En stemorstråd...igjen

[AnonymBruker]

Jeg har lurt lenge på om jeg skal skrive denne tråden, men nå starter jeg å få nok. Mitt stebarn valgte å få barn uhyre tidlig. Dette var planlagt av begge to...Før de var 18 år, men nå er de begge over 18 år. Nå sitter stebarnet og kjæresten i en økonomisk knipe. Alt av penger (engangsstønad) og midler de har fått er sutlet bort på tull og gøy. Vi kjøpte alt av utstyr og klær til dette barnet og har hjulpet de innimellom når det har trengtes. Ingen av de ønsker å jobbe til tross for at min samboer har funnet jobb til de begge flere ganger gjennom sine egne kontakter. Med andre ord, har de levd på goder fra nav, men der er det stopp. Og nå har de ikke penger til verken bleier, mat eller husleie. De kunne bodd hjemme hos mor til mitt stebarn, men valgte å flytte ut "Fordi nav er pliktig til å hjelpe når man er over 18 år" som de så fint sa.

Vi har vært realistiske hele veien hvor vi har sagt at det ikke er lurt å flytte ut fra mor før de vet at de faktisk har nok penger til husleie, mat og strøm, men da har vi blitt stemplet som negative fra både paret og fra mor. Mor har ikke mulighet til å hjelpe økonomisk da hun ikke er i jobb selv. Vi kan ikke hjelpe mer vi heller da vi har barn å forsørge, samt at jeg studerer. Far har valgt å jobbe redusert fordi vi har økonomi til det. Stebarnet blir forbanna og krever at far jobber fullt fordi han har et barn til å forsørge, ikke bare de barna han har med meg. Stebarnet skriker, hyler, truer med at far ikke får ha kontakt med barnebarnet fordi han ikke hjelper mer økonomisk. 

Mine foreldre døde i en ulykke i fjor hvor jeg da arvet et større beløp. Både mor og paret mener at siden jeg har arvet av mine foreldre har vi penger til å hjelpe. Og det er her jeg blir forbanna! I 15 år har jeg vært med å betale for stebarnet, for det har jeg ment er en selvfølge. Jeg har brukt av egen lomme til både ferier, klær, bursdager, lappen og det som er siden stebarnet er min mann sitt barn og søsken til mine barn. Vi har aldri forskjellsbehandlet og stebarnet har vært med på alt av ferier, både med og uten venner/kjærester, betalt av oss. Stebarnet og jeg har et godt forhold. Det samme har jeg med mor. Men ett sted går grensen. Å bruke min arv fordi man har satt seg selv i en økonomisk idiotisk situasjon, gjør meg både rasende og trist. De og mor forventer nå at vi skal forsørge dette paret pluss barnet, med husleie, strøm og livsopphold fremover i tid. Jeg sa at det er fullstendig uaktuelt og at de må komme seg på sosialkontoret og at de trolig må selge bilen sin. Det mener de er uaktuelt når vi har penger til å hjelpe (jfr min arv). Er det jeg som er på bærtur...? 

Anonymkode: 46b77...7c2

[kisskissbangbang]

Nei, det er selvsagt ikke du som er på bærtur. Paret er voksne og må kunne forsørge seg sjøl. Jeg hadde kutta pengestrøm og krevd at de skaffa seg en jobb. Tough love. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lurt lenge på om jeg skal skrive denne tråden, men nå starter jeg å få nok. Mitt stebarn valgte å få barn uhyre tidlig. Dette var planlagt av begge to...Før de var 18 år, men nå er de begge over 18 år. Nå sitter stebarnet og kjæresten i en økonomisk knipe. Alt av penger (engangsstønad) og midler de har fått er sutlet bort på tull og gøy. Vi kjøpte alt av utstyr og klær til dette barnet og har hjulpet de innimellom når det har trengtes. Ingen av de ønsker å jobbe til tross for at min samboer har funnet jobb til de begge flere ganger gjennom sine egne kontakter. Med andre ord, har de levd på goder fra nav, men der er det stopp. Og nå har de ikke penger til verken bleier, mat eller husleie. De kunne bodd hjemme hos mor til mitt stebarn, men valgte å flytte ut "Fordi nav er pliktig til å hjelpe når man er over 18 år" som de så fint sa.

Vi har vært realistiske hele veien hvor vi har sagt at det ikke er lurt å flytte ut fra mor før de vet at de faktisk har nok penger til husleie, mat og strøm, men da har vi blitt stemplet som negative fra både paret og fra mor. Mor har ikke mulighet til å hjelpe økonomisk da hun ikke er i jobb selv. Vi kan ikke hjelpe mer vi heller da vi har barn å forsørge, samt at jeg studerer. Far har valgt å jobbe redusert fordi vi har økonomi til det. Stebarnet blir forbanna og krever at far jobber fullt fordi han har et barn til å forsørge, ikke bare de barna han har med meg. Stebarnet skriker, hyler, truer med at far ikke får ha kontakt med barnebarnet fordi han ikke hjelper mer økonomisk. 

