Hvorfor ikke snakke med folk før man kutter dem ut?

[AnonymBruker]

Jeg ser stadig folk presenterer ulike problemstillinger her på Kg om venner, familie eller partner. Stort sett så er svarene, «kutt dem ut», «dump» hvis de har gjort noe som ikke er helt greit. Jeg tenker litt sånn: Hva med å snakke sammen? Hva med konfrontasjon og åpenhet hvor man faktisk uttrykker hva man trenger og hvorfor? 

Selvfølgelig, er man i et forhold med en psykopat, eller har et familiemedlem som påført traumer ved fysisk, psykisk eller seksuell vold, eller omsorgssvikt, så er det 100 % forståelig. Det er ikke sunt å omgås giftige mennesker, og det skal man heller ikke gjøre. 

Men, de aller fleste mennesker er ikke giftige eller farlige eller onde. Og jeg vil tro at veldig mange relasjoner kan jobbes for om man bare setter seg ned og tar en skikkelig oppvask når ting blir vanskelig. 

Jeg lurer genuint på om mennesker er mindre vant til å jobbe for relasjoner enn før? For «dump» virker å være standardsvaret i alt om det oppstår konflikter.. Relasjoner kommer ikke gratis. Man må jobbe med dem kontinuerlig for at de skal holde seg gående. 

Anonymkode: 9e08a...75d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg ser stadig folk presenterer ulike problemstillinger her på Kg om venner, familie eller partner. Stort sett så er svarene, «kutt dem ut», «dump» hvis de har gjort noe som ikke er helt greit. Jeg tenker litt sånn: Hva med å snakke sammen? Hva med konfrontasjon og åpenhet hvor man faktisk uttrykker hva man trenger og hvorfor? 

Selvfølgelig, er man i et forhold med en psykopat, eller har et familiemedlem som påført traumer ved fysisk, psykisk eller seksuell vold, eller omsorgssvikt, så er det 100 % forståelig. Det er ikke sunt å omgås giftige mennesker, og det skal man heller ikke gjøre. 

Men, de aller fleste mennesker er ikke giftige eller farlige eller onde. Og jeg vil tro at veldig mange relasjoner kan jobbes for om man bare setter seg ned og tar en skikkelig oppvask når ting blir vanskelig. 

Jeg lurer genuint på om mennesker er mindre vant til å jobbe for relasjoner enn før? For «dump» virker å være standardsvaret i alt om det oppstår konflikter.. Relasjoner kommer ikke gratis. Man må jobbe med dem kontinuerlig for at de skal holde seg gående. 

Anonymkode: 9e08a...75d

Og det må være gjensidig. Mangel på respons, over år, er dumpegrunn, selv om man ikke har tatt "samtalen". Ofte kom man ikke så lang engang, før mangelen på respons forteller deg hvor landet ligger. Hvor mange ganger skal man måtte blottlegger seg selv for å nå fram til andre. Nok blir en gang nok. 

Anonymkode: 955cd...499

[Gjest hind]

Helt enig. Jeg undrer meg ofte over ting folk skriver her på KG om venninner, svigermødre, søsken og andre de har et litt vanskelig forhold til. Mange ganger har de bare gått og irritert seg og ikke engang gjort det spedeste forsøk på å ta det opp med vedkommende, og så søker de bekreftelse på at det er på sin plass å bare kutte vedkommende ut. Andre ganger virker det som de forventer at det skal være 100% match på alle områder for at de skal kunne være venn med eller omgås noen. Man trenger da ikke å like absolutt alt ved en person for å være venn med dem, og svigermor trenger da ikke å være perfekt tilpasset en selv for at man skal kunne ha et helt ok forhold? Vi har jo alle forskjellige liv og utfordringer i hverdagen, og ikke minst personligheter som er formet av det vi har opplevd i livet. Jeg synes det er greit å være litt romslig når det gjelder venner og familie, men det bør helst gå begge veier, i alle fall til en viss grad.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, hind said:

Helt enig. Jeg undrer meg ofte over ting folk skriver her på KG om venninner, svigermødre, søsken og andre de har et litt vanskelig forhold til. Mange ganger har de bare gått og irritert seg og ikke engang gjort det spedeste forsøk på å ta det opp med vedkommende, og så søker de bekreftelse på at det er på sin plass å bare kutte vedkommende ut. Andre ganger virker det som de forventer at det skal være 100% match på alle områder for at de skal kunne være venn med eller omgås noen. Man trenger da ikke å like absolutt alt ved en person for å være venn med dem, og svigermor trenger da ikke å være perfekt tilpasset en selv for at man skal kunne ha et helt ok forhold? Vi har jo alle forskjellige liv og utfordringer i hverdagen, og ikke minst personligheter som er formet av det vi har opplevd i livet. Jeg synes det er greit å være litt romslig når det gjelder venner og familie, men det bør helst gå begge veier, i alle fall til en viss grad.

"Til en viss grad"? Selvfølgelig skal et forhold bygges på toleranse og aksept, begge veier. Ubalanse i relasjonen kan man kanskje leve med, en tid, til man får nok, eller til det skjer noe som får begeret til å flyte over. Har man opplevd, gjennom tid, at ansvaret for å holde liv i en relasjon kun hviler på en selv, kan man til slutt få nok. Og nok er som regel nok. 

Anonymkode: 955cd...499

[Gjest hind]

1 hour ago, AnonymBruker said:

"Til en viss grad"? Selvfølgelig skal et forhold bygges på toleranse og aksept, begge veier. Ubalanse i relasjonen kan man kanskje leve med, en tid, til man får nok, eller til det skjer noe som får begeret til å flyte over. Har man opplevd, gjennom tid, at ansvaret for å holde liv i en relasjon kun hviler på en selv, kan man til slutt få nok. Og nok er som regel nok. 

Anonymkode: 955cd...499

Jeg tok med "til en viss grad" fordi jeg både har vrange, lett alderssvekkede og psykisk syke slektninger som ikke klarer å følge opp relasjonen på en sånn måte som man helst hadde sett. Da må man overse en del grums og gi litt ved dørene. Det er meningsløst og etter min mening slemt å tenke millimeterrettferdighet og kreve perfekt oppførsel så lenge man vet at de tross alt setter pris på relasjonen og ikke er direkte jævlige.

Endret 30. april 2019 av hind