Liker ikke ungen....

[metteflette]

Jeg har et søskenbarn som er på alder med min datter. Og hun er her hos oss på overnattingsbesøk fra tid til annen, og hver gang så ender det med masse kjefitng fra min side. Hun svarer ikke når jeg snakker til henne, å rydde etter seg tar flere timer. Jeg blir så frustrert!! De er 6 år begge to og vet godt hva det vil si å høre etter.

Hver gang hun har vært her så ender jeg opp med å føle meg som verdens verste person.

Er jeg urimelig som forventer at de skal klare å rydde opp?

Jeg vet hun får hjelp hjemme av mammaen sin, men det gjør ikke min datter.

Jeg klarer ikke å forklare dette på en annen måte, men jeg blir så frustrert...

Jeg liker henne virkelig ikke!! Og det er ingen god følelse....

[Gjest Madeline]

Jeg synes du kan forvente at en 6 åring skal rydde opp etter seg. Er hun ikke vant til dette hjemmefra trenger hun kanskje litt hjelp i starten. Prøv å gjøre ryddingen til en lek. Kjefting gjør nok saken bare verre. Grunnen til at hun ikke svarer kan jo være at hun blir usikker og redd. Prøv å sankke rolig og bli med henne å gjøre de forskjellige opgavene i begynnelsen. Hun er ikke hjemme nå og kan føle seg mer usikker. Ha klare og rimelige regler som du hjelper henne med å bli vant til.

[Gjest Madam Felle]

er det hennes feil at moren hjelper henne hjemme? Hun er 6 år gammel, og når hun er vant med at moren hjelper til, så er det ikke lett for henne å snu om når hun er på overnattingsbesøk.

Jeg syns du bør roe deg ned litt, og heller prøve å kose deg sammen med de. Blir helt feil at du skal "oppdra" henne når hun en og annen gang er hos deg.

Du kan jo prøve å sette deg ned med henne, og forklare hvordan dere har det hjemme hos dere. Men å kjefte på henne er og blir for dumt. For det er som sagt ikke hennes feil, at moren hjelper henne med det meste.

[metteflette]

Jeg har hatt denne ungen rundt meg siden dag 1 og hun er alltid blitt forklart reglene her. De har vært de samme i ganske mange år...

Jeg prøver så godt jeg kan og kose meg sammen med de osv. Men det jeg synes er frustrerende er at datteren min har mange venner og endel er her ganske ofte og de stiller aldri spørsmål med det faktum at man rydder opp etter seg.

Jeg prøver ikke å oppdra henne på noen som helst måte og jeg har prøvd det å sette meg ned å forklare stille og rolig osv..

Meen hun er slik hjemme også.. Jeg blir bare så frustrert. Nå lovte jeg at de skulle få ha piknik ute, men de måtte rydde opp tingene på rommet først. Nå er det tre timer siden!!! Her i huset gjør man seg ferdig på et sted før man begynner et annet sted....

En annen ting er at hun kan komme springende inn i stuen og si : nå har vi begynt å rydde!! Etter to timers mas... Og da gir ikke jeg skryt, slik er det ikke.

Jeg får nok bare la vær å ha henne så ofte og heller bite det i meg når hun en sjelden gang er her...

[metteflette]

Glemte å si at hun har vært her på fast basis en stund. moren har ingen avlastning derfor har vi prøvd å hjelpe....

[Gjest Violetta]

Jeg synes ikke det høres ut som du prøver å lage noe positivt miljø hos deg for barnet.

At hun kommer inn til deg for å si at de har begynt å rydde, tyder jo på at hun ønsker seg din anerkjennelse. Hva om du unnet henne den gleden der var å få høre deg si at det var flott? Hva med å prøve å belønne i stedet for å kjefte? Det fungerer jo tydeligvis ikke med kjeftingen.

Ser ut som du har kommet inn i en ond sirkel med dette barnet. Du kan jo prøve å bryte sirkelen ved å se etter positive ting hos henne i stedet for å bare se det negative. Det er nemlig opp til deg som den voksne å ta ansvar for det.

[Gjest Madeline]

Det virker som du har en veldig negativ holdning til barnet. Alle barn trenger positive tilbakemeldinger. Blir det mye kjefting, kommer du bare inn i en ond sirkel som gjør alt verre. Når barnet kommer for å si fra at det har begynt å rydde mener jeg at du bør rose barnet for det. Det får så være at det har gått 2 timer siden du gå beskjeden. Bli flinkere til å rose positiv adferd. Det vil nok gi resultater etterhvert. Du bør nok gå i deg selv og jobbe litt med holdningene dine. Når barnet har en problemadferd er det i de fleste tilfellene de voksne som kan klandres ( da snakker jeg ikke om barn som har problemadferd pga. sykdom).

