Barnefordeling, nå er han plutselig super-pappa!

[AnonymBruker]

Vi skal skille lag etter 15 år, og har en sønn på 5 år sammen. Han skal begynne på skolen i august.

Vi bor fortsatt sammen og skal på mekling om noe dagen. Jeg skal flytte ut, til nabobyen, så snart mekling er i orden.

Så til saken: Jeg har stort sett vært alene med gutten, da far pendler og viser lite interesse for han (noe alle rundt oss kan vitne til). I ferier er det jeg og gutten som finner på noe, og slik er det også i helgene. Det er jeg som står opp med han hver morgen, da far MÅ begynne på jobb lenge før barnehagen åpner. Det er også jeg som alltid henter, da far MÅ jobbe til 16.30 og derfor ikke rekker å hente. Han har aldri vært på foreldremøter og foreldresamtaler og har kjørt til fritidsaktiviteter 1 gang(!!!). Jeg jobber 100%, har lang reisevei til jobb og er sliten, rett og slett. Far stiller ikke opp selv om jeg uttrykker det. Etter å ha hatt det slik i flere år vil jeg nå ut av forholdet, og flytte nærmere jobb, for å slippe stress, noe som også vil gagne gutten vår, da han kan bli kjørt sener og hentet tidligere.

Jeg står opp 05.30, ordner meg, ordner gutten og matpakke, kjører i barnehagen, drar på jobb, jobber, henter gutten, handler, drar hjem og lager middag, kjører på aktiviteter, legger gutten og legger meg selv. Far bidrar ALDRI til noe av dette. Far drar på jobb, jobber, kommer hjem til ferdig middag, ser på TV og går og legger seg. Ikke NOE mer.

Etter å ha prøvd å kommunisere med mannen er alt gått i lås, og jeg har derfor bestilt mekling. Etter det har far plutselig blitt SUPER-PAPPA! Han sier det er en selvfølge at han skal ha 50/50 deling, og det er visst ikke noe problem lenger! Det ordner seg, sier han. Noe jeg finner veldig rart, da han aldri tilbyr seg å verken kjøre eller hente, da han MÅ jobbe disse lange dagene. Han sier at sønnen ALDRI skal begynne på skole på stedet jeg skal flytte til, siden han har gått i barnehagen med flere av barna han skulle ha startet skolen med.  Han sier at jeg derfor må kjøre og hente, siden gutten IKKE skal flytte.

Gutten vår er veldig avhengig av meg. Faren sier f.eks ikke natta til gutten en gang. Han står aldri opp med han i helgene og legger han aldri. Gutten er vant til dette og gråter dersom jeg spør om far kan ta tannpussen og legge han. Han er rett og slett ikke vant til det. Far har aldri en gang vært med oss på ferie, og nå skal han liksom stille opp?!

Hva tenker dere om dette? Er han bare desperat? Han vil forøvrig IKKE at jeg skal flytte ut (sikkert fordi han har det som plommen i egget, da han slipper unna alt av oppgaver i hjemmet, med gutten og ellers. Han kommer jo hjem akkurat da jeg har laget middag og kan spise, sette seg foran tvén og gå og legge seg, uten å tenke på noe annet. Han gjør ikke noe hjemme). 

 

Anonymkode: 06b53...f13

[AnonymBruker]

TS her. Jeg ser jeg skrev pendler, og det gjorde han til inntil 6 måneder siden, nå kommer han hjem hver kveld (uten at han gjør noe mer av den grunn).

Anonymkode: 06b53...f13

[stan]

Det er handling som teller ikke lovnader. 

Alle kan love gull og grønne skoger, men det er først når du ser det i handling du kan begynne å tro på det. 

Men du har nå riktig sydd puter under armene på ham.

Lykke til. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stan skrev:

Det er handling som teller ikke lovnader. 

Alle kan love gull og grønne skoger, men det er først når du ser det i handling du kan begynne å tro på det. 

Men du har nå riktig sydd puter under armene på ham.

Lykke til. 

Men kan mekler bare tro på det uten å sjekke hvordan det har vært tidligere? Eller må jeg da gå til anskaffelse av advokat? 

Anonymkode: 06b53...f13

[Fru Uperfekt]

Selvfølgelig kan mekler tro det men en dommer kan en føre vitner for

[AnonymBruker]

Nå er det viktig for Ts å vite at meklingskontoret ikke har makt eller myndighet til å bestemme noe som helst. 