Mine foreldre døde i en ulykke i fjor hvor jeg da arvet et større beløp. Både mor og paret mener at siden jeg har arvet av mine foreldre har vi penger til å hjelpe. Og det er her jeg blir forbanna! I 15 år har jeg vært med å betale for stebarnet, for det har jeg ment er en selvfølge. Jeg har brukt av egen lomme til både ferier, klær, bursdager, lappen og det som er siden stebarnet er min mann sitt barn og søsken til mine barn. Vi har aldri forskjellsbehandlet og stebarnet har vært med på alt av ferier, både med og uten venner/kjærester, betalt av oss. Stebarnet og jeg har et godt forhold. Det samme har jeg med mor. Men ett sted går grensen. Å bruke min arv fordi man har satt seg selv i en økonomisk idiotisk situasjon, gjør meg både rasende og trist. De og mor forventer nå at vi skal forsørge dette paret pluss barnet, med husleie, strøm og livsopphold fremover i tid. Jeg sa at det er fullstendig uaktuelt og at de må komme seg på sosialkontoret og at de trolig må selge bilen sin. Det mener de er uaktuelt når vi har penger til å hjelpe (jfr min arv). Er det jeg som er på bærtur...? 

Anonymkode: 46b77...7c2

Du er overhodet ikke på bærtur! Denne situasjonen har dem satt seg i selv, så da får dem lære på den harde måten. Si at det er slutt på penger fra dere, og at dem må skaffe seg en jobb. 

Anonymkode: 7b8b4...63e

[Gjest RødeFare]

Du hadde ikke vært pliktig å gi dem arven din, selv om det hadde vært ditt biologisk barn. Så bare behold pengene og stå på ditt. 

[Guppy88]

Ikke bare skal du holde tilbake arven, dere to bør også kutte i ALL økonomisk støtte til dem.

Så lenge de får økonomisk hjelp, har de mulighet til å fortsette som i dag. Stopper det, er de på ett eller annet tidspunkt nødt til å bli voksne.

Har stesønnen din vært veldig bortskjemt i oppveksten? 

[AnonymBruker]

Ikke gi dem ei krone av arven din ts! Ikke lån bort noe til dem heller!

snakk om umodne drittunger som aldri skulle hatt barn. Enten får de skaffe seg jobb som alle andre småbarnsforeldre må eller så får barnevernet/fosterhjem ta seg av babyen hvis de ikke klarer å ta vare på den

Anonymkode: 7a227...c36

[AnonymBruker]

Det er riktig at alle voksne mennesker har rett til å bo og leve selvstendig, det er uavhengig av overgangsstønad og engangsstønad. Det heter økonomisk sosialhjelp, og din stedatter og hennes kjæreste står fritt til å søke. 

Anonymkode: d97c6...13e

[Guppy88]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er riktig at alle voksne mennesker har rett til å bo og leve selvstendig, det er uavhengig av overgangsstønad og engangsstønad. Det heter økonomisk sosialhjelp, og din stedatter og hennes kjæreste står fritt til å søke. 

Anonymkode: d97c6...13e

Og heldigvis er det nå aktivitetsplikt for de under 30 år. 

De burde imidlertid strebe etter å være forbilder for barnet sitt ved å skaffe seg jobb og en fremtid. Vi må jo bare håpe at det vil skje før barnet er for gammelt.

[Monarabb]

Høres ut som du har gjort veldig mye for dette paret allerede. Tror det er på tide at de må stå på egne ben og ta ansvar for den situasjonen de har satt seg selv i. De har på ingen måte rett til å kreve at du skal bruke arven din på dette. Skammelig av de å i det hele tatt mene så!!! Stå på ditt.

[AnonymBruker]

Jeg førte det ikke på mitt siste innlegg, men hvorfor skal du bruke arven din på henne, når hun både kan og vil gå på NAV? 

De vil jo få sosialhjelp på lik linje med alle andre som søker. 

Anonymkode: d97c6...13e

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere. Min mann og jeg krangler selvfølgelig pga dette. Han er livredd for at han ikke skal få se barnebarnet sitt, stebarnet mitt kaller far for mye stygge ting og jeg sier til min mann at det er fullstendig uaktuelt at min arv skal gå til dette. Min mann mener at jeg må forstå at han må gå opp i stilling igjen slik at vi kan forsørge dette paret, noe jeg mener er galskap. Stebarnet har vært veldig bortskjemt i oppveksten hvor både mor og far har sydd puter under armene på stebarnet. Vi har fra dag 1 sagt at om de velger å beholde barnet har ikke vi muligheten til å hjelpe de økonomisk annet enn med utstyr og litt klær. Endelig forstår min mann hvorfor jeg har de "strenge" reglene på våre barn. Dette er grunnen. 