[metteflette]

Jeg skal være kvinne nok til å innrømme at jeg har en negativ holdning til barnet. Og ja, det er veldig trist.

Jeg har også prøvd å endre dette i meg selv, men jeg klarer ikke å være så snill som jeg vil. Og dette plager meg virkelig.

Kanskje jeg burde starte i det små, med å heller ha henne på besøk noen timer istedenfor overnattingsbesøk. Fordi da er det kanskje litt lettere, med små doser om gangen.

Det gjør det heller ikke enklere at jeg og moren har så forskjellig syn på oppdragelse.

Jeg har prøvd å rose og jeg er klar over at hun har et veldig behov for ros og anerkjennelse.

Men når barna er blitt 6 år og har gått i barnehage osv i mange år, så vet de at det må ryddes. Og det er her hovedbøygen ligger.

Jeg synes også det er ufattelig trist at det inntrykket jeg har, har vel hele familien egentlig. Det er ikke bare jeg som har problemer med å takle henne.

Men, men jeg kan nå bare jobbe med meg selv og det skal jeg virkelig prøve å gjøre. Takk for svar jenter, de var ærlige og det var det jeg trengte.

[metteflette]

Ble skikkelig lei meg nå jeg.... Er jeg virkelig et så dårlig menneske?

Uff, det er greit jeg er gravid og hormonell i tillegg, men.....

[Gjest Madeline]

Du er ikke et dårlig menneske. Det at du vil hjelpe til med din niese viser jo nettopp at du ikke er det. Men du må prøve å endre holdningene dine. Prøv med mer ros. Det at du er klar over problemet er absolutt et godt utgangspunkt. Prøv å se alle lyspunktene. Belønn positiv adferd med ros og anerkjennelse. Klarer du dette tror jeg at du etter en stund vil se resultater. Barn merker veldig godt hvis du er negativ og det smitter. Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Er det mammaens oppdragelse (eller manglende - ) som er problemet?

BArn blir jo ofte det de blir oppdratt til. Og på bortebesøk pleier de å være "flinkere" enn hjemme? Ha medfølelse med 6-åringen som kommer til å vokse opp slik. Det kan endres etter hvert. Jeg tror på ros for å få til endringer. Ikke heng deg opp i at du føler deg slem, du er sannsynligvis mer fortvilet enn slem...

[Gjest Anonymous]

er det hennes feil at moren hjelper henne hjemme? Hun er 6 år gammel, og når hun er vant med at moren hjelper til, så er det ikke lett for henne å snu om når hun er på overnattingsbesøk.

Jeg syns du bør roe deg ned litt, og heller prøve å kose deg sammen med de. Blir helt feil at du skal "oppdra" henne når hun en og annen gang er hos deg.

Du kan jo prøve å sette deg ned med henne, og forklare hvordan dere har det hjemme hos dere. Men å kjefte på henne er og blir for dumt. For det er som sagt ikke hennes feil, at moren hjelper henne med det meste.

Så enig så enig.

[Gjest Anonymous]

Jeg har et søskenbarn som er på alder med min datter. Og hun er her hos oss på overnattingsbesøk fra tid til annen, og hver gang så ender det med masse kjefitng fra min side. Hun svarer ikke når jeg snakker til henne, å rydde etter seg tar flere timer. Jeg blir så frustrert!! De er 6 år begge to og vet godt hva det vil si å høre etter.

Hver gang hun har vært her så ender jeg opp med å føle meg som verdens verste person.

Er jeg urimelig som forventer at de skal klare å rydde opp?

Jeg vet hun får hjelp hjemme av mammaen sin, men det gjør ikke min datter.

Jeg klarer ikke å forklare dette på en annen måte, men jeg blir så frustrert...

Jeg liker henne virkelig ikke!! Og det er ingen god følelse....

Masse kjefting ødelegger jo for barnet. hvorfor forventer du mere av henne hjemme hos dere enn hva hun er vant til hjemme? hvorfor hører hun ikke når du snakker tror du?

hadde det vert mitt barn, så hadde hun ikke fått overnatte hos deg!

[Gjest Anonymous]

Vel, jeg skjønner deg litt, jeg. Det er ganske irriterende når barna har hatt andre på besøk, og selv etter x antall oppfordringer til rydding, skjer det ikke noe.