Dersom du har funnet nytt sted å bo, kan dere flytte. Jada, loven sier annet. Men å tro at far skal få bostedskompetansen når han ikke har vært en del av livet til ungen, så tar han feil! Det blir ikke dømt i hans favør fordi ungen har gått i barnehage der.

50/50 virker ikke aktuelt, men at samvær er noe som må bygges opp over tid. Loven (barneloven) sier at såkalt normal samvær er annen hver helg, en dag i uken osv. Dette er ikke et krav, men et FORSLAG til samvær. 

 

Anonymkode: 34e52...0de

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Selvfølgelig kan mekler tro det men en dommer kan en føre vitner for

Jeg kan anskaffe utallige vitner på at det er jeg som har stått for omsorgen, han kan nok ikke anskaffe noen ettersom han aldri tar seg av gutten.

Anonymkode: 06b53...f13

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig blant fedre. Pappaen til sønnen min var slik. Han begynte å stille opp for sønnen sin når vi gikk fra hverandre. Litt sårt i begynnelsen siden han var så fraværende og hjalp ikke til med barnet når vi var sammen, men nå er jeg bare glad for det og de har fått et tett og godt bånd. 

Anonymkode: 93a78...257

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan mekler bare tro på det uten å sjekke hvordan det har vært tidligere? Eller må jeg da gå til anskaffelse av advokat? 

Anonymkode: 06b53...f13

Meklerne sjekker ikke noe. Dems jobb er å se om dere kan komme til enighet for å få en avtale. Min erfaring er at de kun bryr seg om det (bra statestikk med enighet uavhengig av innholdet i denne), ikke nødvendigvis barnets beste. De kan sjeldent regelverket også. 

Jeg har da vært på familievernkontoret flere ganger og hatt med mange meklere å gjøre, både fra ‘min’ side og den andre foreldres side (vi bor langt unna og møter på forskjellige kontorer). 

Anonymkode: 34e52...0de

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig vanlig blant fedre. Pappaen til sønnen min var slik. Han begynte å stille opp for sønnen sin når vi gikk fra hverandre. Litt sårt i begynnelsen siden han var så fraværende og hjalp ikke til med barnet når vi var sammen, men nå er jeg bare glad for det og de har fått et tett og godt bånd. 

Anonymkode: 93a78...257

Ts her.

Jeg har en datter på 20 også, og jeg og hennes far gikk fra hverandre da hun var 3 år. I den situasjonen hadde far 50-50 helt fra starten av, og det var helt naturlig for oss begge, så det er ikke slik at jeg er "imot" en slik ordning. Vår datter har alltid vært fornøyd med dette og samarbeidet mellom hennes far og meg har gått glatt hele veien. Situasjonen nå er helt annerledes og jeg kan ikke skjønne hvordan han kan si at hanevner å ha gutten 50-50. Skal han gå ned i lønn, da? Han har gjeld langt oppover ørene, så det lar seg jo ikke gjøre..... Det virker som han gjør dette bare for å gjøre hele prosessen vanskeligere. Ikke for at han er glad i gutten og vil være med han 50-50. Det var jeg som, i utgangspunktet, ønsker et barn til, og dette er noe han til stadighet bruker når jeg spør om han f.eks kan kjøre på fritidsaktiviteter: "Det var du som ville ha en til, og du sa at du skulle ta deg av alt...." (Kan forøvrig ikke huske jeg sa det, en....

Anonymkode: 06b53...f13

[Fru Uperfekt]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan anskaffe utallige vitner på at det er jeg som har stått for omsorgen, han kan nok ikke anskaffe noen ettersom han aldri tar seg av gutten.

Anonymkode: 06b53...f13

Da er det jo greit men husk og på at mange fedre tar seg sammen og blir far ved et brudd

[Gjest O.G.]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva tenker dere om dette? Er han bare desperat? Han vil forøvrig IKKE at jeg skal flytte ut (sikkert fordi han har det som plommen i egget, da han slipper unna alt av oppgaver i hjemmet, med gutten og ellers. Han kommer jo hjem akkurat da jeg har laget middag og kan spise, sette seg foran tvén og gå og legge seg, uten å tenke på noe annet. Han gjør ikke noe hjemme). 