De ønsker ikke å gå på sosialen da de trolig må selge bilen sin, i tillegg til at det er aktivitetsplikt for de under 30(?). 

Anonymkode: 46b77...7c2

[AnonymBruker]

Herregud for noen tapere stedatter og samboer høres ut som. Ikke gi den ei krone. Tilby at dere kan være barnepass og kanskje bidra med litt klær/bleier i ny og ne men mat og tak over hodet får de ordne med selv, sånn som vi alle andre må. 

Synes IKKE din mann skal jobbe mer pga uforsvarlig datter

Anonymkode: 7a227...c36

[Guppy88]

Her må du ikke gi deg!

For det første er det DINE penger som bør brukes på noe du ønsker.

For det andre er det bare å forlenge bjørnetjenesten av en oppdragelse, å fortsette pengestrømmen.

Du kan ikke styre hva mannen din gjør i forhold til jobb, men du kan velge at du ikke tar del i fortsatt forsørgelse. Mannen din er urimelig, og tenker ikke helt klart her.

[Rosenrød]

Kjære vene! Ikke gi dem en krone mer!!! Kjenner at jeg blir så sykt provosert...

[AnonymBruker]

Men i alle dager for noen tafatte foreldre, og da mener jeg også din mann! 

Ja stedatteren din er 18 år og nå også mamma, men om hun velger å sette seg på skolebenken - noe hun absolutt bør oppfordres til på det sterkeste, så har din mann fortsatt forsørger ansvar. 

Nei, du skal selvfølgelig ikke bruke din arv. 

Anonymkode: 9b68d...d7b

[AnonymBruker]

Altså, er det noe galt med dette stebarnet OG samboer som gjør at de ikke kan forsørge seg selv? Har de fullført skole, hva med utdanning?  De trenger ikke penger, de trenger en veiledning og en oppvåkner! De har valgt å få et barn som de selvfølgelig må forsørge selv! Hvordan kan man si nei til jobber far skaffer? My god, kjenner at jeg bare blir så provosert av å lese det du skriver! Ser ikke foreldrene at de gjør dem en bjørnetjeneste? Og truer med å ikke få se barnebarnet? Er disse to egentlig i stand til å være foreldre? Noen må ta en alvorsprat med disse to om det så er barnevernet! 

Ikke gi deg TS! Mest av alt for de unges skyld! Ikke kjøp EN ting til dem igjen! Og dette kommer fra en som også har skjemt bort barna sine litt for mye... Men de fleste flytter for seg selv og får aha opplevelser! Mine barn setter nå mye mer pris på alt vi har gjort for dem, og gjør... Her virker det som det er bare krav og krav...Tenk at i allle fall DU skal hjelpe disse to til å se sitt eget beste! 

Anonymkode: c5705...38b

[AnonymBruker]

Men jeg er forresten enig med den over her at har ikke stebarnet fullført vg så har foreldrene (ikke du) forsørgeransvar til det er gjennomført. Det betyr selvfølgelig ikke at dere ikke kan kreve at de fortsatt bor hjemme hos mor, at de må skaffe seg jobber ved siden av skole (slik de aller fleste gjør) osv osv. 

Anonymkode: c5705...38b

[Hactar]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er livredd for at han ikke skal få se barnebarnet sitt, stebarnet mitt kaller far for mye stygge ting 

Jeg skjønner dette er veldig vanskelig for mannen din, men gir dere etter nå, har dere denne trusselen hengende over dere i mange år fremover. Hvis stedatter mener fars bidrag er for lite, er det ingenting som hindrer henne i å si at han ikke får se barnebarnet om du ikke bruker din arv på dem.

Denne trusselen kan hun ta frem hver eneste gang hun er misfornøyd med hjelpen fra dere, og slik hun ser verden, risikerer dere at det «aldri» blir nok. 

Jeg tror det beste for alle parter å er sette ned foten nå. Ikke la dere true. Kanskje gjennomfører hun, kanskje ikke, men så lenge dere viser at hun har makt over dere, vil hun bruke den.

Disse to unge menneskene trenger lære seg å bli selvstendige. Jo før, jo bedre. Det vil ikke bli lettere med årene, og de vil ikke slutte å kreve av dere så lenge de får. 

[AnonymBruker]

hvordan er stebarnet ditt oppdratt når hen mangler evne til å planlegge i så stor grad?? og forventer å få og få? her trengs det en tidsmaskin for bedre oppdragelse.

