Jeg så spøkelser i går ettermiddag

[AnonymBruker]

Jeg ville funnet ut alt jeg kunne om denne gården. Jeg orker ikke å ta standpunkt til om "spøkelser" finnes, da jeg aldri har sett et, og ikke innbiller meg at jeg vet alt om hjernen. Men jeg synes det er veldig spennende med begrepet tid!

Vi ser jo på tid som noe strengt lineært, med en kronologisk rekkefølge av år etter år. Det er litt enklere å være åpen for at tid ikke alltid er så lineært, og at du i noen sekunder sameksisterte med noen som var på gården for 100 år siden.

Som teknolog under jeg også over om ikke slike ting er en glitch.. 

Anonymkode: 5b739...3ed

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ella Ellefantella skrev:

Hvorfor er det så hinsides? Det samme kan man jo si om så mye som faktisk eksisterer! Radiobølger, internett og alle de rare tingene som finnes!

Herregud...dette er da ting vi har skapt og har kontroll på.

Anonymkode: e0355...59c

[Ella Ellefantella]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud...dette er da ting vi har skapt og har kontroll på.

Anonymkode: e0355...59c

Eh? Har vi skapt alt som finnes? Og fra hva?

[AnonymBruker]

Det viktigste er å utelukke sykdom, først og fremst. Det kan man få et klart svar på, og det er viktig for TS å vite om hun trenger behandling så hun eventuelt slipper å bli sykere. Det betyr ikke at man ikke tror på TS, spøkelser eller det åndelige. Man kan være åpen for at det har hendt noe overnaturlig, samtidig som man også forstår at det er viktig å undersøke et potensielt sykdomstegn. Finner ikke legen noe så er jo alt vel.

Anonymkode: ca942...88d

[AnonymBruker]

3 timer siden, Ella Ellefantella skrev:

Eh? Har vi skapt alt som finnes? Og fra hva?

Var det det jeg sa?

Anonymkode: e0355...59c

[AnonymBruker]

Jeg ser at tråden er noen år gammel. Vet ikke hvordan det gikk med ts. Om hun fant ut noe mer om fenomenet hun opplevde. 

Men jeg har et behov for å fortelle om noe som er "rart" som jeg stadig opplever, og lever med. Det har jeg gjort siden jeg var barn. Det er følgende: Når jeg reiser rundt på forskjellige historiske steder i landet (fort, gamle bygg, festninger, anlegg etc.) så "ser" jeg alltid de tyske soldatene og annet tysk militært personale som var stasjonert på disse stedene under andre verdenskrig. Og jeg "ser" stort sett ingenting annet av gjenferd heller på disse stedene, kun tyskerne. Jeg kan "lukte" og "høre" dem også. Jeg "ser" dem ta seg en røyk. De sitter i grønne/grå uniformer på svaberg og drikker øl av store brune glassflasker. De smiler og ler. Viser hverandre bilder og brev de har fått med posten. De marsjerer stivt, med rak rygg, gir korte beskjeder, gir ordrer, "bjeffer" og håndterer skytevåpen. Gevær har de hengende bakpå skulderen i brun lærrem. 

Er det noen som har sett eller opplevd noe lignende som dette? Jeg kan ikke snakke om det med noen, og jeg må være anonym her, for folk tror jo jeg er spenn gal. Men det er jeg ikke. Jeg har alltid fungert normalt. Er gift, har familie og har alltid vært i full jobb. Har hobby, trener og har venner også. 

Setter stor pris på noen fornuftige svar. Sarkasme og fordømmelse er helt unødvendig. Jeg vet selv at jeg opplever disse tingene, og har gjort det i minst 25 år nå. 

Anonymkode: c7d5d...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ser at tråden er noen år gammel. Vet ikke hvordan det gikk med ts. Om hun fant ut noe mer om fenomenet hun opplevde. 

Men jeg har et behov for å fortelle om noe som er "rart" som jeg stadig opplever, og lever med. Det har jeg gjort siden jeg var barn. Det er følgende: Når jeg reiser rundt på forskjellige historiske steder i landet (fort, gamle bygg, festninger, anlegg etc.) så "ser" jeg alltid de tyske soldatene og annet tysk militært personale som var stasjonert på disse stedene under andre verdenskrig. Og jeg "ser" stort sett ingenting annet av gjenferd heller på disse stedene, kun tyskerne. Jeg kan "lukte" og "høre" dem også. Jeg "ser" dem ta seg en røyk. De sitter i grønne/grå uniformer på svaberg og drikker øl av store brune glassflasker. De smiler og ler. Viser hverandre bilder og brev de har fått med posten. De marsjerer stivt, med rak rygg, gir korte beskjeder, gir ordrer, "bjeffer" og håndterer skytevåpen. Gevær har de hengende bakpå skulderen i brun lærrem. 

