Ville du ha prøvd å separert disse barna?

[AnonymBruker]

Om du hadde opplevd at en venn av barnet ditt har dårlig innflytelse og stærer opp for uhøflig oppførsel og ulovligheter. Hadde du prøvd å splitte de? La de med hensikt få mindre tid sammen? I frykt for at barnet ditt skal skli ut mot skråplanet?

Anonymkode: 68c93...6ca

[AnonymBruker]

Er det en mulighet at de stærer opp hverandre? Dere foreldre bør ta en prat med begge to uansett, for begge trenger i så fall å lære mer om rett og galt. 

Anonymkode: 1d4c5...714

[AnonymBruker]

Spørs hvor gamle de er. Hvis de er i bhg- og barneskolealder ville jeg heller prøvd å «oppdra» dette andre barnet litt. Altså sette tydelige grenser for hvordan dere har det hjemme hos dere, og hvilken type adferd som tolereres hos dere. Er de i ungdomsskolealder og eldre ville jeg heller prøvd å skjerme litt tror jeg. Litt vanskelig å si, da mine enda er små. Men ofte fungerer «forbud» mot å være med noen til at det stikk motsatte skjer, spesielt i tenårene vil jeg tro.

Anonymkode: facf0...09b

[atropos]

I bhgalder, ja. Men ikke ellers. Husker min mor forsøkte noe sånt da jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Snakket masse med meg om at en gutt der var dårlig innflytelse og ikke burde være min venn. Jeg syntes det var kjempespennende og trakk mot han som en møll mot lyset. Er ikke sikkert jeg hadde gjort det hvis moren min ikke hadde mast så veldig om at jeg ikke skulle være med han. 

Jeg tenker at du får snakke med ditt eget barn om verdier og evnen til å tenke selv, og håpe på at barnet ditt er klok nok tilmålte stå imot press fra evnt dårlig kompis.

[AnonymBruker]

Kan på en måte skjønne at noen tenker slik. Men å forby barna å leke med spesifikke barn er ganske stygt, egentlig. Hvordan ville du ha følt om du fikk vite at andre barn ikke fikk lov å leke med ditt barn? 

Jobber selv i barnehage, og har opplevd at foreldre har sagt at de ikke ønsker at bsrnet deres skal leke med den og den. De ansatte i barnehager og skoler stopper ikke lek mellom barn fordi noen leker med "feil" barn". Vi bidrar ikke til at enkeltbarn skal være utenfor. Og det er heller ikke greit at barn sier til andre barn at de ikke får lov å leke med dem. 

Hvem du lar barnet besøke eller hvem du lar komme på brsøk, er opp til deg. Men du kan ikke hindre at barna lejer sammen på nøytralt område. 

Anonymkode: debf8...ce3

[AnonymBruker]

Det spørs litt på situasjon og alder, men generelt så synes jeg at det er ganske drastisk å prøve å splitte barn som er venner. Så langt det er mulig så vil jeg tro at man kommer lengre med dialog om å ikke bli påvirket. 

Jeg husker noen tilfeller av foreldre som prøvde å splitte vennskap i barneskolealder og opp fra da jeg selv vokste opp og det endte som regel i at barna gikk bak ryggen på foreldrene. 

Anonymkode: ccc9e...a5e

[Gjest WhisperingWind]

Jeg hadde lurt på hvorfor vennen gjorde disse tingene. For meg er det et tegn på at noe ikke er helt bra hjemme om barnet er utagerende og tyr til å gjør ulovligheter. Jeg ville pratet med barnet og prøvd å grave litt dypere. Jeg ville nok også snakket med foreldrene og prøvd å bli mer kjent med dem for å se om jeg følte at noe ikke stemte. Sett på samspillet mellom dem og barnet. 

Det er som oftest en grunn til at noen barn blir såkalte «problembarn». Ofte fordi de opplever en form for omsorgssvikt. Jeg sier ikke at det må være alvorlig omsorgssvikt der barnet er i fare, men f.eks kanskje foreldrene ikke er tilstede nok og ikke klarer å se eller møte barnets emosjonelle behov.

Hadde foreldrene virket oppegående og ting virket fint ville jeg åpnet dialog med dem om barnets og hvordan det påvirker mitt barn. Jeg ville også tatt en alvorsprat med barnet det gjelder om at det ikke kan oppføre seg sammen med mitt barn så vil jeg ikke kunne tillate at de var sammen mer utenfor mitt hjem der jeg kunne ha oppsyn med dem da jeg ikke aksepterer at barnet tar med mitt barn på ting som ikke er lov. Om barnet ikke respekterte det så ville jeg se meg nødt til å ikke la dem henge sammen mer.

Endret 2. mai 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Takker for innspill. Vi får snakke litt med barna og ta det derifra.

ts

Anonymkode: 68c93...6ca

[AnonymBruker]

Viktigste er å lære sitt eget barn hva som er rett og galt. Man kan ikke klandre andre barn om ens eget barn gjør noe galt. Ser veldig ofte foreldre som «skylder» på andre barn. JA, det er ofte påvirkning og innflytelse, men barna må lære å stole på seg selv og ikke gjøre ting fordi noen andre gjorde det/ sa de skulle gjøre det etc.

Er lærer på barneskole. Det fungerer dårlig å nekte barn å være sammen. I skole (og bhg) må alle kunne fungere sammen. 

Man kan selvsagt begrense kontakt litt på fritid om det blir mye negativt samvær. Ta en prat med de andre foreldrene og bli enige om noe. Kommunikasjon er nøkkelen. 

Anonymkode: 90d41...012

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Viktigste er å lære sitt eget barn hva som er rett og galt. Man kan ikke klandre andre barn om ens eget barn gjør noe galt. Ser veldig ofte foreldre som «skylder» på andre barn. JA, det er ofte påvirkning og innflytelse, men barna må lære å stole på seg selv og ikke gjøre ting fordi noen andre gjorde det/ sa de skulle gjøre det etc.