 

Anonymkode: 06b53...f13

La ham prøve seg med 50/50 og ha i bakhodet at far ganske snart vil gå over til du har 100& av ansvaret og han er besøksheim annenhver helg. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, O.G. skrev:

La ham prøve seg med 50/50 og ha i bakhodet at far ganske snart vil gå over til du har 100& av ansvaret og han er besøksheim annenhver helg. 

Men jeg vil jo ikke at gutten skal måtte bytte skole etter at han begynner i august. Dersom gutten begynner på skolen der jeg vil flytte sier far det er uaktuelle for han at han skal hente og kjøre han. Men det er en selvfølge at jeg skal gjøre det dersom gutten begynner på skole her...

Anonymkode: 06b53...f13

[AnonymBruker]

Han har vel prata med noen på jobb da vel.. som har advart han om at han må bidra med mer penger til deg hvis dere har noen annen fordeling enn 50-50. Ser i alle fall for meg at det må være en av de tingene som driver han nå mtp at han ikke har vært interessert før. 

Mekling er bare en trygg ramme å diskutere fordeling på. De hører på hva dere sier og kommer med råd. Ikke så mye mer enn det..

 

Anonymkode: a765b...81a

[Gjest O.G.]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg vil jo ikke at gutten skal måtte bytte skole etter at han begynner i august. Dersom gutten begynner på skolen der jeg vil flytte sier far det er uaktuelle for han at han skal hente og kjøre han. Men det er en selvfølge at jeg skal gjøre det dersom gutten begynner på skole her...

Anonymkode: 06b53...f13

Du får gi ham beskjed om at når det er 50/50 så er det 50/50. 

[stan]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men kan mekler bare tro på det uten å sjekke hvordan det har vært tidligere? Eller må jeg da gå til anskaffelse av advokat? 

Anonymkode: 06b53...f13

Mekler har ingen myndighet, kan kun anbefale og gi råd. 

Ja, snakk med en advokat. Det er ikke nødvendig å ha med advokat, men å få råd i den prosessen dere har foran dere er selvsagt lurt. 

[Nuith]

Begynn med 50/50 IDAG da, så er kanskje far allerede lei ved skolestart. Når han har kuttet ned på jobbing, lagd matpakker og middager, og ikke minst dratt på to ukers ferie alene med sønnen.

[AnonymBruker]

ingenting kommer til å bli gjort innen august uansett ts.  Du må fortsatt ha tillatelse fra faren da dere er ikke separert enda - så denne drømmen burde du se bort i fra. MEN, slutt å snakke med faren og vise alle kortene dine!  Selvfølgelig skal han prøve å forestille seg som verdens beste far når det kommer til meklingen.  Komme opp med en del spørsmål som du vet han kan ikke svare på da han har hatt lite med barn å gjøre- og han kommer ikke unna fra at han har aldri gått på foreldremøter osv.  

Skaff deg advokat- når den får alle historien din er de flink å vise hvor dårlig disse fedrene er til å ha omsorg for barn. 

Anonymkode: f36f8...65e

[AnonymBruker]

Han ER jo ingen superpappa, han sier han skal bli. Så la ham begynne i dag. Fra i morgen tidlig og én uke framover har han alt ansvar. Du står opp, drar på jobb, ordner deg selv med mat både morgen og kveld, vekker ikke, legger ikke. Si god natt og gå ut på kvelden rett før legging. Hold deg mest mulig ute. 

Neste uke er det din tur. Legg plan helgene, fridagene i mai og sommerferien nå, hvilke er dine og hvilke er hans? 1. mai er jo natulig hans. 

Anonymkode: 82441...ecc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi skal skille lag etter 15 år, og har en sønn på 5 år sammen. Han skal begynne på skolen i august.

Vi bor fortsatt sammen og skal på mekling om noe dagen. Jeg skal flytte ut, til nabobyen, så snart mekling er i orden.