Er det noen som har sett eller opplevd noe lignende som dette? Jeg kan ikke snakke om det med noen, og jeg må være anonym her, for folk tror jo jeg er spenn gal. Men det er jeg ikke. Jeg har alltid fungert normalt. Er gift, har familie og har alltid vært i full jobb. Har hobby, trener og har venner også. 

Setter stor pris på noen fornuftige svar. Sarkasme og fordømmelse er helt unødvendig. Jeg vet selv at jeg opplever disse tingene, og har gjort det i minst 25 år nå. 

Anonymkode: c7d5d...40c

Jeg ser ikke spesifikt Tyskere, men ser energier. Dette er fra gamle dager, bør selv på en gård som det har vært bosetting på i flere århundrer.  Stua er det helt umulig og sove på om natta,det er møter eller selskap, veldig mange menn som snakker i munnen på hverandre. I gårdstunet og den gamle fjøsen er det hester, hører høver mot gulvet og at hester med vogn kommer og drar.   På låven er det en avdeling der de la de som døde i påvente av å få de til kirka, der er det ikke noe stas og oppholde seg.

Har ingen ønsker om å rydde for energier da jeg finner det fasinerende å kjenne og se de.  Det blir borte ting og tang en gang i blant men det kommer frem etter en stund.

Kjenner jeg ikke makter å skrive mere om det akkurat nå, får en uvel følelse i skuldre rygg og hode.

Anonymkode: 351a6...435

[AnonymBruker]

Jeg tror på gjenferd. Så et gammelt bilde en gang med en hvit figur i bakgrunnen. En av barna på bildet, en jente på ca 1 år så ikke i kameraet men hadde snudd seg og så på figuren, ingen andre på bildet hadde sett den.Bilde fra 50 tallet. 

Anonymkode: e56d4...65b

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2019 den 16.25):

Hjernen er nok fullt kapabel til å se spøkelser. Problemet er bare at de ikke finnes.

Anonymkode: e0355...59c

Har du bevis for det? Det finnes mye mer mellom himmel og jord vet du.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror på gjenferd. Så et gammelt bilde en gang med en hvit figur i bakgrunnen. En av barna på bildet, en jente på ca 1 år så ikke i kameraet men hadde snudd seg og så på figuren, ingen andre på bildet hadde sett den.Bilde fra 50 tallet. 

Anonymkode: e56d4...65b

Det finnes tusen grunner til at en 1-åring kan snu seg på et bilde, og at man nettopp derfor senere retusjerte bildet til å vise noe mystisk, så dette beviser dessverre ingen verdens ting.

Men når det gjelder gjenferd, er jo fakta at galaksen jorden befinner seg i, beveger seg med en utrolig hastighet, og at et hus som er på et sted i dag, rent fysisk var - sett fra vårt synsvinkel - langt, langt ute i universet for 200 år siden. Og siden gjenferd kan gå gjennom igjenmurte dører etc., kan man jo utelukke tyngdekraft.

Hva er da grunnen til at et gjenferd som levde for 200 år siden i et bestemt hus, går igjen der planeten jorden er i år 2021, noe som er langt, langt unna der jorden rent fysisk befant seg for 200 år tilbake ...?

Anonymkode: eb112...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det finnes tusen grunner til at en 1-åring kan snu seg på et bilde, og at man nettopp derfor senere retusjerte bildet til å vise noe mystisk, så dette beviser dessverre ingen verdens ting.

Men når det gjelder gjenferd, er jo fakta at galaksen jorden befinner seg i, beveger seg med en utrolig hastighet, og at et hus som er på et sted i dag, rent fysisk var - sett fra vårt synsvinkel - langt, langt ute i universet for 200 år siden. Og siden gjenferd kan gå gjennom igjenmurte dører etc., kan man jo utelukke tyngdekraft.

Hva er da grunnen til at et gjenferd som levde for 200 år siden i et bestemt hus, går igjen der planeten jorden er i år 2021, noe som er langt, langt unna der jorden rent fysisk befant seg for 200 år tilbake ...?

