AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #1 Skrevet 30. april 2019 Jeg blir helt gal... Uansett hva en sier så er tenåringen så lat at gidder ikke engang putte en skje i oppvaskmaskinen. Den ligger derimot alltid med masse pålegg på benken med masse smuler.. Håndklær på gulvet overalt, undertøy, sko, glass osv osv osv.... Jeg forguder bonusbarnet mitt.. Men nå holder det på å klikke for meg.. Er det vanlig at de er så late? Bonusbarnet er ellers bare skjønn og god og vi har et veldig tett bånd. Nå er jeg gravid og jeg er livredd for at det skal virke som at jeg har snudd helt. Før var det lettere å ta kampen. Nå kjenner jeg at jeg holder litt avstand for at det ikke skal føles som hakking.. Å finne middelvei i dette med alle hormonene er så mildt sagt j**** Anonymkode: d0755...6ad 1
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #2 Skrevet 30. april 2019 Lat eller surrete, eller begge deler? Mine tenåringer, særlig den ene, er litt late, men aller mest surrete. "Hjernen er under ombygging" som de sier... de var mye ryddigere før! Hvis du ikke vil hakke og mase, begynn med én ting. Si at alle må rydde opp etter seg når de har spist/på kjøkkenet. Og så svelger du irritasjonen over resten, men holder fast ved kjøkkenregelen helt til det har blitt en vane. Gjorde noe tilsvarende her, og valgte ut forskjellige fokusområder etter tur. Det har blitt mye bedre nå, og siden jeg ikke maser om alt samtidig blir det ikke så mye mas og kjefting heller. Anonymkode: dcfcd...136 3
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #3 Skrevet 30. april 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Lat eller surrete, eller begge deler? Mine tenåringer, særlig den ene, er litt late, men aller mest surrete. "Hjernen er under ombygging" som de sier... de var mye ryddigere før! Hvis du ikke vil hakke og mase, begynn med én ting. Si at alle må rydde opp etter seg når de har spist/på kjøkkenet. Og så svelger du irritasjonen over resten, men holder fast ved kjøkkenregelen helt til det har blitt en vane. Gjorde noe tilsvarende her, og valgte ut forskjellige fokusområder etter tur. Det har blitt mye bedre nå, og siden jeg ikke maser om alt samtidig blir det ikke så mye mas og kjefting heller. Anonymkode: dcfcd...136 Har gjort dette... Minnet på flere ganger, blir lovt gull og grønne skoger osv osv... Jeg er ganske streng, men alltid rettferdig. Så h*n har blitt veldig mye bedre på andre ting. Så tenker jo som så at progresjon er bra uansett utgangspunkt.. Men merker likevel dette nå med den intense latskapen. Det er snakk om å ikke gidde å skru igjen korken på flasker sånn at de veltes og det er overalt... Det er ikke demonstrasjon eller forsøk på å markere seg. Tror også det er blanding av latskap og surring.. Faren sier også ifra og setter grenser. Så er ikke sånn at jeg drar noe lass alene. Han er like frustrert om ikke mer fordi han står på hue for å holde det greit her mens han er i full jobb, jeg jobber og er ekstremt kvalm. Og når det rotet fra tenåringen er så konstant så føles det som å tørke håndklær i regnvær.. TS Anonymkode: d0755...6ad 1
Carrot Skrevet 30. april 2019 #4 Skrevet 30. april 2019 Hos oss er den ene pertentligheten selv mens den andre lar ting flyte om det ikke påpekes, jeg pleier si fra uten noe suring, bare tydelig ala "nå flyter det etter deg, ta deg en runde og rydd opp. Jeg syns det er så ukoselig når jeg føler det ser ut som en svinesti, mye hyggeligere om det tas med en gang - mindre arbeid er det også "
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #5 Skrevet 30. april 2019 2 minutter siden, Carrot skrev: Hos oss er den ene pertentligheten selv mens den andre lar ting flyte om det ikke påpekes, jeg pleier si fra uten noe suring, bare tydelig ala "nå flyter det etter deg, ta deg en runde og rydd opp. Jeg syns det er så ukoselig når jeg føler det ser ut som en svinesti, mye hyggeligere om det tas med en gang - mindre arbeid er det også " Det tas opp hver eneste gang. Noe av det som er så slitsomt. Tenåringen må høre det både 2-4 ganger før det blir gjort. Alltid unnskyldninger om at «skal bare» så sier vi «ja du skal bare gjøre som vi sier først» Ts Anonymkode: d0755...6ad
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #6 Skrevet 30. april 2019 Helt normalt dessverre. Det var en eller annen psykolog på TV som sa at tenåringer har en "midlertidig hjerneskade", det er i det minste en trøst tenker jeg 🙈 Anonymkode: f7d3f...aec 3
