Han vil vente

[melis]

Er 24 år og har den siste tiden tenkt mer og mer på å få barn. Men samboeren min vil vente, argumentet hans er å først få trygg økonomi. Enig i det, men jeg mener at det har vi.

Har kjøpt hus, og er i gode jobber begge to.

Jeg vil bare ikke vente for lenge, mener alderen min nå er passe for å begynne.

Noen andre som har samme erfaringer, meninger om dette?

Begge må jo være fullstendig innstilte på det å få barn sammen. Han virker bare så pessimistisk på meg... eller er han bare pratisk og smart?

[Gjest Frøken Dings]

Jeg kan bare råde deg til å vente til han er klar. Er han ikke det så kan det hende at omveltningen til et familieliv blir for stor, rett og slett! Å bli far, i likhet med å bli mor, må man forberede seg på. La ham få lov til å venne seg til tanken, så kan det hende han kommer på andre tanker etterhvert.

Du er jo ung, og har mange fruktbare år på deg enda. Var jeg deg ville jeg latt det ligge en stund, og i alle fall ikke mase. (Hjelper sjelden!)

Lykke til!

[kit-kat]

Jeg mener å ha lest inne på pappa-sidene på SnartGravid el. SnartMamma om dette. Temaet var når mennene følte seg klare til å bli pappa. Da svarte noen menn at de måtte gradvis vennes til tanken å bli far, før de kunne begynne prøvingen. Med det så skjønner jeg at mennene ønsker å tenke en god stund på dette med å bli far. Nå har jo din fått begynt tenkinga. Å mase på de hjelper ikke! Søskenbarnet mitt var i samme situasjon som deg, veldig lyst på barn. Hun lånte seg baby-bøker på biblioteket og leste hjemme. Han fant bøkene liggende i hylla hennes, og hun "fersket" han i å lese de en gang hun kom hjem. Etter å ha lest masse i bøkene sammen, og pratet skikkelig om å bli foreldre, så følte han seg klar, sa hun. Nå er de gravid i sjuende måned.

Kanskje mannen din er usikker på hva han går til? Kjenner dere noen som akkurat har fått barn, sånn at han vet hvilke oppgaver som fører med?

Ble litt rotete skrevet kanskje.

Lykke til! :D

[melis]

Ja, vi kjenner flere som har barn. Og han er ikke usikker på hva han går til. Tror han har lyst å få full kontroll på økonomien, også sier han at han har lyst å ha "friheten" en liten stund til... (Han er 27)

Vi har vært sammen i 5 år og har det kjempe fint sammen.

Tror nok jeg tar deres råd om å IKKE mase. Nå har jeg tatt det opp et par ganger med langt mellomrom. Så får vi bare legge det på is en stund til. Han vet at jeg har lyst på barn nå, men vi venter til han er klar.

Svangerskapet skal bli en lykkelig tid!

Får vel bare smøre meg med tålmodighet...

Tenker mer og mer på det, er det bare jeg som er sånn? Og er det som oftest kvinnen som vil ha barn først?

Gleder meg sånn til tiden er inne!!!

[Gjest Frøken Dings]

Vet du, jeg synes det er lurt av dere å vente litt, jeg. Du kommer tidsnok til å savne "friheten" dere har nå når dere får barn! :blunke: Misforstå meg ikke, det er herlig å være mamma. Klisjéen "det beste som har hendt meg" er helt sann!

Allikevel; jeg er fryktelig glad for alt jeg gjorde før jeg fikk barn. Ikke bare når det gjelder utdanning og økonomi, men reiser f.eks. Å ta en spontan hopp-på-weekendtur til London, å reise på kjærlighetsferie til Paris og shoppe hele dagen og se Paris by night om kvelden. Slike ting.

Og du: må være deilig å kunne ta seg en spontan kinotur! Lenge siden vi gjorde det her i huset!

Det du sier om svangerskapet er jeg også helt enig i. Hvis han ikke er klar risikerer du jo at han distanserer seg litt, og du får kanskje følelsen av å være alene om "prosjektet"? Det er langt fra bare du som er sånn, forresten, kan ikke tenke meg det er mange som blir klare for barn helt samtidig.

For oss var det omvendt; han har villet ha barn i flere år, jeg har villet vente pga jobb og utdanning. Etterpå ville jeg gjerne ha litt fartstid i jobben, og nå nyter jeg å gå hjemme i permisjon!

[Gjest Anonymous]

Vi har det akkurat på sammen måte, han bruker til og med de samme argumentene. Vi er henholdsvis 25 og 30 år, har begge sikre jobber og vi har leilighet. For meg begynte nok den biologiske klokka å løpe fort for ca 1/2 år siden, da jeg passerte 25 og det samtidig skjedde noe som gjorde at jeg måtte revurdere livet mitt. Men så lenge han ikke føler seg klar så er det bare å vente. Jeg har det ikke såå travelt da, vi får se hvordan det ligger an om 1-2 år.

[Sunniva]

Må bare si at jeg tror flere av dere har veldig rett i at menn trenger å venne seg til tanken! Vi er gift, ferdig utdannet, har jobb, bil og hus, vi har fått reist mye og nærmer oss tredve. Så det er ingen grunn til å vente stort lenger. Jeg for min del begynte å tenke på barn for første gang for ett halvt års tid siden. Min mann har hatt lyst til å beholde friheten litt til, men når vi til slutt ble enige om å slutte med prevensjon, han litt motstrebende enig, tok det ikke mange dager før han lurte på hva sønnen hans skulle hete. Tok ikke lang tid før skepsisen var borte

Nå er det bare å vente å se hvor lang tid det tar...

Samme råd som fra flere: ikke mas, men la han tygge litt på det.