Anonymkode: eb112...37d

Ånder er jo energier/avtrykk som befinner seg på jorda, ikke universet. Sjelen derimot går ikke igjen her.

Anonymkode: d7266...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg ser ikke spesifikt Tyskere, men ser energier. Dette er fra gamle dager, bør selv på en gård som det har vært bosetting på i flere århundrer.  Stua er det helt umulig og sove på om natta,det er møter eller selskap, veldig mange menn som snakker i munnen på hverandre. I gårdstunet og den gamle fjøsen er det hester, hører høver mot gulvet og at hester med vogn kommer og drar.   På låven er det en avdeling der de la de som døde i påvente av å få de til kirka, der er det ikke noe stas og oppholde seg.

Har ingen ønsker om å rydde for energier da jeg finner det fasinerende å kjenne og se de.  Det blir borte ting og tang en gang i blant men det kommer frem etter en stund.

Kjenner jeg ikke makter å skrive mere om det akkurat nå, får en uvel følelse i skuldre rygg og hode.

Anonymkode: 351a6...435

Takk for svar. Jeg kan skjønne at du du blir sliten av å forholde deg til det. Disse energiene kan være utrolig krevende. Uvel kan man også bli, ikke bare sliten. 

Når jeg ser og opplever tyskerne, blir jeg riktignok ikke uvel. Men det er på en måte slik: hvis jeg går en tur på f. eks Akershus festning, så er tyskerne der med en gang. Selvsikre karer som står og marsjerer rundt. De er som oftest ikke så meddelsomme. Men jeg blir jo da likevel litt nysgjerrig og spørrende, liksom. Og da har det hendt at jeg, i all tillitt, er blitt vist noen "inntrykk". Det er historier, det er mye lengsel og mye sorg (men også en del annet som er hyggeligere). Det kan bli litt overveldende for meg når jeg får slik "kontakt" og innsyn. Og det henger i meg, lenge etter at jeg har gått fra stedet. 

Jeg har en sjelden gang tenkt at det kan bli litt mye at jeg alltid møter tyskerne overalt når jeg ferdes på disse stedene. Litt i meste laget, liksom. Men bare nesten. Stort sett opplever jeg dette som både en positivt og spennende ting å ha. Tyskerne er en "hemmelighet" jeg har. Og jeg har hatt det hyggelig med det i alle år.  

Anonymkode: c7d5d...40c

[AnonymBruker]

Småskummelt.. å lese at noen undergraver viktige råd om å gå til lege med anbefalingen «tenk mer på hvorfor disse spøkelsene viste seg».

Eksen til søstra mi så spøkelser. Han hadde hjernekreft, viste det seg. Døde gjorde han og. Derfor blir det smått provoserende å lese sånt.

 

Anonymkode: b9ed9...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Småskummelt.. å lese at noen undergraver viktige råd om å gå til lege med anbefalingen «tenk mer på hvorfor disse spøkelsene viste seg».

Eksen til søstra mi så spøkelser. Han hadde hjernekreft, viste det seg. Døde gjorde han og. Derfor blir det smått provoserende å lese sånt.

 

Anonymkode: b9ed9...31e

Som oftest er det heldigvis ikke det som er årsaken til at folk ser spøkelser, men alltid lurt med en sjekk ja.

Anonymkode: d7266...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Småskummelt.. å lese at noen undergraver viktige råd om å gå til lege med anbefalingen «tenk mer på hvorfor disse spøkelsene viste seg».

Eksen til søstra mi så spøkelser. Han hadde hjernekreft, viste det seg. Døde gjorde han og. Derfor blir det smått provoserende å lese sånt.

 

Anonymkode: b9ed9...31e

Det er sikkert greit med en legesjekk på dem som opplever noe slikt for første gang noen sinne. Men hvis du leser innlegget mitt, så ser du at jeg har opplevd det jeg beskriver gjennom minst 25 år. Jeg har vært til alle slags legesjekk i mellomtiden. Dette inkluderer også flerfoldige ganger med CT og MR av hodet, i tillegg til utallige blodprøver med sjekk av alle slags vitaminmangler og alt. Det er ingenting som feiler meg. Jeg er ikke syk, jeg er frisk. 

Slike opplevelser jeg beskriver er normalt å ha. Det handler om å være åpen og sensitiv. Alle kan få det til og oppleve det, hvis de er villige til det. Og man er ikke syk av den grunn. 

