Hva er du mest opptatt av å gjentatt minne på barna, slik at de skal bli høflige mennesker?

[AnonymBruker]

Her er vi mest opptatt av at de skal hilse når de ser folk «Hei» er godt nok. De må sitte pent når vi spiser, si takk for mat. Takke om de får noe. Si adjø/takke for seg ved besøk. 

Har dere andre ting dere prioriterer? Gjentar dere dette før hvert selskap/sammenkomster? Eller daglig hjemme og hos familie?

Anonymkode: 20475...bd0

[AnonymBruker]

Vi bor på bygda der "alle kjenner alle" så her sier man -hei 😃 Eller så minner jeg dem på å huske å takke, og dele med andre.

Anonymkode: 6c255...388

[AnonymBruker]

Hyggelig stemme, hyggelige ord. 

Hei, takk og andre høflighetsfraser har hun fått inn ved at jeg konsekvent sier det. Må av og til minnes på å takke, men som regel går det av seg selv. 

Hun har, som de fleste barn, hatt perioder/episoder der hun blankt nekter - som regel en del av selvstendighetsopprør. Da har jeg bare latt det ligge, så har det gått seg til av seg selv.

Anonymkode: b5578...918

[AnonymBruker]

I tillegg til alt du sier, terper jeg på at de skal si «KAN du sende meg..KAN jeg få prøve..osv», lære seg å vente på tur, si god morgen, lære seg å tape (det er noe av det viktigste å lære i disse «jeg er aller best på alt» tidene), spørre andre hvordan de har det, lære seg å dele (kan ikke fordra når de hyler og skriker «den er MIN MIN MIN MIN» når de leker, lære seg å være en lagspiller (kommer vel innunder det å vise hensyn), rose andre for deres innsats (det var en fin tegning, du er flink til å hoppe osv)..å sikkert en haug med andre ting! 

Jeg syns det er superviktig, ja kanskje det viktigste å lære barna å være høflig og inkluderende - man får så mye gratis ved god oppførsel! 

Anonymkode: cf8a6...efe

[AnonymBruker]

Litt sånn som den over. Jeg er nøye med å minne på at vi skal si "Kan jeg få leverpostei?" i stedet for "Jeg vil ha leverpostei".

 

Ellers er generell bordskikk viktig her i huset (ikke snakke med mat i munnen og så videre).

 

Også er det viktig å lære barnet å holde døra åpen når det går ut av hus hvis det går folk bak en (altså sjekke om det er andre også som går ut av huset, sånn at de ikke får den i fleisen).

Anonymkode: 24fdf...477

[Jadzia]

Hilse pent, si hadet, takke for ting,tygge med munnen igjen, jobber med bordskikk. Man spør pent, man krever ikke. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er vi mest opptatt av at de skal hilse når de ser folk «Hei» er godt nok. De må sitte pent når vi spiser, si takk for mat. Takke om de får noe. Si adjø/takke for seg ved besøk. 

Har dere andre ting dere prioriterer? Gjentar dere dette før hvert selskap/sammenkomster? Eller daglig hjemme og hos familie?

Anonymkode: 20475...bd0

Man hilser på andre, svarer når noen spør, si «kan jeg få», takke og spise pent.

Resten har jeg stort sett bare gjort selv og så kommer det av seg selv. Feks det å takke for maten har jeg aldri sagt de skal, men de bare gjør det fordi jeg har alltid gjort det. 

 

Anonymkode: b9aea...4f7

[ekkoet]

Blir tatt litt etter hva som skjer og hva man ser.

Det første jeg kommer på er å vise andre mennesker respekt ved å "anerkjenne dem". Jeg formulerer det selvsagt ikke slik til dem, men det er helt fra å svare på spørsmål, se på den man snakker med, til hilse, takke og lære navn.

[netpuppy]

Etter å ha fått en svigerfamilie som ikke eier bordskikk har jeg oppdaget at det er veldig viktig for meg at barna mine lærer gode manerer i spisesituasjoner. Det er så tydelig og udelikat med voksne mennesker som lener seg over fatet ditt for å hente noe, snakker med mat i munnen, raper, slikker fatet, eller bare går fra bordet når de er ferdige å spise uten tanke for de som fortsatt sitter og spiser. Jeg er veldig glad i svigerfamilien min, altså, de er nydelige mennesker på mange måter, men det er egentlig litt ubehagelig å spise sammen med dem og det er ikke noe jeg noengang vil at noen skal tenke om barna mine. 

