

min nye samboer og gutten liker hverandre heller ikke noe særlig, han mener gutten er altfor bortskjemt!

:o

Hvorfor har du valgt deg en mann som ikke kommer overens med barnet ditt? Jeg syns ikke det er det minste rart at gutten din reagerer som han gjør. Denne typen konflikter burde vært ryddet av veien lenge før du fikk en ny baby. Klart han tenker at først byttet hun ut pappa, nå har hun fått en ny baby.........