Er lærer på barneskole. Det fungerer dårlig å nekte barn å være sammen. I skole (og bhg) må alle kunne fungere sammen. 

Man kan selvsagt begrense kontakt litt på fritid om det blir mye negativt samvær. Ta en prat med de andre foreldrene og bli enige om noe. Kommunikasjon er nøkkelen. 

Anonymkode: 90d41...012

Jeg er enig i dette.

Hvis ens eget barn er fornuftig og tar gode valg for seg selv, så er det stor sjanse for at de til slutt går lei av venner som drar dem ned. Jeg har sett det mange ganger, at de klarer å sette seg selv først til slutt. Men det er viktig å være et godt forbilde for dem underveis, vise at alle valg åpner og lukker dører, og at man selv velger hva slags menneske man vil være. 

Det er forresten en smule generaliserende og tro at alle viltre barn og ungdommer lider under omsorgssvikt. Det blir for enkelt. Når man kommer i tenårene blir livet vanskeligere å takle, og folk reagerer forskjellig. Mindre barn kan også slite med mye som ikke handler om omsorgssvikt. Det er ikke slik at det finnes en fasit for hvordan et barn skal oppføre seg, ihht hvordan barnet har det. 

Anonymkode: 05099...bb3

[Gjest WhisperingWind]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i dette.

Hvis ens eget barn er fornuftig og tar gode valg for seg selv, så er det stor sjanse for at de til slutt går lei av venner som drar dem ned. Jeg har sett det mange ganger, at de klarer å sette seg selv først til slutt. Men det er viktig å være et godt forbilde for dem underveis, vise at alle valg åpner og lukker dører, og at man selv velger hva slags menneske man vil være. 

Det er forresten en smule generaliserende og tro at alle viltre barn og ungdommer lider under omsorgssvikt. Det blir for enkelt. Når man kommer i tenårene blir livet vanskeligere å takle, og folk reagerer forskjellig. Mindre barn kan også slite med mye som ikke handler om omsorgssvikt. Det er ikke slik at det finnes en fasit for hvordan et barn skal oppføre seg, ihht hvordan barnet har det. 

Anonymkode: 05099...bb3

Jeg sa aldri at det måtte vært omsorgssvikt. Men ofte er det det eller andre dypere grunner enn å bare være rebelsk. Mobbing, problemer på skolen etc etc. Ting som foreldrene og skolen kanskje ikke vet om/ser/takler. Det er få barn som faktisk ønsker å bli uglesett. Barn ønsker å bli sett, hørt, elsket og satt grenser for. Uansett hva de selv måtte mene. 

Som foreldre har man et ansvar å se barnet, følge det opp og ta tak i hva enn grunn som gjør at barnet er utagerende og på vei mot å bli er «problembarn» som også tyr mot ulovligheter. De fleste jeg kjenner som endte opp med å bli kriminell, rusmisbrukere etc har til felles at ting ikke var ideelt hjemme. Ikke nødvendigvis omsorgssvikt som man først tenker som må være vold, misbruk eller andre ting som man ser for seg omsorgssvikt. Det kan like godt være emosjonelt med foreldre som setter for høye krav, som ikke møter barnets emosjonelle behov, som overlater ungen mye til seg selv og ikke stiller opp på en støttende og kjærlig måte, men som gir dem alt de trenger av materielle ting. 

Jeg har aldri opplevd at et barn som blir et såkalt «problembarn» bare har blitt det om det ikke har vært noe dypere. De fleste jeg vet om har en historie og den er som oftest knyttet til familie/skole. 

Endret 3. mai 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som har hatt venner som ikke oppfører seg så bra. Han ene er utrolig frekk, finner på masse tull og lyver, ødela ting i huset her osv. Jeg nektet aldri sønnen min å leke med han. Han fikk overnatte flere ganger å være med på ting. Men vi satte grenser her hjemme og sa i fra til han og snakket med han om hva som var greit og ikke. Han sa ofte at han fikk lov til ting hjemme hos seg, men vi sa at det får dere ikke lov til her. Etterhvert begynte han å oppføre seg bedre. 

Sønnen min var jeg ikke bekymret for da han er trygg på seg selv og vet veldig godt hva som er greit og ikke greit. Han har selvfølgelig blitt påvirket, men da har vi hatt mulighet til å snakke med han. Bedre nå, enn når han blir eldre å vi ikke har like stor påvirkning på han. 

Han ble etterhvert så lei kompisen sin dårlig oppførsel at de er i dag veldig lite sammen. Men jeg tror den erfaringen var riktig. 

Anonymkode: 58029...0b0

[Olsen]

Jeg er nok mer tilhenger av å skille barn som ikke har godt av å være sammen. Ikke for enhver pris og ikke i tide og utide. Barn som har kommet inn i litt feil spor, kan godt ha pause fra hverandre. Av hensyn til begge/alle barna. Barn kan også trenge hjelp til å se flere alternative lekekamerater hvis de kun kan leke med en eller to. Også hvis et barn ikke får "lov" av lekekameraten til å leke med andre. Selvsagt må barn lære seg å stå opp for seg selv, men av og til trengs voksenhjelp.

 

Jeg har bedt både barnehage og skole om hjelp der barn har kommet inn i dårlig spor. Min oppfordring har da vært å unngå å plassere dem i samme gruppe i aktiviteter eller unngå at de sitter ved siden av hverandre- ikke forby dem å leke sammen. 

Jeg har også latt være å invitere hjem enkelte barn i perioder, og hindret at mitt/mine barn har blitt med samme barn hjem.