Ellers er det viktig for meg at de takker når de får noe. Det så mange som ikke gjør det og jeg syns det er merkelig. Det handler om å vise takknemlighet og å anerkjenne at noen har brukt tid og penger på gi noe til deg og det er noe du skal sette pris på uansett hvordan du egentlig innerst føler om gaven. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, netpuppy skrev:

Etter å ha fått en svigerfamilie som ikke eier bordskikk har jeg oppdaget at det er veldig viktig for meg at barna mine lærer gode manerer i spisesituasjoner. Det er så tydelig og udelikat med voksne mennesker som lener seg over fatet ditt for å hente noe, snakker med mat i munnen, raper, slikker fatet, eller bare går fra bordet når de er ferdige å spise uten tanke for de som fortsatt sitter og spiser. Jeg er veldig glad i svigerfamilien min, altså, de er nydelige mennesker på mange måter, men det er egentlig litt ubehagelig å spise sammen med dem og det er ikke noe jeg noengang vil at noen skal tenke om barna mine.  

Samme her, kunne skrevet dette selv! I tillegg har mine ingen hemninger mot å snakke om ekle ting mens de spiser, og de snakker veldig høyt. Hele tiden. 

Prøver også å lære barna mine å svare når noen spør dem om noe, si hei, og si hadet når man går. 

Anonymkode: 2ff9f...0ab

[AnonymBruker]

Svare ja takk og nei takk. Sitte pent ved bordet. Tygge med munnen lukket. Takke for seg etter besøk. Takke for det man har fått. 

Anonymkode: a85f3...479

[Carrot]

Mine prioriteringer er å gi barna mine trygghet i at de er gode nok, at det er greit å sette grenser for seg selv i forhold til ndre, at det er lov å si nei - kjenne etter hva de syns er greit, sette ord på føleldene sine og være seg selv samtidig som de er "snill og grei" med andre så langt det er mulig - men i en situasjon hvor de må velge er det lov å velge seg selv.

"normal" folkeskikk er ikke noe vi "terper" på ut over "snill og grei" delen - det er viktigere å gi barna selvfølelse og visshet om at de er elsket for den de er uten krav om oppførsel..

[AnonymBruker]

Har aldri terpet på noe som helst, bare går foran med et godt eksempel. Vi har høflige barn som takker og hilser og sier unnskyld osv, uten å ha blitt bedt om det en eneste gang.

Jeg vil at disse tingene skal komme fra hjertet, fordi de mener det, ikke fordi de har blitt formant om å si det. 

Ordet "unnskyld" har f.eks ingen verdi om man ikke er oppriktig lei for det man har gjort, og "takk for maten" bør komme fra en oppriktig takknemlighet for at de har fått mat. 

Barn som blir presset og mast på for å si høflighetsfraser de ikke forstår, vil mindre sannsynlig bruke disse når foreldrene ikke er tilstede.

Anonymkode: d4cad...c3f

[AnonymBruker]

Jeg er mest ble med meg selv. Barn før gjerne som sine foreldre. 

Anonymkode: c5c55...2d4

[AnonymBruker]

10 hours ago, netpuppy said:

Etter å ha fått en svigerfamilie som ikke eier bordskikk har jeg oppdaget at det er veldig viktig for meg at barna mine lærer gode manerer i spisesituasjoner. Det er så tydelig og udelikat med voksne mennesker som lener seg over fatet ditt for å hente noe, snakker med mat i munnen, raper, slikker fatet, eller bare går fra bordet når de er ferdige å spise uten tanke for de som fortsatt sitter og spiser. Jeg er veldig glad i svigerfamilien min, altså, de er nydelige mennesker på mange måter, men det er egentlig litt ubehagelig å spise sammen med dem og det er ikke noe jeg noengang vil at noen skal tenke om barna mine. 

Ellers er det viktig for meg at de takker når de får noe. Det så mange som ikke gjør det og jeg syns det er merkelig. Det handler om å vise takknemlighet og å anerkjenne at noen har brukt tid og penger på gi noe til deg og det er noe du skal sette pris på uansett hvordan du egentlig innerst føler om gaven. 

Dette fikk meg til å tenke at det er viktig for meg at datteren min lærer å være god mot andre mennesker, og å ikke være dømmende overfor familie og klassekamerater. 

Selvsagt skal hun lære bordskikk og å være høflig, men jeg synes det er sikkelig ufint å dømme folk på denne måten (skriver jeg dømmende...)

Anonymkode: eccc9...419

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri terpet på noe som helst, bare går foran med et godt eksempel. Vi har høflige barn som takker og hilser og sier unnskyld osv, uten å ha blitt bedt om det en eneste gang.