Anonymkode: 37306...bfb

[Kattugla]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lurt lenge på om jeg skal skrive denne tråden, men nå starter jeg å få nok. Mitt stebarn valgte å få barn uhyre tidlig. Dette var planlagt av begge to...Før de var 18 år, men nå er de begge over 18 år. Nå sitter stebarnet og kjæresten i en økonomisk knipe. Alt av penger (engangsstønad) og midler de har fått er sutlet bort på tull og gøy. Vi kjøpte alt av utstyr og klær til dette barnet og har hjulpet de innimellom når det har trengtes. Ingen av de ønsker å jobbe til tross for at min samboer har funnet jobb til de begge flere ganger gjennom sine egne kontakter. Med andre ord, har de levd på goder fra nav, men der er det stopp. Og nå har de ikke penger til verken bleier, mat eller husleie. De kunne bodd hjemme hos mor til mitt stebarn, men valgte å flytte ut "Fordi nav er pliktig til å hjelpe når man er over 18 år" som de så fint sa.

Vi har vært realistiske hele veien hvor vi har sagt at det ikke er lurt å flytte ut fra mor før de vet at de faktisk har nok penger til husleie, mat og strøm, men da har vi blitt stemplet som negative fra både paret og fra mor. Mor har ikke mulighet til å hjelpe økonomisk da hun ikke er i jobb selv. Vi kan ikke hjelpe mer vi heller da vi har barn å forsørge, samt at jeg studerer. Far har valgt å jobbe redusert fordi vi har økonomi til det. Stebarnet blir forbanna og krever at far jobber fullt fordi han har et barn til å forsørge, ikke bare de barna han har med meg. Stebarnet skriker, hyler, truer med at far ikke får ha kontakt med barnebarnet fordi han ikke hjelper mer økonomisk. 

Mine foreldre døde i en ulykke i fjor hvor jeg da arvet et større beløp. Både mor og paret mener at siden jeg har arvet av mine foreldre har vi penger til å hjelpe. Og det er her jeg blir forbanna! I 15 år har jeg vært med å betale for stebarnet, for det har jeg ment er en selvfølge. Jeg har brukt av egen lomme til både ferier, klær, bursdager, lappen og det som er siden stebarnet er min mann sitt barn og søsken til mine barn. Vi har aldri forskjellsbehandlet og stebarnet har vært med på alt av ferier, både med og uten venner/kjærester, betalt av oss. Stebarnet og jeg har et godt forhold. Det samme har jeg med mor. Men ett sted går grensen. Å bruke min arv fordi man har satt seg selv i en økonomisk idiotisk situasjon, gjør meg både rasende og trist. De og mor forventer nå at vi skal forsørge dette paret pluss barnet, med husleie, strøm og livsopphold fremover i tid. Jeg sa at det er fullstendig uaktuelt og at de må komme seg på sosialkontoret og at de trolig må selge bilen sin. Det mener de er uaktuelt når vi har penger til å hjelpe (jfr min arv). Er det jeg som er på bærtur...? 

Anonymkode: 46b77...7c2

Kondolerer med tapet av dine foreldre, det siste året må ha vært forferdelig tøft for deg og så får du dette på toppen.. 😟

Selvfølgelig skal ikke du bruke arven etter de på å forsørge ditt myndige stebarns familie (ikke heller om det var dine egne barn!). Ikke bare fordi det er din arv, men helt ærlig ville det føles respektløst å regelrett sløse vekk alt det de bygget opp i løpet av et helt liv, på noen latsabber med kravmentalitet og dårlige holdninger. Og at både stebarnet og hennes/hans foreldre mener at de har krav på disse pengene så de slipper å jobbe, er bare hinsides drøy holdning.. Du er virkelig ikke på bærtur! 😳😳😳

Hvis din mann insisterer på at hans barn og svigerbarn skal få fortsette slaraffenlivet på deres bekostning, synes jeg du skal bare si at da får han slutte å bruke tid på å guilttrippe deg og i stedet sette i gang med å jobbe mer, for det vil han trenge hvis han skal forsørge to husholdninger over ubestemt tid. Det er det valget han har ift deg og det må han ta innover seg. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det, det er i det hele tatt hårreisende at han i det hele tatt forventer at du skal bruke din arv på noe slikt. Han ville vel uansett måttet gjøre det (jobbe mer altså) når dine penger var brukt opp! For disse vil neppe gi seg da.Hva sier svigerfamilien til ditt stebarn? 

Jeg personlig mener at far bør ta utgangspunkt i det jeg uthevet (i din tekst), og si i klartekst til sitt barn at h*n får ta sitt eget råd og begynne å jobbe for å forsørge sitt eget barn! 

Endret 1. mai 2019 av Kattugla