Stebarnet trives ikke med at jeg har flyttet inn

[AnonymBruker]

Frem til nylig hadde jeg et godt forhold til kjærestens barn. Etter en start sol ikke var smooth, men kanskje heller veldig normal har vi hatt det veldig hyggelig sammen. Flere rundt kjæresten min har sagt at de syns vi har et veldig positivt forhold.

Stebarnet uttrykte flere ganger at h*n gledet seg til at jeg skulle flytte inn. H*n ønsket seg også søsken. Nå har jeg flyttet inn og er gravid, og det har blitt helt krise.

jeg har flyttet til en annen by for å bo med dem. Jeg flyttet inn i huset kjæresten kjøpte med eksen. Lite var forandret siden eksen flyttet ut, nå er det naturlig nok blitt endringer siden mine møbler har kommet inn. Det har vært viktig for meg å føle at jeg ikke bor i eksens hjem, men i noe vi skaper sammen. Jeg vil likevel si huset er 75 prosent som det var. 

De siste ukene har stebarnet vært i utrolig dårlig humør. Det er store krangler mellom barnet og faren nesten hver dag de ukene h*n er her. I dag satt barnet til slutt ord på det og sa h*n ikke lenger følte det var sitt hjem. H*n har også mistet interessen totalt for søskenet som skal komme og viser med hele seg at det ikke ønsker å være sammen med oss. 

Noen som har vært i lignende situasjon og har råd?

Anonymkode: f8287...945

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet da? Dere burde sette dere ned ordentlig sammen alle 3 og la barnet få sette ord på hva som er vanskelig og prøv å komme frem til hva dere som voksne kan gjøre for å bedre situasjonen. 

Anonymkode: 647d6...f64

[AnonymBruker]

Ts her: barnet går på mellomtrinnet

Anonymkode: f8287...945

[AnonymBruker]

Det er et barn i en vanskelig alder, for stor til å være liten samtidig som h*n er for liten til å være stor. Vær raus, tålmodig, åpen og ha god kommunikasjon om hvor utfordringene ligger. Ikke tving situasjonen på barnet, men la barnet ha sine følelser rundt det samtidig som situasjonen nok går seg til litt etter litt.

Vis barnet forståelse for at det er vanskelig med en stor endring, ikke rush barnet til å akseptere forandringen, da blir det kanskje aldri bra. 

Anonymkode: 6d679...214

[MollyJones]

Da ble det kanskje ikke som barnet så for seg. Tidligere har du bare vært på besøk, og ting har kanskje fortsatt skjedd på barnets premisser, og du har kanskje også lagt sjela inn i gode stunder. 

Nå treffer hverdagen, ting blir byttet ut, andre hensyn må taes. Dette må snakkes om. Og det å bekrefte for barnet at dens følelser og ambivalens iforhold til det som skjer nå, er naturlig og greit, og det viktigste er at dere kan snakke sammen og være ærlige sammen! Spør hva du kan gjøre for å lette det for barnet, samtidig som du kan forklare hvordan det føles på deg (på en måte som ikke blir belastende for barnet). Kanskje er dere veldig opptatt (i barnets øye) av den nye babyen og barnet er redd det skal bli satt til side. 

[AnonymBruker]

Du har gjort for voldsomme forandringer for fort.

Anonymkode: 25570...e8a

[AnonymBruker]

Ja, samme situasjon her. Bare at jeg er damen, og hadde ett barn fra før av. Min samboer (som nå er x) ble godt mottatt av barnet, dem ble gode venner og fant på mange gutteting sammen. Så flyttet han inn, ting begynte å gå nedover, så ble jeg gravid, og det ble helt krise. Så ble lillesøster født, og han hater henne intenst og nå har det gått 4 år... Det hele endte med at storebror flyttet permanent til pappaen sin, min nye samboer flyttet ut for at han orket ikke konfliktene med min sønn lenger. Så her sitter jeg med en nydelig liten jente på 4 år, som ikke får vokse opp med storebroren sin 😭 

Vi har prøvd og prøvd, vært i familieterapi, gruppeterapi, gutten min har vært hos barnepsykolog, vært i grupper på skolen som omhandler den ikke typiske a4 familien osv.. Etter mye styr, ble det anbefalt av fvk og bv at han flyttet fast til pappaen sin. 

Anonymkode: 0a1e5...9e1

[AnonymBruker]

Hvor lang tid gikk det fra du flyttet inn til du ble gravid? Kan virke som det har gått for fort i svingene for barnet, og at hen hadde forventninger til hvordan alt skulle bli som ikke ble helt innfridd. Det kan være innmari komplisert å være stebarn, særlig når hverdagen kommer og man innser at dette faktisk er "for alltid". 

Anonymkode: 3dec0...569

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du og faren til barnet vært sammen? Hvor lenge har du kjent barnet? Hvor mye tid har du tilbragt med barnet? Hvor ofte er barnet hos dere? Hvor lenge hadde det vært slutt mellom mor og far, før du kom inn i bildet?

Anonymkode: a3ab0...1cc