Jeg vil at disse tingene skal komme fra hjertet, fordi de mener det, ikke fordi de har blitt formant om å si det. 

Ordet "unnskyld" har f.eks ingen verdi om man ikke er oppriktig lei for det man har gjort, og "takk for maten" bør komme fra en oppriktig takknemlighet for at de har fått mat. 

Barn som blir presset og mast på for å si høflighetsfraser de ikke forstår, vil mindre sannsynlig bruke disse når foreldrene ikke er tilstede.

Anonymkode: d4cad...c3f

Det du sier der er viktig!

Hører ofte: si unnskyld!!

Barnet sier unnskyld og fortsetter å dure på som før. Kunne likegodt ha sagt pølsebrød og det hadde betydd like mye🙄

Jeg har barn selv og jobber med barn. Tvinger aldri noen til å si unnskyld, men passer på å si unnskyld selv når jeg føler jeg bør😅 

Anonymkode: b9aea...4f7

[Ulrikke]

Det er viktig for meg at barnet hilser, SPØR andre om hjelp/tjenester/ting ("kan jeg få", ikke "jeg vil ha"), snakker i en hyggelig/høflig tone, sier takk der det er naturlig og at man rett og slett respekterer andre (uten å utslette seg selv). I tillegg hadde jeg jobbet med barn såpass lenge før jeg fikk barn at jeg har vært opptatt av at barnet ikke skal avbryte andre, uansett om det er barn eller voksne. Man skal respektere andre nok til at de får snakke ferdig (og også forvente det samme av andre!)

Jeg har selvfølgelig lært barnet å tygge med munnen igjen, for eksempel, men det har jeg egentlig ikke tenkt på som høflighet.... Men det er kanskje det...

Jeg har aldri tvunget barnet til å si unnskyld, men der det kunne vært naturlig har vi snakket om hvordan andre føler det osv. Ofte kommer det da en oppriktig unnskyldning etterpå. Har utallige eksempler på jobb hvor barnet sier "jammen jeg SA unnskyld!" etter at de har dælja kompisen i huet med en spade.... Sånne unnskyldninger er ikke verdt noenting.... Jeg har heller aldri tvunget barnet til å gi noen en klem. Man sier hei og hadet og ser personen i øynene når man gjør det, men klemming er helt frivillig!

I tillegg går man foran med et godt eksempel. Sier unnskyld og beklager oppriktig når det trengs, innrømmer feil, snakker hyggelig med ansatte i butikken for eksempel ("kan jeg få en pose" istedenfor "også skal jeg ha en pose"), hilser og smiler. Man kan ha en mindre bra dag, men man MÅ ikke spre dritten rundt til absolutt alle og få dem til å få en dårligere dag også. Man skal selvfølgelig ha lov til å ikke ha det bra, og også dele det med venner, men det er forskjell på det og å gå rundt og se ut som om man har vært i sju begravelser. 

 

[AnonymBruker]

Normal folkeskikk, som det som er nevnt over her, er viktig. Takk, hei, kan jeg få osv. 

Det viktigste: ikke snakke stygt/nedsettende om andre. Forstå at folk er ulike.

Anonymkode: aa650...561

[netpuppy]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Dette fikk meg til å tenke at det er viktig for meg at datteren min lærer å være god mot andre mennesker, og å ikke være dømmende overfor familie og klassekamerater. 

Selvsagt skal hun lære bordskikk og å være høflig, men jeg synes det er sikkelig ufint å dømme folk på denne måten (skriver jeg dømmende...)

Anonymkode: eccc9...419

På hvilken måte er jeg dømmende og ikke god mot min svigerfamilie? Jeg er veldig glad i min svigerfamilie, de er flotte mennesker med mange gode kvaliteter og de vektlegger litt andre ting enn meg i oppdragelsen av barna, sånn er det bare. De vet at jeg "er litt fin på det" som de sier. Begynner svigerfar å snakke om noe ekkelt når vi spiser, sier gjerne svigermor "hysj, ikke snakk om det når netpuppy spiser sammen med oss, hun er litt fin på det vet du". Og så ler vi litt. Men ja, jeg føler min mann har gått glipp av noe ved å ikke lære bordmanerer når han vokste opp og det gjør det vanskeligere for han å manøvrere sosiale situasjoner som finere middagsselskap, bryllup, jobb-middager osv. 

Så kan jeg legge til at jeg selvfølgelig lærer barna mine å være snille og gode og behandle andre bra, men det ser jeg ikke på som høflighet.