Anonymkode: c7d5d...40c

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2019 den 19.23):

Jeg for min del kaller det ikke spøkelser, men sjeler som kommer på "besøk" fra den andre siden.

Det er nok det du har opplevd TS.

Anonymkode: d3e23...8cf

Det finnes heller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Takk for svar. Jeg kan skjønne at du du blir sliten av å forholde deg til det. Disse energiene kan være utrolig krevende. Uvel kan man også bli, ikke bare sliten. 

Når jeg ser og opplever tyskerne, blir jeg riktignok ikke uvel. Men det er på en måte slik: hvis jeg går en tur på f. eks Akershus festning, så er tyskerne der med en gang. Selvsikre karer som står og marsjerer rundt. De er som oftest ikke så meddelsomme. Men jeg blir jo da likevel litt nysgjerrig og spørrende, liksom. Og da har det hendt at jeg, i all tillitt, er blitt vist noen "inntrykk". Det er historier, det er mye lengsel og mye sorg (men også en del annet som er hyggeligere). Det kan bli litt overveldende for meg når jeg får slik "kontakt" og innsyn. Og det henger i meg, lenge etter at jeg har gått fra stedet. 

Jeg har en sjelden gang tenkt at det kan bli litt mye at jeg alltid møter tyskerne overalt når jeg ferdes på disse stedene. Litt i meste laget, liksom. Men bare nesten. Stort sett opplever jeg dette som både en positivt og spennende ting å ha. Tyskerne er en "hemmelighet" jeg har. Og jeg har hatt det hyggelig med det i alle år.  

Anonymkode: c7d5d...40c

Ser du kun Tyskere?

 

Anonymkode: 351a6...435

[jabx]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ånder er jo energier/avtrykk som befinner seg på jorda, ikke universet. Sjelen derimot går ikke igjen her.

Anonymkode: d7266...396

Hvorfor kan man ikke måle denne energien da?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Jeg kan skjønne at du du blir sliten av å forholde deg til det. Disse energiene kan være utrolig krevende. Uvel kan man også bli, ikke bare sliten. 

Når jeg ser og opplever tyskerne, blir jeg riktignok ikke uvel. Men det er på en måte slik: hvis jeg går en tur på f. eks Akershus festning, så er tyskerne der med en gang. Selvsikre karer som står og marsjerer rundt. De er som oftest ikke så meddelsomme. Men jeg blir jo da likevel litt nysgjerrig og spørrende, liksom. Og da har det hendt at jeg, i all tillitt, er blitt vist noen "inntrykk". Det er historier, det er mye lengsel og mye sorg (men også en del annet som er hyggeligere). Det kan bli litt overveldende for meg når jeg får slik "kontakt" og innsyn. Og det henger i meg, lenge etter at jeg har gått fra stedet. 

Jeg har en sjelden gang tenkt at det kan bli litt mye at jeg alltid møter tyskerne overalt når jeg ferdes på disse stedene. Litt i meste laget, liksom. Men bare nesten. Stort sett opplever jeg dette som både en positivt og spennende ting å ha. Tyskerne er en "hemmelighet" jeg har. Og jeg har hatt det hyggelig med det i alle år.  

Anonymkode: c7d5d...40c

Kan det være en annen grunn til at du ser nettopp tyskere ...?

For i forhold til all historien Akershus festning er omgitt av, var de fem årene okkupasjonen varte, for nesten ingen ting å regne, og heller var det ikke et sentralt sted for den tyske hæren; derimot er Akershus landsfengsel på festningen et sted der det burde være mulig å få langt flere inntrykk; vet ikke om du har vært i kjelleren i Kruttårnet og sett straffecellene der - finner ingen bilder av dem på nett, men har noen fotografier jeg har tatt selv da jeg var på omvisning i kjelleren. Loftet i tårnet - der Ole Høiland satt - er ikke like interessant, men også verdt å få med seg, og det samme gjelder de andre cellene som er åpne for publikum.

Det som befinner seg under jorden og bak murene på fesningen er langt mer interessant enn det som finnes utenfor, selv om dette er steder som vanligvis er låst for besøkende.

Anonymkode: eb112...37d

[AnonymBruker]

jabx skrev (4 minutter siden):

Hvorfor kan man ikke måle denne energien da?

Har du prøvd?

Anonymkode: d7266...396