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #7 Skrevet 30. april 2019 Jeg har 2 tenåringer, ene rydder alltid etter seg. Andre er rotete ut av en annen verden, er som en tornado følger henne, og rydde etter seg er omtrent umulig. I forrige uke var hun flink og fylte opp og satte i gang oppvaskmaskin, bare at hun tømte jo ikke kjeler eller tallerken for matrester. Er bare hennes tallerken, for vi andre tømmer tallerkenen for matrester og skyller. Så alt måtte vaskes på nytt, og det lå fult av poteter og grønnsaker i oppvaskmaskinen. Så noen ganger er det bedre og ikke få hjelp. Hun har ADHD, så er nok mye derfor. Anonymkode: 641a0...085
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #8 Skrevet 30. april 2019 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Helt normalt dessverre. Det var en eller annen psykolog på TV som sa at tenåringer har en "midlertidig hjerneskade", det er i det minste en trøst tenker jeg 🙈 Anonymkode: f7d3f...aec Haha! Off 😂🙊 Ja vi har vært innpå dette, og det har vært en trøst 😆 Blir jo bare redd tenåringen skal bli en skikkelig slask når h*n flytter for seg selv.. Det er skrekken som plager meg mest tror jeg.. Men de er nå søte da disse hjerneskada tenåringene 😂 TS Anonymkode: d0755...6ad
Wit Skrevet 30. april 2019 #9 Skrevet 30. april 2019 Helt normalt Min 15-åring er litt lat og veldig surrete. Så hun setter glass rett ved siden av oppvaskmaskinen og det flyter av håndklær på badet. Rommet ser heller ikke ut til tider, men her har hun ansvaret selv. Jeg sier fra på en "litt morsom" måte når glasset ikke havner i oppvaskmaskinen, og da blir det som regel litt latter, og så ordner hun det..... til neste gang...... Så jeg tror dette er en fase mange bare må igjennom. 1
Sussudio Skrevet 30. april 2019 #10 Skrevet 30. april 2019 Jeg har to tenåringer, og blir til tider helt sprø av rotet. Her roter begge, men den ene nærmer seg myndig og har blitt litt bedre. En dag hadde hun vasket kjøkkengulvet helt av seg selv, og både min og farens første tanke var at det måtte være for å dekke over noe😅. Begge er også ekstremt late til tider. Jeg føler meg som min mor når jeg bare MÅ vekke dem i helgene (når klokka nærmer seg tolv), og nærmest ber dem på mine knær om å komme seg ut fordi det ikke går an å ligge inne når sola skinner ute. Jeg var for øvrig både lat og rotete som tenåring til mine foreldres store frustrasjon. Rommet mitt ble alltid omtalt som Sodoma... Jeg har blitt et helt gjennomsnittlig ryddig og renslig menneske, og lat er jeg absolutt ikke. Så det er håp! 1
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #11 Skrevet 30. april 2019 Takk for mange gode svar fine fremmede 🙏 Det er godt å høre at det er håp og at tenåringen mest trolig ikke blir en voksen slask 😬 hehe Får bare snile meg gjennom dette og balansere hormonene uten at det går for mye utover uskyldige 😆 Ts Anonymkode: d0755...6ad
Carrot Skrevet 30. april 2019 #12 Skrevet 30. april 2019 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det tas opp hver eneste gang. Noe av det som er så slitsomt. Tenåringen må høre det både 2-4 ganger før det blir gjort. Alltid unnskyldninger om at «skal bare» så sier vi «ja du skal bare gjøre som vi sier først» Ts Anonymkode: d0755...6ad jeg kjenner igjen frustrasjonen, men den siste setningen gjør kanskje at problemstillingen og samtalen blir en ugrei ting heller enn en grei påminning, det er noe med "mas" fra foreldre som oppleves som slitsomt og alt det der. Har dere spurt tennåringen hva denne selv tenker og lyttet til svaret? Altså ikke hørt det som unnskyldninger? Ofte tar jeg meg i å være forutinntatt som mamma liksom, jeg tenker at "nå kommer det" heller enn å lytte liksom..
AnonymBruker Skrevet 30. april 2019 #13 Skrevet 30. april 2019 4 minutter siden, Carrot skrev: jeg kjenner igjen frustrasjonen, men den siste setningen gjør kanskje at problemstillingen og samtalen blir en ugrei ting heller enn en grei påminning, det er noe med "mas" fra foreldre som oppleves som slitsomt og alt det der. Har dere spurt tennåringen hva denne selv tenker og lyttet til svaret? Altså ikke hørt det som unnskyldninger? Ofte tar jeg meg i å være forutinntatt som mamma liksom, jeg tenker at "nå kommer det" heller enn å lytte liksom.. Skjønner hva du mener, og vi har prøvd det i lang tid. Da virker det som ungdomen bare blir latere 😑 Har forklart at om ikke alle er med å hjelper så blir det lite koselig her hjemme fordi da føler vi oss brukt som hushjelp. Spør også om hva ungdommen mener med at vi skal rydde opp etter h*n osv Det funker i ca 15 min så er det glemt.. Og dette er en så vanvittig sårbar alder også.. Ts Anonymkode: d0755...6ad 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå