Alene i verden

[Patetisk ung mann]

Jeg så meg i speilet i morges. Tegn i ansiktet til at ungdomsårene mine er forbi blir tydeligere og tydeligere.

Jeg har likevel aldri opplevd kjærligheten, og jeg har mistet troen på at jeg noen gang kommer til å finne den.

Livet er oppskrytt..............

Nei, livet med sosiale vansker er ikke noe å skryte av

[Gjest Bellatrix]

Jeg vet ikke hvor gammel du er og jeg kjenner deg ikke. Men tror ikke du trenger å gi opp å finne kjærligheten. De fleste finner noen å bli glad i så det hender nok deg også. Lykke til!

[mcsquare]

Jeg så meg i speilet i morges. Tegn i ansiktet til at ungdomsårene mine er forbi blir tydeligere og tydeligere.

Jeg har likevel aldri opplevd kjærligheten, og jeg har mistet troen på at jeg noen gang kommer til å finne den.

Livet er oppskrytt..............

Nei, livet med sosiale vansker er ikke noe å skryte av

Sats på venner. Vennskap kan være grunnlaget for den kjærligheten som tåler alt og utholder alt, fritt sitert fra Bibelen. Ikke tro på ukebladversjonen av kjærlighet. Det er en fortegnelse av virkeligheten. Kjærlighet er hardt arbeid akkurat som

små barn er nattevåk, drittbleier og frustrasjoner. og kjærlighet.

[Gjest Daniella_]

Alle finner noen å bli glad i. Også du. Jeg lover

[bananblad]

Skal du få noen svar på KG må kanskje synes litt mindre synd på deg selv. Du er mann, her er mange damer som kan gi deg gode råd, så spør heller om hva som skal til for at en nesten ung mann skal finne en dame som kan bli din -venn. Her er det mange som har god erfaring, bare ikke jeg.

[Gjest Daniella_]

Skal du få noen svar på KG må kanskje synes litt mindre synd på deg selv. Du er mann' date=' her er mange damer som kan gi deg gode råd, så spør heller om hva som skal til for at en nesten ung mann skal finne en dame som kan bli din -venn. Her er det mange som har god erfaring, bare ikke jeg. [/quote']

Fult lov å syntes synd på seg selv. Men, ja... Å spørre om råd er ingen dårlig idè

[bedreviteren]

Jeg skjønner ikke sammenhengen mellom avstemningen din og at u ser i speilet osv...Kan du foklare hva du egentlig mener???? :klø:

[Gjest Daniella_]

Jeg skjønner ikke sammenhengen mellom avstemningen din og at u ser i speilet osv...Kan du foklare hva du egentlig mener???? :klø:

At han ikke føler seg kjekk lenger kanskje?

[Usikker]

Jeg så meg i speilet i morges. Tegn i ansiktet til at ungdomsårene mine er forbi blir tydeligere og tydeligere.

Jeg har likevel aldri opplevd kjærligheten, og jeg har mistet troen på at jeg noen gang kommer til å finne den.

Livet er oppskrytt..............

Nei, livet med sosiale vansker er ikke noe å skryte av :cry:

Jeg kjenner meg dessverre veldig godt igjen i dette, selv om jeg nå har kommet over de sosiale vanskene. Årene med disse problemene har satt spor - spor som ikke er enkelt å slette. Dessverre :-(

Men det er nok håp for oss også "Patetisk ung mann" - vi må ikke gi opp håpet.

Folk som ikke har opplevd slikt "på kroppen" sjøl - vet ikke hvor ødeleggende og selvutslettende det er. Sjøl forlanger jeg ikke at andre skal skjønne det - men jeg håper og ønsker at andre kan vise respekt for det "vi" sier - og tro på det som blir sagt.

Nei, livet er ikke enkelt bestandig. Prøv å ta vare påd et positive som skjer, de gode opplevelsene 8)

[Gjest Anonymous]

Jeg så meg i speilet i morges. Tegn i ansiktet til at ungdomsårene mine er forbi blir tydeligere og tydeligere.

Det skjer jo med alle.

Jeg har likevel aldri opplevd kjærligheten, og jeg har mistet troen på at jeg noen gang kommer til å finne den.

Vel. Jeg har heller aldri opplevd kjærligheten, men jeg kaller meg ikke "Patetisk ikke-så-ung mann" for det. Jeg ser ikke sammenhengen mellom at du ikke har opplevd kjærligheten og:

Livet er oppskrytt..............