Så til saken: Jeg har stort sett vært alene med gutten, da far pendler og viser lite interesse for han (noe alle rundt oss kan vitne til). I ferier er det jeg og gutten som finner på noe, og slik er det også i helgene. Det er jeg som står opp med han hver morgen, da far MÅ begynne på jobb lenge før barnehagen åpner. Det er også jeg som alltid henter, da far MÅ jobbe til 16.30 og derfor ikke rekker å hente. Han har aldri vært på foreldremøter og foreldresamtaler og har kjørt til fritidsaktiviteter 1 gang(!!!). Jeg jobber 100%, har lang reisevei til jobb og er sliten, rett og slett. Far stiller ikke opp selv om jeg uttrykker det. Etter å ha hatt det slik i flere år vil jeg nå ut av forholdet, og flytte nærmere jobb, for å slippe stress, noe som også vil gagne gutten vår, da han kan bli kjørt sener og hentet tidligere.

Jeg står opp 05.30, ordner meg, ordner gutten og matpakke, kjører i barnehagen, drar på jobb, jobber, henter gutten, handler, drar hjem og lager middag, kjører på aktiviteter, legger gutten og legger meg selv. Far bidrar ALDRI til noe av dette. Far drar på jobb, jobber, kommer hjem til ferdig middag, ser på TV og går og legger seg. Ikke NOE mer.

Etter å ha prøvd å kommunisere med mannen er alt gått i lås, og jeg har derfor bestilt mekling. Etter det har far plutselig blitt SUPER-PAPPA! Han sier det er en selvfølge at han skal ha 50/50 deling, og det er visst ikke noe problem lenger! Det ordner seg, sier han. Noe jeg finner veldig rart, da han aldri tilbyr seg å verken kjøre eller hente, da han MÅ jobbe disse lange dagene. Han sier at sønnen ALDRI skal begynne på skole på stedet jeg skal flytte til, siden han har gått i barnehagen med flere av barna han skulle ha startet skolen med.  Han sier at jeg derfor må kjøre og hente, siden gutten IKKE skal flytte.

Gutten vår er veldig avhengig av meg. Faren sier f.eks ikke natta til gutten en gang. Han står aldri opp med han i helgene og legger han aldri. Gutten er vant til dette og gråter dersom jeg spør om far kan ta tannpussen og legge han. Han er rett og slett ikke vant til det. Far har aldri en gang vært med oss på ferie, og nå skal han liksom stille opp?!

Hva tenker dere om dette? Er han bare desperat? Han vil forøvrig IKKE at jeg skal flytte ut (sikkert fordi han har det som plommen i egget, da han slipper unna alt av oppgaver i hjemmet, med gutten og ellers. Han kommer jo hjem akkurat da jeg har laget middag og kan spise, sette seg foran tvén og gå og legge seg, uten å tenke på noe annet. Han gjør ikke noe hjemme). 

 

Anonymkode: 06b53...f13

jeg tenker som andre skriver at du har virkelig gjort far en bjørnetjeneste her. Jeg antar det er du som vil skilles da han ønsker at du fortsatt skal bo hjemme, og at du har fått nok? 

Er det aktuelt for dere å gå til familiemekling? Om han ønsker at du skal bo sammen med han og du ønsker at han skal bidra og være en bedre far (noe han uansett MÅ om det blir 50/50) hva om dere ga det en ny sjanse? Han får forsøke å være super-pappa allerede nå? Er det noe dere har diskutert? 

Jeg har selv hatt en mann som ikke bidro, og spesielt da barna er veldig små er presset voldsomt. Vi er idag lykkelig gift og han bidrar mer enn meg når det gjelder barna; han som lager matpakker, kjører og henter, har kustus på hva som skjer av aktiviteter osv. (Jeg gjennomgikk en alvorlig depresjon for noen år siden og har fortsatt behov for å hente meg inn enda) 

Han var rett og slett en "slask" ganske likt det du beskriver, men når han fikk kniven mot strupen hadde han ingen problem (egentlig) med å ta ansvar og være en fantastisk far.

Det innebærte at jeg også måtte slippe kontrollen, og la han få komme til, og droppe kommentarer når jobben kanskje ikke var gjort så optimalt som ejg skulle ønske. Når jeg selv ble syk (flere år etter vi hadde valgt å fortsette) så tenker jeg på hvordan det hadde gått om jeg var alene med barna uten han.. 

Kanskje er dette fullstendig på villspor, men det du beskriver høres veldig likt ut med vår situasjon. du vil ha noen som stille opp og han vil (nå) stille opp (uansett) om dere først skilles.. Er det ikke noen sjanse for at dere kan finne ut av det før det går så langt?

Anonymkode: a4a1f...70f