Og det er ikke festlig når barnet ditt må stå igjen alene å rydde. HVER GANG :cry:

Har en i nabohuset som er sånn, hun sniker seg fint ut av dørene, uten å si hadet engang- kun for å slippe å rydde.

Våre barn rydder rommene sine selv, selv om jeg hjelper til med å sortere av og til.

Datteren din må jo være litt lei av å stå igjen med alt rotet alene da, og blir ikke akkurat inspirert til å hjelpe til å rydde når hun er hos andre.

[Gjest Madeline]

Masse kjefting ødelegger jo for barnet. hvorfor forventer du mere av henne hjemme hos dere enn hva hun er vant til hjemme?

Jeg mener det er riktig av trådstarter å forvente at barnet rydder. Det har ikke noe å si hva barnet er vant med hjemmenfra. Barn har godt av å se at folk har forskjellige regler. Jeg forventer at barn som kommer til oss følger våre regler. Det skulle da bare mangle når det er vårt hus. Men kjefting er ikke måten å få barn til å gjøre ting på.

[Gjest Anonymous]

Nja, enig med Hannen at kjefting ikke hjelper. I de fleste tilfeller må man bruke list og lempe, men jeg kan godt innrømme at jeg har kjefta min dose, jeg også.

:oops:

Litt hinting til moren, kunne kanskje hjelpe? Det går an å snakke litt om rydding generelt.

I tillegg til at man forklarte begge jentene at man må rydde, ellers kan de ikke få ta ut feks tegnesakene.

[:-) anna]

Jeg synes ikke det er for mye å forvente rydding.

Men å forvente uoppfordret rydding, eller at de ikke skal "leke seg bort" når de egentlig skal rydde, synes jeg er mye å forvente av en seksåring.

Men hva gjør datteren din da? Er hun "ferdig" med sin del av ryddinga før den andre, eller blir hun også somlete sammen med denne jenta.

Jeg synes det er greit at man har forskjellige regler i forskjellige hus, og at barna må forholde seg til de forskjellige reglene. Men det er en fin balansegang mellom det og oppdragelse.

Man kan ikke kreve at et barn som er på besøk f.eks ikke får gå fra bordet før alt på tallerkenen er oppspist. Selv om det er regelen for barna i huset. Det er forskjell på å være bofast og å være gjest.

[metteflette]

Nå har jeg snakket med min kjære sambo også om dette, fordi jeg har virkelig tenkt på dette idag.

ingen av oss vet hvor vi har denne ungen ser dere, hun virker ikke "ekte". Høres helt forferdelig ut, men slik er det nå.

Vi ble enige om at før det evt blir en neste gang, så tar vi en prat med mora. Får det å sitte igjen med en slik følelse er ikke ok i min bok!

For å svare Anna, så rydder min datter ja, og hun blir ganske irritert når hun andre ikke gjør det.

Idag hadde jeg lovet at de skulle få ha piknik ute når de var ferdige, men de brukte så lang tid at det ble det ingenting av.

Jeg kjefter jo selvfølgelig ikke hele veien. Jeg har prøvd med ros og oppmuntring, det funket ikke. Har prøvd med å lokke med kjekke ting etterpå, funker ikke.

Har også prøvd med den strenge tonen, og den funker. Men det er ikke slik jeg vil ha det...

Dette er den eneste ungen i min omkrets jeg virkelig sliter med...

Men vi skal nok få orden på det!! Tusen takk for svar

[nallemaja]

jeg skjønner deg veldig godt jeg! Er tante til ei jente som var sånn. Hun brukte å være hos oss hele jule, påske og høst/vinter feriene, og leeeenge i sommerferiene. Hun var rett og slett håpløs, og stesønnen min og de andre involverte ungene følte at hun ødela for alle... ingen i familien likte henne etterhvert, for hun gikk ikke an å snakke til... men nå er hun 14snart og er blitt ei kjempekoselig jente, så det finnes håp!

har ingen gode råd, annet enn å belønne de som er flinke...

[Gjest tin tin]

du kan forsøke å begrense tilgangen til leker. Si at de må ta opp etter seg før de får leke med de andre lekene. Så sier du at din datter skal ta feks. barbi klærne mens hun skal få plukke opp dukkene...

Når oppgavene ikke virker for uoverkommelige, blir hun nok lettere til å overtale også...

Når den ene er ferdig å rydde bør hun få slippe derfra. Dette vil føre til at det blir mer interresangt å bli ferdig..

Om det fortsat ikke blir noe rydding kan du si at bare jør sån hær og vips er det ryddig... Så legger du det tilbake på gulvet og roser henne når hun er ferdig..

Håper dere får et bra forhold etterhvært...