...for å si at livet er meningsløst med mindre man har "funnet kjærligheten", er å nedvurdere livene til svært mange mennesker. Selv har jeg avfunnet meg med at min husstand vil bestå av én person, og det går egentlig helt greit.

Som "mcsquare" sa: Sats på venner og det du måtte ha av slektninger. Det er nå engang slik at man bør ha lært å like seg selv og sin egen tilværelse før man er et godt "partneremne". Du kan ikke vente at en annen person skal dukke opp og plutselig gjøre tilværelsen din meningsfylt; det er å stille litt store krav.

Nei, livet med sosiale vansker er ikke noe å skryte av :cry:

Da synes jeg du skal gripe fatt i det problemet. Det er vel helst slik at de sosiale problemene gjør det vanskelig å finne en partner, det er ikke mangelen på partner som gir deg sosiale vansker?

[Gjest GreenSky]

Hmm. Jeg blir litt irritert på tankegang som dette, jeg. Folk som pakker seg inn i en kappe av selvmedlidenhet, og langsomt, men sikkert gir opp. Og da får en i alle fall ikke draget. Jenter merker slikt ganske kjapt.

Å tenke at jenter er så overflatiske at de ikke vil ha deg når du begynner å eldes er feil. Jenter eldes de også, vet du.

Det eneste som funker her, er å jobbe med seg selv. Fokusere på å få det bra. Hvis du tenker som så at du ikke kan få det bra uten en partner - ja da får du ikke det ikke bra uten en partner. Hvis du tenker som så at ingen vil ha deg, ja så vil inen ha deg.

Nøkkelen til å være lykkelig ligger ikke gjennom en annen

[Patetisk ung mann]

Jeg forstår at folk kan oppfatte dette som syt, og jeg kan godt innrømme at jeg titt og ofte synes synd på meg selv. Jeg tror litt av dette henger sammen med at jeg i tidlig ungdomsalder trodde ting skulle bedre seg, dvs, jeg så fremover hele tiden og glemte å leve i nuet. På den måten bygde jeg opp en skuffelse som bare ble større og større etter hvert. Selv om jeg har hatt utrolig dårlig selvtillit opp gjennom årene har jeg visst at jeg fysisk har vært ganske heldig (relativt objektivt sett). Jeg har egentlig aldri hatt noen store skavanker, kun småting ved mitt utseende som har ødelagt for meg. En ting er f.eks at jeg tidlig fant ut at jeg er mindre utrustet nedentil enn menigmann, noe som opptok meg til det latterlige. Når jeg i tillegg aldri gjorde det spesielt skarpt på skolen (men ikke helt rævva heller) så begynte jeg å tro jeg var dum, dvs mindre intelligent enn folk flest. Inntil for noen år siden trodde jeg virkelig jeg var mindre intelligent enn snittet, helt til jeg tok en mensatest og ble tilbudt medlemskap. Har lest tidligere at det ofte kan være sammenheng mellom høy IQ og dårlig sosial mestring. Pr i dag funderer jeg på om dette kan være tilfelle for meg.

Det er på en måte vanskelig å akseptere at man ikke lykkes med sosialrelaterte oppgaver når man føler at man i bunn og grunn burde kunne være på høyde med de aller fleste både fysisk og mentalt.

I bunn og grunn kan det vel sies at jeg er litt ambivalent, samtidig som jeg har dårlig tro på meg selv ser jeg også på meg selv som et bra menneske som jeg skulle ønske noen ville nyte godt av, på samme måte som jeg ville nyte godt av et annet menneske.

Ha en fin tilværelse hvor du enn måtte befinne deg geografisk eller mentalt!

[Gjest Anonymous]

Jeg er samtidig usikker på om jeg ville klart å leve i et forhold, ettersom så lang tid alene sannsynligvis har gjort meg spes på enkelte områder og kanskje litt vel egenrådig og sær

[Gjest Anonymous]

Hva har dette med en manns intelligens å gjøre du?

[Caramba]

På meg så virker det som du burde satse på det sosiale livet ditt generellt, pluss at du må begyne med å like deg selv. Bra selvfølelse er atraktivt. Du skriver selv at du liker utseende ditt, og at du synes du er intelligent. Du synes også selv at du er et godt menneske. Fokuser på det positive ved deg selv, det hjelper veldig på selvtillitten.

[Gjest Gjesta]

Hva har dette med en manns intelligens å gjøre?? Intelligens betyr en del i et forhold, men ikke så veldig mye for meg. jeg setter større pris på at han har normal intelligens og har jobb og sosial intelligens. Jeg har ikke noe behov for en supersmart fyr for å si det sånn.